Tatovering

[rosaipod]

Hei, jeg har veldig lyst til å skaffe meg en tatovering. En på håndleddet med skriften "belive", "dream", eller "hope"... Den skal være ganske liten, så jeg bare lurte på om noe vet omtrent hva en sånn koster ??

[*F*]

Sikkert ikke sp mange 100lappe.

Men høres ut som en veldig kjip tatovering.

[Intellektro]

Det er ytterst viktig at du tenker deg nøye om før de tar en tatovering. Den skal tross alt være der resten av ditt lange og eventyrsvangre liv. Noen sier med narraktig glimt i øyet at man burde gjøre det på impuls. Men jeg er smertens uenig. Funder på det, overvei alle mulige utfall.

 

Jeg gjorde den fatale feilen å ta en tatovering i ganske ung alder - 19 år, og angrer på det idag. Selve tatoveringa var kurrant nok, ikke noe å uttrykk et forbauset: "wow" for, men allikevel; helt grei. Det som ødelag var at tatovøren var ung og langt ifra trygg på det han drev med. Han sa med overtalende røst at han ville gjøre sola på "frihånd", noe jeg medgjørlig nikket til. Det skulle jeg selvsagt aldri gjort. Hele sola ble skjev og sjenerende. Det lignet på en punktert ball med merkverdige slingrete takkelarmer. Jeg irriterte meg over dette i mange sorgtunge år. Ikke nok med at jeg levde et selvdestruktivt og hardt liv, helt på den dystre kanten av dagens samfunn, der mennesker oppfører seg som jagede dyr i en uframkommelig jungel. Attpåtil måtte jeg stadig vekk se på den rudimentære tatovering på underarmen min. Dette gjorde meg til tider innett og utålelig, spesielt de gangene da jeg hadde helt nedpå med dulmende whisky og var i et krakilsk og råttent lune. Noen ganger, da kameratene mine og jeg samlet oss for å drikke, kunne jeg finne å forårsake dårlig stemning ved å klage med elegisk stemme. Etterhvert ble de lei av at jeg sutret ustanselig. Mange av dem ble plutselig "veldig opptatt" og svarte aldri når jeg ringte eller sendte meldning. Etter flere mislykkede forsøk på å nå dem, begynte det å demre for meg at de hadde kuttet meg ut, ja, at de ikke ville ha noe med meg å gjøre mer. Jeg mistet mange angivelige gode venner på den tida. "Venner" som jeg ikke har noe kontakt med idag, desverre. Vennegjengen smuldret opp som tørt brød foran mine mistrøstige øyne og mange av dem så jeg ikke igjen. Kun en utholdt meg. Han er en godhjerta og snill og tilforlatelig kar. Jeg setter stor pris på ham.

 

Uansett; Mitt råd som jeg formaner deg å følge er: Tenk deg grundig om!

 

Ta noe som betyr noe for deg, som har en spesiell mening for nettopp deg! De der "klisje-tatoveringene" som annenhver fjortis brennmerker seg med, er etter min mening noe du ved en senere tid, da du har blitt eldre og klokere, vil angre innstendig på. Kanskje du vil ende opp som meg; forbitret og asosial. Hvem vet.

 

Tenk deg om!

[Intellektro]

Og - jeg glemte en essensiel ting -:

 

Undersøk tatovøren som skal perforere din myke hud. Gjerne forhør deg litt om hans arbeid, sjekk nettet og se etter portofølje.

 

Det finnes utrolig mange elendige tatovører der ute som aldri burde tatt i en tattoveringsnål med de usikre og skjelvende fingrene sine.

[Karina Hulesangerhule]

Hei, jeg har veldig lyst til å skaffe meg en tatovering. En på håndleddet med skriften "belive", "dream", eller "hope"... Den skal være ganske liten, så jeg bare lurte på om noe vet omtrent hva en sånn koster ??

 

Pass på og få Believe riktig da

Endret 3. august 2011 av Karina Hulesangerhule

[frds]

Sant som han ovenfor sier, tenke deg grundig om. Jeg har også vurdert dette i lang tid, men landet på at jeg ikke skal tatovere meg