xyjz Skrevet 20. juli 2011 Del Skrevet 20. juli 2011 Hei hei, Jeg har da ikke barn, men som mange har jeg planer om dette i fremtiden. Har undersøkt reglene andgående bidrag og reagerer da kraftigst på at selv ved 50/50 omsorgsordning vil man kunne ende opp med å betale bidrag, hvilket jo er en relevant trussel, som for eksempel dersom den ene part har millionlønn vil den andre part i praksis kunne slippe å jobbe resten av sitt liv. Dvs selv om den første part tar seg av 50% av omsorgen (i tid), så må den itillegg ta seg av nærmere 100% av de økonomiske utgifter. Dette kan jo da også føre til større utgifter en dersom man var aleneforelder. Ser det derfor som sterkt nødvendig å ha "skyts" klar til en eventuell situasjon, og lurer da på om forslaget ville vært gjennomførbart og lovmessig korrekt: 1. Slutte i jobben for å snu omsorgsituasjonen totalt, motta trygd o.l 2. På sin fritid; designe, planlegge og ferdigstille et produkt etc.. 3. Lansere produktet på barnets 18 årsdag. Dette vil da si å starte opp for seg selv. Ellers kunne man rømme landet, men antar at staten får tak i deg i de fleste naboland. Har lagt merke til at det f.eks er mulig å senke sin viste inntekt på skattelistene, investere eller noe i den stil, men har ikke så mye kunnskap om dette. Jeg spør derfor og om andre har kunnskaper om hvordan man kan minimere eller i beste fall slippe barnebidraget. Lenke til kommentar
Bolson Skrevet 21. juli 2011 Del Skrevet 21. juli 2011 Den andre part vil aldri kunne slutte å jobbe - så lukurativt er ikke barnebidrag. Med en million i årsinntekt og 50/50 omsorg for et barn er det maksimale bidraget man skal betale ca kr 2 700 pr måned (det er når bidragsmottaker ikke har lønn). Dvs 32 100 kr pr år. Ingen kan forsørge seg selv og et barn 50 % av tida på det beløpet. Og for en en med en million i årsinntekt er da det å betale et marginalt beløp av sin inntekt ikke problematisk. Hadde du tatt deg tid til å se nærmere på reglene så hadde du faktisk sett at de er svært rettferdige. De er nemlig akkurat laget slik at ved 50/50 omsorg så vil man ikke betale bidrag så fort man i realiteten har noe lavere inntekt enn bidragsmottaker. Skal ikke være mer en 20 - 30 000 mindre i årsinntekt. Og det er da helt naturlig at foreldrene skal bidra forholdsmessig etter evne til barnets (barnas) underhold - det er jeg det som skjer når begge foreldrene bor sammen og har ulik inntekt. At du i det hele tenker slik forteller meg helst at du ikke bør få barn - for egentlig er det barnet det går utover når man prøver å unndra seg barnebidrag. Ja at man i det hele bygger seg opp skyts for en slik situasjon forteller det meste. Ellers kan man aldri betale mer en 83 % av den såkalte underholdskostnaden, og heller aldri mer en 25 % av egen bruttoinntekt som bidrag (for alle barn). Så større utgifter enn som eneforeldre får man uansett ikke. Lenke til kommentar
xyjz Skrevet 21. juli 2011 Forfatter Del Skrevet 21. juli 2011 Ja jeg synes bare regnestykket er en smule forvirrende. Jeg tror tankegangen er normal hos de fleste i situasjonen og i en konflikt generelt. Den gylne grense ved 50/50 var en inntekt på ca 140 000 for at bidraget skal gå i null. Samtidig spiller det ingen rolle om man tjener 160 000 eller mer. Dette med samme beløp son personinntekt og netto positiv på bidragsveilederen. Det er da et grunnleggende rettferdighetsprinsipp som brytes og jeg tror barnets beste vil være og lære om det. Det som da er interresant er trepunktsplanen for å oppnå harmoni, samt muligheten til å bestemme sin egen personinntekt som selvstendig. Dersom man så investerer for det meste i selskapet og lar dette vokse istedefor personinntekten, må man så betale bidrag av selskapets vekst? Lenke til kommentar
