Når skal vi tillate ytringsfrihet og fjerne rasismeparagrafen?

[Nihilist1]

men tenk på de "uvitende" - kanskje heller erfaringsmanglende -. Alt i alt forhindrer loven en eneste stor anarkistisk stat.

De erfaringsmanglende finner raskt ut hva man opplever av represalier når man ytrer sine meninger, uten at staten må blande seg inn.

 

Det blir neppe anarki om man fjerner rasismeparagrafen. Det er nok idiotiske lover igjen. Men takk for en god latter.

 

Ville du heller blitt drept, noe som ville vært lov om en fjerna lovverket, for å ha uttrykt deg feil overfor et menneske eller en gruppe du ikke har et kartlagt forhold til?

Heller? Loven forhindrer da ikke dette.

 

Tvert imot, i samfunnet vi har, risikerer en antireligiøs Galileo Galilei BEGGE deler - både statsrepresalier og mord av en pakistanerekstremist.

[Nihilist1]

Men makten ligger jo hos flertallet i befolkningen, så hva er problemet?

Hva skal dette overforenklede synet på politisk dynamikk være et svar på?

 

Dommeren står jo ikke fritt i å følge sitt eget syn, men må følge lov og praksis.

Dommeren står så fritt som jeg allerede har beskrevet.

 

Du mener at en datamaskin programmert på en gitt måte kan fungere som fullstendig lovverk og dommer? En kan ikke programmere inn juridisk metode og så forvente at det skal fungere. Det er enkelte ting maskiner og programmer ikke kan erstatte, se eksempelvis på oversettelsesprogrammer. De får ikke med seg konteksten i det en skriver, og vil aldri kunne erstatte et menneske.

Mennesker ER avanserte roboter. Det fins forøvrig mange forskjellige graderinger oppover fra hva vi har idag, som kan gi hver enkelt bedre rettssikkerhet, men det forutsetter at man har folk som er intelligente nok til å kunne se fordelen. Jeg har mine tvil når jeg leser dine innlegg.

 

Det hadde vært bedre om du heller forklarte hva du mener er galt med det jeg sa. Sarkasme har jeg aldri vært god på over nett.

Jeg hadde lyst til å si noe frekt her, men folk som gjør det er så billige. Du har rett i at sarkasme er en negativ og slem måte å diskutere på.

 

I tillegg er det ikke bare statlige inngrep som reguleres, men forholdet mellom privatpersoner. Jeg tror det er flere ulemper enn fordeler ved å kutte skjønnet ned til et minimum.

Det skyldes kanskje at du er gjennomsnittlig. Gjennomsnittlige mennesker ser fordelen med konservative tvangstrøyer, og minimal frihet utover sine gjennomsnittlige prefereranser. Du ser at en dommer sannsynligvis er like sosialt inkorporert som deg, og vil ha like preferanser. Derfor ser du dette som fordelaktig. Det er ikke noe problem for deg med rettsikkerhet, fordi du har sikkerhet i form av at du aldri kommer med kontroversielle, nyskapende ideer, som provoserer store deler av befolkningen. Du er ingen Leonardo eller Hitler. Hadde du vært det, ville du hatt mer individualitetsbeskyttelse, og mindre konformitetstvang.

 

Greit, kanskje han var kreativ. Men oppfinnsomheten blir ikke bedre av egen oppfinnsomhet.

Enig med deg.

 

Ettersom vårt samfunn er basert på likhet er ikke forskjellbehandling basert på hudfarge osv. saklig, dermed en forskjellbehandling vi ikke ønsker.

Hva syns dere andre om sånne mennesker som tar hevd på "vi" og ikler seg fellesskapets autoritet for egne preferanser?

 

JEG syns det er greit å la noen menneskegrupper, f.eks dansker, få komme fritt til landet, mens jeg syns det er OK om vi kan hindre mennesker som f.eks Mullah Krekar å komme inn. At du av maktgrunner og sosiale grunner ikke kan innrømme dette, gjør ikke deg til et bedre menneske.

 

Når jeg skrev "vi" så var det et uttrykk for folkestyret vi har i Norge. Ettersom forbudet mot forskjellbehandling er lovfestet, har det flertall i det norske folk. Har den ikke det, bør den snarest fjernes.

