Økende trend i Danmark: Kommende foreldre fjerner fostre med downs syndrom. Hva mener du?

[Shruggie]

Hvis du skal ta abort ville jeg ærlig talt ikke tatt med regnskap om samfunnsøkonomisk nytte i vurderingen.

Endret 6. februar 2012 av tofagerl

[After Dark]

Et viktig synnspunkt du kommer med, men vi kan alltids ta med hva slags belastning folk med downs syndrom er selvom det ikke er den viktigste faktoren.

[Dellers]

Vanskelig spørsmål. På den ene sida er det litt så som så å drive med sortering, men på den annen side er det ikke alle som har den ekstra kapasiteten som trengs for å oppfostre et barn med spesielle vansker. Så lenge man holder seg innenfor 12 uker fra unnfangelsen synes jeg det er greit under tvil.

[frankhaugen]

Hvorfor er det så mange som mener dette er riktig?

Jeg kan ikke snakke for alle men her er min logikk:

 

Et menneske har 46 kromosomer, noen født med flere eller ferre er ikke et funsjonelt menneske ifra et biologisk og evolusjonært perspektiv. Et foster med downs er litt som feil som dukker opp i masseproduksjon, alt går fint og alt er perfekt, men 1 av 100'000 er defekte; noe barbarisk metafor men den funker.

 

Samtidig er det semfunnsøkonomisk en stor byrde med personer som har downs, (andre medfødte handikap inkludert), Hvis man kan redusere antallet mennesker som blir født som vil trenge omsorg resten av livet vil samfunnet spare millioner.

 

Så har man det at mange vil ha et friskt barn, et barn som kan gjøre dem stolt, og samtidig bære familien videre til neste generasjon. Vi er i tillegg programmerte til å avsky misdannede barn, enkelte pattedyr har dette instinktet så kraftig at en mor vil drepe unger født med misdannelser.

 

Abort er i mine øyner, slikt abort praktiserers idag (som et prevasjonsmiddel). Jeg er derimot for at skal man ha abort så må foreldre få lov til å velge bort fostre som er misdannede/skadet/syke så lenge det er før 3. måned i svangerskapet. Et sykt foster som aborteres er 100 ganger mer fornuftig enn at en kvinne først vil ha karrieren sin så en unge rett etter universitetet er ikke ønskelig.

 

Dette sagt, de som velger å bære fram et foster/barn som har misdannelser/skader/osv skal ha all respekt, det er krevende for foreldre å ha et barn med downs, eller autisme, eller andre ekstreme mentale handikap. Vi skal ikke mishandle personer som er annerledes eller er ikke helt som et menneske skal være, men det er logisk, og etisk forsvarlig å velge bort fostre som vil være en stor byrde, (større enn et friskt barn er).

 

håper dette gir deg litt innsikt!

 

og please alle der ute, ingen personangrep tilbake, dette, sslik som religion, er noe som man enten er enig om eller uenig om så trenger ikke 10'000 PM-er om hvor kynisk foraktelig jeg er, jeg er den jeg er, jeg mener det jeg mener, DEAL WITH IT!

 

-frank

[After Dark]

Vanskelig spørsmål. På den ene sida er det litt så som så å drive med sortering, men på den annen side er det ikke alle som har den ekstra kapasiteten som trengs for å oppfostre et barn med spesielle vansker. Så lenge man holder seg innenfor 12 uker fra unnfangelsen synes jeg det er greit under tvil.

 

Dette er ikke snakk om sortering på noen måte! Vi snakker ikke om å skille germane og "rene" folk fra "de urene" slik Nazi-Tyskland gjorde! Vi snakker om å spare folk fra å bli født med et alvorlig, psykisk handicap som vil prege dem hele livet! Tenk på Afrika og land i andre deler av verden der babyer og spebarn blir dumpet daglig i søppelfyllinger eller på gaten fordi foreldrene ikke klarer å ta seg av dem. Tenk på alle dem som blir sett ned på, blir hetset og som har ekstra vanskelige liv pga. nettopp det livet de er født inn i...