nahojp Skrevet 21. juli 2011 Del Skrevet 21. juli 2011 Ser det derfor som sterkt nødvendig å ha "skyts" klar til en eventuell situasjon, og lurer da på om forslaget ville vært gjennomførbart og lovmessig korrekt: 1. Slutte i jobben for å snu omsorgsituasjonen totalt, motta trygd o.l 2. På sin fritid; designe, planlegge og ferdigstille et produkt etc.. 3. Lansere produktet på barnets 18 årsdag. Nei, dette er ikke hverken gjennomførbart eller lovmessig korrekt. For det første er ikke trygd noe du kan få bare fordi det passer deg. For det andre er det i de fleste tilfeller trygdemisbruk å motta trygd og så jobbe for ditt eget selskap i "fritiden". For det tredje virker det lite realistisk at du skal kunne planlegge å utvikle et produkt, sette en lanseringsdato mange år frem i tid, og så håve inn penger ved lansering. Når det er sagt: Det er nok mulig å redusere bidraget ved å la inntekten gå inn i et selskap som du ikke tar ut utbytte fra. Men det innebærer en reell reduksjon i pengene du har tilgjengelig å leve for. Å skulle leve på 140000 i året i 10 år høres ut som en ganske utrivelig måte å spare barnebidrag på. Dette vil da si å starte opp for seg selv. Ellers kunne man rømme landet, men antar at staten får tak i deg i de fleste naboland. Har lagt merke til at det f.eks er mulig å senke sin viste inntekt på skattelistene, investere eller noe i den stil, men har ikke så mye kunnskap om dette. Skattelistene oppgir alminnelig inntekt, mens bidrag er basert på personinntekt. Mesteparten av de fradragene som "skjuler" inntekt på skattelistene er ikke relevant for beregning av barnebidrag. Forøvrig må jeg si meg enig med Bolson at det er sært og usympatisk av deg å stille disse spørsmålene. Lenke til kommentar
Bolson Skrevet 21. juli 2011 Del Skrevet 21. juli 2011 Ja jeg synes bare regnestykket er en smule forvirrende. Jeg tror tankegangen er normal hos de fleste i situasjonen og i en konflikt generelt. Den gylne grense ved 50/50 var en inntekt på ca 140 000 for at bidraget skal gå i null. Samtidig spiller det ingen rolle om man tjener 160 000 eller mer. Dette med samme beløp son personinntekt og netto positiv på bidragsveilederen. Det er da et grunnleggende rettferdighetsprinsipp som brytes og jeg tror barnets beste vil være og lære om det. Det som da er interresant er trepunktsplanen for å oppnå harmoni, samt muligheten til å bestemme sin egen personinntekt som selvstendig. Dersom man så investerer for det meste i selskapet og lar dette vokse istedefor personinntekten, må man så betale bidrag av selskapets vekst? Det er ikke noe magisk 140 000 kr grense. Reglene for bidragsfordeling er laget slik at uansett inntekt vil det dersom bidragsyter tjener omtrent som bidragsmottaker og omsorgen er 50/50 vil bidraget bli omtrent null (særlig om utgifter som barnehage etc deles likt). Det er litt variasjoner avhengig av hvor gammelt barnet er. Husk også at personinntekt i realitet er det man brutto får utbetalt (beregnes litt annerledes for næringsdrivende). Så hvordan du har regnet ut kan jeg ikke forstår. Om begge har en personinntekt på 400 000 kr, omsorg 50/50 og barnpass deles etter avtale blir bidraget ca 0 kr. Om begge tjener 1 mill kr blir det ca 0. Det er kun ved relativt store inntektsforskjeller og skeiv fordeling av omsorg at barnebidrag blir store. Men selv der mottaket tjener 0 kr, bidragsyter tjener 1 mill kr og har bare 1 dag omsorg i måneden vil ikke bidraget i måndeden bli mer en 5 300 kr. Dvs langt under 10 % av månedlig bruttoinntekt. Du bestemmer ikke særlig din egen personinntekt om du driver som selvstendig. Driver du enkeltmannsforetak er det nesten umulig å styre egen personinntekt, jeg har ca 10 årss erfaring, og den varierer betydelig mellom år. Har man lav personinntekt har man også svært lite å leve for og egentlig lite å kunne gi et eventuelt barn. Lager man et aksjeselskap så kan man klart styre personinntekten gjennom lavt lønnsuttak og at det meste går til å