Økende trend i Danmark: Kommende foreldre fjerner fostre med downs syndrom. Hva mener du?

[After Dark]

Siden jeg la ut saken i Mississippi i USA legger jeg like godt ut denne om Russland også selvom det dreier seg om abort generelt og ikke om fostre med downs syndrom:

 

Russland vil auke folketalet - og forby abort

 

Bilpremiar til fødande kvinner var ikkje nok, for no tar russiske myndigheiter grep for å stanse befolkningsnedgangen. Kvinnegrupper rasar mot forslag om ny abortlov.

 

FN varslar at innan 2050 kan den russiske befolkninga ha gått ned med éin femtedel, til 116 millionar. No vil russiske myndigheiter bruke abortforbod som middel mot befolkningsnedgangen i landet, skriv Reuters.

 

http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.7871804

 

Enda mer latterlig enn forslaget i Mississippi ettersom dette skal gjelde for et helt land. Riktig nok er det ikke et umiddelbart totalforbud, men det er å gå altfor langt uansett. De argumentene jeg ser for meg når det gjelder abort er nettopp dersom fostre har downs syndrom eller andre tunge lidelser eller dersom vedkommende har blitt gravid gjennom voldtekt, men man kan jo ha andre grunner og så det burde være ens eget valg.

[Gyr0]

Dette er jo opp til hver og en. Klart et menneske med downs kan ha det bra. Det er ingen som kan bestemme dette for foreldrene og det er ingen som ser ned på andre som velger å få et barn med downs.

 

Personlig ville jeg valgt bort et foster med downs hvis jeg hadde sjangsen. Det høres jo forferdelig kynisk ut, men det har jammen meg rett til å være også.

[After Dark]

Synes ikke det er det minste kynisk. Som du sier er det ens eget valg og du må også tenke på det kommende barnets beste. Hadde aldri latt et barn bli født med en slik diagnose. Vil ganske enkelt ikke ha ansvaret for at andre må leve et slikt liv!

[BuffyAnneSummers]

Kan man ikke så kan man ikke, finnes ikke noe kynisk i å vite om sine egne begrensninger. Det er faktisk en styrke å vite hvor grensen går, og å vite hva man takler og hva man ikke takler.

[After Dark]

Samt å prioritere det kommende barnet og hva det vil måtte takle framfor å prioritere deg selv og barneønske.

[BuffyAnneSummers]

Ikke begynn engang, vi vet at det bare blir til at vi forblir uenige.

[After Dark]

Det var ikke et motargument, men en tilføyelse. Synes det forrige innlegget ditt er det beste du har skrevet i tråden.

[Muggkaare]

- Du kunne da for faen tatt abort!

 

Tre måneder gamle Ludvik ble grovt trakassert på Facebook, fordi han har Downs syndrom.

 

 

 

 

Litt kvalmt, for å si det mildt.

Endret 25. november 2011 av Ginecólogo Necrolamedor

[granny]

- Du kunne da for faen tatt abort!

 

Tre måneder gamle Ludvik ble grovt trakassert på Facebook, fordi han har Downs syndrom.

 

 

 

 

Litt kvalmt, for å si det mildt.

Det er faktisk akkurat dette jeg hele tiden har vært redd for at skal bli trenden hvis "alle" skal testes og noen faktisk velger å beholde barnet.. vil vi ha det slik?

[After Dark]

Tenk på det jeg har sagt hele tiden om å prioritere det kommende barnets beste framfor de kommende foreldrenes ønske om å få barn...

[granny]

Tenk på det jeg har sagt hele tiden om å prioritere det kommende barnets beste framfor de kommende foreldrenes ønske om å få barn...

Og fremdeles etterlyser jeg bedre fakta og begrunnelse for hva som er så forferdelig med å være født med downs syndrom sett fra barnets side - ikke fra samfunnets side!

[wingeer]

Hvorfor utelukker du at samfunnets effekt ikke har noen effekt på barnet?

[thelomen]

Alle dere som har svart ok pollen: hvor går grensen? Jeg synes ikke noen av dere bør få barn før dere tar en runde med dere selv. Det er svært stor sjanse for at barnet deres vil ha en eller annen skavank, bli mobbet, få sykdommer osv. Hva med f.eks. psoriasis? celebral parese? skjemmende eksem? blind? døv? lam? Er dere villig til å få et slikt barn - vil dere elske det ubegrenset? Dersom ikke, så la vær å få barn!

