Gå til innhold

Når skal vi tillate ytringsfrihet og fjerne rasismeparagrafen?


Bør rasismeparagrafen oppheves?  

59 stemmer

  1. 1. Bør rasismeparagrafen oppheves?

    • Ja
      42
    • Nei
      13
    • Vet ikke
      4


Anbefalte innlegg

Hva mener du om loven Akasha? :)

 

Tja... vi kunne jo hatt en lov som buret inne alle som sa at verdien av titusener av år med evolusjon ikke har noen betydning??

 

Det sies at å ignorere og eller å overse en forbrytelse er en forbrytelse i seg selv.

 

Slik som om man ser at et drap blir begått, men ikke gjør noen ting for å si i fra, men bare lar det skje fordi det ikke betyr noe for deg.

 

Loven var sikkert godt ment, men blir helt feil når den klubber ned dem som vil bevare alles egenart..

 

Loven omfatter dem som vil bevare "kulturskatter" som ellers vil forsvinne for alltid. Vi har lover og regler som beskytter gamle bygninger, men samtidig lover som straffeforfølger dem som mener man vil ha et globalt mangfold på jorden..

 

Jeg skjønner meg ikke på dette..

Endret av αкαѕнα
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg ser ikke helt hva som er rasistisk i hans uttalelser.

 

Jeg tror ikke det er paragrafen det er noe galt med, men enkelte personers lave terskel for å kalle andre rasister.

 

Nei, AUF klarte ikke å få ham dømt, men det er loven som gjør at de bruker alle midler for å sensurere den norske befolkningens meninger.

 

Bør ikke ytringsfriheten gå foran andres følelser?

Lenke til kommentar

Er det på tide at nordmenn skal få lov til å mene hva de vil? Hvis en f.eks mener at Hitler var bra og at utlendinger er djevler, er det hans personlige mening og så lenge han ikke skader andre, kan han ikke da få mene det han vil? (satt på spissen). Denne paragrafen hindrer også kritikk av f.eks Islam.

 

Positive/negative sider ved denne paragrafen, kjør debatt!

 

Legger ved paragrafen slik jeg finner den på Wikipedia

 

Den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år. Likt med en offentlig fremsatt ytring, jf. § 7 nr. 2, regnes en ytring når den er satt frem slik at den er egnet til å nå et større antall personer. Som ytring regnes også bruk av symboler. Medvirkning straffes på samme måte.

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres

a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,

b) religion eller livssyn, eller

c) homofile legning, leveform eller orientering.

 

Tilføyd ved lov 5 juni 1970 nr. 34, endret ved lover 8 mai 1981 nr. 14, 10 jan 2003 nr. 2, 3 juni 2005 nr. 33 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 608).

Det som er at i teorien under denne paragrafen er ALL diskriminerende uttalelser ulovlig, MEN rettspraksis er at det bare er hat-tale, og oppfordring til vold mot overnevnte, der er foreksempel lov å si at 'alle etnisk ikke-norske bør forvises fra landet', MEN å si 'alle etnisk ikke-norske bør henges eller kastreres' er særdeles ulovlig. Her handlere det om å hindre folk å spre holdninger og tanker som kan lede til hat-motivert vold. Men fornuftige resonerte uttalelser som er formulert saklig er ikke omfattet rettspraksis rundt denne paragrafen.

 

I tillegg kan man mene hva man vil, om du hater alle jøder, (ikke at det er mange av dem her til lands), så kan du gjør det men samfunnet og loven vil ikke at du skal oppfordre til folkmord av alle jøder.

 

og jeg er imot fjerning av loven, den gir rettsystemet muligheten til å slå ned på nettsider, personer, og andre ting som er usakelige i sin rasisme. Og Islam blir allerede kritisert av mange åpent i media, dette av politikkere og privatpersoner. Loven er ikke der for å begrense ytringsfriheten men for å forhindre slikt svada som Vigrid pøste ut med, (og de ble ikke slått hardt nok ned på etter min mening).

 

Jeg forstår argumentet til mange, men man må og se sakens andre side, at hvis man tillater ekstremistene muligheten til å drive hat-propaganda hadde vi ikke hatt et like tolerant samfunn, for tror du at homo-ekteskap hadde blitt inført om de kristenkonservative kunne få lov til å si hva de mente?? Som sagt er det en paragraf som gir rettsystemet MULIGHETEN til å slå ned på hat-retorikk og propaganda, men den brukes svært lite. Med mindre man i offentlig rom oppfordrer folk til å skade noen, er det somregel tolerert.

 

Uten en slik paragraf vil Norge bli mer rasistisk, og mindre tolerant, da gruppene som holder seg saklige nå vil angripe MYE mer aggresivt uten en slik paragraf!

 

(sorry hvis jeg roter med litt pronomener, eller har mye skrivefeil, jeg er altfor trøtt til å debattere!)

 

-frank

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Jeg ser ikke helt hva som er rasistisk i hans uttalelser.

 

Jeg tror ikke det er paragrafen det er noe galt med, men enkelte personers lave terskel for å kalle andre rasister.

 

Nei, AUF klarte ikke å få ham dømt, men det er loven som gjør at de bruker alle midler for å sensurere den norske befolkningens meninger.

 

Bør ikke ytringsfriheten gå foran andres følelser?

 

Nå skal det heldigvis endel til for å bli dømt for rasisme, men hvorvidt den burde fjernes er jeg egentlig ikke helt sikker på.

 

Som sagt er terskelen for lav for å kalle hvite rasister, så ordet rasisme brukes jo om det meste innvandringskritisk - uavhengig om det inneholder rasisme eller ikke.