 

Ultralyd og abort er svært gode tilbud som gjør det mulig å oppdage psykiske handicap som downs syndrom mens barnet bare er et foster og som gjør det mulig å fjerne det mens det bare er et foster og ikke har begynt på livet. Dette er ting samfunnet og privatpersoner bør lære seg å verdsette og bruke. Vi snakker ikke om drap, men om å hindre at folk skal bli tvunget født inn i livet med en alvorlig, psykisk lidelse!

 

Enkelte her i tråden sier at de ville elsket barnet uansett og at de vet de ville klart vanskeligetene, men de fokuserer kun på sine egne ønsker om å ha barn og ikke på barnets beste!

[Halvt horn ost skinka piffi varmt]

Nå kan ikke akkurat Norge og Afrika sammenlignes når det gjelder sånt. Uansett, man trenger ikke å være 100% funksjonsfrisk for å ha et godt liv. Eneste man "sparer" dem for er et liv. I mine øyne er ikke Downs en lidelse.

[BuffyAnneSummers]

Det er mennesker som har puter sydd under armene, selvsagt trives de.

 

Og dette er forskjellig fra de fleste unge som vokser opp i dag i den troen om at verden er til for å tilfredstille dem, og har større puter under armene?

 

Spar meg.

De "normale" som vokser opp gjør nettopp det, vokser opp.

Om du kommer fra en rik familie får du mer hjelp hjemmefra, men du har fortsatt forventinger til deg fra samfunnet.

Med downs har du ikke det - alt som forventes av en med down er at han har downs.

 

Spar meg for hets som sånn. Det er relevant. Samfunnet er fylt av unge som lever i en boble, og som har blitt spart for alt ubehagelig i livet. Det å ha downs er ikke enstydig med at samfunnet ikke stiller noen forventninger til dem, som jeg har skrevet tidligere så kan de på lik linje med andre bli samfunnsnyttige borgere.

[BirgerCaC]

Dessverre så ser det ut som om de fleste vil sortere bort personer som er annerledes

Det er slik samfunnet fungerer.

Så hvorfor ikke prøve og endre på samfunnet?

 

 

 

[Shruggie]

Dessverre så ser det ut som om de fleste vil sortere bort personer som er annerledes

Det er slik samfunnet fungerer.

Så hvorfor ikke prøve og endre på samfunnet?

 

Det er det vi gjør ved å debattere

[granny]

Det er egentlig ganske så egoistisk av dere å være imot abort i en slik sak. Dere tenker på deres egen samvittighet, at dere ikke kan leve med å ha "drept" et barn. Dette er ikke drap. Dere vil heller at barnet skal bli født med en rekke feil og lidelser. Det er ikke deres liv, det er barnets liv. Tenk over det.

 

Ingen her er imot abort så vidt jeg har forstått, men vi er imot trakasseringen av de foreldre som ønsker å beholde sitt barn, og imot stigmatiseringen om at disse barna ikke fortjener livets rett. Ser du litt lengre tilbake i denne diskusjonen så kommer vi fram til at Glimti faktisk ikke har så mye til overs for ''slike'', og ikke ser på dem som likeverdig. Det er slike holdninger som må bekjempes, og den beste måten for å få forståelse av en annen person sin lidelse og hvordan det påvirker denne personen er ved å tilbringe tid med dem, noe Glimti gir klare signaler om at han aldri hadde ''giddi''. Så kan du jo spørre deg hvorfor han er så fiendtlig innstilt mot de som har downs og/eller andre like hemmende defekter.

 

Uansett, hvordan skal vi måle livsglede, og finne ut av hvem som fortjener livets rett? Ved å stole på våre fordommer og anta ut av løse luften at de 'må' ha det vondt på grunn av at de ikke er akkurat som alle andre?