1) flertallsmoralisme? Da er vel massemord på muslimer i Serbia også OK, når flertallet syns det er greit. Eller gassing av jøder, dersom flertallet syns det er kult.

2) Lovene er ikke et uttrykk for et snapshot av holdningene i Norge. De er utformet over tid, igjennom en spesiell politisk dynamikk.

3) "Vi" er ikke homogent. Tvert imot, i Norge er de som flittigst bruker "vi", svært ofte amoralske mennesker som først og fremst er opptatt av å manipulere andre for å mele egen kake. Jeg har ikke noe prinsipielt imot amoralisme, men jeg provoseres av naive idioter som later som dette ikke skjer.

[lubo.carson]

men tenk på de "uvitende" - kanskje heller erfaringsmanglende -. Alt i alt forhindrer loven en eneste stor anarkistisk stat.

De erfaringsmanglende finner raskt ut hva man opplever av represalier når man ytrer sine meninger, uten at staten må blande seg inn.

 

Det blir neppe anarki om man fjerner rasismeparagrafen. Det er nok idiotiske lover igjen. Men takk for en god latter.

 

Ville du heller blitt drept, noe som ville vært lov om en fjerna lovverket, for å ha uttrykt deg feil overfor et menneske eller en gruppe du ikke har et kartlagt forhold til?

Heller? Loven forhindrer da ikke dette.

 

Tvert imot, i samfunnet vi har, risikerer en antireligiøs Galileo Galilei BEGGE deler - både statsrepresalier og mord av en pakistanerekstremist.

Så fæl du er a? Du understreker iallefall NESTEN poenget mitt. Overtalelse ville funket, om du ikke lirte fra deg noe indirekte krenkende mot meg i tillegg.

 

Uansett; det jeg sier er at alle lover er for en grunn, og fjerner du en, kan du da saktens fjerne enda en. Lov forhindrer da selvfølgelig ikke drap i seg selv, men det er fordi, som jeg sier, at folk må få sjansen til å lære. Det er ikke sikkert du skjønner dette her, enten det er fordi jeg bare er en eller annen kvasiintelligent person som sitter og tester min ellers lite anerkjente integritet, eller fordi du er dum, men alt har en årsak. Og du lærer selvfølgelig av feilen, men la staten hjelpe deg med det. Det er, enten du tror det eller ei, fåtallet av folk som bryter rasismeparagrafen som får noe å "tenke over" ved å få slått inn trynet, eller om godlynt, får servert tilbake noe saftig, verbalt om sin egen, kontrasterende mening. La loven hjelpe oss med å lære av dumskap, vi lever sammen. Du er ikke mer verdt enn andre, og om du skulle tro det, fortjener du nesten å bli bura inne.

Endret 19. juli 2011 av lubo.carson

[Wakarimasen]

Ja, synes så absolutt vi skal fjerne rasismeparagrafen.

Helt utrolig at en mørkhudet osv skal få kalle meg en jævla paleface satan fra julenissens ræv uten at det er rasisme. Hadde jeg sagt så mye som Neger til han hadde han begynt å hyle RASISME RASISME all over the place. Jævla idioter som kommer hit og forventer at vi skal respektere de heltpåtryne lovene dems uten at de skal respektere våre.

Endret 19. juli 2011 av UsedToBeSane

[tom waits for alice]

Ville du heller blitt drept, noe som ville vært lov om en fjerna lovverket, for å ha uttrykt deg feil overfor et menneske eller en gruppe du ikke har et kartlagt forhold til?

Tja, det ville være pretensiøst av meg å svare ja. Men nå har jeg ikke tatt til orde for å fjerne mordparagrafen i straffeloven.

 

Men det høres ut som loven er til for at gjerningsmannen ikke skal bli offer her. Et slags almenpedagogisk "Ikke kjør på feil side av veien, for da risikerer du å bli påkjørt, og det vil du vel ikke?" Det er neppe rasismeparagrafens motiv, om man leser forarbeidene.

 

Vold er forbudt, trenger vi å forby handlinger (ytringer) som kan ha vold som konsekvens? Hva om noen foreslår forbud mot miniskjørt som måte å hindre voldtekt på? Gir ikke dette voldsmennene kontroll over justisen?