 

Det er andre lover jeg ville ha forandret før rasismeparagrafen, men om den blir et stort problem for yttringsfriheten, bør den nok revurderes. Jeg kan heldigvis ikke si det er hver dag jeg leser at folk anmeldes for rasisme, og det er enda sjeldnere jeg hører noen bli dømt for rasisme.

Lenke til kommentar

Takk for respons alle sammen.

 

Eksempel på hvorfor denne loven må avvikles:

 

http://www.document.no/2011/05/auf-anmelder-tybring-gjedde-for-rasisme/

 

Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon (AUF) har anmeldt Frps Christian Tybring-Gjedde for rasisme fordi ungdomsorganisasjonen ikke vil finne seg i Tybring-Gjeddes uttalelser under Frps landsmøte.

 

– I Groruddalen blir blonde jenter mobbet og farger håret sitt mørkt, barn blir truet med juling fordi de har salamipølse på brødskiven i matpakken, gutter med innvandrerbakgrunn truer norske gutter med juling dersom de ikke får mer spilletid på fotballaget, slo stortingsrepresentant og leder av Oslo Frp, Christian Tybring-Gjedde, fast under partiets landsmøte i midten av mai.

 

Åpenbart at denne loven er for å kneble innvandringsmostandere og etniske preservasjonister.

 

Jeg ser ikke helt hva som er rasistisk i hans uttalelser.

 

Jeg tror ikke det er paragrafen det er noe galt med, men enkelte personers lave terskel for å kalle andre rasister.

Den eneste forbrytelsen her er at FrP-duden generaliserer og henviser til noe som kan i beste fall støttes opp av anekdoter. Men til tross for partiet han er med i, og til tross for at den gjevne innvandrer er en OK person er det endel kulturforskjeller som gjør at når en stor andel av en (i dette tilfellet), skole, er det fort at denne fremmede kulturen blir den dominante, dette bidrar negativt til integrering, og skaper unødvendig konflikter, hvis påstandene er sanne, (og jeg tviler ikke at man kan finne hendelser som gjenspeiler hans påstander), viser det en manglende forståelse av vår kultur fra deres side, da det er en tosidig prosess, innvandrere må respektere våre tradisjoner, og vi må respektere de tradisjonene våre tradisjoner tillater oss å respektere, (enkelte kulturelle aspekter fra land som afghanistan og somalia har ingenting i Norge å gjøre, æresdrap, flerkoneri, tvangsekteskap, bortgifting av mindreårige, osv, er ting vi ikke kan respektere fordi det er ulovlig).

 

Jeg skjønner hva FrP vil fram til, de er kanskje noe mer hatfulle men det de sier er ikke hat-tale, og AUF har ingen grunnlag til å anmelde for rasisme, fordi det er henvisninger til reelle situasjoner, det er ikke "alle som ikke har MINST 60% nordisk blod skal halshugges" de sier, men at det er uakseptable situasjoner i samfunnet som omhandler kulturkonflikter, (det er ikke så mye religionskonflikter, eller hudfargerelaterte konflikter), og kultur er noe man skal bevare i landet kulturen kommer fra, vi i Norge må verne den norske kulturen og bare forandre den mot det vi ønsker den, i somalia skal man beholde den somaliske kulturen, folk FRA somalia som ønsker å komme til Norge bør godta at Norge er ANNERLEDES og derfor å tilpasse seg for å bo her; desverre har det blitt tendenser i enkelte storbyer at personer fra samme kultur har endt opp i samme nabolag og derfor har det blitt enklaver av fremmede kulturer som istede for å jobbe mot integrering bringer deres lille bit av Norge mot en separat kultur som gjør at man isoleres fra det norske samfunnet som helhet, det betyr at barna deres lærer ikke språket godt, og får seg kanskje ikke en utdannelse og ender derfor som sosialklienter og/eller kriminelle, samtidig blir jentene hindret i å få seg en utdannelse og derfor blir de ikke en sanfunnsresurs slik skattebetalere er. Ja det er kanskje kynisk av meg, men kommer man til Norge for å få et bedre liv så får man bli en likeverdig del av samfunnet og ikke plassere seg selv med vilje utenfor, jeg bryr meg ikke om religion, hudfarge, eller nasjonalitet så lenge man jobber og betaler skatt og behandler sine medmennesker med respekt. Og nordmenn må bli mindre skeptiske til hudfarger, vi blør alle rødt, og vi er alle like, (dog enkelte raser har trekk som gjør dem for eksempel bedre atleter, musikkere, akademikere, osv).

 

Så AUF trenger å ta en pille å roe seg! Kanskje de heller burde anmelde RU og SU for dumhet istede! eller AP for udemokratiske beslutninger? men FrP for rasisme blir for dumt! Spesielt når de er så flinke til å formulere seg saklig!

 

(jeg vet jeg vet, mass off topic men jeg ville ta en rant!)

 

-frank

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Rasismeparagrafen i likhet med mye annet som dikteres av våre styresmakter er et angrep på den hvite mann. Folk må våkne opp og fatte at dette er biologisk krigføring og at snart hele statsapparatet er giret mot dette målet.

 

Er du hvit? Du er i så fall utvalgt til å bli utryddet. Dine skattepenger betaler for din egen og dine barns undergang.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Husk at lover som begrenser ytringsfrihet ikke bare knebler den som kommer med uttalelsen, men også din rett til å høre den.

 

Mye bedre at folk kan få si hva de faktisk mener, så man vet hvor man har dem.

Lenke til kommentar

 

...Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres...

