Hvordan har 22/07 endret ditt forhold til omverdenen

[AnonymDiskusjon]

For det første så poster jeg her og ikke i politikk-delen pga temaet med relasjoner til omverdenen og muligheten til å poste annonymt da noen av mine paranoide tiltak sikkert kan stemple meg som klin gal og jeg ønsker derfor ikke å identifiseres

 

Men det jeg lurer på er hvordan andre her forholder seg til mennesker rundt seg. Da spesiellt ukjente mennesker ift tillit etc. og om andre har endret sitt levevis etter terroranslaget mot oslo og utøya.

 

For å kickstarte tråden så kan jeg fortelle litt om hvordan jeg har endret min hverdag etter dette:

Jeg har lenge levd etter uttrykket "expect the unexpected", Trent styrke og selvforsvar/kampsport, satt meg inn i militær taktikk for best mulig å kunne unnvike/nøytralisere en angriper og hatt et våkent øye til hva som skjer rundt meg. Men dette blir selvfølgelig sløvet i et samfunn som er så trygt som i Norge.

Dette har nå endret seg. Anders Behring Breivik er et sykt sinn som nå heldigvis er tatt for sine ugjerninger, men jeg tar høyde for ABB's sympatisører (ingen vil nok inrømme å sympatisere med hans handlinger, men de finnes, og man vet aldri hvor de er og hva de er i stand til).

Jeg har bl.a byttet ut lette joggesko meg kraftige arbeidsboots, kler meg på en måte som gjør at jeg ser ut som mannen i gata, men kan bruke plagg/utstyr mer taktisk enn før. Har alltid på meg ting som multifunksjonverktøy, grunnleggende førstehjelpsutstyr, lighter, mobiltelefon og vanlige solbriller er byttet ut med diskret utseende vernebriller.

Jeg har også vurdert å begynne å bruke en skuddsikker vest de gangene jeg kan skjule den under en genser/jakke og har lagret vannreserver både hjemme og i bilen.

 

Jeg skal nå (så langt som lovlig mulig) være forberedt på alt...

 

Postet av anonym: 5910fcbf3284aa941dc5f2e54be9f8e4

[kaffebryggare]

Forandrer absolutt ingenting for meg hvertfall. Går med de samme klærne som før, stoler like mye på folk som før, oppfører meg som før, alt er som før.

[frankhaugen]

For det første så poster jeg her og ikke i politikk-delen pga temaet med relasjoner til omverdenen og muligheten til å poste annonymt da noen av mine paranoide tiltak sikkert kan stemple meg som klin gal og jeg ønsker derfor ikke å identifiseres

 

Men det jeg lurer på er hvordan andre her forholder seg til mennesker rundt seg. Da spesiellt ukjente mennesker ift tillit etc. og om andre har endret sitt levevis etter terroranslaget mot oslo og utøya.

 

For å kickstarte tråden så kan jeg fortelle litt om hvordan jeg har endret min hverdag etter dette:

Jeg har lenge levd etter uttrykket "expect the unexpected", Trent styrke og selvforsvar/kampsport, satt meg inn i militær taktikk for best mulig å kunne unnvike/nøytralisere en angriper og hatt et våkent øye til hva som skjer rundt meg. Men dette blir selvfølgelig sløvet i et samfunn som er så trygt som i Norge.

Dette har nå endret seg. Anders Behring Breivik er et sykt sinn som nå heldigvis er tatt for sine ugjerninger, men jeg tar høyde for ABB's sympatisører (ingen vil nok inrømme å sympatisere med hans handlinger, men de finnes, og man vet aldri hvor de er og hva de er i stand til).

Jeg har bl.a byttet ut lette joggesko meg kraftige arbeidsboots, kler meg på en måte som gjør at jeg ser ut som mannen i gata, men kan bruke plagg/utstyr mer taktisk enn før. Har alltid på meg ting som multifunksjonverktøy, grunnleggende førstehjelpsutstyr, lighter, mobiltelefon og vanlige solbriller er byttet ut med diskret utseende vernebriller.

Jeg har også vurdert å begynne å bruke en skuddsikker vest de gangene jeg kan skjule den under en genser/jakke og har lagret vannreserver både hjemme og i bilen.

 

Jeg skal nå (så langt som lovlig mulig) være forberedt på alt...