investere i selskapet. Igjen får man lite å leve av i hele 18 år - det spørs om det er ønskelig. Husk at lat man tar ut av selskapet også vil regnes med. Hvordan skal du klare å ha et bosted samt penger til mat de 15 dagene i måneden du har omsorg for barnet med en lav inntekt. Og søke å lage en løsning hvor man tjener lite for å unngå barnebridag vil neppe lage noen harmoni, trolig det stikk motsatte. Ellers er ikke regnestykket særlig forvirrende. Man beregner først barnets unnderholdskostnader pr mnd. Dette gjøres delvis etter faste satser + reelle kostnader til barnepass (barnehage, SFO etc). Så beregner man fordelingen mellom bidragsyter og bidragsmottaker (her tas det også hensyn til om barnet har egen inntekt). Dvs oppretter man noe som gir renteinntekter for barnet så vil bidraget gå ned. Man tar da hensyn til både personinntekt og kapitalinntekt for å beregne inntektene. Fordelingen beregnes slik: Bidragsyters inntekt/(Bidragsyters inntekt + bidragsmottakers inntekt + barnet inntekt) Da får man en % sats som underholdskostnader ganges med. Fra det beløpet som da kommer fram trekkes det fra et samværsfradrag. I tillegg skal ikke samla bidrag (om man har bidrag for flere barn) være mer enn 25 % av personinntekt - samt at man aldri skal betale mer en 83,3 % av underholskostnader for et barn. ---- Det er også mulig å lage privat avtale knyttet til barnebidrag - dog er de som oftest mer generøse enn standardsatsene. Lenke til kommentar
iChristian Skrevet 4. august 2011 Del Skrevet 4. august 2011 Den enkleste måten å minimere barnebidraget er å jobbe for at forholdet skal vare... 2 Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 8. august 2011 Del Skrevet 8. august 2011 Verdt å merke seg er også fastsettingsforskriften § 4 sjette ledd: Inntekta skal fastsetjast etter skjønn når ein av foreldra ikkje legg fram etterspurd dokumentasjon, eller dersom det er grunn til å tru at forelderen held tilbake opplysningar som kan ha noko å seie for avgjerda. Det same gjeld når ein av foreldra er utan inntekt, eller inntekta er vesentleg lågare enn det han eller ho burde oppnå ut frå utdanning og evner, utan at forelderen kan gi ein rimeleg grunn til at han eller ho ikkje har inntekt eller at inntekta ikkje er høgare. Inntekta blir ikkje rekna for å vere vesentleg lågare dersom forelderen har ei inntekt som er opp til 20 prosent lågare enn det han eller ho elles burde kunne oppnå. Å forsøke å "lure unna" inntektsgrunnlaget fører til skjønnsfastsettelse av inntekt. Og siden det er NAV som fastsetter både bidraget og avgjør trygdesaken din... Lenke til kommentar
Lilac1 Skrevet 9. august 2011 Del Skrevet 9. august 2011 At du i det hele tenker slik forteller meg helst at du ikke bør få barn - for egentlig er det barnet det går utover når man prøver å unndra seg barnebidrag. Ja at man i det hele bygger seg opp skyts for en slik situasjon forteller det meste. Vel, med et lovverk som tar utgangspunkt i at far for enhver pris ønsker å fraskrive seg ansvar og at mor kun er et offer uten valgmuligheter når det kommer til et ufødt barn, er det rimelig at man bygger opp kunnskap om dette emnet. Det burde snarest opprettes kontraktsplikt for etablering av foreldrerettigheter og plikter, og at det ikke er tilfelle står som en attest på at likestillingsloven fortsatt bruker "Karens Jul" av Amalie Skram som verdigrunnlag. 2 Lenke til kommentar
