Økende trend i Danmark: Kommende foreldre fjerner fostre med downs syndrom. Hva mener du?

[After Dark]

Ikke meg.

[Muggkaare]

Godt mulig det, jeg har opplevd det mange ganger i jobbsituasjon med barn.

[After Dark]

Flertall for å tilby tidlig ultralyd

 

Det medisinskfaglige råd går med elleve mot åtte stemmer inn for å tilby ultralyd til gravide i uke tolv, melder NTB.

 

Fram til nå har en bredt sammensatt ekspertgruppe jobbet fram nye vurderinger. I innstillingen til vedtak skriver Larsen at rådet utelukkende har lagt vekt på helsefaglige og kostnadsmessige vurderinger.

 

- Rådet ser samtidig at det kan finnes andre hensyn som vil kunne spile inn i vurderingen, herunder spørsmålet om det er riktig å gi foreldrene tidlig informasjon om at et foster har Downs syndrom.

 

Ifølge Larsen hører det spørsmålet inn under den politiske debatten, og ikke som en del av en helsefaglig vurdering.

 

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10032140

 

Riktig å gi foreldrene tidelig informasjon... Hvem ellers har krav på informasjon så fort som mulig!? Godt at det er flertall for tilbud om tidelig ultralyd iallefall!

[thelomen]

Og hva synes du om dette avsnittet?

 

Ikkje la det vere tvil, Ask krev meir enn dei to søstrene på fire og sju. Kvar morgon vaknar vi av legoklossar som vert kasta ned trappa. Han bit og luggar. Han knuser gjerne fleire ting i veka. Sjølv om eg som far veit at Ask held med Liverpool, er det utfordrande når sonen jublar for mål, same kva lag som lagar mål. Han må passast på stort sett heile tida, og til solskinsbarn å vere kan skyene verte kraftige.

 

Men nå snur du jo helt om på det, Glimti: dette avsnittet handler om foreldrene sin opplevelse av det og sier ingenting om barnets lykke. Er det egentlig merarbeidet ved å få barn med Downs du ikke liker? Foreldrene i artikkelen er i så fall ærlige på at det gjerne vil kreve mer av foreldrene, likevel er de helt klare på at det er vel verdt det! Og barna er lykkelige! Les gjerne også artikkelen på nrk.no om saken.

[After Dark]

Godt mulig det, jeg har opplevd det mange ganger i jobbsituasjon med barn.

 

Hva har vært situasjonen rundt disse barna? Andre diagnoser eller vanskelige familiesituasjoner feks?

[After Dark]

Men nå snur du jo helt om på det, Glimti: dette avsnittet handler om foreldrene sin opplevelse av det og sier ingenting om barnets lykke. Er det egentlig merarbeidet ved å få barn med Downs du ikke liker? Foreldrene i artikkelen er i så fall ærlige på at det gjerne vil kreve mer av foreldrene, likevel er de helt klare på at det er vel verdt det! Og barna er lykkelige! Les gjerne også artikkelen på nrk.no om saken.

 

Jeg snur ikke på noe som helst. Det viser at barnewt ikke er 100% friskt, men redusert og ser man på voksne med downs syndrom så vet man godt at de vil være reduserte hele livet selvom de føler seg lykkelige selv! Faktisk bedrar man dem ved å la dem bli født med denne lidelsen og så legger det til rette for at de skal føle seg lykkelig da de aldri vil få vite hvordan det ville vært å ha et friskt liv.

[Muggkaare]

Godt mulig det, jeg har opplevd det mange ganger i jobbsituasjon med barn.

 

Hva har vært situasjonen rundt disse barna? Andre diagnoser eller vanskelige familiesituasjoner feks?

 

Mange har vært vanlige barn fra det som ihvertfall ser ut som velfungerende hjem, og noen har vært såkalte "problembarn",

[After Dark]

Altså ikke noe grunnlag for å sammenligne dem med barn som har downs syndrom.