 

Geir

[lubo.carson]

Men i avsnittet sentrert rasisme er det jo nettopp rasisten som er "voldsmannen". Psykisk "vold" er ikke det samme som klesvalg, er å sette alt i en bås.

[lubo.carson]

Usedtobesane, det er ikke lovverket som hindrer deg fra å skjelle tilbake. Svar med samme mynt, anmeld forholdet, bol deg, saml en gjeng. Få NOE ut av en situasjon du skulle pådratt deg.

[tom waits for alice]

Sant nok, men jeg vil ikke karakterisere rasisme som psykisk vold, med mindre det er rettet mot et individ. Og det bør dekkes av andre lovparagrafer.

 

Rasisme og andre ytringer i den grad de rammer grupper bør ikke være forbudt, selv om jeg kan få en på kjeften for å ha ytret dem. Ja, selv om "ofrene" for rasisme truer med å ramme hele folket, som de gjorde med Danmark under karikaturstriden. Da er det ikke lenger rasisten som er voldsmannen, men de som truer med vold på vegne av gruppen og dens ideologi (i det tilfellet islam.)

 

Poenget er at vi ikke kan basere rettssystemet på å lage lover som skal hindre offerets rettigheter for å tekkes voldsmannen så han ikke begår vold. Og det var slik jeg forstod ditt opprinnelige utsagn om lovens funksjon som å skulle hindre folk å si noe dumt.

 

Geir

[Nihilist1]

Jeg forstår argumentet til mange, men man må og se sakens andre side, at hvis man tillater ekstremistene muligheten til å drive hat-propaganda hadde vi ikke hatt et like tolerant samfunn, for tror du at homo-ekteskap hadde blitt inført om de kristenkonservative kunne få lov til å si hva de mente??

Ja. De kristenkonservative er ikke mange nok til at deres meninger hadde hatt noe å si, heller ikke iblant alle frikirken nede på kristenlandet hos deg.

 

Nei, jeg skjønner amoralisme godt. Det er lurt å forby andre å drive valgkamp for sine saker, eller begrense friheten i ytringer en ikke liker, mest mulig. Det som er leit, er at det politiske systemet tillater slike overgrep, eller ikke straffer slike maktovergrep bedre. En spillteoretisk svakhet i samfunnet.

[Simon Aldra]

Jeg er ytringsfrihetsfetisjist.

 

Det betyr at jeg støtter opphevelse av §135a. Det betyr at jeg mener rasistene bør få snakke åpent om tullet sitt, og skrive tøyset de vil. Det betyr at jeg ikke støtter noen juridisk regulering av meningsuttrykk, med mindre det er snakk om rene trusler o.l.

 

Jeg støtter fortsatt kriminalisering av trusler fordi det er et repressivt meningsuttrykk som i praksis undertrykker andre mennesker. Å slå noen i hodet fordi du er uenig med dem er også et meningsutrykk, men av åpenbare årsaker også kriminelt.

 

[Antatra]

Men makten ligger jo hos flertallet i befolkningen, så hva er problemet?

Hva skal dette overforenklede synet på politisk dynamikk være et svar på?

 

Det skal være et svar på din tidligere påstand;

 

Du tilkjennegir ikke forståelse over at rett og galt til syvende og sist handler om makt. Det er til syvende og sist et menneske som dømmer, og som stadfester hva som er rett. Rettspositivisme: det som er rett, er det du blir dømt for.

 

Så hvis makten ligger hos folket, så er det folket som til syvende og sist bestemmer hva som er rett og galt. Er det ikke slik vi vil ha det?

 

 

Dommeren står jo ikke fritt i å følge sitt eget syn, men må følge lov og praksis.

Dommeren står så fritt som jeg allerede har beskrevet.

 

Og det er et system jeg så langt i livet ikke har nevneverdige problemer med. Jeg er åpen for at dette synet kan endre seg, men har så langt ikke blitt overbevist.

