Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Økende trend i Danmark: Kommende foreldre fjerner fostre med downs syndrom. Hva mener du?


Hva mener du om å fjerne fostre når det er klart at fosteret har downs syndrom?  

319 stemmer

  1. 1. Er det riktig å fjerne fostre fordi de har downs syndrom?

    • Ja
      256
    • Nei
      30
    • Ingen formening/vet ikke
      33


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Om du ikke har downs, om du ikke er blind eller døv, hvordan kan du da vite hva slags lidelser de kommer til å få? Blir man født med downs vil man ikke kjenne til noe annet, blir man født blind vil man ikke vite hvordan det er å se, blir man født døv vet man ikke hvordan det er å høre. Man vil leve utifra det, og vil mest sannsynlig like/mislike livet like mye som en helt frisk person.

 

Jeg vet at de ikke lever et vanelig, friskt liv og det gjør sikkert du og om du tenker etter. Desverre har jeg hatt omgang med både blinde og folk med downs syndrom så jepp, vet at de har det vanskelig i forhold til normale folk. Så nei, jeg hadde ikke latt et kommende barn bli født dersom jeg visste at han/henne ville bli født med en slik lidelse.

 

Nå er det jo opp til den gravide kvinnen å velge om hun vil føde eller ikke, men jeg kan forsikre om at jeg ikke ville blitt værende med henne om hun faktisk gjorde noe så grusomt mot et kommende barn som å la det bli født når man vet at det vil bli født med en slik lidelse!

Lenke til kommentar

Min sønn kan få adhd når han blir eldre fordi det ligger latent til i genene i familien i tilegg er han født med astma han burde jo ikke blitt født han,han er jo syk! Hørt noe så idiotisk!

 

Går å leker med han å lager piknikk i stua,mye bedre det enn å sitte her å irritere seg over denne tråden.

 

Postet av anonym: 421a275fdc12cf41660b27141e0b1620

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Men om du har vært med på å lage barnet så har du ett ansvar du også! Uansett så blir du faren å det er ansvarsløst å feigt å stikke av i tillegg!

 

Å bringe et barn til verden er en ting. Å bringe et barn til verden når man vet at vedkommende vil bli født med en lidelse er noe helt annet. Sistnevnte ville jeg rett og slett ikke tatt del i og det er hverken ansvarsløst eller feigt. Faktisk er det både ansvarsløst og feigt samt grusomt gjort mot barnet å la det bli født når man vet at det er med en lidelse.

Lenke til kommentar

Min sønn kan få adhd når han blir eldre fordi det ligger latent til i genene i familien i tilegg er han født med astma han burde jo ikke blitt født han,han er jo syk! Hørt noe så idiotisk!

 

Her snakker vi om helt andre diagnoser. Har møtt flere med ADHD av varrierende grad. (Og enkelte som jeg misstenker har det selvom de er udiagnoserte, men det er en annen sak). Et utrudd roer seg i de fleste tilfeller eller kan unngås ved hjelp av en ritalintablett.

 

Når det gjelder astma har jeg en i familien med det og har møtt på flere med det. Man har dårligere pust og lunger, men det kan trenes opp og jeg har faktisk møtt en astmatiker som røyker. Dette er ikke noe du kan sammenligne med en lidelse som downs syndrom. Ikke med noen andre saker som blindhet eller døvhet som også har vært nevnt i denne tråden for den saks skyld.

 

Går å leker med han å lager piknikk i stua,mye bedre det enn å sitte her å irritere seg over denne tråden.

 

Hvis det var diagnosene hans som gjorde deg irritert var det altså ingen grunn til det da de ikke er sammenlignbart. Men dere får ha det hyggelig.

 

Postet av anonym: 421a275fdc12cf41660b27141e0b1620

 

Og poenget er?

Lenke til kommentar

Glimti, jeg har lest noen av innleggene dine her og hadde egentlig ikke tenkt å gidde ta en diskusjon med deg, men jeg vil si dette: du ønsker å kunne velge bort barn som oppfyller visse kriterier du har satt deg for hva som skal til før et barn ikke lenger har mulighet til å leve et lykkelig liv. Det grandiose i at du påtar deg oppgaven i å bedømme framtidige barns lykke satt til side, så er det likevel en strategi som umulig kan følges til ende.

 

Jeg vil unngå at de blir født med en lidelse som downs syndrom. Om du skal tenke over det, hvorfor la et foster utvikle seg og la barnet bli født når du på forhånd vet at det vil bli født med downs syndrom? Ikke bare blir det masse ekstra strev for foreldrene gjennom hele oppveksten samt en byrde for samfunnet da det trenger ekstra oppfølging og hjelp, men det vil alltid være dømt til et redusert liv selvom han/henne kansje vil føle seg lykkelig selv.