 

Uansett hva så er det foreldrene som burde få få finne ut av hva de faktisk orker/takler. Som jeg skrev i ett tidligere innlegg her; det er også styrke i det å vite sine grenser.

Lenge siden jeg var inne i denne tråden nå (og at jeg også nå starter på toppen der jeg selv slutet..) - men ser at den fortsatt lever i beste velgående enda.. burde kanskje si dessverre men er glad for at det faktisk er noen som også velger å stå opp og forsvare disse våre små søsken som denne saken faktisk gjelder. Jeg må igjen få si at jeg støtter dine synspunkter fullt ut og at vi er utrolig på bølgelengde når det gjelder tolkingen av "Glimti" sine nedlatende synspunkter.

Endret 7. februar 2012 av granny

[granny]

Absolutt respektabelt synspunkt, men eg har ein nagende følelse av at folk flest ikkje vil være begeistret over å høre at deres ufødte barn har downs eller andre seriøse handikapper.

 

Såklart. Jeg har ingen problemer med at de som vil får vite om deres ufødte barn har downs og dermed tar abort, men det jeg har problemer med er det faktum at noen har problemer med folk som ikke gjør det, som sier at de er dårlige foreldre, mennesker eller lignende og at de med downs eller andre seriøse handicap/sykdommer ikke kan leve et bra liv.

Helt enig! Og det er DETTE jeg med flere har forsøkt å få frem uten at det har vist seg videre vellykket.. Det blir hele tiden tolket som vi er imot abort men det er det ikke mange her (om noen) som har gitt uttrykk for.

[granny]

Les tråden.

Svar spørsmål.

 

Instrukser er morsomme om du kan henvende deg til noko spesifikt. Instrukser er derimot formålsløse uten retning. Er du sikker på at du jobber med barn?

 

Du har bare dratt masse om at Downs-barn har dårligere livskvalitet, men noko dypare har eg ikkje sett. Dette er å kaste ein rimelig stor folkegruppe under ei kappe, så når du framstår som kjære Hitler så bør du egentlig utdypa.

 

Om du har gjort det kan du referere til noko meir spesifikt.

Dette har jeg etterlyst gang på gang fra trådstarter og fått samme svada til svar som han fortsetter med nå... så har vel ikke tro på at han har noe mer å komme med en at det faktisk skremmer han å se mennesker som ikke er akkurat som "alle andre" - hva nå det måtte være....

[granny]

men i utgangspunktet er det klin galskap slik eg ser det å tru at downs er lavere livskvalitet.

 

Livskvalitet måles bla. ved behov.

 

I Norge har åpenbart alle med Downs adgang til trygd, men selv i grunnpillaren i behovspyramiden mangler de adgang til seksuell kontakt.

 

Så kommer ting som har med sikkerhet å gjøre. Folk på trygd, som ikke klarer å sørge for seg selv, kan ikke føle seg trygge.

 

Deretter sosiale behov, hvor kanskje folk med Downs sliter mest. Folk med Downs har lav sosial status, og får sjelden genuine påskjønnelser og har ingen reell sosial tilhørighet.

 

Sist men ikke minst kommer også selvrealisering, livsformål osv. som få eller ingen med Downs har muligheter til å oppnå.

 

Mener du fremdeles at folk med Downs har samme livskvalitet, eller mulighet til å leve et fullverdig liv, slik folk flest har?

Hvordan i all verden klarer du å måle dette? Ut i fra hvilke kriterier måler du dette? Dine egne? Alle disse punktene kan gjelde for en stor mengde andre mennesker som IKKE har downs - hva gjør at det er bare de med downs man vil til livs?

 

men i utgangspunktet er det klin galskap slik eg ser det å tru at downs er lavere livskvalitet.