 

Jeg mener at grensen mellom hvilke feil / mangler som er ok eller ikke, går ikke an å sette noe sted, og blir trist av å se hvor mange som har svart ok på pollen. Please, dropp hele greia om å få barn om dere ikke tror dere blir lykkelig om ikke barnet er så og så perfekt!

[Nesa_til_Nuffene]

Alle dere som har svart ok pollen: hvor går grensen? Jeg synes ikke noen av dere bør få barn før dere tar en runde med dere selv. Det er svært stor sjanse for at barnet deres vil ha en eller annen skavank, bli mobbet, få sykdommer osv. Hva med f.eks. psoriasis? celebral parese? skjemmende eksem? blind? døv? lam? Er dere villig til å få et slikt barn - vil dere elske det ubegrenset? Dersom ikke, så la vær å få barn!

 

Jeg mener at grensen mellom hvilke feil / mangler som er ok eller ikke, går ikke an å sette noe sted, og blir trist av å se hvor mange som har svart ok på pollen. Please, dropp hele greia om å få barn om dere ikke tror dere blir lykkelig om ikke barnet er så og så perfekt!

 

Akkurat det jeg mener. Elsk barnet ubetinget uansett!

[After Dark]

Alle dere som har svart ok pollen: hvor går grensen? Jeg synes ikke noen av dere bør få barn før dere tar en runde med dere selv. Det er svært stor sjanse for at barnet deres vil ha en eller annen skavank, bli mobbet, få sykdommer osv. Hva med f.eks. psoriasis? celebral parese? skjemmende eksem? blind? døv? lam? Er dere villig til å få et slikt barn - vil dere elske det ubegrenset? Dersom ikke, så la vær å få barn!

 

Jeg mener at grensen mellom hvilke feil / mangler som er ok eller ikke, går ikke an å sette noe sted, og blir trist av å se hvor mange som har svart ok på pollen. Please, dropp hele greia om å få barn om dere ikke tror dere blir lykkelig om ikke barnet er så og så perfekt!

 

Du har missforstått poenget totalt! Er det liksom kjærlighet å la barnet bli født med downs syndrom? Er det liksom kjærlighet å la det bli født blind eller døv? Nei, selvfølgelig ikke. Det er imidlertid kjærlighet til barnet å la det slippe å bli født når man vet at det vil bli med slike lidelser!

 

Hva mener du kommer først: Det kommende barnets beste eller kommende foreldres ønske om å få barn?

[granny]

Alle dere som har svart ok pollen: hvor går grensen? Jeg synes ikke noen av dere bør få barn før dere tar en runde med dere selv. Det er svært stor sjanse for at barnet deres vil ha en eller annen skavank, bli mobbet, få sykdommer osv. Hva med f.eks. psoriasis? celebral parese? skjemmende eksem? blind? døv? lam? Er dere villig til å få et slikt barn - vil dere elske det ubegrenset? Dersom ikke, så la vær å få barn!

 

Jeg mener at grensen mellom hvilke feil / mangler som er ok eller ikke, går ikke an å sette noe sted, og blir trist av å se hvor mange som har svart ok på pollen. Please, dropp hele greia om å få barn om dere ikke tror dere blir lykkelig om ikke barnet er så og så perfekt!

Dette er til nå det beste innlegget jeg har sett i denne tråden! Vel sagt!

[Muggkaare]

Du har missforstått poenget totalt! Er det liksom kjærlighet å la barnet bli født med downs syndrom? Er det liksom kjærlighet å la det bli født blind eller døv? Nei, selvfølgelig ikke. Det er imidlertid kjærlighet til barnet å la det slippe å bli født når man vet at det vil bli med slike lidelser!

 

Hva mener du kommer først: Det kommende barnets beste eller kommende foreldres ønske om å få barn?

 

Om du ikke har downs, om du ikke er blind eller døv, hvordan kan du da vite hva slags lidelser de kommer til å få? Blir man født med downs vil man ikke kjenne til noe annet, blir man født blind vil man ikke vite hvordan det er å se, blir man født døv vet man ikke hvordan det er å høre. Man vil leve utifra det, og vil mest sannsynlig like/mislike livet like mye som en helt frisk person.

[thelomen]

 

 

Du har missforstått poenget totalt! Er det liksom kjærlighet å la barnet bli født med downs syndrom? Er det liksom kjærlighet å la det bli født blind eller døv? Nei, selvfølgelig ikke. Det er imidlertid kjærlighet til barnet å la det slippe å bli født når man vet at det vil bli med slike lidelser!

 

Hva mener du kommer først: Det kommende barnets beste eller kommende foreldres ønske om å få barn?

 

Glimti, jeg har lest noen av innleggene dine her og hadde egentlig ikke tenkt å gidde ta en diskusjon med deg, men jeg vil si dette: du ønsker å kunne velge bort barn som oppfyller visse kriterier du har satt deg for hva som skal til før et barn ikke lenger har mulighet til å leve et lykkelig liv. Det grandiose i at du påtar deg oppgaven i å bedømme framtidige barns lykke satt til side, så er det likevel en strategi som umulig kan følges til ende.

 

Per i dag er det ikke så mange slike foster-undersøkelser som er mulige, men det blir stadig flere. Generelt vil det bli teknisk mulig å gjennomføre en lang rekke tester på foster gjennom hele graviditeten som vil kunne gi veldig sikre svar på om barnet vil bli født med / vil utvikle sykdommer / mangler. Hva med en test i 7. mnd som kan fastslå at barnet vil bli født som døvblind? Eller i 8. mnd som viser at barnet vil dø av tidlig utviklet ms innen fylte 12 år? Og dette er bare på kort sikt. Lenger frem i tid får du nok sjansen til å ta for deg utseende også. Kanskje får du sjansen til å definere hva et perfekt barn er en gang?

 

Nøyaktig hvem er det du mener skal gjøre denne vurderingen på hva som vil frarøve barnet muligheten til et lykkelig liv - du? En statlig kommisjon? Regjeringen? Det var en grunn til at jeg refererte Arnulf Øverlands "Du må ikke sove"

tidligere i tråden: det er nøyaktig dit tankegangen din fører deg. Det er ikke gjennomførbart å drive utvelgelse av barn (eller mennesker generelt). Særlig ikke på bakgrunn av en innbilt forståelse av fremtidig lykke. Uansett hvor du setter grensene, så vil det alltid finnes mulighet til både lidelse og lykke i verden, og kun hvert enkelt liv kan leve dette og finne sine egne grenser.

 

Jeg mener hele tankegangen din er en virkelighetsflukt - det kan like gjerne vere den skjeve nesen som gjør barnet vårt ulykkelig, eller ikke minst våre forventninger til hvordan et lykkelig barn skal være skapt og oppføre seg. Med andre ord så vil ikke en tidlig utvelgelse på noen måte sikre et lykkelig liv, og det er i beste fall å skyve problemene foran seg.

 

Kanskje vil du bli overrasket om du hadde sett alle som lever lykkelige liv på tross av store problemer og mangler. Og et lite paradoks må det vere at så mange av oss som "har alt" er de som stresser mest for å finne "lykke".

 

På meg så høres nok også din oppfatning av kjærlighet ganske forskrudd ut: jeg fryser på ryggen ved tanken på et regelverk som skulle ta på seg å definere hvilke fostre som bør aborteres, av kjærlighet, ved hjelp av en målestokk for barnets fremtidige lykke. Kanskje kan vi kalle det du snakker om for betinget kjærlighet, men da vil jeg påstå at "betinget kjærlighet" ikke er kjærlighet i det hele tatt!

Endret 4. desember 2011 av thelomen

[Nesa_til_Nuffene]

Spiller ingen rolle hva barnet blir født med,det vil bli like mye elsket uansett. Når jeg gikk gravid skulle jeg gjerne vært foruten den fostervannsprøven som jeg måtte ta,det skremte meg mer enn det gjorde godt! Spiller ingen rolle hva barnet blir født med,,det vil få det bra uansett fordi det blir sånn en gjør det til selv å bestemmer en seg for at barnet skal ffå ett godt liv så får det det! Fordi foreldrer gjør alt for barnet sitt å sånn vil det alltid bli.

Det er ikke normalt med en utvelgelse av fostre det blir bare helt feil!

[thelomen]

Ja. Men glimti argumenterer ikke for om man vil elske barnet eller ikke, men hvor vidt barnet vil få et lykkelig liv.

Endret 4. desember 2011 av thelomen