Dette gjør at jeg er helt for denne loven. Ellers er det mang en mening jeg har om gud (bokstavelig talt) og hvermann, som jeg sparer de "krenkede" for. Jeg fører tonen min ettersom samtalen lyder, og blir noen aggressive overfor mine synspunkt, formulerer jeg meg da ikke krassere. Er du smart nok, OVERTALER du om at dét du sier stemmer etter dine egne vurderingsevner, så objektivt som mulig. Sett en nazist som med omfattende formulering kan fortelle at jøder er fordervende for samfunnet, uten ikke å trekke inn noe sinnsvakt som gud, fargespekteret, eller annet manipulerende tøv som kun kan forståes om du er av samme oppfatning?

 

Nei, hold deg for deg selv hvis eneste alternativ er å slå eller true noen fordi vedkommendes etnisitet eller livssyn ikke stemmer overrens ditt syn på det "perfekte samfunn". For det er dette denne loven blir holdt for.

Endret av lubo.carson
Lenke til kommentar

Nei, AUF klarte ikke å få ham dømt, men det er loven som gjør at de bruker alle midler for å sensurere den norske befolkningens meninger.

AUF vil ikke ha ham dømt. De har neppe ambisjoner om sensur heller. De vil ha publisitet. De misbruker rettsvesenet til egen politisk vinning. (Det vil si påtalemyndigheten, saken kommer nok aldri lenger før den henlegges.)

 

Bør ikke ytringsfriheten gå foran andres følelser?

I lovverket? Jo. Som jeg har sagt før: Ingen bør ha mandat til å bli støtt på vegne av en gruppe. Det være seg religiøs, etnisk, politisk, kjønn eller annet.

 

I praksis har vi alle lov til å ta hensyn, men det er det ikke loven som skal regulere.

 

Geir :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Dette gjør at jeg er helt for denne loven. Ellers er det mang en mening jeg har om gud (bokstavelig talt) og hvermann, som jeg sparer de "krenkede" for. Jeg fører tonen min ettersom samtalen lyder, og blir noen aggressive overfor mine synspunkt, formulerer jeg meg da ikke krassere.

Så hva trenger du da loven for? Du klarer jo helt fint å vurdere dette selv. Om andre ikke er utstyrt med like mye fingerspissfølelse, slår ikke det først og fremst tilbake på dem?

 

Et eksempel: Når det famøse utsagnet til Kjuus om å sterilisere adoptivbarn kom, var ikke det først og fremst et tydelig signal om hvor hinsides disse folkene var? Mest av alt sikret uttalelsen at ingen vettuge mennesker ville vurdere å stemme på Hvit Valgallianse. At Kjuus ble dømt ga dem bare et påskudd for å leke martyrer. Partiet var dødsdømt uansett, men nå kunne de si at de trakk seg som protest mot dommen...

 

Geir :)

Lenke til kommentar

Husk at lover som begrenser ytringsfrihet ikke bare knebler den som kommer med uttalelsen, men også din rett til å høre den.

 

Mye bedre at folk kan få si hva de faktisk mener, så man vet hvor man har dem.

 

Du blir kneblet i den forstand at en blir mer bevisst og forsiktig i sine uttalelser, men ikke i den forstand at det drives forhåndssensur.

 

 

En annen ting som er verdt å merke seg er forskjellen mellom å bli stemplet som rasist av samfunnet, og det å bli dømt etter strl. § 135a.

 

Rettspraksis viser at § 135a ikke er til hinder for ytringer med mindre de er meget sterke. Jeg legger rettspraksis i spoiler, da jeg har tatt med en del for dem som er interessert.

 

 

Eksempelvis Kjuus-dommen, hvor tiltalte ble dømt. Dette etter en noe utvidet tolkning av partiprogrammet. Rt. 1997 s.1821

 

Domfelte har anført, og programmet viser, at partiets formål er å bevare Norge for dem som partiet definerer som nordmenn. Definisjonen

Side 1827

 

er: "En person som har minst 3 av 4 besteforeldre av etnisk norsk opprinnelse." De som ikke har det, skal søkes repatriert til det landet der de anses å høre hjemme. En regner med at dette i praksis kan bli vanskelig å gjennomføre fullt ut. Det oppstilles derfor et unntak for adoptivbarna, for den "fremmede parten" i et blandet parforhold og for barn av slike par. Disse skal få bli i landet forutsatt at de lar seg sterilisere. Dersom befruktning likevel skjer, skal det foretas tvangsmessig abort.

 

 

Selv om det gis uttrykk for at partiet er for etnisk pluralisme i verden, og det ikke direkte brukes negative karakteristikker, fremstår utsagnene i programmet likevel etter mitt syn som en åpenbar nedvurdering av dem en vil ha ut av landet. De ekstreme virkemidler som partiet går inn for å bruke, innebærer en alvorlig krenkelse av menneskeverdet til den enkelte som rammes. Det kan ikke være tvil om at utsagnene er uttrykk for sterk ringeakt. Det kan være spørsmål om ikke også forhånelse er et dekkende uttrykk, og om utsagnene i en viss forstand innebærer en trussel, men det er tilstrekkelig å konstatere at begrepet ringeakt dekker meningsinnholdet, og jeg nøyer meg med det.

 

Et annet eksempel er BootBoys-dommen Rt. 2002 s.1618 Her ble tiltalte frikjent for sine ytringer.

