Er han helt uintressert / omsorgsfull ?

[StinaStina]

Meg og min eks skulle liksom prøve å finne sammen. Men jeg synes han er like vanskelig som alltid, og vi kommer aldri til enighet. Og i dag var jeg veldig forferdelig nede av den situasjonen, samt dødsfall i familien, samt en god del andre svært vanskelige situasjoner ellers. Jeg ba han bli hos meg ut dagen og vente til i morgen med å ta en liten ferietur til familien sin som bor 3 timer unna her. Jeg var på jobb i dag, og da ba jeg han vente og være der og støtte meg litt, for jeg er så utrolig nedfor sa jeg. Hvis du elsker meg blir du , og reiser i morgen sa jeg. Han valgte å dra. Og sa at han var helt ferdig med meg og dro. Etterpå sendte han flere meldinger, på noen sto det at han var helt ferdig, på en eller annen melding sto det at han kanskje ville se på situasjonen men da måtte jeg vente til han kom hjem, og det ble en del dager til. Jeg synes ikke om at han dro, og skrev at jeg trenger han her nå, er så fortvilt og dypt nede. Han sa at det måtte jeg tåle og så sa han at han var vekke så lenge han ville, og fikk se når han kom tilbake, og ba meg tenke så lenge på situasjonen. Hva synes dere om dette? Jeg tok dette veldig negativt opp. At han valgte å forlate meg når jeg er dypt nede ..... ingen støttespiller, ingenting..... Hva tenker dere om hans fremtreden?

[vidor]

Hvis det er den psykopaten du har skrevet om før så hold han fullstendig ute av livet ditt. Han manipulerer deg åpenbart, og du fortjener bedre enn å falle for de gamle triksene på nytt igjen. Grunnen til at han oppfører seg slik er for å gjøre deg mer sårbar slik at han kan forsette kontrollmønstret sitt. Vær så snill. Dropp denne fyren for godt og slipp han aldri inn i livet ditt igjen. Slike folk endrer seg aldri, og du tapper bare deg selv for hver gang du tror på at de skal endre seg. Han utnytter håpet ditt kynisk og du fortjener bedre enn det.

 

Jeg har selv jobbet med folk som har vært utsatt for psykopater og jeg vet alle triksene de bruker. De er de mest egosentriske, manipulative og kyniske menneskene som finnes. Det eneste som hjelper er å holde seg langt unna og ikke høre på et ord av den manipulative "angeren" eller å falle for "gjøre godt igjen" oppførselen eller tro på "jeg har forandret meg"-greia de kjører.

Endret 23. juli 2011 av vidor

[StinaStina]

Det er gjerne meg som er dum... jeg er veldig påvirkelig av hvordan han er.... Når han er sint , som han nesten alltid er på meg, så blir jeg så trist... Og nå når jeg er alene.... føler jeg meg stresset, har sterk angst, deprimert og veldig usikker. Jeg ser på mobilen hele tiden, ser om han har skrevet noe til meg. Og håper at han kan si: jeg elsker deg. Jeg kommer tilbake, og passer på at du har det godt og trøster deg i kveld osv. Men sier han det...? nei. Eneste han sier er sårende ting, og sier at jeg må la det ligge og vente på han. Jeg har det ikke godt i kveld.... Har nettopp hatt et dødsfall i familien - en som sto meg veldig nærmt.... og er sjokket over at han ikke kan vise meg den støtten jeg trenger med at han kunne ha ventet å reist til i morgen for min del... Jeg trengte han her... Men er han der når jeg trenger han? nei... og jeg er svært sjokket over det...... Har barn med han så det er en litt vanskelig situasjon. Han tok barna med å dro. Jeg har en leilighet jeg ikke bor i, jeg bor i hans leilighet. Men kan flytte inn i den leiligheten før han er tilbake. Ville dere ha gjort det? Jeg takler ting så tungt.... men jeg må bare ikke la han ligge i tankene mine hele tiden.

[vidor]

Jeg anbefaler deg først og fremst å finne deg en god terapeut som kan støtte deg igjennom dette og bygge opp selvbildet og selvtilliten din igjen. Du har vært manipulert så lenge at du begynner å tro på det som blir sagt, og ingenting er værre enn det når det gjelder psykopater. De er rett og slett krympere. Det er derfor det er så viktig å få dem ut av livet sitt og begynne å bygge seg selv opp igen. En psykopat søker kun å tilfredstille sine egne behov gjennom grov og skadelig manipulasjon. Jeg skjønner godt problemstillingen med at det er barn inne i bildet, men her må du få hjelp selv sånn at du kan mestre de utfordringene du vil få fremover m.h.t hvordan omsorgsfordeligen vil bli.

 

Anbefaler deg å se litt på TFT for å bedre håndtere følelsene dine.

Du kan se hvordan det fungerer her:

http://tv-8.no/romerike/category.php?cat=kontroll

 

Det er mulig å gjøre disse øvelsene på seg selv også.

