Økende trend i Danmark: Kommende foreldre fjerner fostre med downs syndrom. Hva mener du?

[After Dark]

Var ikke noe navn! Det jeg vet v ar alt bare feil!

 

Lurte fordi hadde det vært noe navn på problemet skulle jeg prøvd å lese meg litt opp om det så jeg kunne gitt et bedre svar.

 

Men uansett.. Følelsene mine spiller inn ja men di betyr ikke alt,jeg er villig til å gi barnet en sjanse når jeg har sett barn med dawns ha ett lykkelig og trygt liv,som har jobber å hele pakka bor for seg selv å klarer seg selv så kan ikke jeg se noen hindring for at ett barn med dawns skal bli født!

 

Vet om noen som klarer seg ja, men livet er mye mer begrenset for dem fom. tidelig bardom av så jeg ville ikke "vært skyld" i å ha ført noen til verden selv.

 

Å om jeg får ett med dawns å barnefaren stikker skal jeg til helvete klare meg selv på nytt jeg! Jøss ikke noe værrre det egentlig. Men jeg ser det kanskje på en anna måte fordi jeg har vært der litt selv.

 

Det er mulig. Jeg står ikke på bar bakke selv når det gjelder folk med psykiske problemer av forskjellig slag (ikke fysiske heller for den saks skyld) og mine meninger her er den konklusjonen jeg har fått.

[Red Frostraven]

Nei det er ikke riktig å fjerne fostre fordi de har Downs, men det er riktig at foreldrene selv får velge om de ønsker å fostre opp et barn med Downs og for moren sin del om hun vil gjennomgå en smertefull fødsel.

 

Det er en liten men vesentlig forskjell...

[Nesa_til_Nuffene]

Nei det er ikke riktig å fjerne fostre fordi de har Downs, men det er riktig at foreldrene selv får velge om de ønsker å fostre opp et barn med Downs og for moren sin del om hun vil gjennomgå en smertefull fødsel.

 

Det er en liten men vesentlig forskjell...

 

Det er helt riktig. Men det kan gå bra også..

[Red Frostraven]

Ja det kan det selvsagt.

 

Mange foreldre vil velge å oppfostre barnet sitt uansett handicap, fordi det er deres akkurat deres barn.

Som tobarnsfar ville jeg ikke byttet vekk mine barn for noe i verden uansett om de hadde alvorlige handicap eller ikke.

 

Jeg spanderer gjerne noen av mine skattepenger på å hjelpe dem som velger å føde barn med alvorlige kromosomfeil.

 

Valgfrihet er bra, men sortering er ikke bra.

 

Jeg mener at kromosomfeil, alvorlig hjerneskade og alvorlige fysiske defekter er innenfor grensen på hva foreldrene må få velge bort, og at sortering starter ved å bestemme kjønn, øyefarge, hårfarge, hudtype, muskeltype.

 

Så lenge det er STOR FARE for at barnet kan lide og dø, eller at foreldrene kan komme til å lide psykisk og økonomisk, må foreldrene få velge før fosteret har blitt et menneske med følelser og bevissthet.

Endret 23. juli 2011 av Red Frostraven

[Nesa_til_Nuffene]

Ja det kan det selvsagt.

 

Mange foreldre vil velge å oppfostre barnet sitt uansett handicap, fordi det er deres akkurat deres barn.

Som tobarnsfar ville jeg ikke byttet vekk mine barn for noe i verden uansett om de hadde alvorlige handicap eller ikke.

 

Jeg spanderer gjerne noen av mine skattepenger på å hjelpe dem som velger å føde barn med alvorlige kromosomfeil.

 

Valgfrihet er bra, men sortering er ikke bra.

 

Jeg mener at kromosomfeil, alvorlig hjerneskade og alvorlige fysiske defekter er innenfor grensen på hva foreldrene må få velge bort, og at sortering starter ved å bestemme kjønn, øyefarge, hårfarge, hudtype, muskeltype.

 

Så lenge det er STOR FARE for at barnet kan lide og dø, eller at foreldrene kan komme til å lide psykisk og økonomisk, må foreldrene få velge før fosteret har blitt et menneske med følelser og bevissthet.

 

Endelig noen som ser på det med samme øyne som meg! Takk!!!