 

A brukte manuskript og uttalte følgende:

Vi er samlet her i dag for å hedre vår store helt, Rudolf Hess for hans modige forsøk på å redde Tyskland og Europa fra Bolsjevismen og Jødedommen under andre verdenskrig. Mens vi står her, er over 15.000 kommunister og jøde-elskere samlet på Youngstorget i en demonstrasjon mot ytringsfriheten og mot den hvite rasen! Hver dag raner, voldtar og dreper innvandrere nordmenn, hver dag blir vårt folk og land plyndret og ødelagt av jødene som suger vårt land tomt for rikdom og erstatter det med umoral og unorske tanker. Vi har blitt nektet å marsjere i Oslo tre ganger, mens kommunistene ikke trengte spørre en gang. Er dette ytringsfrihet? Er dette demokrati? Men det som ikke dreper oss, gjør oss sterkere, og når vi står her i dag, så viser vi at vi ikke gir oss, uansett om vi mister jobben, familien eller blir kastet i fengsel. Vår kjære fører, Adolf Hitler og Rudolf Hess satt i fengsel for det de trodde på, vi skal ikke vike fra deres prinsipper og heltemodige innsats, tvert imot skal vi følge deres fotspor og kjempe for det vi tror på, nemlig et Norge bygget på Nasjonalsosialismen!!

Vi står her i dag fordi vi er de siste som innser at Norge er på vei ned i søpla og våre barn vil være de som blir lidende for dagens feilslåtte og feige politikk! Når de en dag spør hva vi gjorde for vår rase og samfunn skal vi kunne se dem inn i øynene og si at vi ofret alt! Akkurat som den personen vi hedrer i dag, vårt forbilde Rudolf Hess!

Etter appellen holdt forsamlingen på As anmodning ett minutts stillhet for Rudolf Hess. Deretter ropte A « sieg heil », som ble gjentatt av forsamlingen flere ganger. »

 

Også verdt å merke seg er det at det gis en presisering i form av hvor langt en kan tolke slike utsagn, som det ble gjort i Kjuus-saken. Her sies det;

 

Jeg finner det for min del klart at rettssikkerhetshensyn, særlig hensynet til forutberegnelighet, tilsier forsiktighet med utvidende tolking ut fra sammenhengen. I forhold til straffbare ytringer må poenget være at man bare kan straffes for det man har uttalt, ikke hva man kunne tenkes å ha uttalt. Det følger etter mitt syn også av hensynet til ytringsfriheten at ingen bør kunne risikere strafferettslig ansvar ved at utsagn tillegges et meningsinnhold som ikke er uttrykkelig uttalt og heller ikke med rimelig stor sikkerhet kan utledes av sammenhengen.

 

Til sist kan en vise til Vigrid-dommen Rt. 2007 s. 1807 Her ble tiltalte dømt for følgende utsagn;

 

De uttalelser som er inntatt i grunnlaget for tiltalebeslutningen, er hentet fra to steder i reportasjen. I den første delen står følgende avsnitt:

 

« -Vi ønsker å ta makten i samfunnet, renske ut jødene og sende innvandrerne ut av landet. Jødene er hovedfienden, de har drept vårt folk, de er ondskapsfulle mordere. De er ikke mennesker, de er parasitter som skal renskes ut, hevder A overfor VG.

 

A er selv straffedømt flere ganger; for legemsfornærmelse, ulovlig våpenbesittelse, vold mot politiet og for å ha spredd ulovlig rasismepropaganda.

-Hva har jøder gjort deg som gjør at du uttrykker et så sterkt hat?

-De har drept millioner av mitt folk, og overtatt makten i vårt land.

 

60-åringen er tidligere karateinstruktør, og forteller at han gir Vigrid-medlemmene både våpen- og kamptrening. Han sier at Vigrid er i krig med jødene, som er den absolutte fienden. »

 

Noe lengre ut i reportasjen svarer A slik på spørsmål om hvordan han vil reagere dersom noen av hans medlemmer skader norske jøder eller noen med innvandrerbakgrunn:

 

« Jeg beklager ikke hvis noe skjer med folk jeg ikke ønsker her i landet, sier A - som hevder han ikke kan ha kontroll over hva medlemmene gjør på eget initiativ. »

 

 

Samlet sett viser dette at det er en ganske høy terskel før en rammes av strl. § 135a. Etter min mening vil uttalelsene det vises til tidligere i tråden av Frps Christian Tybring, ikke rammes av strl. § 135a.

 

At en derimot stemples som rasist av samfunnet er en helt annen sak. Ei heller kan en bruke argumentet om at loven finnes og forsøkes anvendt på alle som sier noe dumt om utlendinger, som grunn til å fjerne den. Jeg kan eksempelvis anmelde deg for voldtekt, helt uten grunn. Likevel vil en ikke fjerne straffebestemmelsen for voldtekt, fordi den anføres uten tilstrekkelig grunnlag.

Lenke til kommentar

Du blir kneblet i den forstand at en blir mer bevisst og forsiktig i sine uttalelser, men ikke i den forstand at det drives forhåndssensur.

Er det positivt eller negativt at folk blir mer forsiktig i sine uttalelser, spesielt med tanke på at det bare er visse emner man advares mot å si sin mening om (dvs. hvordan man sier det)? Er dette emner som fortjener spesiell varsomhet? I så fall: Hvorfor?

 

At en derimot stemples som rasist av samfunnet er en helt annen sak. Ei heller kan en bruke argumentet om at loven finnes og forsøkes anvendt på alle som sier noe dumt om utlendinger, som grunn til å fjerne den. Jeg kan eksempelvis anmelde deg for voldtekt, helt uten grunn. Likevel vil en ikke fjerne straffebestemmelsen for voldtekt, fordi den anføres uten tilstrekkelig grunnlag.