Bolson Skrevet 9. august 2011 Del Skrevet 9. august 2011 (endret) Du kan tydeligvis ikke mye av lovverket. Akkurat når det gjelder barnebidrag så er det faktisk kjønnsnøytralt - dvs den som har hovedomsorgen vil få bidrag. Personlig har jeg flere venner av hannkjønn som faktisk har hovedomsorgen og får bidrag fra mora. Her er lovverket laget for at ingen skal kunne fraskrive seg ansvaret. Ellers så er det full avtalefrihet når det gjelder omsorg og barnebidrag - dvs at partene kan tegne en privat avtale. Og ønsker man ikke å sette seg i en slik situasjon så er det faktisk enkelt å unngå om man vil. Ei jente som blir gravid har uansett ikke så veldig mange valgmuligheter, og at det for mange egentlig innsnevrer seg til bare en forstår jeg godt. At barnefaren også må ta konsekvensen av øyeblikkets lettsindighet synes jeg er helt på sin plass. Kontraktsplikt kunne gjerne vært innført - men i svært mange slike saker snakker jo ikke de to partene med hverandre i det hele tatt. Dvs. man måtte uansett hatt et lovverk som regulerte det meste. Men jeg står for det jeg skrev, har man fokus på hvordan man skal unngå barnebidrag bør man ikke får barn. Da starter man med feil utgangspunkt. Endret 9. august 2011 av Bolson 3 Lenke til kommentar
Lilac1 Skrevet 10. august 2011 Del Skrevet 10. august 2011 (endret) Og ønsker man ikke å sette seg i en slik situasjon så er det faktisk enkelt å unngå om man vil. Bruke kondom ja. Nå har det seg slik at enkelte jenter, når de nærmer seg 30-35 begynner å synes at de burde ha et barn uansett om barnet skal ha en far eller ikke, noe som gjør at visse jenter går til skritt som å lyve om bruk av prevensjon/vrenge kondomer. Man har ikke akkurat klarsyn for kvalitetssikring klokken halv fire en lørdagsnatt, men i følge deg så "får man da som fortjent" ved å ha et sexliv, en av de bitreste argumentene slike tråder fordrer, og et som forlengst burde vært på museum for femtitallskultur. Ei jente som blir gravid har uansett ikke så veldig mange valgmuligheter Flere enn gutten. Oida, der ble hele kjønnsnøytralitetsbiten du skrev relativt meningsløs. Google kjapt rundt på babyforum rundt om. De skriver i fullt alvor innlegg som "han blir nok glad i ungen når den blir født" og "selvfølgelig skal du oppgi (ufrivillig)barnefar, ellers får du kun bidrag fra staten" Dette er gift mot likestillingsprinsippet. Dessuten eksisterer adopsjon også her til lands. Barnløse norske par SLÅSS om å få adoptere et nyfødt, friskt barn. Men her har far heller ikke noe å si, til tross for at barnet ikke er morens eiendom lengre ved fødsel. At barnefaren også må ta konsekvensen av øyeblikkets lettsindighet synes jeg er helt på sin plass. At barnefaren må ta konsekvensen av at ei jente spekulerer i barnebidrag og ikke har ressurser til å få kunstig befruktning synes du altså er helt ok? Dette er helt absurd. Jeg står fast på mitt, for at rettigheter/plikter skulle bli tvunget igjennom, må begge foreldre signere på en kontrakt. Mor burde ha plikt til å opplyse far om dette før denne tid. Det kunne blitt en proformagreie som NAV tok seg av, det hadde også bidratt til å avdekke trygdemisbruk. Kontraktsplikt kunne gjerne vært innført - men i svært mange slike saker snakker jo ikke de to partene med hverandre i det hele tatt. Bedre grunn kan jeg ikke tenke meg til. Dette handler ikke om gifte par som går fra hverandre etter flere års samvær, som plutselig skal få rettsløse barn. Dette handler om å bremse ett av initiativene som klart bidrar til traumatiske oppvekstforhold og vanskelige kår for en nyfødt. For du er vel ikke uenig i at det er flere foreldre enn det strengt tatt bør være her i landet? Endret 10. august 2011 av Lilac1 1 Lenke til kommentar
iChristian Skrevet 10. august 2011 Del Skrevet 10. august 2011 Hvordan skulle kontraktsplikt "bremse et av initiativene som klart bidrar til traumatisk oppvekstforhold og vanskelige kår for en nyfødt"? Og hvilket initiativ er det snakk om? For jeg ser ikke hvilket iniativ du snakker om... I tillegg, hva med de som ikke finner det ut før det har gått 3 mnd og hva med de som FAKTISK ikke vet hvem som er far? Og hva med dem hvor det er flere mulige fedre? Og nei, jeg ser ikke hvorfor det er flere foreldre enn nødvendig i Norge. Vi har strengt tatt underskudd på barn i forhold til opprettholdelse av befolkningen. Men jo da, enkelte av de som har barn burde ikke hatt det, men jeg vet ikke om det generelt gjelder enslige mødre eller hva det gjelder, svigermor burde aldri hatt barn for eksempel, men hun var gift og det var ingenting som skulle utpeke henne slikt sett... Lenke til kommentar