 

Du mener at en datamaskin programmert på en gitt måte kan fungere som fullstendig lovverk og dommer? En kan ikke programmere inn juridisk metode og så forvente at det skal fungere. Det er enkelte ting maskiner og programmer ikke kan erstatte, se eksempelvis på oversettelsesprogrammer. De får ikke med seg konteksten i det en skriver, og vil aldri kunne erstatte et menneske.

Mennesker ER avanserte roboter. Det fins forøvrig mange forskjellige graderinger oppover fra hva vi har idag, som kan gi hver enkelt bedre rettssikkerhet, men det forutsetter at man har folk som er intelligente nok til å kunne se fordelen. Jeg har mine tvil når jeg leser dine innlegg.

 

Jeg prøver så inderlig å se fordelene ved dette, men feiler så inderlig hardt. Et slikt system hadde, så vidt jeg kan se, aldri kunne måle seg med dagens. Eksempelvis kan ikke en programmert robot skade sedvanerett, som er utviklet gjennom mange år i norsk rettspraksis. Mange av de viktigste prinsippene er blitt til gjennom praksis. Dette kan ikke et program klare å skape, ei heller kan en programmere inn juridisk metode slik den er i dag. Det er intet matematisk problem. I så tilfellet måtte vi ha funnet opp A.I., men da hadde vi jo hatt samme problemet.

 

Det hadde vært bedre om du heller forklarte hva du mener er galt med det jeg sa. Sarkasme har jeg aldri vært god på over nett.

Jeg hadde lyst til å si noe frekt her, men folk som gjør det er så billige. Du har rett i at sarkasme er en negativ og slem måte å diskutere på.

 

I tillegg er det ikke bare statlige inngrep som reguleres, men forholdet mellom privatpersoner. Jeg tror det er flere ulemper enn fordeler ved å kutte skjønnet ned til et minimum.

 

Det skyldes kanskje at du er gjennomsnittlig. Gjennomsnittlige mennesker ser fordelen med konservative tvangstrøyer, og minimal frihet utover sine gjennomsnittlige prefereranser. Du ser at en dommer sannsynligvis er like sosialt inkorporert som deg, og vil ha like preferanser. Derfor ser du dette som fordelaktig. Det er ikke noe problem for deg med rettsikkerhet, fordi du har sikkerhet i form av at du aldri kommer med kontroversielle, nyskapende ideer, som provoserer store deler av befolkningen. Du er ingen Leonardo eller Hitler. Hadde du vært det, ville du hatt mer individualitetsbeskyttelse, og mindre konformitetstvang.

 

Så lenge et flertall har mulighet til å oppheve disse tvangstrøyene, så ser jeg ikke problemet med at et par av disse "universalgeniene" (Hitler faller da utenfor denne kategorien) til en viss grad hindres.

 

Skal en på bekostning av flertallet gi disse intelligente fritt spillerom?

 

Jeg ser heller ikke at systemet i dag hindrer nyskapende kontroversielle forslag til en slik grad at det er uheldig. Hvis du mener Kjuus er et eksempel på dette, så er det helt klart at jeg ikke følger deg i tankegang. Om det skyldes min gjennomsnittlighet, er da for meg helt greit.

 

1) flertallsmoralisme? Da er vel massemord på muslimer i Serbia også OK, når flertallet syns det er greit. Eller gassing av jøder, dersom flertallet syns det er kult.

 

Beklager at det ble oppfattet slik. Det var ikke et forsøk på et normativt utsagn, men et forsøk på å beskrive hvordan det faktisk er. Så lenge flertallet støtter et syn, og dette synet ikke hindres av eksempelvis grunnloven, så er det juridisk greit. Moral er det umulig å fastslå.

 

2) Lovene er ikke et uttrykk for et snapshot av holdningene i Norge. De er utformet over tid, igjennom en spesiell politisk dynamikk.

 

Det tar ikke så lang tid for å få endret eller gjennomført ny lov. Om viljen er der, kan det gjøres på under en uke. Så lenge gamle lover står, mener jeg de er et uttrykk for at de fremdeles er et uttrykk for dagens holdninger.

 

3) "Vi" er ikke homogent. Tvert imot, i Norge er de som flittigst bruker "vi", svært ofte amoralske mennesker som først og fremst er opptatt av å manipulere andre for å mele egen kake. Jeg har ikke noe prinsipielt imot amoralisme, men jeg provoseres av naive idioter som later som dette ikke skjer.