[Muggkaare]

Jeg snakker spesifikt om det avsnittet du siterte.

[After Dark]

Det var du som begynte med sammenligningen og jeg besvarte at det ikke er sammenlignbart.

[Muggkaare]

Hvorfor er det ikke sammenlignbart? Det minner MEG om "vanlige" barn, DU kan ikke komme her og si at det ikke kan det. Det at jeg har opplevd hundrevis av ganger lignende situasjoner med "vanlige barn", hvordan kan det ikke bety noe?

[After Dark]

Enkelt og greit fordi vanelig og friske barn ikke har den psykiske hemningen som barn med downs syndrom har! Når det gjelder problembarn kan det være feks. elendige familieforhold og den slags kan det gjøres noe med straks det oppdages. Diagnoser som ADHD kan lettere behandles og trenger ikke å si noe for hele livet. Ikke manisk-depresiv heller for den saks skyld.

[granny]

 

 

Du har missforstått poenget totalt! Er det liksom kjærlighet å la barnet bli født med downs syndrom? Er det liksom kjærlighet å la det bli født blind eller døv? Nei, selvfølgelig ikke. Det er imidlertid kjærlighet til barnet å la det slippe å bli født når man vet at det vil bli med slike lidelser!

 

Hva mener du kommer først: Det kommende barnets beste eller kommende foreldres ønske om å få barn?

 

Glimti, jeg har lest noen av innleggene dine her og hadde egentlig ikke tenkt å gidde ta en diskusjon med deg, men jeg vil si dette: du ønsker å kunne velge bort barn som oppfyller visse kriterier du har satt deg for hva som skal til før et barn ikke lenger har mulighet til å leve et lykkelig liv. Det grandiose i at du påtar deg oppgaven i å bedømme framtidige barns lykke satt til side, så er det likevel en strategi som umulig kan følges til ende.

 

Per i dag er det ikke så mange slike foster-undersøkelser som er mulige, men det blir stadig flere. Generelt vil det bli teknisk mulig å gjennomføre en lang rekke tester på foster gjennom hele graviditeten som vil kunne gi veldig sikre svar på om barnet vil bli født med / vil utvikle sykdommer / mangler. Hva med en test i 7. mnd som kan fastslå at barnet vil bli født som døvblind? Eller i 8. mnd som viser at barnet vil dø av tidlig utviklet ms innen fylte 12 år? Og dette er bare på kort sikt. Lenger frem i tid får du nok sjansen til å ta for deg utseende også. Kanskje får du sjansen til å definere hva et perfekt barn er en gang?

 

Nøyaktig hvem er det du mener skal gjøre denne vurderingen på hva som vil frarøve barnet muligheten til et lykkelig liv - du? En statlig kommisjon? Regjeringen? Det var en grunn til at jeg refererte Arnulf Øverlands "Du må ikke sove"

tidligere i tråden: det er nøyaktig dit tankegangen din fører deg. Det er ikke gjennomførbart å drive utvelgelse av barn (eller mennesker generelt). Særlig ikke på bakgrunn av en innbilt forståelse av fremtidig lykke. Uansett hvor du setter grensene, så vil det alltid finnes mulighet til både lidelse og lykke i verden, og kun hvert enkelt liv kan leve dette og finne sine egne grenser.

 

Jeg mener hele tankegangen din er en virkelighetsflukt - det kan like gjerne vere den skjeve nesen som gjør barnet vårt ulykkelig, eller ikke minst våre forventninger til hvordan et lykkelig barn skal være skapt og oppføre seg. Med andre ord så vil ikke en tidlig utvelgelse på noen måte sikre et lykkelig liv, og det er i beste fall å skyve problemene foran seg.

 

Kanskje vil du bli overrasket om du hadde sett alle som lever lykkelige liv på tross av store problemer og mangler. Og et lite paradoks må det vere at så mange av oss som "har alt" er de som stresser mest for å finne "lykke".