 

Hvis de hadde funnet en kur, og kurert de med downs syndrom. Tror du de hadde følt at deres nye liv ville hatt bedre livskvalitet? De ville ihvertfall hatt noe å sammenligne det med.

 

Ingen kan helt sikkert si at livskvaliteten deres er lavere, men i forhold til vår livskvalitet så er den lavere. Mennesker med Downs syndrom har vanligvis nedsatt intelligens som rangerer mellom mild (IQ 50–70) og moderat (IQ 35–50). Vi er smartere, uten at det gjør livkvaliteten våres bedre, men vi har mange flere valg og muligheter.

 

Men dette er sett fra min side. Jeg kan ikke avgjøre om de har en dårligere livskvalitet, det er dem bare selv som kan, men de vet ikke hvordan det er å ha et normalt liv.

 

 

PS. Med et normalt liv mener jeg mennesker som er født uten downs syndrom eller handikap som gjør at de ikke klarer å tenke selv, eller ikke klarer ta vare på seg selv.

Skremmende at du faktisk tror at folk med downs ikke kan tenke selv!

[granny]

men i utgangspunktet er det klin galskap slik eg ser det å tru at downs er lavere livskvalitet.

 

Hvis de hadde funnet en kur, og kurert de med downs syndrom. Tror du de hadde følt at deres nye liv ville hatt bedre livskvalitet? De ville ihvertfall hatt noe å sammenligne det med.

 

Ingen kan helt sikkert si at livskvaliteten deres er lavere, men i forhold til vår livskvalitet så er den lavere. Mennesker med Downs syndrom har vanligvis nedsatt intelligens som rangerer mellom mild (IQ 50–70) og moderat (IQ 35–50). Vi er smartere, uten at det gjør livkvaliteten våres bedre, men vi har mange flere valg og muligheter.

 

Men dette er sett fra min side. Jeg kan ikke avgjøre om de har en dårligere livskvalitet, det er dem bare selv som kan, men de vet ikke hvordan det er å ha et normalt liv.

 

 

PS. Med et normalt liv mener jeg mennesker som er født uten downs syndrom eller handikap som gjør at de ikke klarer å tenke selv, eller ikke klarer ta vare på seg selv.

Det er nettopp det med lavere intelligens som er litt av styrken til folk med Downs. De forstår ikke mye av det som plager "vanlige" folk. De bryr seg hovedsakelig om de "sosiale primær behovene"; familie og venner. Har de folk som bryr seg rundt de så er det meste helt toppers. Er få mennesker på denne jorden som er så lette å gjøre glad som de med Downs, er liksom bare å vise interesse for de.

 

Downs Syndrom er ikke en lidelse, det er en hemmelse. Jeg vet ikke om noen med Downs Syndrom som lider. Hvis noen med Downs lider så skyldes det heller at de blir dårlig behandlet eller fullstendig ignorert.

 

Kan snu det litt, har alle barn i 5-8 års alderen dårlig/lav livskvalitet? Det er nemlig det de er, barn.

 

Det er ulike grader av Downs syndrom. Noen fungerer nesten selvstendig. Andre må ha mye hjelp. De familier som trenger det har mulighet til å få hjelp av det Norske samfunn etter Norsk lov. Hva med de som har store fysiske lidelser og er sterkt pleietrengende. Skal de også sorteres vekk eller settes til side? Hvor skal grensen gå og hvem skal sette disse grensene. Mennesker med Downs syndrom er like verdifulle som de såkalt "friske" Personer med Downs syndrom har like mye rett til å leve som mennesker som er friske og som ikke har fått noen diagnose av noen slag. Hvis Norge skal fortsette slik så vil det bli ett sorteringssamfunn som vi ikke kan tillate. Alle mennesker skal bli behandlet med respekt og ingen skal drepes i mors liv på grunn av Downs syndrom! Hvis det fortsetter slik så vil Norge bryte sammen!