 

Postet av anonym: 5910fcbf3284aa941dc5f2e54be9f8e4

Jeg tror du har litt paranoia i ditt verdenssyn ja, (ikke at det nødvendigvis er galt, eller at du er klinisk paranoid).

 

Jeg ser denne hendelsen som en enkelthandling gjort av en person med et vridd verdenssyn, hvertfall ifølge hans manifest er han veldig vridd en vei og baserer sine slutninger på propaganda eller skriver propaganda. Jeg ser ingen grunn til å føle retsel i samfunnet, jeg har noen grunnleggende ferdigheter i overlevelsesteknikk, og selvforsvar men jeg vet at dette ikke er relevant i en katastrofe eller en terrorhandling slik som på fredag.

 

Jeg ser på det slik: er jeg nær, eller er vitne til en slik hendelse vil jeg hjelpe folk så godt jeg kan. Men jeg vil ikke la redsel, eller paranoia forandre hvordan jeg lever livet mitt eller hvordan jeg ser verden.

 

MEN, jeg har under sengen min en "nødkoffert" med litt utstyr som kan klassifiseres som lovlig men uvanlig, dette fordi man plutselig befinner seg under et jordsjelv, eller naturkatastrofer. Jeg vil derimot aldri sikret meg mot menneskers ondskap slik du gjør. Og vær klar over at en skuddsikker vest må være NIJ nivå IV altså 'mil-grade' skal den være av noe effekt, og så lenge man ikke har hodeutstyr av tilsvarende beskyttelse er det lit hjelp i en eksplosjon eller en situasjon som Utøya, (etter min begrensede mening og erfaring med skuddsikre vester).

 

Vi må styrke de aspektene med samfunnet monsteret Breivik var imot, nemlig frihet, åpenhet, og kulturell mangfoll. Vi må ikke kriminalisere ekstremister fordi de mener noe ekstremistisk, vi må inkludere alle, og oppfordre til debatt, og ikke undertrykke slik at folk føler at de må begå terrorhandlinger for å få frem sine syn. (ble litt off topic her)

 

-frank

 

PS: så lenge man tar tiltak som er lovlig (ikke bære våpen) ser jeg ingen grunn til at borgere ikke har lov til å gjør ting som får dem til å føle seg trygge.

[Gjest member-101642]

Du fremstår som en i overkant paranoid person. Blir noe av dette kjent for omgangskretsen din, så kan du regne med at den tynnes ut rimelig kjapt. Det er mye som kan inntreffe. Det meste kan faktisk vinkles i den retning at det er farlig. Likevel bytter jeg ikke ut luen min med en hjelm i frykt for takras. Ei heller vurderer jeg å erstatte onepiecen min med en strålingsbeskyttende drakt, sånn i tilfelle en atombombe skulle slippes.

 

Hendelsene endrer ikke hvordan jeg forholder meg til mennesker rundt meg. Jeg er fortsatt en tilhenger av sunn fornuft og sunn skepsis, men overdreven paranoia har lite for seg. Dersom krisemaksimering, paranoia og fremmedfrykt kommer i kjølvannet av tragediene, så har vi tapt.

Endret 25. juli 2011 av member-101642

[*F*]

Har ikke endret noe på min levemåte pga dette, slike hendelser skjer helt plutselig, og helt uventet, og det er ingenting man kan gjøre med det.

 

Det jeg kan gjøre er å trekke meg unna samfunnet, slutte å delta på konserter, kolektivtrafikk osv, men jeg føler meg fremdeles trygg, vil nok ikke ta noen flere forhåndsregler en det jeg allerede gjør.

 

Det som skjer skjer.

[spacemonster]

Oi, dette blir for mye. Jeg tror ikke jeg kommer til å endre meg noe siden terrorhandlingen som skjedde 22/07, annet enn økt skepsis mot å møte folk med våpen. Jeg håper at Norge kan fortsette å bli et land der politi vanligvis ikke bærer våpen på kroppen.