Du har rett: Misbruk av en lov er ikke noe argument for å fjerne den. Men grunnen til å beholde den må sees i forhold til de reelle situasjoner som loven er ment å regulere. Vi fjerner ikke straffebestemmelsen for voldtekt fordi en reell voldtekt åpenbart er skadelig for offeret. Er en reell rasistisk ytring (ikke handling) skadelig på samme måte, slik at det rettferdiggjør paragrafen?

 

Minner ellers om at Norge fikk fy på lanken av FN etter vurdering opp mot rasediskrimineringskonvensjonen etter Sjølie-frifinnelsen.

 

Geir :)

Lenke til kommentar

Er det positivt eller negativt at folk blir mer forsiktig i sine uttalelser, spesielt med tanke på at det bare er visse emner man advares mot å si sin mening om (dvs. hvordan man sier det)? Er dette emner som fortjener spesiell varsomhet? I så fall: Hvorfor?

 

Jeg kjenner ikke alle de politiske hensyn som forsøkes vernet. Likevel er det vel en generell tendens hvor man søker å verne minoriteter som ikke selv kan verne seg selv. Det er jo også disse minoritetene som ramses opp i strl § 135a andre ledd a-c.

 

Om de fortjener denne spesielle varsomheten kan selvfølgelig diskuteres. Man ser jo at samfunnet har lett for å slå hardt ned på minoriteter av alle slag. Jøder, funksjonshemmede og homofile under andre verdenskrig. Dette hatet er kanskje ikke like sterkt i dag, men så langt synes ikke jeg vi har kommet.

 

Dette i tillegg til et vern som på ingen måte hindrer deg i å tale negativt og kritisk om disse gruppene. Det er mer mot usakligheter av den mer ekstreme grad som rammes av loven.

 

Veier en hensynet til ytringsfrihet mot hensynet til vern av minoriteter, synes jeg balansen som foreligger i dag er god. Likevel kan en jo også diskutere om sanksjonering er rette måte å gjøre det på, i forhold til det du nevner med Kjuus-saken.

 

Du har rett: Misbruk av en lov er ikke noe argument for å fjerne den. Men grunnen til å beholde den må sees i forhold til de reelle situasjoner som loven er ment å regulere. Vi fjerner ikke straffebestemmelsen for voldtekt fordi en reell voldtekt åpenbart er skadelig for offeret. Er en reell rasistisk ytring (ikke handling) skadelig på samme måte, slik at det rettferdiggjør paragrafen?

 

Nå er ikke straffen den samme for disse to eksemplene heller, og kan vanskelig sammenlignes noe videre. Dessuten er det jo også en debatt om fengsel er den rette måte å straffe på. Jeg er ikke i tvil om at en rasistisk ytring og medfølgende trusler, som var tilfellet i Kjuus-saken, rettferdiggjør paragrafen.

Lenke til kommentar

Er det på tide at nordmenn skal få lov til å mene hva de vil? Hvis en f.eks mener at Hitler var bra og at utlendinger er djevler, er det hans personlige mening og så lenge han ikke skader andre, kan han ikke da få mene det han vil? (satt på spissen). Denne paragrafen hindrer også kritikk av f.eks Islam.

 

Positive/negative sider ved denne paragrafen, kjør debatt!

 

Legger ved paragrafen slik jeg finner den på Wikipedia

 

Den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år. Likt med en offentlig fremsatt ytring, jf. § 7 nr. 2, regnes en ytring når den er satt frem slik at den er egnet til å nå et større antall personer. Som ytring regnes også bruk av symboler. Medvirkning straffes på samme måte.

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres

a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,

b) religion eller livssyn, eller

c) homofile legning, leveform eller orientering.

 

Tilføyd ved lov 5 juni 1970 nr. 34, endret ved lover 8 mai 1981 nr. 14, 10 jan 2003 nr. 2, 3 juni 2005 nr. 33 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 608).

Nordmenn kommer aldri til å få mene hva de vil, og ytringsfrihet kommer aldri til å eksistere, da alle ytringer vil potensielt kunne gi represalier i en og annen form.

 

Ytringsfrihetslovverket er først og fremst et middel for interessegrupper til å bruke staten for å sanksjonere mot andre grupper. I rasismeparagrafen har vi fått noen grupperinger i samfunnet, samt politikere som ser seg tjent med å kneble uttalte meninger om religion, rase og homofili.

 

Rettsikkerheten er med dette blitt lavere, da det ikke er mulig å spå av lovteksten selv, hva man kommer til å bli dømt for. Dette skyldes flere forhold:

1) For det første listes ikke en uendelig rekke variasjoner av tillatt og ikke tillatt ordbruk opp, men man bruker en generell vending for å skissere tabuområdet. Dette åpner opp for at enkeltpersoner kan bestemme etter forgodtbefinnende hvilke ytringer som ikke er tillatt.

2) Lovteksten tar utgangspunkt i hvordan ytringene oppfattes hos forskjellige personer. En muslim vil kunne føle seg krenket av at jeg påpeker den høye sannsynligheten for kulturell innflytelse av koranen. Når man bruker følelsesmessige resultater som målestokk for hva som skal være rett og galt, så åpner man opp for at følelser overkjører sannhet, og at potensiell sannhet blir kneblet.

3) Lovteksten spekulerer i motivasjon hos den som ytrer. Er det bare jeg som ser at dommere igjen skal ut å leke tankelesere? Her blir det mer makt til de som klarer å rope "TROLL" høyest. For det første; hvorfor spiller motivasjon inn på en ytrings legitimitet? Er ikke setningen: "spaghettimonsteret er like sannsynlig som Allah," et utsagn som kan øke ateismen og minke tvangsgifting, uavhengig av om vedkommede var mest motivert av gleden over å se religiøse bli provosert, motivert av å eksponere religiøses intoleranse, eller motivert av debatten som kommer i ettertid?