[StinaStina]

ja, skjønner at det er noe som er galt.... Noe er galt med meg som har hengt meg oppi denne situasjonen også. Jeg tror jeg er trygg med å ha han der, og er redd for å ensomheten. Han har vært med å lagt opp til dette selv. Han later tiltider som om han bryr seg veldig om meg... men samtidig så beviser han det ikke når jeg trenger han. Når jeg trenger hans støtte, hans trøst og medlidenhet så kjefter han eller stikker. Det er fryktelig vondt. Og han tror at han har meg rundt lillefingen sin føler jeg. Han tror jeg venter på han. Men jeg kan ikke vente på han. For han er der ikke nå mens jeg trenger han. Er gjennom en tøff påkjenning pga et plutselig dødsfall som skjedde i min nærmeste familie, så jeg synes at han kunne ventet med å dratt for å besøke foreldrene hans, ivhertfall til i morgen. Han skrev at han kommer hjem onsdag og da kan han trøste meg, og at han synes det var greiest det uansett. Nei jeg får arbeide meg igjennom dette. Det er ikke enkelt! Men jeg må være sterk! Jeg må klare meg selv! Men det tøffe er at jeg har isolert meg gjennom livet med han, og har ingen vennekrets, kun familie, og kollegaer. Men jeg skal se på linken du ga meg, og jeg skal handle, gjøre noe med situasjonen, for den er uholdbar for meg. Håper ikke at alle er sånn da.... at de ikke bryr seg om folk når de er i sorg etter dødsfall osv.... Jeg er helt forvirret. Tusen takk for svar fra deg! Og tusen takk for linken og gode råd!

[warneck]

Hei, StinaStina.

 

Jeg kjenner dessverre ikke til helheten av din situasjon, og har kun min informasjon fra det du skriver her. Det er ikke uvanlig å utvikle avhengighetsrelasjoner til mennesker som medfører oss vondt. La oss si du har et barn med en voldelig foreldre, og en ikke-voldelig. Det er ingenting som tilsier at barnet avviser den voldelige. Det er lett å forstå deg som avhengig av han.

 

Når du sitter i situasjonen er det viktigste du kan gjøre å alliere deg med venner, bekjente, familie og kollegaer. La de ta del i din situasjon, og hjelpe deg med å være sterk. At han ikke ønsker å være der for deg når du opplever et dødsfall i nærmeste familie er meget betenkelig. Så selvsentrerte personer fortjener ingen.

 

Jeg ser Vidor foreslår terapi. I så fall burde du oppsøke profesjonell terapi (psykolog er å foretrekke) for å hjelpe deg med å takle de vonde følelser du kan ha. Det er ingen teknikker (f.eks. TFT) som kan erstatte den gode samtale. Uansett burde du søke hjelp i familie. Om de ikke kjenner situasjonen din med eksen, så anbefaler jeg deg på det sterkeste å gjøre det nå. Si at du ønsker og trenger hjelp og støtte fra dem.

[StinaStina]

ja, jeg er ganske i sjokk ...... at han ikke kan være der når jeg trenger han - spesiellt under svært tunge omstendigheter som et dødsfall i familien. Han har kjeftet og stresset meg siden jeg fikk dødsbudsskapet, dette er ikke uvanlig av han. Han var slik da andre i familien min har dødd tidligere også. Føler meg rett og slett ganske "skadet" inni "hjernen" min av å se hvor lite medmenneskelighet han viser ovenfor meg i slike situasjoner. At han drar vekk mens jeg er på jobb under slike omstendighete( når han kunne la være) er veldig hardt slag å få i seg selv. Jeg har hele tiden prøvd å klare dette på egenhånd, men jeg klarer jo ikke løsrive meg ifra han. Jeg takler ikke tomheten , tankene, følelsene , og ensomheten når jeg er vekke fra han selv om vi hadde det vondt sammen.

Så jeg har nok avhengighetsbånd til han, selv om jeg ikke ønsker å ha det, så er det der......

 

Tusen Takk for svar, og råd. Jeg må følge en del av rådene deres, og gjøre noe med dette. Jeg må rett og slett klare meg uten han. Han eier ikke kjærlighet.... ikke mot meg ihvertfall når han forlater meg i en sånn situasjon. Det føler ihvertfall jeg...... Gjør alt jeg kan for å roe meg ned... og finne roen.... men vanskelig og tøfft er det!... Svært tøfft!

[warneck]

Jeg har tro på at du takler å velge det tøffe valget! :-)

 

Framfor å unngå ensomheten med han, har du allierte i kollegaer og familie. Det er aldri for sent å bygge opp relasjoner og få venner. Jeg har sett mennesker langt oppi årene etablere vennskap som aldri før. Dessuten opplever alle mennesker at venner flytter fra dem, slik at de må få nye venneforhold. Du er aldri alene, StinaStina. Du er en verdi i deg selv, og ikke i kraft av andre.

[StinaStina]

Tusen takk warneck, for oppløftende ord. De var gode å få.

 

Jeg har fortalt om dette til de nærmeste. De sier at de er sjokket og støtter meg. Noen har lagt eksen for hat, mens noen sier at de hater han ikke men ser at han er syk, og noen sier at de vil ikke ta side men støtter meg uansett. Alle sier at de oppfatter meg som en utrolig medmenneskelig, snill, omsorgsfull og ærlig jente, og at dette må jeg ikke ta innover meg og heller gå videre. Men jeg står bom fast.... Jeg var glad i ham.... Jeg elsket han..... Jeg trodde han var glad i meg, også forlater han meg under dødsfall og alt på den måten - uten at han trengte det.... Tungt... Jeg føler jeg skal dø selv av dette. Men jeg skal fighte... Jeg skal ikke bare ligge meg ned og gi opp. Jeg har jo mine barn, min familie, og en jobb.... Jeg skal stå på, og klare dette, selv om jeg må klare meg alene uten han....

[StinaStina]

Nå skrev han nettopp: du må kunne vente på meg frem til onsdag, så er jeg tilbake, og da må du vente på meg. For en dust.... det var nå jeg trengte han... og trengte ikke å være helt tom frem til onsdag....Uff, nei må ikke la meg irritere....