Lilac1 Skrevet 10. august 2011 Del Skrevet 10. august 2011 (endret) Hvordan skulle kontraktsplikt "bremse et av initiativene som klart bidrar til traumatisk oppvekstforhold og vanskelige kår for en nyfødt"? Det slår meg som ikke for uvanlig å miste p-pillene når forholdet skranter, slik at et barn kan holde forholdet gående en stakket stund Og hva med dem hvor det er flere mulige fedre? Glad du spurte! Da er det opp til dem å vurdere om de VIL ha ansvaret. Kontrakten burde dog utformes slik at det kan krysses av for forbehold i en eventuell DNA test. DNA testen tas EN gang, og om det er flere som ønsker farskap vil DNA-testen avgjøre hvem som får medhold. Samtidig vil en "uekte" far som ønsker farskap der ingen "ekte" far har meldt sin interesse kunne få rettigheten om mor bifaller. Dette kravet burde ha en utløpsfrist på et års tid, slik at folk ikke spekulerer i å få bidrag av staten for å spare penger. Da vil ikke en eventuell biologisk far kunne komme tre år senere og forlange samvær. I tillegg, hva med de som ikke finner det ut før det har gått 3 mnd Far "ukjent" for all del, selvfølgelig burde far kunne påta seg ansvaret om han ønsker, men det burde ikke kunne tvinges igjennom, i alle fall ikke om abortfristen har gått ut. Om kvinner skal ha suveren rett til å bestemme over et barn som fortsatt er ufødt, burde de kunne ta alt ansvar for å finne ut om det faktisk er noe der. Er ikke umulig å vite at noe ikke er som det skal, og er heller ikke umulig å ta en liten test kjøpt på apoteket om man mistenker noe. Men tre måneder var kanskje litt skarpt. Og nei, jeg ser ikke hvorfor det er flere foreldre enn nødvendig i Norge. Vi har strengt tatt underskudd på barn i forhold til opprettholdelse av befolkningen. Våre nye landsmenn har snudd denne utviklingen. Vi øker med 60.000 i året i følge SSB.no Endret 10. august 2011 av Lilac1 1 Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 10. august 2011 Del Skrevet 10. august 2011 Opprett en egen tråd dersom dere ønsker å diskutere mulige endringer i barnelovgivningen, slik jeg forstår trådstarter handler denne tråden om hvordan regelverket er nå. (Og ta gjerne stilling til slike ting som forholdet til barnets rettigheter i samme slengen.) Lenke til kommentar
Jarmo Skrevet 10. august 2011 Del Skrevet 10. august 2011 Hepp! Slettet en post som OT i tråden. Admin Lenke til kommentar
satchman Skrevet 10. august 2011 Del Skrevet 10. august 2011 Den andre part vil aldri kunne slutte å jobbe - så lukurativt er ikke barnebidrag. Med en million i årsinntekt og 50/50 omsorg for et barn er det maksimale bidraget man skal betale ca kr 2 700 pr måned (det er når bidragsmottaker ikke har lønn). Dvs 32 100 kr pr år. Ble faktisk overrasket når jeg så det tallet - det er jo 'ingenting' for folk i full jobb; kjenner folk som betaler betydelige summer i året i barnebidrag med inntekter på godt under halvparten av det, men det har vel kanskje noe med at ting forskyves kraftig når man har en annen omsorgsfordeling. Lenke til kommentar
Lilac1 Skrevet 11. august 2011 Del Skrevet 11. august 2011 Så hvordan du har regnet ut kan jeg ikke forstår. Om begge har en personinntekt på 400 000 kr, omsorg 50/50 og barnpass deles etter avtale blir bidraget ca 0 kr. Om begge tjener 1 mill kr blir det ca 0. Det er kun ved relativt store inntektsforskjeller og skeiv fordeling av omsorg at barnebidrag blir store. Men selv der mottaket tjener 0 kr, bidragsyter tjener 1 mill kr og har bare 1 dag omsorg i måneden vil ikke bidraget i måndeden bli mer en 5 300 kr. Dvs langt under 10 % av månedlig bruttoinntekt. Så, hvem vil ha 50/50 ansvar for et barn man ikke vil ha? Hvor store utgifter kan man påregne å måtte ut med for å ha en unge hos seg halvparten av tiden i atten år? Systemet er drakonisk, og det er hårreisende at folk faktisk beskytter det relikviet av en lovgivning, som kun for kort tid siden forbød bruk av DNA-test som fellende bevis i farskapssaker. Lenke til kommentar
