Skosåle Skrevet 24. juli 2011 Del Skrevet 24. juli 2011 (endret) Det som skjedde på Utøya er en tragedie. Mange håpefulle ungdommer ble drept og fikk drømmene sine knust, verden er i sjokk osv. Men det jeg reagerer sterkt på er at så fort noe slikt skjer i vårt hjemland så bryr vi oss med engang og de slemme må dø! Det er som om det aldri skjer/har skjedd noe i resten av verden hver eneste dag. Facebook oversvømmes av "tenn lys for offrene på Utøya" grupper ol. Det folkemordet USA har gjort i Afghanistan i "krigen mot terror" har ødelagt for så uendlig mange fler familier og personer enn det som skjedde på fredag. Vesten bruker milliarder på milliarder av kroner på og krige mot hverandre (noe som ikke løser noe som helst), imens ett barn dør av sult hvert 10ende sekund i afrika. Hadde vi sluttet og brukt så fordømt mye tid og penger på krig og heller sendt skikkelig støtte til fatige land så hadde det ikke vært noe sult i Afrika eller noen andre steder for den saks skyld. 20% av verdens befolkning sitter på 80% av resursene og godene, skeiv fordeling? ja! Her i den rike delen av verden har vi medisiner som ikke bare hindrer oss i og dø av Aids, men som også lar oss leve ett noenlunde normalt liv selv om vi er HIV smittet. I Afrika så dør det mennesker av Aids hver dag fordi de ikke har penger til medisiner. Det er helt på trynet sinnsykt at fordi ingen tjener på og gi de gratis medisin, så kan de heller dø! Dette hører vi ingen ting om! Ingen bryr seg! Det eneste vi hører om i dagens samfunn er de nye "superparene", slanking, økonomi, og ikke minst de 200 000 myggene som er ute etter deg akkurat nå i følge vg! Jeg sympatiserer så klart med familer å nære som mistet kjente og kjære på Utøya. Kjenner også ei som var der, som måtte legge på svøm imens hun ble skutt etter. Men er vi virkelig så trangsynte og egoistiske at vi ikke ser alt annet som skjer her i denne fortapte verden?! Endret 24. juli 2011 av Kjetil_90 3 Lenke til kommentar
grovetussen Skrevet 24. juli 2011 Del Skrevet 24. juli 2011 Det er fordi partier og andre organisasjoner som f.eks sos rasisme ser sitt snitt å tjene på det politisk. Slå politisk mynt heter det vel? Lenke til kommentar
Stulle Skrevet 24. juli 2011 Del Skrevet 24. juli 2011 Nordmenn er da langt viktigere enn alt mulig ræl rundtomkring i verden. 1 Lenke til kommentar
ChaosPredicted Skrevet 24. juli 2011 Del Skrevet 24. juli 2011 Norge er vel et av de mest giverglade landene når det kommer til nødhjelp og liknende, så å si at "man ikke bryr seg" blir nok litt feil. At mer kunne vært gjort er så sin sak, men Norge er på ingen måte passive i disse spørsmålene, og i innsamlingsaksjoner ser vi stadig at svært mange nordmenn gir så det monner. At denne saken likevel overskygger alt annet er vel bare normalt, det traff oss jo mye nærmere enn vi er vant til, og slike terrorangrep er nærmest ukjent i vårt land. Lenke til kommentar
V?rbris Skrevet 24. juli 2011 Del Skrevet 24. juli 2011 (endret) Ser der er flere pårørende som er innom dette forum i følge dem selv. Kondolerer de og beklager dypt deres tap av sine kjære og nære. Når det er sagt, vet jeg ikke helt om ett diskusjonsforum er det en pårørende først og fremst burde bruke sin tid på. Men slike vurderinger står jo enhver helt fritt å ta. Vil tro at det store antallet drepte mennesker har stor betydning når det gjelder denne tragedie. Samtidig som det spekulære angrepet som var stort mot regjeringskvartalet. Vil tro at mange har følelse av at vi har bodd i ett beskyttet land, langt borte fra ondskap og mennesker som er i stand til slike ugjerninger. Ett tapt familiemedlem er like vanskelig å bære enten det skjer i Afghanistan, Japan, USA eller Norge vil jeg tro. Men når dette kommer så nært blir dette en realitet. Tall er vanskelig å forholde seg til, når minnegudstjenesten var i Oslo i dag, så jeg hvor mange 90 mennesker virkelig er. Når disse får navn og kanskje bilder offentliggjort senere vil dette bli enda værre. Vi får da se enkeltindivider hver for seg, som har blitt drept. Enkeltindivider som har fått sine drømmer og håp slukket av en som ikke delte deres syn. Av en despot som mente bare han og noen få andre hadde rett. Her er mange tragedier som skjer her i Norge - hver dag - like så unødvendige som denne ugjerning. Men disse er ikke så store og gjelder enkeltpersoner i stor grad, som får bearbeide sine traumer alene så godt det lar seg gjøre. Samme gjelder situasjoner som du nevner når det gjelder sykdom i Afrika, kriger i forskjellige land. Disse blir desverre bare statistikk, og langt unna våre hittil trygge forhold. Ingen har enerett til forståelse og omsorg, selv i en tid som dette. Endret 24. juli 2011 av Vårbris Lenke til kommentar