Er så enig med deg! Er det dit vi vil? Et egosistisk samfunn der det ikke er plass til andre en de produktive og godt fungerende. Tenk så kjedelig livet da ville bli!

 

Om f.eks jeg velger å ville beholde mitt barn med downs så skal ikke jeg behøve å bli sett ned på å bli satt i bås av den grunn! Om en anna mor velger å fjerne barnet fordi det har downs så er det hennes valg det også,valget står FRITT! Hva jeg eller eventuelt andre velger har INGEN noen ting med,ingen utenforstående har noe di skulle ha sagt i det hele tatt! Det er opp til Mor å Far,sånn er det bare!

 

Som jeg har sagt før,jeg vet hva jeg takler,å vet hva jeg klarer å vet hva mitt valg er/kommer til å bli om jeg skal gå gravid en gang til. Jeg hadde ikke tatt abort,men det er mitt valg som ingen andre har noe med.

Helt enig med deg i dette!

[granny]

Personlig synes jeg barn med downs skal aborteres, hver gang.

Jeg synes foreldre skal få ta et valg, men også at de skal få hjelp til å virkelig tenke gjennom alle problemene dette kan by på.

 

De som velger å beholde barnet burde (i mine øyne) ikke få noen form for pengestøtte eller lignende. De vet hva de går inn for, ta konsekvensene av det.

Om du velger å beholde barnet ditt med down må du bare finne deg i å bli satt i bås.

Jeg vet i alle fall at jeg ville ikke brukt masse tid på venner som hadde barn med downs, da det er utenkelig med scenarioer en må finne seg i.

 

Downs er og blir en feil. Et blindløp i utviklingen. Vi har ikke kommet der vi er i dag ved å hjelpe de svakeste.

Jeg sier ikke at vi skal kvitte oss med de med down (det er jo en fryktelig tanke!) men jeg synes vi skal unngå å lage flere av dem.

Det bær være obligatorisk å sjekke dersom downs løper i familien.

Da regner jeg med at du mener at de som har et rusproblem ikke skal få noen som helst støtte fra staten siden de har valgt det selv? Hva med andre trygdemotagere? Hvordan skal du sortere ut de da? Hvem som "fortjener" hjelp og støtte og hvem som ikke gjør det?

Edit: Hvis du tror at downs er noe som "løper i familien" og tror downs er en arvelig lidelse burde du kanskje sette deg litt mer inn i saken du diskuterer?

Endret 6. februar 2012 av granny

[granny]

Hvorfor er det så mange som mener dette er riktig?

Jeg kan ikke snakke for alle men her er min logikk:

 

Et menneske har 46 kromosomer, noen født med flere eller ferre er ikke et funsjonelt menneske ifra et biologisk og evolusjonært perspektiv. Et foster med downs er litt som feil som dukker opp i masseproduksjon, alt går fint og alt er perfekt, men 1 av 100'000 er defekte; noe barbarisk metafor men den funker.

 

Samtidig er det semfunnsøkonomisk en stor byrde med personer som har downs, (andre medfødte handikap inkludert), Hvis man kan redusere antallet mennesker som blir født som vil trenge omsorg resten av livet vil samfunnet spare millioner.

 

Så har man det at mange vil ha et friskt barn, et barn som kan gjøre dem stolt, og samtidig bære familien videre til neste generasjon. Vi er i tillegg programmerte til å avsky misdannede barn, enkelte pattedyr har dette instinktet så kraftig at en mor vil drepe unger født med misdannelser.

 

Abort er i mine øyner, slikt abort praktiserers idag (som et prevasjonsmiddel). Jeg er derimot for at skal man ha abort så må foreldre få lov til å velge bort fostre som er misdannede/skadet/syke så lenge det er før 3. måned i svangerskapet. Et sykt foster som aborteres er 100 ganger mer fornuftig enn at en kvinne først vil ha karrieren sin så en unge rett etter universitetet er ikke ønskelig.