[BuffyAnneSummers]

Hvem er det som kan bestemme hva som er ett verdig liv? Hvorfor skulle en person som har downs ha ett mindreverdig liv og føle at det er begrenset? Hvorfor ikke like gjerne slenge inn folk med medfødte fysiske handikapp, men som er klare i hodet, for det er jo en lidelse det og, og hvem andre enn oss ''normale'' er skikket for å ta valget for alle andre! Drit i at vi ikke er i samme situasjon og egentlig ikke har peiling på hva vi prater om. Eneste grunnen til at de kan føle seg utstøtt og ''spesiell'' er jo på grunn av hvordan medmennesker henvender seg til dem.

 

Hva skal man kvalifisere som ett verdig liv? Like greit å ta abort ved hver minste feil vi ser? Hvorfor ikke bare forby alle med genetiske sykdommer å få barn og la menneskerasen dø ut? Syns det høres flott ut jeg! (det siste er sarkasme, må bare påpeke i tilfelle noen her er retards)

[After Dark]

Vel, man kan ikke akkurat bestemme hva et verdig liv er, men man kan avgjøre om man skal la folk bli født inn i et liv med store problemer og evigvarende hemninger. Hva "verdighet" er kan man diskutere til det kjedsommelige,men i mange situasjon synes jeg det er ganske brukbart. Du sier forøvrig en interessang ting her, nemmelig dette:

 

Eneste grunnen til at de kan føle seg utstøtt og ''spesiell'' er jo på grunn av hvordan medmennesker henvender seg til dem.

 

Du har nok ganske mye rett her, men ikke 100% tror jeg. Har de hemninger som er til for store hindre for dem vil de aldri nå så langt som friske folk. Hemmes man for mye så hemmes man for mye. Du vil kansje kalle det fordommer, men det er ingen fordom eller noe galt i å si at folk med allvorlige hemninger ikke har muligheten til å leve på samme måte eller nå like langt som normale og friske folk. Og det er heller ikke galt å ikke ønske å la noen bli født inn i et sånt liv!

[BuffyAnneSummers]

Det er ikke det nei, men å gå på de som ønsker å ta vare på disse som faktisk er spesielle og ikke bryr seg så veldig om barnet potensielt kan få hemninger blir for dumt. Alle har da hemninger, skal vi la ingen ha livets rett fordi det er noe galt med dem? Hvordan skal vi da som samfunn bli ett tolerant samfunn som kan takle det meste når uhellet er ute? Hvordan skal vi lære oss at vi må vise hensyn hvis vi nekter de som man skal vise hensyn til å leve?

 

Du ser kanskje bare hindere, men mange andre ser utfordringer og muligheter.

[Nesa_til_Nuffene]

Det er ikke det nei, men å gå på de som ønsker å ta vare på disse som faktisk er spesielle og ikke bryr seg så veldig om barnet potensielt kan få hemninger blir for dumt. Alle har da hemninger, skal vi la ingen ha livets rett fordi det er noe galt med dem? Hvordan skal vi da som samfunn bli ett tolerant samfunn som kan takle det meste når uhellet er ute? Hvordan skal vi lære oss at vi må vise hensyn hvis vi nekter de som man skal vise hensyn til å leve?

 

Du ser kanskje bare hindere, men mange andre ser utfordringer og muligheter.

 

Du tenker i samme baner som meg. Jeg hadde klart å tatt vare på ett barn med downs eller en anna missdannelse om jeg kan kalle det det. Ser ikke hindringer,å kommrer det hindringer er di der for at di skal en kunne gå i mellom å klare.

[After Dark]

Nå er ikke saken å gjenskape noe Nazi-Tyskalnd der alle som ikke er "perfekte" skal lukes ut, men å la være å la noen bli født inn i et slikt liv med et slikt syndrom (eller andre livsvarende plager som man har gått inn på her) og heller fjerne dem mens de er fostre som ikke har påbegynt livet. Husk at når barnet først er født er det for sent ved mindre man da bortadoppterer dem, men det kan ikke forsvares på samme måte synes jeg. Nå er det jo også dem som bare etterlater barna, men det er en helt grusom ting å gjøre. Man bør tenke seg nøye om før barnet er født istedefor etterpå.