 

Når det finnes så gode tilbud som ultralyd og abort, hvorfor ikke benytte seg av det og la barn slippe å bli født med slike lidelser!? Man kan alltids prøve igjen og da forhåpentligvis få et friskt barn. I fattige land flere steder i Afrika feks. hvor disse tilbudene ikke finnes blir spebarn gjerne dumpet i søppelhaugen eller på gaten fordi foreldrene ikke vil eller kan ta seg av dem. Hva synes du virker mest humant?

 

Per i dag er det ikke så mange slike foster-undersøkelser som er mulige, men det blir stadig flere. Generelt vil det bli teknisk mulig å gjennomføre en lang rekke tester på foster gjennom hele graviditeten som vil kunne gi veldig sikre svar på om barnet vil bli født med / vil utvikle sykdommer / mangler. Hva med en test i 7. mnd som kan fastslå at barnet vil bli født som døvblind? Eller i 8. mnd som viser at barnet vil dø av tidlig utviklet ms innen fylte 12 år? Og dette er bare på kort sikt. Lenger frem i tid får du nok sjansen til å ta for deg utseende også. Kanskje får du sjansen til å definere hva et perfekt barn er en gang?

 

Hva er det du vil fram til egentlig? Jeg snakker ikke om det perfekte her, men om vanelige og friske fostre som vil bli vanelige og friske barn som vil vokse opp til å bli vanelige og friske unge og senere voksne.

 

Vil du diskutere design av barn for å gjøre dem perfekte så har jeg opprettet en tråd for det også. Den har stått stille en stund, men kan alltids tas opp igjen. Du finner den her:

 

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1082202&st=0

 

Nøyaktig hvem er det du mener skal gjøre denne vurderingen på hva som vil frarøve barnet muligheten til et lykkelig liv - du? En statlig kommisjon? Regjeringen? Det var en grunn til at jeg refererte Arnulf Øverlands "Du må ikke sove"

tidligere i tråden: det er nøyaktig dit tankegangen din fører deg. Det er ikke gjennomførbart å drive utvelgelse av barn (eller mennesker generelt). Særlig ikke på bakgrunn av en innbilt forståelse av fremtidig lykke. Uansett hvor du setter grensene, så vil det alltid finnes mulighet til både lidelse og lykke i verden, og kun hvert enkelt liv kan leve dette og finne sine egne grenser.

 

Alvorlig talt... Hvorvidt folk med downs syndrom kan føle seg lykkelige eller ikke så er det et udiskuterbart faktum at de har en psykisk lidelse som reduserer livet deres og fratar dem flere muligheter de ville hatt om de var friske! Det er også et faktum at det blir et redusert liv for folk som er blinde eller døve slik det også har blitt nevnt i denne tråden. Eller stumme for den saks skyld. Det finnes hjelpemidler for noen lidelser som rullestoler for folk som ikke kan gå og proteser for folk som har mistet arm eller bein. (Kjenner selv en protesebruker og han hemmes ikke det minste av en manglende legg). Men ikke alt kan behandles og ikke alt kan hjelpes. Oppfølges til en viss grad ja, men folk med en lidelse som downs syndrom er dømt til et redusert liv!

 

Når det gjelder det latterlige innlegget ditt med diktet som ikke hadde noe som helst i tråden å gjøre og burde fjernes som avsporing/off topic har det null med min tankegang å gjøre! Har skrevet dette før, men siden du ikke har fulgt med får jeg gjenta det: Det dreier seg ikke om å skape "den perfekte rase" eller fjerne "de uønskede" slik Adolf Hitler og resten av nazistene i Nazi-Tyskland ville, men la folk få slippe å bli født med lidelser når man har så gode måter å oppdage det på og fjerne dem mens de samtidig er fostre!

 

Jeg mener hele tankegangen din er en virkelighetsflukt - det kan like gjerne vere den skjeve nesen som gjør barnet vårt ulykkelig, eller ikke minst våre forventninger til hvordan et lykkelig barn skal være skapt og oppføre seg. Med andre ord så vil ikke en tidlig utvelgelse på noen måte sikre et lykkelig liv, og det er i beste fall å skyve problemene foran seg.

 

Det er din tankegang som er virkelighetsflukten her da du tydeligvis ikke vil forstå at downs syndrom er en lidelse for dem som har det uansett om de klarer å leve et liv eller ikke. Jeg bare innser realitetene her!

 

Kanskje vil du bli overrasket om du hadde sett alle som lever lykkelige liv på tross av store problemer og mangler. Og et lite paradoks må det vere at så mange av oss som "har alt" er de som stresser mest for å finne "lykke".

 

Sett i gang å ramse dem opp...

 

På meg så høres nok også din oppfatning av kjærlighet ganske forskrudd ut: jeg fryser på ryggen ved tanken på et regelverk som skulle ta på seg å definere hvilke fostre som bør aborteres, av kjærlighet, ved hjelp av en målestokk for barnets fremtidige lykke. Kanskje kan vi kalle det du snakker om for betinget kjærlighet, men da vil jeg påstå at "betinget kjærlighet" ikke er kjærlighet i det hele tatt!