 

Dette sagt, de som velger å bære fram et foster/barn som har misdannelser/skader/osv skal ha all respekt, det er krevende for foreldre å ha et barn med downs, eller autisme, eller andre ekstreme mentale handikap. Vi skal ikke mishandle personer som er annerledes eller er ikke helt som et menneske skal være, men det er logisk, og etisk forsvarlig å velge bort fostre som vil være en stor byrde, (større enn et friskt barn er).

 

håper dette gir deg litt innsikt!

 

og please alle der ute, ingen personangrep tilbake, dette, sslik som religion, er noe som man enten er enig om eller uenig om så trenger ikke 10'000 PM-er om hvor kynisk foraktelig jeg er, jeg er den jeg er, jeg mener det jeg mener, DEAL WITH IT!

 

-frank

Har faktisk ingen problemer med dine synspunkter og du har dessverre helt rett i det meste. Noe annet er vel om ikke Norge faktisk har råd til den ekstra utgiftsposten?

[Jofred]

Personlig synes jeg barn med downs skal aborteres, hver gang.

Jeg synes foreldre skal få ta et valg, men også at de skal få hjelp til å virkelig tenke gjennom alle problemene dette kan by på.

 

De som velger å beholde barnet burde (i mine øyne) ikke få noen form for pengestøtte eller lignende. De vet hva de går inn for, ta konsekvensene av det.

Om du velger å beholde barnet ditt med down må du bare finne deg i å bli satt i bås.

Jeg vet i alle fall at jeg ville ikke brukt masse tid på venner som hadde barn med downs, da det er utenkelig med scenarioer en må finne seg i.

 

Downs er og blir en feil. Et blindløp i utviklingen. Vi har ikke kommet der vi er i dag ved å hjelpe de svakeste.

Jeg sier ikke at vi skal kvitte oss med de med down (det er jo en fryktelig tanke!) men jeg synes vi skal unngå å lage flere av dem.

Det bær være obligatorisk å sjekke dersom downs løper i familien.

Da regner jeg med at du mener at de som har et rusproblem ikke skal få noen som helst støtte fra staten siden de har valgt det selv?

Hva med andre trygdemotagere? Hvordan skal du sortere ut de da? Hvem som "fortjener" hjelp og støtte og hvem som ikke gjør det?

 

Edit: Hvis du tror at downs er noe som "løper i familien" og tror downs er en arvelig lidelse burde du kanskje sette deg litt mer inn i saken du diskuterer?

 

Mennesker med rusproblem finnes allerede. De blir ikke født med et rusproblem og er altså potensielt rusfrie mennesker.

Så jo, jeg mener de må få hjelp til å komme seg på rett vei igjen.

Her snakker vi dog om downs, så alle andre trygdemotakere får man prate om i en annen tråd.

 

Poenget er at barn med downs er et problem for samfunnet, og at de som velger å beholde det gjør det fordi de er egoistiske.

Dersom de klarer å ta vare på barnet selv, så ser jeg ikke problemet med å beholde barnet.

Men problemet er jo nettopp det, at barnet lever lenger enn de biologiske foreldrene, og ansvaret dyttes over på noen andre.

 

Jeg synes ikke dette valget skal være ugunstig for staten, samfunnet eller noen andre enn de som beholder barnet.

 

 

Det er mulig downs ikke løper i familien, jeg var nok litt kjapp der.

Men det finnes flere typer handicap som løper i familien der personene ikke er i stand til å ta vare på seg selv, og personlig ville jeg påtvunget å fjerne alle som i større grad er ugunstige for familien, staten eller barnet.

Dette blir dog litt offtopic, så den diskusjonen får vi ta en annen gang.

 

Jeg vil presisere at jeg er klar over at mine meninger kan være støtende for noen, og at jeg ikke missliker personer med downs. Jeg missliker dem som setter dem til livet og tvinger dem til å leve med en slik ugunstig sjukdom i vår utilgivelige verden.