 

I tillegg kan man stille seg spm:

Hvorfor skal religiøse få denne særbeskyttelsen? Joda, jeg vet hvorfor autoritære politikere ser seg tjent med å gi fordeler til velgerklientellet sitt, men resten av velgerne som tilhører den store massen uten klare fordeler eller ulemper, hvorfor godtar dere dette? Hvorfor ligger sympatien deres hos mennesker med arkaiske forestillinger, og ikke hos personer som verdsetter fri tanke og rasjonalitet?

I kjølvannet av voldtektsdebatten, og geografisk korrelasjon mellom offer og gjerningsmann, er det slik at dere anser det som fordelaktig å anmelde aviser og SSB som avdekker slike sammenhenger? Er dette et faktum dere ser dere tjent med å kneble? Jeg skal ikke forvente at mennesker agerer mot sine fordeler, jeg har bare vanskeligheter med å se rasismeparagrafens forkjempere sine antatte fordeler her. Det moralske bak rasismeparagrafen, der taper dere jo stort, så det må vel være i egenfordelene man finner forklaringen til at paragrafen fortsatt eksisterer.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Samlet sett viser dette at det er en ganske høy terskel før en rammes av strl. § 135a. Etter min mening vil uttalelsene det vises til tidligere i tråden av Frps Christian Tybring, ikke rammes av strl. § 135a.

Samlet sett viser høyesterettsdommen mot Jack Erik Kjuus at mennesker med kreative og originale forslag ikke er beskyttet i samfunnet. Hans forslag om tvangssterilisering og tvangsabort virker også helt genialt mot sin hensikt, nemlig understreker den hvilke absurde muligheter demokratiet har til å overkjøre enkeltindivider.

 

Videre viser dommen at man ikke har lov til å ha en prioritert rekkefølge av mennesker som baserer seg på sorteringsmekanismer som ikke bare skyldes hudfarge og lukt. Det er dermed mer enn RASE som kommer inn under rasismeparagrafen. Om jeg ønsker å introdusere sperrer for innvandring fra land med mange voldtektsmenn, så står jeg i fare for å dømmes etter rasismeparagrafen.

 

Ikke bare begår jeg en høy risiko ved å være ekstrem i ordbruken (intelligente mennesker er ofte mer ekstreme enn andre, gjennomsnittsmeningsaksepten i befolkningen er lite intelligent) i form av politisk og sosial isolering, samt vold, jeg skal også risikere frihetsberøving av staten.

 

Jeg er overbevist om at denne loven får støtte fra mennesker som mener det er galt i seg selv å kjøre på med masse krutt bak sine utsagn. Bak sørlandske mennesker som mener alle skal bruke ord som ugreit istedenfor faen. Bak mennesker som mener det er en dyd å føye seg etter hva mange mennesker liker, og som nedprioriterer individuelle tilbakemeldinger. Forkastelig.

Lenke til kommentar

Dette blir et samlet svar til begge dine innlegg over her.

 

1)

Vi har noe som heter legalitetsprinsippet, som skal verne borgerne mot uhjemlede inngrep. Det vil si at det må være en lov som gir staten lov til å gjøre et gitt inngrep.

 

Videre må denne hjemmelen være tilstrekkelig klar og forståelig for at borgeren skal kunne innrette seg. Er den ikke det vil ikke domstolene kunne tillate inngrepet.

 

På strafferettens område er dette kravet desto strengere jfr. grunnlovens § 96. Da vil ikke noen kunne straffes med mindre straffebestemmelsen (hjemmelen) er tilstrekkelig klar.

 

På den annen side hadde det vært umulig å forutberegne sin rettstilling hvis Norges lover var i 100 bind for at alle tilfeller under en hver straffebestemmelse, skulle utfylles slik du krever.

 

Derfor en balanse mellom en oversiktlig lov, og en klar tekst. Dette er det domstolene som sjekker, og de har flere ganger frifunnet på grunn av utilstrekkelig klar hjemmel.

 

2)

Når man bruker følelsesmessige resultater som målestokk for hva som skal være rett og galt, så åpner man opp for at følelser overkjører sannhet, og at potensiell sannhet blir kneblet.

 

Er det ikke offerets følelse av overgrepet som er sannheten da? Det er i det minste prinsippet som gjøres gjeldende i norsk rett. Hvis jeg slår deg med en gitt styrke, så får du en gitt mengde skade. Mens hvis jeg slår noen andre med samme styrke, så vil de kanskje få større skade. Derav forskjell.

 

Hvis du mener skjønnet som utøves i norske domstoler i dag, så kan jeg være enig i at det kan rettes en viss kritikk mot dette. Likevel må det åpnes for skjønn idet loven skal favne flere enn bare de åpenbare bruddene, og være fleksibel.

 

3)

Hvorfor spiller motivasjon inn på en ytrings legitimitet?

 

Du tenker på motivet til avgiver av utsagnet? Det vil jo også være tilfellet ved uaktsomt eller overlagt drap. Derfor vil det også være forskjell på en som står på stortingsplassen med nazi-flagg og kommer med rasistiske utringer, enn eksempelvis når Otto Jespersen harselerer med enn viss rasistisk flørt.

 

 

Når det gjelder din analyse av dommen er jeg meget uenig. Du kaller Kjuus kreativ, andre kaller det forsøk på etnisk rensing.