[Nesa_til_Nuffene]

Du glemmer også en liten ting.. Er ikke alle som har hyppige ultralyder hele tiden,det er som regel bare om di mistenker noe,ultralyd kommer ikke før uti uke 12 mener jeg det var,og du har ikke mange ukene å bestemme deg på før du må søke spesielt om å få ta abbort..

 

For at du skal se om barnet har en misdannelse osv må du ta en fostervannsprøve som dem ikke tar på dem som er under 30 år,hvis dem mistenker noe blir du sendt til å ta den først å DEN prøven kan du faktisk miste barnet på også om det går virkelig galt!

Der kan di se på x og y kromosomene om det er noe feil med barnet.

 

Om di velger det er det dem sitt å valg å ta det bort så klart. Men du glememr at du har oss også som ikke kommer til å gjøre det!

[BuffyAnneSummers]

Nå er ikke saken å gjenskape noe Nazi-Tyskalnd der alle som ikke er "perfekte" skal lukes ut, men å la være å la noen bli født inn i et slikt liv med et slikt syndrom (eller andre livsvarende plager som man har gått inn på her) og heller fjerne dem mens de er fostre som ikke har påbegynt livet. Husk at når barnet først er født er det for sent ved mindre man da bortadoppterer dem, men det kan ikke forsvares på samme måte synes jeg. Nå er det jo også dem som bare etterlater barna, men det er en helt grusom ting å gjøre. Man bør tenke seg nøye om før barnet er født istedefor etterpå.

 

''Å la noen bli født inn i ett slikt liv'', sier du hele tiden, men kjenner du overhode til noen som faktisk har downs? De er varme, godhjertede mennesker som nyter livet. Selv om de kan være senere i utviklingen så gjør det ikke så de ikke ønsker å leve, og det at de har downs er ingen hindring til å få seg jobb - jeg kjenner faktisk flere personlig som faktisk har downs, jobber, og som elsker livet sitt.

Man må også huske på at i dagens samfunn med all vår teknologi så er det få hindere handikappede ikke kom overkomme, så det at man får en sykdom som kan redusere livskvaliteten til fosteret gjør ikke så de ikke har livets rett.

 

Altså, VET du at alle med downs lider og skulle ønske at de ikke var født?? Hva er problemet ditt med de som har downs??

[After Dark]

Du glemmer også en liten ting.. Er ikke alle som har hyppige ultralyder hele tiden,det er som regel bare om di mistenker noe,ultralyd kommer ikke før uti uke 12 mener jeg det var,og du har ikke mange ukene å bestemme deg på før du må søke spesielt om å få ta abbort..

 

For at du skal se om barnet har en misdannelse osv må du ta en fostervannsprøve som dem ikke tar på dem som er under 30 år,hvis dem mistenker noe blir du sendt til å ta den først å DEN prøven kan du faktisk miste barnet på også om det går virkelig galt!

Der kan di se på x og y kromosomene om det er noe feil med barnet.

 

Om di velger det er det dem sitt å valg å ta det bort så klart. Men du glememr at du har oss også som ikke kommer til å gjøre det!

 

Du overser en ting som er hele bærebjelken i denne diskusjonen og grunnen til at jeg startet den: Trenden er økende. Og det gjelder ikke bare i Danmark selvom det er der artikklen i åpningsinnlegget baserer seg.

[After Dark]

''Å la noen bli født inn i ett slikt liv'', sier du hele tiden, men kjenner du overhode til noen som faktisk har downs? De er varme, godhjertede mennesker som nyter livet. Selv om de kan være senere i utviklingen så gjør det ikke så de ikke ønsker å leve, og det at de har downs er ingen hindring til å få seg jobb - jeg kjenner faktisk flere personlig som faktisk har downs, jobber, og som elsker livet sitt.

 

Jepp, sier det ja. Og kommer til å fortsette å si det også! De har en hemming og er mindre utviklede enn friske mennesker, det er det ingen grunn til å nekte for. Oppvekst med dem er også mye vanskeligere enn oppvekst med friske, det er det heller ingen grunn til å nekte for. Samfunnet prøver å tilrettelegge mer ja både når det kommer til barnehager, skoler og arbeidslivet, men det fjerner ikke det faktum at disse folkene er mindre/langsommere utviklede og aldri vil kunne komme like langt som hva de friske kan. Hemmingen er rett og slett i veien for dem. De anser seg selv som normale og kan ferdes fritt ja, men livet deres har begrensninger som friske folks liv ikke har selvom de ikke er klare over det selv. Og jeg står fortsatt ved at jeg aldri ville hatt en del av ansvaret for at noen måtte leve e slikt liv!