Acurus Skrevet 24. juli 2011 Del Skrevet 24. juli 2011 Hadde bare verden vært så enkel at man bare kunne sluttet å krige, og gitt pengene til de fattige... Lenke til kommentar
grovetussen Skrevet 24. juli 2011 Del Skrevet 24. juli 2011 Ja men det hjelper jo ikke uansett hvor mye penger vi gir, kriger forblir uansett. Lenke til kommentar
Skosåle Skrevet 26. juli 2011 Forfatter Del Skrevet 26. juli 2011 (endret) Jeg greier hvertfall ikke føle noe mer for det som har skjedd her i Norge enn alt annet som skjer ellers. Alle rundt meg er helt sjokkert og syntes det er kjempe trist, imens jeg bare ikke greier å føle noe spesiel sorg. Når jeg ser alt i det store og hele så var det som skjedde på Utøya bare en liten del av alt annet som skjer. Aner ikke om det er positivt eller negativt at jeg ikke bryr meg om hvor det skjer, men jeg føler meg hvertfall ganske opplyst og klar over hvordan verdenen vi faktisk lever i er. Ett eksempel er: Folk lager egne støttegrupper over èn hund som har blitt pint/drept eller hva det nå var, her i Norge. Imens man på nettet finner hunder som blir flådd levende og kastett i en konteiner der de ligger med hundrevis av andre hunder og sakte dør. Dette skjer da på pelsmarkedene i Kina hver eneste dag. Imens den ene hunden som fikk en uverdig dør her i Norge får all oppmerksomheten, ingen tenker på hundene i Kina. Det er sånne ting som får meg til og lure litt på hvor kikkertsyn samfunnet har. Endret 26. juli 2011 av Kjetil_90 4 Lenke til kommentar
tom waits for alice Skrevet 26. juli 2011 Del Skrevet 26. juli 2011 Ingen kan bære all verdens elendighet på sine skuldre. Vi tar den børen vi klarer, og vi tar gjerne den som står oss nærmest. Nå er det massakren på Utøya som tynger mest, etterhvert vil den bli lettere og da vil vi som vi har for vane ta mer på oss av andre bører, enten det er i Afrika eller andre steder. Det er helt naturlig. At VG og Blabla til vanlig er mer opptatt av solkrem enn sult får vi dog ta ansvaret for, i hvert fall de av dere som leser tabloidene. Det er lov å la være. Geir Lenke til kommentar
saimon Skrevet 26. juli 2011 Del Skrevet 26. juli 2011 Det at man blir irritert over at det norske folk ikke engasjerer seg like mye om mord i feks Afganisthan enn i Norge blir ikke helt riktig. Selvfølgelig, gjør vi det. Det som skjer nær oss, og de vi bryr oss om angår oss mye mer, enn med ukjent mennesker langt unna. Det er ikke til å komme bort ifra, jeg synes det er ganske drøyt å kalle det egoistisk. Hvis du hadde valget, mellom at din sønn døde, eller en random jevnaldrene fra bagdad, er du da egoist om du velger ditt eget barn? Lenke til kommentar
dnthalhuk Skrevet 26. juli 2011 Del Skrevet 26. juli 2011 Uansett hvor solidarisk og rettferdig vi ønsker å være eller framstå er det alltid enklest og mest naturlig å være dette ovenfor våre egne. Hadde Utøya skjedd i et annet land ville det nok fått en mye mindre dekning her hjemme naturlig nok. Lenke til kommentar
Error Skrevet 26. juli 2011 Del Skrevet 26. juli 2011 (endret) Det å bry seg mer om folk som står nærmere deg enn folk fra en annen verdensdel med en annen kultur/religion/livsstil/væremåte etc. etc. er en veldig naturlig menneskelig handling. De som bor i USA bryr seg mer om Oklahoma-bomberen enn Breivik, på samme måte som vi bryr oss mindre andre veien. Nå er tragedien i Afrika mye større, men det gjelder likevel. På en måte er det også en god ting fordi hvis vi hadde brydd oss like mye om alle på denne kloden er jeg sikker på at 99% av verdens befolkning hadde vært manisk depressive. Det skal sies at jeg skjønner poenget ditt, men ja vi er så trangsynte, noe som kommer fra naturens side (muligens for å beskytte oss fra inntrykk). Endret 26. juli 2011 av Error Lenke til kommentar