 

Igjen, det skulle ikke være et uttrykk for moral.

 

Jeg støtter fortsatt kriminalisering av trusler fordi det er et repressivt meningsuttrykk som i praksis undertrykker andre mennesker.

 

Og det er ikke rasistiske utsagn?

 

Slik jeg ser det, trekkes linjen i rettspraksis på strl. § 135a på lik linje med det du karakteriserer som trusler.

 

Det forsøkte jeg også å vise i innlegget mitt tidligere. Du kan ikke bli domfelt for uttalelser som;

 

Helt utrolig at en mørkhudet osv skal få kalle meg en jævla paleface satan fra julenissens ræv uten at det er rasisme. Hadde jeg sagt så mye som Neger til han hadde han begynt å hyle RASISME RASISME all over the place. Jævla idioter som kommer hit og forventer at vi skal respektere de heltpåtryne lovene dems uten at de skal respektere våre.

 

At han hadde påstått at det var rasisme, er jo en helt annen sak. Forøvrig er jeg helt enig i det siste du sier.

[Simon Aldra]

Jeg støtter fortsatt kriminalisering av trusler fordi det er et repressivt meningsuttrykk som i praksis undertrykker andre mennesker.

 

Og det er ikke rasistiske utsagn?

 

Slik jeg ser det, trekkes linjen i rettspraksis på strl. § 135a på lik linje med det du karakteriserer som trusler.

 

Det forsøkte jeg også å vise i innlegget mitt tidligere. Du kan ikke bli domfelt for uttalelser som;

 

Helt utrolig at en mørkhudet osv skal få kalle meg en jævla paleface satan fra julenissens ræv uten at det er rasisme. Hadde jeg sagt så mye som Neger til han hadde han begynt å hyle RASISME RASISME all over the place. Jævla idioter som kommer hit og forventer at vi skal respektere de heltpåtryne lovene dems uten at de skal respektere våre.

 

At han hadde påstått at det var rasisme, er jo en helt annen sak. Forøvrig er jeg helt enig i det siste du sier.

Jeg liker ikke overflødige lover. Dersom det som kriminaliseres med §135a allerede er kriminalisert ved annen lov ser jeg ikke poenget. Da blir det kun en prinsipperklæring. Uansett er det min faste overbevisning at ytringsfrihet er som graviditet. Man er enten gravid eller så er man ikke gravid. Man kan ikke være litt gravid. Ytringsfrihet er bare ytringsfrihet når den er total.

 

Målet med ytringsfrihet er å verne om ytringene vi absolutt ikke vil høre. Ytringer som er ukontroversielle trenger ikke vern.

 

Rasisme er i seg selv ikke noe som nødvendigvis rammes av kriminaliserte trusler. Å gi uttrykk for rasisme er i seg selv ingen trussel. Å ta til orde for å henge negre er derimot en trussel, subsidiært å oppfordre til vold eller drap, og det er noe mindre akseptabelt.

[Antatra]

Enig angående overflødige lover.

 

Strl. §135a strekker seg nok lengre en annen injurielovgivning, men jeg er ikke godt nok satt inn i strafferetten til å si akkurat hvor mye lengre den går.

 

Det er i det minste mulig å komme med rasistiske utsagn, uten at de rammes av rasisme-paragrafen.

[Simon Aldra]

Ja, det er åpenbart. Det er også en del av årsaken til at vi har åpnet opp en del for nettopp dette i politikkdelen. I tillegg til ideologisk overbevisning.

 

Nå tenkte jeg ikke på injurielovgivningen, jeg tenker på trusler. Injurielovgivningen er nok et nødvendig middel å ha i et demokrati, men vi bør i alle fall ikke komme tilbake til gamledaga. Hadde en lærer i journalistikk som hadde fått tre eller fire dommer for injurier. Og i to av tilfellene erkjente retten at han hadde skrevet noe som var sant, men dømte ham likevel.

 

Den britiske modellen er vel heller ikke noe å trakte etter. Da ender vi opp med en løsning som med Ian Hislop* i Have I Got News for You som kommer med påstander om personer og slenger en "alledgedly" etter..

 

Men vi trenger en måte å la privatpersoner ordne opp i problematiske ærekrenkelser, særlig i pressen. Schenken-saken viser det med all tydelighet.

 

But I digress. Det jeg egentlig snakket om var trusler, og hvordan disse allerede er rammet av straffeloven. "Jeg skal drepe deg" er i utgangspunktet ikke en ærekrenkelse. Siden det ikke berører individets integritet.

 

* Hislop er det man kan kalle en vanekriminell, med flere ærekrenkelsesaker bak seg.

[Antatra]

§ 135a.

Den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år. Likt med en offentlig fremsatt ytring, jf. § 7 nr. 2, regnes en ytring når den er satt frem slik at den er egnet til å nå et større antall personer. Som ytring regnes også bruk av symboler. Medvirkning straffes på samme måte.

 

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres

a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,

b) religion eller livssyn, eller

c) homofile legning, leveform eller orientering.

 

§ 227.

Med Bøder eller med Fængsel indtil 3 Aar straffes den, som i Ord eller Handling truer med et strafbart Foretagende, der kan medføre høiere Straf end 1 Aars Hefte eller 6 Maaneders Fængsel, under saadanne Omstændigheder, at Truselen er skikket til at fremkalde alvorlig Frygt, eller som medvirker til saadan Trusel. Under særdeles skjerpende omstendigheter, jf. § 232 tredje punktum, kan fengsel inntil 6 år idømmes.

 

Uten å gå på noe annet enn ordlyden, ser en at § 135a går på offentlige uttalelser mens § 227 favner alle mulige trusler.

 

Trussel etter § 227 må også være kvalifisert i den grad at den må true med et strafbart Foretagende og må være skikket til at fremkalde alvorlig Frygt.

 

§ 135a er derimot ikke like streng når det gjelder ytringens kvalifiserte innhold. Kravene er å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt.

 

Så rene trusler er med, men også mildere former for ytringer omfattes. I Rt. 1997 s. 1821 gis denne tolkningen;

 

Begrepene "truer, forhåner eller utsetter for hat, forfølgelse eller ringeakt" er ikke særlig presise og går noe over i hverandre. I rettspraksis er det lite å finne til nærmere belysning av innholdet i de enkelte uttrykk. Det dreier seg imidlertid om sterke karakteristikker - og i rettspraksis er det lagt til grunn at det er de grove forhold som rammes. I forbindelse med tilføyelsen av 2. punktum i § 135a første ledd i 1981, ble det i Ot.prp.nr.29 (1980-81) vist til dette i forbindelse med drøftelsen av ytringsfriheten og uttalt at det bare er "ytringer av kvalifisert krenkende karakter som vil bli rammet".

[tom waits for alice]

I forbindelse med tilføyelsen av 2. punktum i § 135a første ledd i 1981, ble det i Ot.prp.nr.29 (1980-81) vist til dette i forbindelse med drøftelsen av ytringsfriheten og uttalt at det bare er "ytringer av kvalifisert krenkende karakter som vil bli rammet".

Og hvem bestemmer hva som kvalifiserer som krenkende?

 

Geir

[Antatra]

Om det er en subjektiv eller objektiv vurdering, er jeg usikker på.

 

Jeg vil derimot tro at det inngår både en subjektiv og objektiv tolkning. Altså vil en tolke hva folk flest legger i krenkende, og hvordan de som føler seg truffet av ytringen, føler den. Praksis viser også at ytringen må ses på som en helhet. Dens form og andre omstendigheter rundt den, kan bidra til at ytringen anses krenkende.

 

Dette var vel egentlig mer svar på spørsmål om hva som kvalifiserer som krenkende, og hvordan vurderingen er.

 

Når det gjelder hvem er det til syvende og sist Høyesterett som avgjør i den enkelte sak. Hvor så lovgiver må endre ordlyden hvis de mener den tolkes feil.

[tom waits for alice]

Åpner ikke det for at definisjonsmakten havner hos de krenkede? Og dermed for at det kan brukes til å sensurere krtikk? Det vil si slik som OIC nå jobber i FN for å få islamkritikk definert som hatefulle ytringer.

