Gode venner av det andre kjønn - I et forhold

[AnonymDiskusjon]

Kjæresten og jeg har vært sammen i drøye halvannet år nå. Alt går fint, og vi tenker å flytte sammen til høsten.

 

En ting er imidlertid en liten tankevekker.

 

En venn av min kjære har kommet tilbake fra millitæret. Min kjære og han var tydligvis gode venner på ungdomskolen/videregående, og del av samme vennekrets. Min kjære har tidvis brakt opp historier hvor bla denne typen er med, men jeg har ikke stiftet noe bekjentskap med ham utover dette.

 

Saken er den at han, siden han kom hjem, stadig oftere tar initiativ til å finne på ting med kjæresten min, og slik jeg forstår det kun med de to sammen. Min kjære har hatt mye å gjøre den siste tiden og har ikke hatt anledning. De har vært en del sammen, men da med andre venner fra den samme vennekretsen.

 

Jeg vet lite om fyren, men når jeg får høre fra henne at "****** var så snill og tilbød meg å overnatte, så jeg skulle slippe å ta taxi hjem", etter en fuktig kveld på byen med deres felles venner - er det med en viss bekymring.

 

Jeg stoler på min kjære, og kan ikke tenke meg at hun skulle finne på noe tull, men jeg synes det er merkelig at denne fyren er så "aktiv" som han er. Kjæresten min føler at det er veldig viktig å understreke at det overhode ikke er, eller kommer til å bli noe mellom dem, og at de bare er gode venner. At hun i det heletatt føler at det er behov for å understreke dette synes jeg er merkelig, men greit nok. Jeg hadde aldri understreket en selvsagthet, ved mindre det kanskje ikke var så selvsagt ... Det hører med til historien at min kjære var forelsket i denne fyren i løpet av videregående.

 

Om jeg var han, og ønsket å fortsette vennskapet som før, til tross for at hun nå er i et forhold, ville jeg tatt en del fundamentale hensyn. Først av alt ville jeg sørget for å gjøre meg godt kjent med/for kjæresten hennes. Jeg ville også vært litt forsiktig med å tilby henne overnatting etc. før jeg var helt trygg på at det var ok for kjæresten.

 

Mye mulig jeg er paranoid, men hun har da andre guttevenner hun omgås slik de fleste gutt-jente vennskapsforhold er.

 

Vi er begge 23 år.

 

Noen synspunkter?

 

 

Postet av anonym: 41a79ff68b35ae0ab6f3453f0646aa51

[TheRealL]

Tja, jeg har et venneforhold til en jente som også har kjæreste og vi har hatt dette venneforholdet lenge før han (eller skal vi si dem da de har blitt litt byttet ut igjennom årene). Nevnte jente kjenner jeg veldig godt og vi ser på hverandre som familie, dvs hun er som en lillesøster for meg. Ja, vi er faktisk i Japan as we speak på ferie. Uansett gir jeg egentlig blanke f i hva typen hennes synes om meg, og om hva hans reaksjoner mot meg er. Jeg vet han blir sjalu men det får være hans problem. Ingenting har skjedd mellom meg og hun jenta, enda og jeg tviler på at noe kommer til å skje uansett (selv om man aldri skal si aldri). Skal jeg være ærlig hater jeg egentlig å være på samme sted som nevnte kjæreste og venninne fordi jeg liker best å være alene med henne. Hvorfor? Vel, da har jeg mye attention og føler jeg kan være helt meg selv og ikke være redd for å si noe galt.

 

Uansett my point being - slapp av, de er bare gode venner :-)

 

(Forøvrig er jeg 19 og nevnte jente 17)

 

Edit: forøvrig kan grunnen til at han tar mye iniativ akkurat nå være at han savnet henne og vil tilbringe litt tid med henne for å få med seg alt som har skjedd det siste året. Trenger ikke være no fishy :-)

Endret 18. juli 2011 av TheRealL

[Kenny Bones]

Jeg har selv jentevenner som jeg treffer rett som det er og som overnatter osv. Det er ikke noe mellom oss av den grunn og jeg synes det er helt kurant å ha sånne forhold til jenter. Spesielt siden vi kan prate om altmulig og gi råd til hverandre. Tenk sånn, så lenge hun ikke gir deg noen grunn til å være sjalu så trenger du heller ikke være sjalu. Det kan være lurt å være med på en fest f. eks og se hvordan de ter seg mot hverandre. Er det en slik gnist mellom dem vil du se det temmelig kjapt.

[V.I.C]

For meg virker det ikke helt som om du stoler på henne/han når de er sammen og når hun overnattet hos han. Det er ikke nødvendigvis sånn at selv om man har venner fra det motsatte kjønn så må det skje noe. Jeg har hatt flere jentevenner som jeg aldri i livet kunne tenkt meg å gjøre noe med, og noen jentevenner som jeg har syntes har vært attraktive men som har vært i forhold(da har jeg dog ikke hatt noe kontakt utover det å være sammen på dagtid).

 

Det spørs jo på de to, har de vært et par tidligere, har de vært på dealern? har han hatt/har følelser for henne eller motsatt?

 

Jeg vil råde deg til å snakke med henne skikkelig. Det må være rom for å snakke om slike ting i et forhold. Og jeg personlig syntes ikke det er greit at hun overnatter hos andre gutter dersom du har uttrykt at du ikke ønsker det. Og om det skyldes at du generelt er usikker på deg selv i forhold til henne eller om det er en reell sjangse for utroskap må du vurdere selv.

 

Snakk med henne du:)