 

Jeg bor veldig trygt i forhold til naturkatastrofer, og siden vi bor på åpent landskap og jord som har vært her i tusen år så er det verken fare for ras eller at jorden faller sammen. I tillegg er det så få folk som bor her, at et terrorangrep vil etter all sannsynlighet være utenkelig. Men for all del muligheten for at vi blir truffet av stråler fra en atombombe finnes jo. Det farligste som kan skje her er at huset brenner ned, tørke i 6 mnd og en alvorlig skogbrann, en alvorlig ulykke i et atomkraftverk i Europa som drar med seg mye radioaktivitet eller at et fly styrter på huset vårt. Alle disse sjansene velger jeg å ta, ellers hadde jeg måttet gi opp.

 

Skuddsikker vest hjelper jo lite hvis de du står overfor har våpen med spesialkuler.

 

Verktøy er ikke dumt å gå rundt med. Så det synes jeg du skal fortsette med. Ofte man trenger en skrutrekker eller lignende i rent praktiske forhold.

 

Hvis du virkelig vil være paranoid så foreslår jeg også at du tar med amatørradio slik at du har mulighet til å oppnå kontakt med andre hvis mobiltelefonen skulle streike.

 

Men, når det er sagt så synes jeg det er flott at du har med deg førstehjelpsutstyr! (for å hjelpe andre og seg selv) Når man tenker over det så burde det egentlig vært like viktig som lommeboka og mobiltelefonen.

[AnonymDiskusjon]

TS her.

Ser at jeg har formulert meg på en måte som får meg til å virke, om mulig, enda mer paranoid enn jeg er

Jeg er ikke helt der at om en jeg ikke kjenner kommer bort og spør hvor mye klokka er, så skriker jeg og løper, men jeg har et mer våkent øye til hva som skjer rundt meg.

Jeg distanserer meg ikke fra venner og bekjente, og for å svare på et innlegg lenger oppe her, så vet de fleste av vennene mine at jeg allerede er en rimelig paranoid person og at jeg ikke stoler fullt ut på noen andre enn meg selv

 

For å gå litt mer inn på dette med skuddsikker beskyttelse, så ser jeg litt kommentarer om dette også.

Jeg har til tider brukt kevlarvest da jeg har en medfødt evne til å rote meg borti problemer. Jeg vet at en gjennomsnittlig kevlarvest ikke gir noe særlig beskyttelse mot rifleammunisjon og eksplosjoner (bortsett fra å beskytte vitale organer mot splintskader) men en type IIIA balcs cut vest gir nesten hele overkroppen beskyttelse mot penetrering av opp til 44.cal hollow point ammunisjon og vil fungere utmerket mot de fleste håndvåpen og hagler (som også er mer sansynlig at blir brukt ved et angrep enn rifler da pistoler og avsagde hagler er lettere å skjule på kroppen)

 

Sitat: jeg har noen grunnleggende ferdigheter i overlevelsesteknikk, og selvforsvar men jeg vet at dette ikke er relevant i en katastrofe eller en terrorhandling slik som på fredag.

 

I en situasjon der en villmann jager en stor gruppe mennesker, som løper i forskjellige retninger, med skytevåpen så vil jeg si at dette er særdeles relevant. Han må snu ryggen til deg en eller annen gang, og om man da kan komme innpå han og slå han i bakken, stikke han med dertil egnet redskap etc. så kan man avverge at situasjonen blir mer omfattende.

En person blir ikke uovervinnelig fordi han har skytevåpen om han har fått et brekkjern i bakhodet av en person som har klart å holde seg usynlig i den ufarlige enden av våpenet

 

Når det er sagt så lar jeg på ingen måte ekstremister vinne frem med sine mål ved å bli mistroisk og distansere meg fra omverdenen, men jeg er mer oppmerksom og våken fordi jeg forventer det uforventede.

 

Postet av anonym: 5910fcbf3284aa941dc5f2e54be9f8e4

[trollhatt]

Nix. Nada. Ingenting.

[V.I.C]

Forandrer ikke noe ved meg som person ei heller hvordan jeg forholder meg til andre i denne verdenen. Det er veldig få personer som har et så ødelagt sinn at de kan gjøre noe sånn at jeg ikke regner det som sannsynlig at noe sånn vil ramme meg. Jeg tenker at dersom man hele tiden skulle regne med noe sånt, passe seg for at det kan komme en gærning så ville livskvaliteten bli betydelig redusert.

[Winston Wolf]

Herregud, ro deg ned.

 

Amerikanske paranoia-tilstander har aldri hjulpet noen.