 

Man må også huske på at i dagens samfunn med all vår teknologi så er det få hindere handikappede ikke kom overkomme, så det at man får en sykdom som kan redusere livskvaliteten til fosteret gjør ikke så de ikke har livets rett.

 

De har det enklere enn bare bare for få år siden ja, men fortsatt ikke noe normalt liv.

 

Altså, VET du at alle med downs lider og skulle ønske at de ikke var født?? Hva er problemet ditt med de som har downs??

 

Nei, det er heller de som ikke vet hvilke begrensninger livene deres automatisk har.

[BuffyAnneSummers]

Nei, det er heller de som ikke vet hvilke begrensninger livene deres automatisk har.

 

Så hva gir deg retten til å si at de ikke er normale hvis de føler seg slik og kan mestre livet? Trust me, det er jævla mange ''åndsfriske'' som er mye mer ''hemma'' (frivillig, vel å merke) enn mange av de jeg kjenner som har downs!

 

Du svarte heller ikke på spørsmålet om du faktisk kjenner til noen som har downs, så jeg tar det som ett rugende nei, og da blir egentlig det å argumentere med deg verdiløst.

[After Dark]

Enkelt og greit diagnosen. Den gjør dem ikke normale slik man rangerer "normalitet". Om de kan fungere eller ikke i en viss grad i samfunnet er en annen sak.

 

Jeg har truffet på flere av dem ja. Andre diagnoser også forøvrig.

[BuffyAnneSummers]

Da vet du også at mange av de med downs er langt mer fungerende i dagens samfunn enn mange andre ''friske'' mennesker.

[After Dark]

Kan du underbygge det der og komme med eksempler?

[BuffyAnneSummers]

Kan du underbygge det der og komme med eksempler?

 

Jeg kan komme med flere eksempler, men det er fra hva jeg har opplevd og ikke noe som jeg kan linke til på nettet.

 

Jeg kjenner f.eks ei jente på ca 32 år som har downs. Hun holder husdyr, jobber og nyter livet som alle andre, og er da faktisk aktivt med i arbeidslivet og dermed en ressurs for landet.

Jeg kjenner også til relativt unge mennesker som er helt friske både fysisk og mentalt, men som ikke GIDDER å skaffe seg jobb fordi de kan få penger av å sitte på ræva og klage til NAV.

 

Hvem av dem vil du si er en større ressurs for samfunnet???

 

Altså, det jeg vil frem til er at en hemning ikke nødvendigvis er ett hinder, men hvis folk skal gå rundt med oppfatningen av at alle som har en hemning lider og må passes på så GJØR VI dem til uskyldige ofre uten noe kontroll over sitt liv.

Endret 30. juli 2011 av BuffyAnneSummers

[After Dark]

Akkurat det med NAV, trygd og hjemmesitting er et kapittel for seg selv! Reglene burde absolutt endres, men samtidig er det et dårlig system og dårlig prioritering og svært mange av dem som sitter hjemme som ønsker å jobbe og klarer seg selv, men som aldri får gjort det pga. et elendig system. Så det blir for enkelt å se på hvor mange friske som sitter hjemme og mottar trygd i forhold til hvor mange med downs syndrom (eller andre hemninger) som ikke gjør det.

 

Joda, flere og flere blir satt ut på noe ala fabrikker eller steder hvor det kun er folk med hemninger og hvor de kan føle at de gjør et arbeid. Har opplevd flere av dem. Hva slags jobb har denne dama du snakker om? Og spørs deg så hva hun kunne ha gjort uten den diagnosen. Mulighetene hadde vært så mye større...

 

Et hinder er det uansett slik jeg ser det. Man kan diskutere hvor stort hinder det er, det har du helt rett i. Men det vil alltid være der og det er en livsdom jeg vikke selv ville vært med på å gi et menneske!