 

På meg så høres nok også din oppfatning av kjærlighet ganske forskrudd ut: jeg fryser på ryggen ved tanken på et regelverk som skulle ta på seg å definere hvilke fostre som bør aborteres, av kjærlighet, ved hjelp av en målestokk for barnets fremtidige lykke. Kanskje kan vi kalle det du snakker om for betinget kjærlighet, men da vil jeg påstå at "betinget kjærlighet" ikke er kjærlighet i det hele tatt!

Veldig godt innlegg!

Endret 9. desember 2011 av granny

[granny]

Men vil det reduseres såpass mye at de ikke bør leve?

 

Jepp. Iallefall hadde ikke jeg unnet noen å bli født inn i et slikt liv!

HVA eksakt er "et slikt liv" ???

[granny]

Og hva synes du om dette avsnittet?

 

Ikkje la det vere tvil, Ask krev meir enn dei to søstrene på fire og sju. Kvar morgon vaknar vi av legoklossar som vert kasta ned trappa. Han bit og luggar. Han knuser gjerne fleire ting i veka. Sjølv om eg som far veit at Ask held med Liverpool, er det utfordrande når sonen jublar for mål, same kva lag som lagar mål. Han må passast på stort sett heile tida, og til solskinsbarn å vere kan skyene verte kraftige.

Dette sier meg at det å ha barn kan være en utfordring uansett...

men hva sier du om dette avsnittet da?

 

"Draumen for alle foreldre er å få normalt friske ungar, men er det nok at draumen ikkje blei slik du hadde tenkt? Er det greitt å ta abort fordi du trur oppgåva vert for stor, er du for ung, er du for gamal? Spørsmåla ein stiller seg er hundrevis. Men argumenta for å ta abort berre på grunn av Downs fell på steingrunn, og det må vi faktisk leve med. Det å sortere vekk fosteret fordi det ikkje passar inn i illusjonen av det perfekte er rett og slett ikkje svar godt nok i eit samfunn som har alle føresetnader for å ta vare på foreldre og dei vel 50 med Downs som vert fødde kvart år.

 

Ta sjansen. For litt over eit år sidan kom Ask ut av ei gudsteneste. Han hadde enno ikkje sagt mykje i klare ordelag. Han såg opp mot sola og sa med klar røyst: «Livet er herleg, livet er herleg.» Presten såg på meg, og eg såg på presten og vi hadde begge lært det same. Livet er herleg, for dei som får sjansen og for dei som tek den"

[After Dark]

HVA eksakt er "et slikt liv" ???

 

Nå får du begynne å lese innleggene jeg skriver og huske hva vi har vært igjennom før i tråden så det blir siste gangen jeg gidder å svare deg på dette: De har et redusert liv takket være denne diagnosen og selvom de kan føle seg lykkelige vil de alltid være hemmet og de vil ikke vite hva de går glipp av eller hva slags liv de kunne levd uten diagnosen.

 

Eller rettere sagt: Hva slags liv foreldrene har dømt dem til å bli født inn i fordi de prioriterte sitt eget ønske om barn høyere enn barnets beste mens det fremdeles bare var et foster!

[Metaldude]

Hei Glimti.

 

Dette er et ganske tabubelagt tema, særlig for de som har barn med downs syndrom eller kjenner noen som har. Noen vil nok kanskje si at de er imot det, men innerst inne mener de kanskje noe annet.

 

Jeg lurer litt på om de i denne tråden som svarer imot egentlig vet hva det innebærer å ha downs syndrom.

 

Fra Wikipedia:

Personene er i tillegg kortvokste, har hyperfleksible ledd og som regel lavere muskelspenning enn normalt. I tillegg til det karakteristiske utseende har mange med Downs syndrom medfødte hjertefeil (flere typer; kan som regel opereres). En del har dessuten misdannelser i mage-tarmkanalen. Hyppigheten av leukemi og infeksjoner er økt. Personene har tendens til luftveisinfeksjoner, ofte med nedsatt hørsel som følge. Hypotyreose (lavt stoffskifte) kommer iblant snikende, og det er vanskelig å oppdage.