 

Videre viser dommen at man ikke har lov til å ha en prioritert rekkefølge av mennesker som baserer seg på sorteringsmekanismer som ikke bare skyldes hudfarge og lukt. Det er dermed mer enn RASE som kommer inn under rasismeparagrafen. Om jeg ønsker å introdusere sperrer for innvandring fra land med mange voldtektsmenn, så står jeg i fare for å dømmes etter rasismeparagrafen.

 

Ettersom vårt samfunn er basert på likhet er ikke forskjellbehandling basert på hudfarge osv. saklig, dermed en forskjellbehandling vi ikke ønsker.

 

Du står fritt til å hindre innvandring, men du begrenses av loven. Dermed har du ikke lov å skyte dem e.l. men du kan sende dem hjem om det ønskes av flertallet.

 

Hvis du ikke klarer holde deg saklig (altså ekstrem) så er det vanskelig å følge deg, på lik linje med ekstreme islamister.

Lenke til kommentar

Dette blir et samlet svar til begge dine innlegg over her.

 

1)

Vi har noe som heter legalitetsprinsippet, som skal verne borgerne mot uhjemlede inngrep. Det vil si at det må være en lov som gir staten lov til å gjøre et gitt inngrep.

 

Videre må denne hjemmelen være tilstrekkelig klar og forståelig for at borgeren skal kunne innrette seg. Er den ikke det vil ikke domstolene kunne tillate inngrepet.

 

På strafferettens område er dette kravet desto strengere jfr. grunnlovens § 96. Da vil ikke noen kunne straffes med mindre straffebestemmelsen (hjemmelen) er tilstrekkelig klar.

Du tilkjennegir ikke forståelse over at rett og galt til syvende og sist handler om makt. Det er til syvende og sist et menneske som dømmer, og som stadfester hva som er rett. Rettspositivisme: det som er rett, er det du blir dømt for.

 

På den annen side hadde det vært umulig å forutberegne sin rettstilling hvis Norges lover var i 100 bind for at alle tilfeller under en hver straffebestemmelse, skulle utfylles slik du krever.

Jeg krever det ikke slik. Det er du som har manglende evne til å se alle mulige alternativer. Man kan lage programmeringsalgoritmer og felles lister over f.eks banneord en setning ikke skal få inneholde.

 

Når man bruker følelsesmessige resultater som målestokk for hva som skal være rett og galt, så åpner man opp for at følelser overkjører sannhet, og at potensiell sannhet blir kneblet.

Er det ikke offerets følelse av overgrepet som er sannheten da?

Enig, det var et stort overgrep når noen hevdet jorda ikke var flat. Tenk på alle de ofrene som fikk en følelse av overgrep da. Man burde i større grad ta hensyn til slikt. Takk og pris har mennesker som deler dine meninger om dette mye makt i dagens samfunn.

 

Likevel må det åpnes for skjønn idet loven skal favne flere enn bare de åpenbare bruddene, og være fleksibel.

Nei, det må ikke det. Faktisk er det tryggere om mennesker ikke må forholde seg til fleksible statlige begrensninger, så får de som er så syke at de ikke kan snu seg vekk, eller bruke meningsutveksling, heller ta risikoen ved selvtekt.

 

Når det gjelder din analyse av dommen er jeg meget uenig. Du kaller Kjuus kreativ, andre kaller det forsøk på etnisk rensing.

Det er ingen motsetning mellom det du stiller opp som motsetninger. Jeg tror du henger deg opp i at kreativ har positiv ordlyd slik det misbrukes i dagliglivet, og at du ikke klarer å erkjenne oppfinnsomhet der hvor du selv oppfatter oppfinnsomheten som ond.

 

Ettersom vårt samfunn er basert på likhet er ikke forskjellbehandling basert på hudfarge osv. saklig, dermed en forskjellbehandling vi ikke ønsker.

Hva syns dere andre om sånne mennesker som tar hevd på "vi" og ikler seg fellesskapets autoritet for egne preferanser?

 

JEG syns det er greit å la noen menneskegrupper, f.eks dansker, få komme fritt til landet, mens jeg syns det er OK om vi kan hindre mennesker som f.eks Mullah Krekar å komme inn. At du av maktgrunner og sosiale grunner ikke kan innrømme dette, gjør ikke deg til et bedre menneske.

Lenke til kommentar

Dette gjør at jeg er helt for denne loven. Ellers er det mang en mening jeg har om gud (bokstavelig talt) og hvermann, som jeg sparer de "krenkede" for. Jeg fører tonen min ettersom samtalen lyder, og blir noen aggressive overfor mine synspunkt, formulerer jeg meg da ikke krassere.

Så hva trenger du da loven for? Du klarer jo helt fint å vurdere dette selv. Om andre ikke er utstyrt med like mye fingerspissfølelse, slår ikke det først og fremst tilbake på dem?

 

Et eksempel: Når det famøse utsagnet til Kjuus om å sterilisere adoptivbarn kom, var ikke det først og fremst et tydelig signal om hvor hinsides disse folkene var? Mest av alt sikret uttalelsen at ingen vettuge mennesker ville vurdere å stemme på Hvit Valgallianse. At Kjuus ble dømt ga dem bare et påskudd for å leke martyrer. Partiet var dødsdømt uansett, men nå kunne de si at de trakk seg som protest mot dommen...

 

Geir :)

Lover er til for at man skal lære, få nye sjanser. Utifra mitt levesett klarer jeg meg utmerket uten det, men tenk på de "uvitende" - kanskje heller erfaringsmanglende -. Alt i alt forhindrer loven en eneste stor anarkistisk stat. Ville du heller blitt drept, noe som ville vært lov om en fjerna lovverket, for å ha uttrykt deg feil overfor et menneske eller en gruppe du ikke har et kartlagt forhold til? Ikke alle tenker i de baner, og derfor bør loven være som den er. Det er både følelser og fornuft som gjør oss mennesker unike, begge må tas i betraktning, sånn i forhold til hva man sier til andre. Lovlovlov.