Bolson Skrevet 11. august 2011 Del Skrevet 11. august 2011 Den andre part vil aldri kunne slutte å jobbe - så lukurativt er ikke barnebidrag. Med en million i årsinntekt og 50/50 omsorg for et barn er det maksimale bidraget man skal betale ca kr 2 700 pr måned (det er når bidragsmottaker ikke har lønn). Dvs 32 100 kr pr år. Ble faktisk overrasket når jeg så det tallet - det er jo 'ingenting' for folk i full jobb; kjenner folk som betaler betydelige summer i året i barnebidrag med inntekter på godt under halvparten av det, men det har vel kanskje noe med at ting forskyves kraftig når man har en annen omsorgsfordeling. Ja, det forskyves en god del når omsorgen er annerledes. Har bidragspliktig ingen omsorg må han betale nesten det dobbelte (men aldri mer enn 83,3 % av underholdskostnaden). Inntekta spiller heller ikke så stor rolle - så om man har 1 million eller 500 000 i årslønn blir barnebidraget omtrent likt. Grunnprinsippet bak beregning av barnebidrag er i prinsipp ganske enkelt. - Man beregner en underholdskostnad for barnet bestående av forbruk, andel av boutgifter, barnepass (f.eks barnehage) og trekker fra barnetrygd. Det er delvis faste satser og delvis reelle kostnader. Underholdskostnaden varierer - Så beregner man en fordelingskoeffisient. Det beregnes som bidragspliktiges lønn/(bidragspliktiges lønn + bidragsmottakers lønn + barnets lønn). I lønn regnes også kapitalinntekter og i bidragsmottakers lønn legges inn barnetrygd. Da får man et beløp som er grunnlaget for hva bidragspliktig skal betale. Fra dette trekkes samværsfradag etter gitte satser og det beløpet som kommer fram da er det månedlige bidraget. I tillegg kan ikke bidragspliktige betale mer enn 25 % av egen inntekt i bidrag (gjelder alle barn) eller mer enn 83,3 % av underholdskostnaden. Den faktiske utregningen er noe mer komplisert, men prinsippet er som beskrevet. Det er også slik at den som har mer enn 50 % av omsorgen regnes som bidragsmottaker uansett kjønn. Ellers er det mulig (faktisk ønskelig) med at dette gjøres som privat avtale, da er man ikke bundet av satsene og bidraget kan være mer tilpasset reell situasjon. 1 Lenke til kommentar
Whist1er Skrevet 20. august 2011 Del Skrevet 20. august 2011 ... dersom den ene part har millionlønn vil den andre part i praksis kunne slippe å jobbe resten av sitt liv. ... Bidrag beregnes ut fra sjablongbeløp og ikke som prosentsats av inntekt. (endret i 2003 eller deromkring) Med andre ord skal man være usedvalig kreativ for å kunne leve av et barnebidrag. Ser det derfor som sterkt nødvendig å ha "skyts" klar til en eventuell situasjon, og lurer da på om forslaget ville vært gjennomførbart og lovmessig korrekt: 1. Slutte i jobben for å snu omsorgsituasjonen totalt, motta trygd o.l 2. På sin fritid; designe, planlegge og ferdigstille et produkt etc.. 3. Lansere produktet på barnets 18 årsdag. .... Til 1. Man skal bidra etter evne og potensiale, ikke etter vilje. Om du de siste to-tre år har hatt inntekt på en mill vil bidraget bli fastsatt på grunnlag av dette om du er arbeidsfør, selv om du velger å gå hjemme og slenge. Til 2. Enig med Krikkert. Til 3. Bidragsplikten opphører ikke ved 18 årsdagen om "barnet" ikke er ferdig med videregående skole. Man har fremdeles bidragsplikt, men da skal pengene betales direkte til barnet. Tenk på hvor mye du kunne spare i bidrag med bare en liten investering i vulkanisering... Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå