Jeg tåler ikke faren og broren min!

[Lûïz Ângêl Zâpïcô]

Du har misforstått hele tråden og meningen med den...

 

Jeg krever for mye plass?

 

Jeg skyld i alt?

 

Skal jeg le av deg eller grine?

[stasomfaen]

Har du i det hele tatt "kjeftet" tilbake på faren din og sagt at han oppfører seg dumt mot deg?

 

I mitt hus har jeg hatet pappa selv, men nå som jeg har blitt stor gutt så er det JEG som kjefter på han, og bare gir litt fan og lar foreldra mine høre det som det er. De har forandra seg veldig mye bare av det, selv om det ikke er perfekt!

 

Sier ikke at du skal "angripe" faren din verbalt, men si til han at han får rulle inn puppen litt.

[Lûïz Ângêl Zâpïcô]

Han skriker tilbake til meg hvis jeg bare hever stemmen litt.

 

Han er ond.

[Nokkefeita]

Som mange andre sier, drit i arven. Faren din er 50 år, og kan ha mange år igjen. Prøv heller å snakk med han om problemene, vis ikke dette funker, prøv å flytt til din mor.

 

Broren din er 11 år. Sånn som jeg forstår barn i den alderen, elsker de å provosere (var jo sånn selv!). Det å si at du hater han hjelper ikke spesielt på situasjonen. Har du prøvd å bli venner med han/de i det hele tatt?

Lykke til

[Gjest Slettet-GlDE6z]

Du har misforstått hele tråden og meningen med den...

 

Jeg krever for mye plass?

 

Jeg skyld i alt?

 

Skal jeg le av deg eller grine?

 

1. Hvor skriver jeg at du krever for mye plass?

 

2. Jeg vet egentlig ikke alt, men måten du presenterer denne saken får meg til å sette deg i dårlig perspektiv. Det at du blir der for arven er jo umoralsk og setter deg frem som en drittsekk. Hva med å faktisk bli noe? Tjene eget, stifte familie og ikke leve på andre sine opptjente penger. Jeg tror ikke du kommer til å bli fornøyd med deg selv om 30-40 år hvis du kun har fått alt fra din far, det er hvertfall sånn det virker du har planlagt.

 

Dessuten takler du denne situasjonen med lillebroren din ganske dårlig. Om jeg hadde blitt fortalt av en person at han hater meg og ingenting jeg gjør kan forandre det, hvorfor skulle jeg da prøve å være greiere med han?

 

Jeg vil ikke at du skal le eller grine, jeg vil at du skal ta denne saken i dine egne hender. Vær grei med de, ikke gjør noe som kan irritere, det å ikke gi han en gave til jul skaper ikke glede. Du må vel selv forstå at du ikke gjør dette bedre på noen som helst måte, da kan du heller ikke klage. Om du gjør som jeg sier, (noe jeg er 100% sikker på at du ikke gjør), overasker han med middag når han kommer hjem fra jobb, osv osv. Da kan jeg garantere at dere vil få ett hyggeligere forhold, men den måten du holder på med dette nå er riv ruskende gale og hvis du forsetter med det fortjener du ikke ett lussent prosent av den arven hans.

 

Penger er kanskje mye, men det er faen ikke alt, det må du nesten begynne å skjønne.

 

En siste ting: Om det jeg nevnte ikke hjelper, flytt til moren din, bli ferdig med han.

 

Edit: Jeg har ikke misforstått noe, jeg bare ser det litt fra hans side også.

Endret 30. juli 2011 av Slettet-GlDE6z

[Lûïz Ângêl Zâpïcô]

Som mange andre sier, drit i arven. Faren din er 50 år, og kan ha mange år igjen. Prøv heller å snakk med han om problemene, vis ikke dette funker, prøv å flytt til din mor.

 

Broren din er 11 år. Sånn som jeg forstår barn i den alderen, elsker de å provosere (var jo sånn selv!). Det å si at du hater han hjelper ikke spesielt på situasjonen. Har du prøvd å bli venner med han/de i det hele tatt?

Lykke til

 

Ingen planer om å prøve.

 

Jeg hater dem begge.

[Gjest Slettet-GlDE6z]

Som mange andre sier, drit i arven. Faren din er 50 år, og kan ha mange år igjen. Prøv heller å snakk med han om problemene, vis ikke dette funker, prøv å flytt til din mor.

 

Broren din er 11 år. Sånn som jeg forstår barn i den alderen, elsker de å provosere (var jo sånn selv!). Det å si at du hater han hjelper ikke spesielt på situasjonen. Har du prøvd å bli venner med han/de i det hele tatt?

Lykke til

 

Ingen planer om å prøve.

 

Jeg hater dem begge.

Så hva er det du vil da? Du nekter å gå fra han fordi du skal ha arven, dog vil du heller ikke ha noe med han å gjøre. Vi kan ikke lage en magisk boble som holder de utenfor, dessverre.

[Gjest Slettet-w7DZlO15]

 

Ingen planer om å prøve.

 

Jeg hater dem begge.

 

Han er ond.

 

 

Ja, de er skapt for å ødelegge meg som menneske.

 

I 13 år har jeg analysert dette med faren, og i 5 år med broren. De er like ille.

 

Jeg hater begge to. Og jeg har god grunn til det.

 

Du har bestemt deg allerede, har du ikke? For meg presenterer du hele situasjonen på samme måte igjen og igjen. Du skal ta over arven fra far og leve på penger som opprinnelig ikke tilhører deg. Folk prøver å gi deg råd for å myke opp konflikten mellom deg, far og lillebror, men du avviser alt og gjentar deg med det samme som skrevet før.

 

 

Det virker heller ikke som du er villig til å finne en løsning på problemet. Du hater, hater og hater alt og har gitt opp å prøve. Lillebroren din på 11 år er ikke så gammel at bagatellene hans egentlig ikke er noe særlig å bry seg om, men du må på liv og død gjøre det allikevel.

 

 

Jeg er elendig faglig på skolen, og er avhengig av flaks og penger for å fungere på skolen.

 

Du er elendig på skolen. Skal du gi opp? Nei. Feil holdning.

 

Ille-skalaen hjemme hos meg, 10 er værst:

 

Pappa 8,7

Lillebror 9,0

Stemor 6,7

Lillesøster 6,3

 

Moren min 5 -

Samboeren til moren min 5 -

Barnet til samboeren til moren min 6,3

 

Hva er dette for noe? Feil holdning igjen.

 

 

Konklusjon: Det meste er skrevet og diskutert, jeg bare oppsummerer trådstarter på hva han faktisk skriver. Det finnes alltid lys i enden av tunnelen, men for å komme frem må man jobbe selv. Da kommer man langt i livet. Bare man prøver.

 

 

Jeg lukter troll lang vei...

[Lûïz Ângêl Zâpïcô]

Oppskrift til å overtale han til å gi meg arv.

Samtidig som jeg bor mer hos mamma.

[Lûïz Ângêl Zâpïcô]

Dere støtter de andre.

[Bytex]

Du må først og fremst kutte ut å tenke på den arven. Den får du ikke før han dør. Og det er sikkert minst 20 år til. Det blir ikke noe bedre nå.

[Gjest Slettet-GlDE6z]

Oppskrift til å overtale han til å gi meg arv.

Samtidig som jeg bor mer hos mamma.

Du fortjener ikke arv, det er en ting.

 

Du flytter til din mor om du liker henne bedre, tydeligvis er du så jævlig giddaløs at du ikke vil fikse ett problem med din far, men heller ønske han død.

 

Der har du din oppskrift.