Lenke til kommentar

Dette blir et samlet svar til begge dine innlegg over her.

 

1)

Vi har noe som heter legalitetsprinsippet, som skal verne borgerne mot uhjemlede inngrep. Det vil si at det må være en lov som gir staten lov til å gjøre et gitt inngrep.

 

Videre må denne hjemmelen være tilstrekkelig klar og forståelig for at borgeren skal kunne innrette seg. Er den ikke det vil ikke domstolene kunne tillate inngrepet.

 

På strafferettens område er dette kravet desto strengere jfr. grunnlovens § 96. Da vil ikke noen kunne straffes med mindre straffebestemmelsen (hjemmelen) er tilstrekkelig klar.

 

Du tilkjennegir ikke forståelse over at rett og galt til syvende og sist handler om makt. Det er til syvende og sist et menneske som dømmer, og som stadfester hva som er rett. Rettspositivisme: det som er rett, er det du blir dømt for.

 

Men makten ligger jo hos flertallet i befolkningen, så hva er problemet? Dommeren står jo ikke fritt i å følge sitt eget syn, men må følge lov og praksis.

 

På den annen side hadde det vært umulig å forutberegne sin rettstilling hvis Norges lover var i 100 bind for at alle tilfeller under en hver straffebestemmelse, skulle utfylles slik du krever.

Jeg krever det ikke slik. Det er du som har manglende evne til å se alle mulige alternativer. Man kan lage programmeringsalgoritmer og felles lister over f.eks banneord en setning ikke skal få inneholde.

 

Du mener at en datamaskin programmert på en gitt måte kan fungere som fullstendig lovverk og dommer? En kan ikke programmere inn juridisk metode og så forvente at det skal fungere. Det er enkelte ting maskiner og programmer ikke kan erstatte, se eksempelvis på oversettelsesprogrammer. De får ikke med seg konteksten i det en skriver, og vil aldri kunne erstatte et menneske.

 

Når man bruker følelsesmessige resultater som målestokk for hva som skal være rett og galt, så åpner man opp for at følelser overkjører sannhet, og at potensiell sannhet blir kneblet.

Er det ikke offerets følelse av overgrepet som er sannheten da?

Enig, det var et stort overgrep når noen hevdet jorda ikke var flat. Tenk på alle de ofrene som fikk en følelse av overgrep da. Man burde i større grad ta hensyn til slikt. Takk og pris har mennesker som deler dine meninger om dette mye makt i dagens samfunn.

 

Det hadde vært bedre om du heller forklarte hva du mener er galt med det jeg sa. Sarkasme har jeg aldri vært god på over nett.

 

Likevel må det åpnes for skjønn idet loven skal favne flere enn bare de åpenbare bruddene, og være fleksibel.

Nei, det må ikke det. Faktisk er det tryggere om mennesker ikke må forholde seg til fleksible statlige begrensninger, så får de som er så syke at de ikke kan snu seg vekk, eller bruke meningsutveksling, heller ta risikoen ved selvtekt.

 

Igjen er ikke jus noe en kan sette i system og så få to streker under svaret. I tillegg er det ikke bare statlige inngrep som reguleres, men forholdet mellom privatpersoner. Jeg tror det er flere ulemper enn fordeler ved å kutte skjønnet ned til et minimum.

 

Når det gjelder din analyse av dommen er jeg meget uenig. Du kaller Kjuus kreativ, andre kaller det forsøk på etnisk rensing.

Det er ingen motsetning mellom det du stiller opp som motsetninger. Jeg tror du henger deg opp i at kreativ har positiv ordlyd slik det misbrukes i dagliglivet, og at du ikke klarer å erkjenne oppfinnsomhet der hvor du selv oppfatter oppfinnsomheten som ond.

 

Greit, kanskje han var kreativ. Men oppfinnsomheten blir ikke bedre av egen oppfinnsomhet.

 

Ettersom vårt samfunn er basert på likhet er ikke forskjellbehandling basert på hudfarge osv. saklig, dermed en forskjellbehandling vi ikke ønsker.

Hva syns dere andre om sånne mennesker som tar hevd på "vi" og ikler seg fellesskapets autoritet for egne preferanser?

 

JEG syns det er greit å la noen menneskegrupper, f.eks dansker, få komme fritt til landet, mens jeg syns det er OK om vi kan hindre mennesker som f.eks Mullah Krekar å komme inn. At du av maktgrunner og sosiale grunner ikke kan innrømme dette, gjør ikke deg til et bedre menneske.

 

Når jeg skrev "vi" så var det et uttrykk for folkestyret vi har i Norge. Ettersom forbudet mot forskjellbehandling er lovfestet, har det flertall i det norske folk. Har den ikke det, bør den snarest fjernes. Slik jeg forstår deg er det systemet du mener ikke fungerer, mer enn loven det debatteres om. Kanskje en fordel om vi ikke tar den diskusjonen her, da det fort blir OT.

 

Jeg ser ikke hvilke "maktgrunner" dette skulle være. For min del begrenser loven ytringsfriheten like mye som din. Jeg har vel like lite/mye å tjene på som det du har på å få loven fjernet?

 

Sosiale grunner kan jeg nok påberope meg. Jeg synes ikke det er greit at det skal være slik forskjell, og bryr meg fint lite om dette gjør meg til et godt eller dårlig menneske. Det er min oppfatning av hva som er riktig.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...