 

Personer med Downs syndrom viser forsinket utvikling, både psykisk og fysisk, og for tidlig aldring med demens er vanlig.

 

Tenk dere om hva slags lidelser barnet egentlig får.

 

Problemer med tale:

Barn med Downs syndrom kan også ha store problemer med å forme ord verbalt. Dette henger ikke sammen med forståelsen av ordene eller evnen til å skjønne hva andre sier. Manglende verbal tale, eller store problemer med verbal tale, kan føre til at barnet blir undervurdert i forhold til sine evner. Det kan også skape frustrasjon ved ikke å bli forstått.

 

Her går det på psyken til barnet. Å føle seg misforstått.

 

Har ikke lest igjennom hele tråden, men leste igjennom de første sidene. Ser det er veldig mange som ikke forstår at noen i det hele tatt kan tenke seg å velge abort. Jeg tror ikke dere helt forstår hva barnet egentlig gjennomgår i oppveksten sin og i resten av livet.

 

Det er egentlig ganske så egoistisk av dere å være imot abort i en slik sak. Dere tenker på deres egen samvittighet, at dere ikke kan leve med å ha "drept" et barn. Dette er ikke drap. Dere vil heller at barnet skal bli født med en rekke feil og lidelser. Det er ikke deres liv, det er barnets liv. Tenk over det.

[Drunkenvalley]

Eg har ingen formening om kva som er rett og gale å gjøra med downs barn. Dette er eit valg eg meiner mor og far helst skal kunne ta. Nå vil jo ikkje alltid ene eller andre valget være perfekt, og eg meiner det absolutt er kvinnen som til sist har ordet her.

 

Når det angår implikasjonene ved nokon form for abort så gir eg mer lit til dei som lever i dag. Det som kunne vore vil ikkje alltid bli, både på godt og ondt.

[BuffyAnneSummers]

Det er egentlig ganske så egoistisk av dere å være imot abort i en slik sak. Dere tenker på deres egen samvittighet, at dere ikke kan leve med å ha "drept" et barn. Dette er ikke drap. Dere vil heller at barnet skal bli født med en rekke feil og lidelser. Det er ikke deres liv, det er barnets liv. Tenk over det.

 

Ingen her er imot abort så vidt jeg har forstått, men vi er imot trakasseringen av de foreldre som ønsker å beholde sitt barn, og imot stigmatiseringen om at disse barna ikke fortjener livets rett. Ser du litt lengre tilbake i denne diskusjonen så kommer vi fram til at Glimti faktisk ikke har så mye til overs for ''slike'', og ikke ser på dem som likeverdig. Det er slike holdninger som må bekjempes, og den beste måten for å få forståelse av en annen person sin lidelse og hvordan det påvirker denne personen er ved å tilbringe tid med dem, noe Glimti gir klare signaler om at han aldri hadde ''giddi''. Så kan du jo spørre deg hvorfor han er så fiendtlig innstilt mot de som har downs og/eller andre like hemmende defekter.

 

Uansett, hvordan skal vi måle livsglede, og finne ut av hvem som fortjener livets rett? Ved å stole på våre fordommer og anta ut av løse luften at de 'må' ha det vondt på grunn av at de ikke er akkurat som alle andre?

 

Uansett hva så er det foreldrene som burde få få finne ut av hva de faktisk orker/takler. Som jeg skrev i ett tidligere innlegg her; det er også styrke i det å vite sine grenser.

[Nesa_til_Nuffene]

Om jeg blir gravid igjen kommer jeg til å ikke ville vite noen ting. Å om jeg får vite det som sist så kommer ikke valget mitt til å være noe annerledes. Hva andre vil å gjør å om di tar abort det bestemmer ikke jeg,men jeg vet hva jeg vil og kommer til å gjøre. Og jeg vet at jeg hadde kommet til å klart det.

Endret 14. desember 2011 av Nesa_til_Nuffene