 

Jeg blir kvalm av at folk faktisk vil gjøre noe slikt som å la barn bli født når de vet at barnet vil bli født med en lidelse! Grusomt er det mot barnet og alt annet enn kjærlighet!

Lenke til kommentar

Nettopp fordi faren er der er det man bør ta en undersøkelse. Om hun ikke vil og det viser seg at det nyfødte barnet har downs syndrom får man sende det vekk feks. på barnehjem. Jeg hadde iallefall ikke tatt på meg ansvaret for at et barn med en slik lidelse skal være dømt til å vokse opp!

Lenke til kommentar

Jeg vet at de ikke lever et vanelig, friskt liv og det gjør sikkert du og om du tenker etter. Desverre har jeg hatt omgang med både blinde og folk med downs syndrom så jepp, vet at de har det vanskelig i forhold til normale folk. Så nei, jeg hadde ikke latt et kommende barn bli født dersom jeg visste at han/henne ville bli født med en slik lidelse.

 

Hva er et vanlig, friskt liv? Dømmer du alle blinde og alle med downs ut ifra neon få du har hatt omgang med? Spurte du om de er glad for at de ble født eller ei? Hvordan kan du for eksempel måle hvor vanskelig de har det i forhold til "normale folk"? "

 

Utifra hva jeg _tror_ du mener er et vanlgi, friskt liv, så har jeg nok ikke det. Jeg er fremdeles jævla glad jeg ble født.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Jeg nevnte blinde fordi vi har snakket om andre lidelser enn downs syndrom her i tråden, men selvsagt kan ikke blindhet og downs syndrom sammenlignes. Når du spør om et vanlig, friskt liv er det selvsagt alle som ikke har diagnoser/lidelser eller som har diagnoser/lidelser som ikke er så alvorlige at de hemmer dem i hverdagen.

 

Og før noen vil argumentere så jo, downs syndrom reduserer livet til dem som har det og er dermed en hemmende diagnose/lidelse.

Lenke til kommentar

Jeg har ikke lest gjennom sidene, så bare overskriften. Jeg har en bror som har downs, og han er kanskje den gladeste gutten på denne jord. Han smiler, koser seg og har ingen bekymringer i livet sitt. Ville ikke fjernet fosteret selv, men kan forsåvidt forstå at noen velger det. Det kan være veldig tungt både fysisk og mentalt for foreldre å ta seg av barnet, spesielt når det blir eldre. Det ser jeg på mine foreldre. Men begge to har sagt at de hadde gjort det samme opp igjen, selv om de fikk vite at fosteret hadde downs.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Ap trosser faglige råd og vil ha tidlig ultralyd

 

Arbeiderpartiet vil innføre rutinemessig ultralyd av gravide allerede i tolvte svangerskapsuke, til tross for at fagfolk går inn for det motsatte.

 

Partiet mener man må ta andre hensyn enn de medisinskfaglige, sier Thomas Breen, nestleder i Stortingets helsekomité til NRK.

 

- I dag er det mange jenter som går på privatklinikker, og som vi ikke har noen god kvalitetsmessig oppfølging på. Arbeiderpartiet mener fortsatt at uavhengig av rådet bør vi innføre tidlig ultralyd, sier Breen.

 

Mandag kommer Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten med sine anbefalinger. I sin innstilling til rådet anbefaler helsedirektør Bjørn-Inge Larsen som er leder av rådet, ikke å innføre tidlig ultralyd.

 

- Problemstillinger knyttet til morkake og hjertefeil gir ikke tilstrekkelig grunnlag for å prioritere innføring av tidlig ultralyd. Spørsmålet om samfunnet skal legge til rette for at foreldre får informasjon om fosteret har Downs eller andre kromosomfeil, ligger ikke innenfor rådets mandat, sa Larsen til Aftenposten i slutten av november.

 

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10032090

 

Viktig sak dette her og jeg støtter AP fullt ut! Det er langt bedre å starte med tidelig ultralyd å følge det opp enn å utsette slik rådet. Om det faktisk skulle vise seg at fosteret har downs syndrom slik det nevnes og slik vi diskuterer her i tråden så vil jo de kommende foreldrene få bedre og bedre tid til å tenke seg om jo tideligere de får vite det.

Lenke til kommentar

Og hva synes du om dette avsnittet?

 

Ikkje la det vere tvil, Ask krev meir enn dei to søstrene på fire og sju. Kvar morgon vaknar vi av legoklossar som vert kasta ned trappa. Han bit og luggar. Han knuser gjerne fleire ting i veka. Sjølv om eg som far veit at Ask held med Liverpool, er det utfordrande når sonen jublar for mål, same kva lag som lagar mål. Han må passast på stort sett heile tida, og til solskinsbarn å vere kan skyene verte kraftige.
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...