 

Hvorfor skal noen - du, jeg eller andre - få definere at andre skal sensureres fordi vi blir "krenket" av det? Hvem har egentlig vondt av å bli støtt? Hvis noen sier noe som støter meg (det skal litt til, men det er ikke umulig) så blir jeg støtt. Det fører enten til ettertanke eller til at jeg automatisk avfeier vedkommende som idiot. To timer senere er jeg like glad, og kanskje litt klokere fordi noen utfordret mine moralske kjepphester.

 

Overfører man dette til grupper, enten det nå er muslimer eller jøder eller feminister, så gir man dem som gruppe definisjonsmakt. Og enda verre, om man begrunner det med konfliktforebyggende idealer. Slik det faktisk er idag: Vi kan drive gjøn med kristne, for de tar ikke igjen, men ikke med muslimer, fordi de kan komme til å brenne opp ambassadene våre...

 

Det er åpenbart at en del ytringer er egnet til å fremme hat. Men å forby dem er som å legge et teppe over et ulmende bål. Det vil fortsatt ulme selv om vi ikke ser flammene...

 

Geir

[Antatra]

Absolutt et poeng.

 

Selv om det ikke er gruppen som ytringen retter seg mot, som alene definerer hva ordet innebærer. Dette kan også overføres på vold, hvor det legges vekt på offerets egen opplevelse av volden. Men også her er det adekvans begrensninger.

 

I sakene er det heller ikke ofrene selv som anmelder forholdet, men påtale som tar saken. Da er det opp til dem å bevise at ytringen er kvalifisert. Slik sett blir det subjektive element mindre.

 

Disse argumentene som du fremmer, er også tatt hensyn til i rettspraksis.

 

Nå har det vært anført at en slik straffebestemmelse - og konvensjonens krav om straff - ikke er egnete midler til å motvirke rasistiske ytringer. De bør - hevdes det - møtes med motargumenter i den offentlige debatt fremfor å leve sitt liv i det skjulte. Synspunktet er velkjent og generelt. Det har vært fremme i den offentlige debatt fra vedtakelsen av bestemmelsen. Men muligheten for gjennom argumentasjon alene å få satt en stopper for de groveste rasistiske ytringer - og derved den trakassering dette medfører for dem som rammes - er også i høyeste grad usikker. Jeg kan ikke se at det hensiktsmessighetsskjønn lovgiver utøvet da straffeloven § 135a ble gitt, fremstår som ufundert eller saklig sett svakt på annen måte. Om det er hensiktsmessig å ha en bestemmelse som straffeloven § 135a, må da - så langt det utelukkende er spørsmål om hensiktsmessighet - bero på lovgivers valg. Jeg bemerker imidlertid at bestemmelsen ikke alene kan anses motivert i hensynet til å motvirke utbredelsen av rasistiske ytringer. Den markerer samfunnets vern av minoriteter som blir utsatt for grovt krenkende ytringer.

[Nihilist1]

Det tar ikke så lang tid for å få endret eller gjennomført ny lov. Om viljen er der, kan det gjøres på under en uke. Så lenge gamle lover står, mener jeg de er et uttrykk for at de fremdeles er et uttrykk for dagens holdninger.

Hverken politikere eller velgerkveget, ser på en sak som ytringsfrihet som så viktig at det vil ha noen innvirkning på et valg. Her er det altså fritt spillerom for maktkåte politikere og mennesker som ønsker å kontrollere ekstremister.

 

Ekstremister kan gi flertallet fordeler flertallet ikke er klar over. Frp ble startet av en ekstremist, Anders Lange. 25% av befolkningen sverger i dag til valgflesket til Frp. Fortell meg at ekstremister ikke kan gi flertallet fordeler?

 

I tillegg, så er det slik at ekstremister har fordel av å støtte andre ekstremister, for å skape presedens og videre rammer for egen frihet. Det er kun av den grunn jeg ser meg tjent med en høy grad av ytringsfrihet og beskyttelse mot staten. Hadde jeg kunnet smi samfunnet som jeg ville, hadde jeg forbudt religiøse ytringer, og tillatt alt jeg selv måtte funnet på å si.