Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Jeg tåler ikke faren og broren min!


Anbefalte innlegg

TS gidder tydeligvis ikke å gjøre noe for å bedre situasjonen sin, og driter i alt som blir sagt til han i denne tråden.

Hva er poenget med denne tråden? At TS skal presentere seg selv som det perfekte mennesket i en verden som er mot han?

 

 

Don't feed the troll.

Endret av Zacher
  • Liker 6
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Dette er den andre tråden hans som jeg har lukta troll :hrm:

 

Men, hvis det ikke er det så vil jeg si min mening.

 

 

Dette ville jeg gjort:

-Spørr hvorfor han er slik mot deg på en ROLIG måte.

-Uansett hva han svarer så kan du si til han at du har valgt å flytte til din mor pga situasjonen.

-Du vil da sette han i en veldig rar posisjon. Han vil føle at han har feilet og hvis han er en slik kontrollfreak så er ikke det noe hyggelig følelse for han.

 

 

lykke til..............

Lenke til kommentar

Hvis han er ond hvorfor bo hos han?

 

Ja, jeg skjønner at du virkelig har lyst på pengene til faren din, men er alle pengene i verden verdt at du blir ødelagt som person?

Virker som om stakkaren er ødelagt allerede :dontgetit:

Endret av GZIP
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hvis han er ond hvorfor bo hos han?

 

Ja, jeg skjønner at du virkelig har lyst på pengene til faren din, men er alle pengene i verden verdt at du blir ødelagt som person?

 

Jeg leter egentlig bare etter motivasjon for å overleve de 2 årene som er igjen, før jeg blir 18 og forsvinner til mamma med alle rettigheter...

 

 

Men du er gammel nok til å bestemme hvor du vil bo, han kan ikke gjøre deg arveløs selv om du flytter permanent til din mor

Lenke til kommentar

Det er ingen grunn til ikke å bo hos din mor.

 

Faren din kan ikke gjøre deg arveløs, 2/3 er pliktdelsarv til livsarvinger, og du er en av dem. Med mindre faren din gir bort alt i gave til sin nye samboer/ektefelle.

 

Du bestemmer selv hvor du vil bo, og bør flytte til din mor forutsatt at du har det så vondt som du sier.

 

Hvis du ikke tør, så er det lite vi kan gjøre. Du har fått flere gode svar, og det er til sist opp til deg å gjøre endringer.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg vet ikke om jeg klarer å komme igjennom videregående med han som far, han presser meg for mye og finner bare negative ting om meg faglig og sosialt. Han sier at han skal prøve å lete etter positive ting ved meg... Det er jo ondt sagt! LETE etter POSITIVE ting i sitt EGET barn. Jeg er addoppert av han og moren min, de har flyttet fra hverandre. Det gjorde de for 10-13 år siden elns... Da. Men uansett... Hvem bør jeg ta det opp med først?

 

Mor bor med en annen mann nå, så jeg må vite hvordan han vil ta det også.

 

Eneste motivasjonen til at jeg bor hos faren min er pengene hans og at farmoren min er naboen vår, og fortsatt lever, jeg er hos hun mest av tiden.

 

Jeg får ikke engang lov til å gjøre lekser hvor jeg vil...

Lenke til kommentar

Halllo? Man skal ikke PRØVE å LETE etter POSITIVE ting ved sitt eget barn. Men kan alt det negative utenat sammenhengende samtale i 30 min...

 

Det kan høres ut som jeg har rett, og han har feil. Men det er slik jeg føler det, og jeg vet at jeg ikke klarer å overleve VGS med han som far. Jeg MÅ flytte til mamma permanent. Jeg tåler han bare ikke.

 

Men hvem skal jeg ta opp med først? Mamma, pappa, samboeren til mamma? Når skal jeg ta det opp? Tror du mamma vil ha meg der hele tiden?

 

Jeg klarer ikke å fungere som menneske hos pappa. Han har 2 andre barn med sin samboer nå, så jeg blir usynlig og han legger alt press på meg. Han bare sier, gjør det, gjør det, og gjør det også. Uten å tenke på at jeg er der.

 

Han tar meg som en selvfølge, og er en kontrollfreak. Han er advokat, og kan snakke for seg. Men når han skremmer barnet vekk fra han, og prøver å få barnet tilbake ved maktbruk og lover og regler, så kan han bare glemme det.

 

Den eneste motivasjonen jeg er der for er pengene, og arven får jeg ikke ffør om 25 år sikkert... Og om den er på 1 Mill eller 10 Mill, hvem bryr seg? Jeg vil være fri, som en tenåring vanligvis skal være.

 

Den andre motivasjonen er farmoren jeg er hos som også er naboen vår, når hun dør, som sikkert er kort tid til, så har jeg ingen grunn til å være der. Hun er motivasjonen min for å være der.

 

Skal jeg gå via politiet eller barnevernet ellernoe slikt?

Lenke til kommentar

Prat først med faren din, si AKKURAT DET SAMME som du skrev der. Hvis det ikke funker så forteller du AKKURAT det samme for moren din. Hvis ingen av de gidder å gjøre noe så kan barnevernet være en mulighet, men husk at det er VANSKELIG. Det er også mye mulig at familien din da vil ta avstand fra deg og merke deg som en løgner, familiens sorte får, osv.. Men, du vil være friere.

 

Husk også at hvis barnevernet tar ansvaret over deg så er du ikke helt ''fri'' enda, det blir du ikke før du fyller 18. BV vil fremdeles gi deg regler du SKAL forholde deg til, ellers kan de sende deg videre til ett annet sted eller nekte deg f.eks lommepenger.

Lenke til kommentar

Halllo? Man skal ikke PRØVE å LETE etter POSITIVE ting ved sitt eget barn. Men kan alt det negative utenat sammenhengende samtale i 30 min...

 

 

 

 

Jeg er enig i at faren din høres ut som en tosk.

 

Det jeg leser om deg er at du er sutrete, uten selvinnsikt, egoist og uten ønske om å bli bedre å gjøre ditt beste. Disse egenskapene er det bare familie som klarer å "tolerere", men ikke alle. Din far er en av disse. Du trenger å endre deg selv.

 

Man in the mirror. Faren er dessverre den han er, du er dessverre den du er. Du kan ta deg sammen, fiks deg selv først.

 

 

Er du det mennesket du vil være?

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...