 

Selvfølgelig støtter vi de når du har ingenting å komme med som ikke alle går gjennom, jeg har hatt masse problemer med mine foreldre. Forskjellen er at jeg ville fikse ut problemene, ikke ta pengene hans.

[Gjest Slettet-w7DZlO15]

Helt riktig. Slutt å tenk på arven. Det er så lenge til at hvis du skal vente så lenge, vil livet ditt allerede være ganske mislykket.

 

 

Jeg har en følelse av at denne tråden kommer til å holde på en stund i ingenmannsland, men for all del.

Endret 4. august 2011 av Slettet-w7DZlO15

[Lûïz Ângêl Zâpïcô]

- Jeg krever arven på forhånd, kaller det kausjon for å dra.

- Jeg bor hos mamma resten.

 

Problem løst?

 

Slipper å vente 23 år.

[Gjest Slettet-GlDE6z]

- Jeg krever arven på forhånd, kaller det kausjon for å dra.

- Jeg bor hos mamma resten.

 

Problem løst?

 

Slipper å vente 23 år.

Nei?

 

Kan godt være moren din begynner å lure når du tvinger ut arven fra faren din.

[Lûïz Ângêl Zâpïcô]

Hun vet alleredet at jeg mistrives der.

 

Men nå legger vi tråden bort i 7 timer.

 

Bare usakligheter fra dere nå.

[Makri]

Tullete innstilling fra trådstarter. Han har jo helt tydelig allere bestemt seg for hvordan han skal oppføre seg her, og jeg tror nok ikke at noe vi sier vil hjelpe i det hele tatt. Jeg hadde sympati med deg i starten, en bekjent av meg slet med noe det samme, men han prøvde en løsning som allerede er foreslått, å rett og slett stille premisser for hvordan samværet skal være.

Hvis alt du kan tenke på er den forbannede arven, så slutt å klag og syt til oss, for dette er et problem du ikke er innstilit på å finne en løsning på, og lev det livet du har mens du venter i 30+- år til faren din er død, du får en tredjedel arv og siden du har den innstillingen du har når det gjelder snylting og det å oppnå noe selv: så har du heller ikke gjort en dritt.

Værsågod. Lev livet ditt sånn. Men når du skriver som svar til et innlegg med forhåndsbestemte ord som: "Han er ond" eller "Ingen planer om å prøve. Jeg hater dem begge", så fortjener du hverken sympati eller arv. Få den giddaløse kroppen din i gang, ta deg sammen og gjør noe med situasjonen!

 

Måtte endre innlegget når jeg så det siste svaret ditt som egentlig oppsummerer det jeg syntes om deg så langt: Du gidder ikke se problemer hos deg selv, for deg er alle andre problemet. Sorry Sam, når man (som regel) får tanken om at verden er gal, bortsett fra deg selv, så er det som regel du som må ta deg sammen.

Endret 31. juli 2011 av makri

[Gjest Slettet-GlDE6z]

Hun vet alleredet at jeg mistrives der.

 

Men nå legger vi tråden bort i 7 timer.

 

Bare usakligheter fra dere nå.

Usakligheter fra oss ja, du er meg en god skrue du asså.

 

Du kan ikke kreve noe arv før han dør, og han kan vel gi sine feriehus til sine barn i gave unntatt deg, siden du ikke gir en dritt til han til jul.

 

Du kan begynne med å fikse deg sjøl, så forvente at de skal være grei med deg. Derimot så gidder jeg ikke å hjelpe deg lenger siden du tydeligvis ikke tar imot noe uansett.

[trespiser]

Se bort i fra arven og konsentrer deg om å få deg en skikkelig utdannelse som kan føre til en skikkelig godt betalt jobb. Det må du jo uansett før du eventuelt får arven så ikke tenk på arven og flytt til din "kjære mor" eller kom deg på hybel så du får fred til å lese.

[Bruker-33331]

Alle mennesker har noen de rett og slett ikke tåler.

 

 

Flytt