[Jofred]

Det er mennesker som har puter sydd under armene, selvsagt trives de.

 

Og dette er forskjellig fra de fleste unge som vokser opp i dag i den troen om at verden er til for å tilfredstille dem, og har større puter under armene?

 

Spar meg.

De "normale" som vokser opp gjør nettopp det, vokser opp.

Om du kommer fra en rik familie får du mer hjelp hjemmefra, men du har fortsatt forventinger til deg fra samfunnet.

Med downs har du ikke det - alt som forventes av en med down er at han har downs.

 

Spar meg for hets som sånn. Det er relevant. Samfunnet er fylt av unge som lever i en boble, og som har blitt spart for alt ubehagelig i livet. Det å ha downs er ikke enstydig med at samfunnet ikke stiller noen forventninger til dem, som jeg har skrevet tidligere så kan de på lik linje med andre bli samfunnsnyttige borgere.

 

Hva så om de har blitt spart for alt ubehagelig? Samfunnet har likevell forventinger til dem, og når dagen kommer må de svare til disse forventningene.

Du prøver her å maksimere et problem som ikke eksisterer.

 

Nei, en person med downs vil aldri bli stilt på lik linje som en uten.

Det vet jeg, og det vet du også veldig godt.

[After Dark]

Nå kan ikke akkurat Norge og Afrika sammenlignes når det gjelder sånt. Uansett, man trenger ikke å være 100% funksjonsfrisk for å ha et godt liv. Eneste man "sparer" dem for er et liv. I mine øyne er ikke Downs en lidelse.

 

Selvsagt kan man ikke sammenligne Norge med afrikanske land. Poenget mitt var at her i Norge har vi gode tilbud og metoder for å fjerne fostre som bare vil lide dersom de blir født uansett. I afrikanske land finnes ikke dette og vi hører stadig at man finner babyer og spebarn forlatt i søpplen fordi foreldrene ikke kan ta vare på dem.

 

Man trenger ikke å være 100% i alt. Jeg kjenner selv protesebrukere og de har null problemer med et vanelig liv selvom de bruker protese. Faktisk kjenner jeg folk som har større problemer med en ekstra dårlig rygg enn de som bruker protese.

 

Men nå er det jo forskjell på fysiske og psykiske handicap og det er sistnevnte vi diskuterer nå. Jeg har faktisk vært litt innpå unge folk med downs syndrom samt med andre psykiske lidelser og de er faktisk forferdelig redusert! De har vondt for å fungere skikkelig fysisk, de har vanskelig for å forstå ting og de har vanskelig for å uttrykke seg. Å tilnærme seg ny kunnskap har de også vanskelig for. De lever enkelt og greit ikke et normalt liv slik psykisk friske folk gjør og de vil aldri gjøre det heller! Hvorfor dømme folk til å bli født inn i et slikt liv?

[After Dark]

Spar meg for hets som sånn. Det er relevant. Samfunnet er fylt av unge som lever i en boble, og som har blitt spart for alt ubehagelig i livet. Det å ha downs er ikke enstydig med at samfunnet ikke stiller noen forventninger til dem, som jeg har skrevet tidligere så kan de på lik linje med andre bli samfunnsnyttige borgere.

 

Hvis folk forventer å få alt rett opp i fanget (uansett om det er barn, tennåringer, unge, voksne eller eldre) er det oppveksten og samfunnet i seg selv som har sviktet og det har ingen ting med en psykisk lidelse som downs syndrom å gjøre! Som jeg nevnte har jeg vært innpå unge med downs syndrom og da bla. med en som jobbet i en kantine på videregående skole. Han hadde faktisk store vansker med å lære å tørke av bordene etter måltidene. Det å sette nye varer på riktig sted i kjøleskapet mestret han ikke. Høres det ut som et liv du har lyst til å leve? Et liv du vil bringe andre inn i?