Bytex Skrevet 26. juli 2011 Del Skrevet 26. juli 2011 (endret) Det er bare sånn vi er. Vi ser mye heller det som er rett foran øynene våre (utøya/bombe) enn katastrofer i andre land. Når det gjelder sultkatastrofer føler vi oss gode bare vi betaler en 20-kroning til en bøsseinnsamler. Da har man liksom ren samvittighet. Men dette slipper vi ikke unna ved å betale noen en 50-lapp i en bøsse og så føle vi har gjort dagens gode gjerning. Derfor er det så utrolig mye fokus på de 80-90 som har dødd, istedet for å tenke på at sikkert hundrevis dør i andre katastrofer hver dag. Men nå er det hos oss. Det er forskjellen. Endret 26. juli 2011 av Bytex Lenke til kommentar
Skosåle Skrevet 26. juli 2011 Forfatter Del Skrevet 26. juli 2011 (endret) Det at man blir irritert over at det norske folk ikke engasjerer seg like mye om mord i feks Afganisthan enn i Norge blir ikke helt riktig. Selvfølgelig, gjør vi det. Det som skjer nær oss, og de vi bryr oss om angår oss mye mer, enn med ukjent mennesker langt unna. Det er ikke til å komme bort ifra, jeg synes det er ganske drøyt å kalle det egoistisk. Hvis du hadde valget, mellom at din sønn døde, eller en random jevnaldrene fra bagdad, er du da egoist om du velger ditt eget barn? Var kanskje satt litt på spissen og kalle det egoistisk Er enig i stort sett alt dere alle skriver. Man føler så klart en sterkere "sorg" når det skjer så nært. Men folk flest virker så virkelighetsfjerne, at jeg til tider blir skremt. Endret 26. juli 2011 av Kjetil_90 Lenke til kommentar
Bytex Skrevet 26. juli 2011 Del Skrevet 26. juli 2011 (endret) Vi kan rett og slett ikke gå rundt og sjelesørge for hvert eneste menneske som dør av sult eller en random selvmordsbombe i Irak. Da ville vi bli så utslitt at vi hadde vært suicidale hele gjengen. Men kommer det til oss direkte eller indirekte, da kommer landesorgen også. Endret 26. juli 2011 av Bytex Lenke til kommentar
Skosåle Skrevet 26. juli 2011 Forfatter Del Skrevet 26. juli 2011 (endret) Er ikke snakk om at jeg sørger, men.. Mangler ord her.. Er ikke akkurat verdensmester på seriøse innlegg. Poster etterpå, må finne en måte å si det jeg vil si, utenom å virke dum Endret 26. juli 2011 av Kjetil_90 Lenke til kommentar
bögfisk Skrevet 27. juli 2011 Del Skrevet 27. juli 2011 (endret) På mange måter kan Anders' handlinger sammenlignes med de tre angrepskrigene som vesten deltar i. Vestmaktene utover vold mot sivilbefolkningen fordi de mener at de er berettiget til å anta at konsekvensene av at de ikke bruker vold er verre enn konsekvensene av at de bruker vold. Det samme gjorde Anders. Man mente det var sannsynelig at Khadaffi ville utøve vold mot sin befolkning. Anders mente det var sannsynelig at muslimer ville utøve vold mot Norge. Man mente at Saddam hadde masseødelegelsesvåpen (konspirasjonsteori). Anders mente at muslimer holdt på å ta over Europa (konspirasjonsteori). Man mente at Taliban 'produserte terrorisme' og at et 'ikke-talibanstyre' vil være såpass mye bedre enn et 'talibanstyre' at den volden vestmaktene utøver mot befolkningen på sikt vil komme dem til gode. Anders mente at Islam 'produserer terrorisme' (jihad) og at hans monokulturelle, kristne styre vil være såpass mye bedre enn et 'muslimstyre' at den volden han utøver mot Norges befolkning på sikt vil komme dem til gode. Ingen av delene ser ut til å funke så veldig bra. Endret 27. juli 2011 av bögfisk 1 Lenke til kommentar
V?rbris Skrevet 27. juli 2011 Del Skrevet 27. juli 2011 (endret) Forøvrig synes jeg ikke det er egoistisk å føle sorg, sinne i en sak som gjelder oss alle. Dette er noe som mange er direkte berørt av, og enda flere indirekte berørt av. Er vel heller ingen som har nektet mennesker fra de land du nevner å føle det samme vil jeg tro. Nå er det vel nå en gang slik at man føler mere sorg hvis ens egen mor, far, søster eller bror dør. Dette gjelder også kamerater og bekjenskap forøvrig. Dette i forhold til sagt hvilkens som helst annens mor, far, søster eller bror hvis en ikke har relasjoner til dem. Jeg går i kirken når det er dødsfall i den nære familie, og har mange ganger båret noen til graven. Dette betyr ikke at jeg går i enhver begravelse, selv om det da er de som føler, har følt like så stor sorg som meg. Endret 27. juli 2011 av Vårbris Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå