Hva skal jeg gjøre når hun holder på sånn?

[Todel]

Hei.

 

jeg er en pappe på 21år som har visse problem når det gjelder moren til datteren min.

 

Vi har vert sammen i snart 5 år og som i alle forhold går det opp og ned. Før vi ble sammen så snakket hun mye og lenge med en annen gutt og sendte hjerter og elsker deg meldinger til. Men når vi ble sammen så sa jeg at hun måtte velge mellom meg og han. For i starten sa oversåg hun bare at jeg sende hjerter og glad i deg meldinger. Jeg viste då at hun hadde nokk mer følelser for han andre, så jeg ga hun et valg. Meg eller han. Selvfølelig ville hun ha meg og sa at hun sko slutte å ha kontakt med han andre.

 

Det gikk fint et halvt år og vi sko feire nyttår hjemme hos mine foreldre. Sa fant jeg ut at hun sende meldinger med han då. Jeg Viste jo ikke hva eg sko gjøre og ga na samme svar som sist. Meg eller han. Og hun velgte meg denne gangen åg.

 

Vi flyttet sammen og storkoste oss i et perfekt forhold. Tenkte at no var det trygt og kunne bare glemme at hun kontakt med han. Men neida, det hadde hun og denne gangen vet jeg ikke hvor lenge hun skjulte det før jeg fant ut av det. Hun var altid kjapp med å legge mobilen vekk når jeg kom og slettet meldingene med en gang hun hadde lest dem. Hun var på kjøkkene for å lage seg mat når mobilen pepp, sa jeg sko bare ta å levere mobilen til henne. Men så lyste det opp navnet hans på telefonen hennes og jeg ble ganske rasende. Gikk ut og sko ha en forklaring, men det kunne hun ikke gi meg. Men hun sa at det var hun som hadde tatt kontakt. Å som før ga jeg na valget. Meg eller han. Det ble meg denne gangen åg.

 

Vi begynnte å tenke på å flytte til en annen by og få orden på alt tulle en ny plass. Jeg såg sånn frem til det og komme meg hjem til min slekt. Då viste det seg at han bodde tilfeldigvis der vi skulle flytte til, sa hun tok jo kontakt før vi flyttet og fortalte alt til han. Han kunne fikse leilighet og jobb og full pakke. Slapp å tnke på det, han fikset. Men når hun satt og sende med han, spurte jeg hvem det var. Hun sa det var ei venninne og at dem snakket om jobb. Jeg sko bare bort og gi henne et kyss når jeg fant ut at hun løy for meg enda en gang. Jeg sa til henne at jeg snart fikk nokk, det går ikke an å holde på sånn. Lyve hele tida for meg, det er ikke no forhold. Hun sa at hun aldri sko ta kontakt med han igjen og at det var meg hun ville ha. Jeg stolte jo på henne selv om troren ikke var så stor og vi flyttet.

 

Når vi hadde kommet oss til rette i den nye leiligheten og kommet på plass. Startet på jobbene våres og hadde det ganske bra på tros av alt. Sa var det en dag hun kom så tidligt hjem fra jobb en vaneligt. Jeg viste at bussen tok mye lengre tid og at det ikke var noe kiwi butikk hun kunne handlet på før og etter hun hadde går på bussen. Sa jeg spurte om alt var bra og om hun måtte gå tidligere hjem fra som for hun var dårlig? Men det var ikke det. Hun hadde klippet denne andre gutten då og han hadde hentet henne etter jobb og kjørt og handlet med henne. Jeg kunne ikke tro mine ører, er det liksom noe gale med meg atu hun ikke bryr seg om hva jeg sier? Etter det så ble det mye at hun snakket i søvne om han og det ville jo ikke jeg høre, sa jeg la meg inn på sofaen hver natt. Det var av og på med snakking om han, helt til vi fant ut at hun var gravid.

 

Månene gikk og vi sov ikke så mye sammen lengre, magen vokste. Hun hold meg vekke fra alt som hetter baby shopping og gjor det kun med venner og familien sin. Jeg var jo ganske glad for det var jo min datter og har vert i himmelen siden det.

 

Nå er datteren vår snart 21måner gammel og det har vert opp og ned med oss hele veien. Hun snakker enda i søvne og vi har ikke sove i samme seng på flere månder i strekk. Vi har jo kjøpt oss et gammelt hus der det er ganske lytt, så jeg hører henne snakke hver natt gjennom veggen og in der jeg er. Jeg sover sjelden, han ingen tro på at hun ikke har kontakt selv om hun sier det. Jeg kan liksom ikke tro på henne etter alt som har skjed.

 

Jeg syns det var på tide å høre noen andre sin mening og hva eg bør gjøre. Vi har prøvd å snakke sammen ofte, men nå sist sa hun at det vil ikke hjelpe å snakke for det kunne ikke endre no. Jeg går rund og er ganske dårlig i kroppen, kaster opp nesten hver morgen, spiser lite, er ikke så sosial i verden, sover gjør jeg knapt lengre.

 

Jeg ville gjort alt for min datter, men jeg vil ikke ha et sånn liv for henne, for jeg merker det så godt på henne. Hun vet at det er noe gale i hjemmet. Jeg snakket med stefaren min om dette i går og han mente at jeg burde tenke på meg selv først og ta et valg og hold deg til det uanz. Å med datteren min så vil det ordne seg når det er kommet så langt. Han mener det ikke er vits å ver i et forhold, der jeg har prøvd og prøvd gang på gang å få det til å virke og det ikke blir endring. Men huset og datteren min holder meg mest igjen for å ikke ha gjort noe med det. Men er på tide å tenke litt selv.

 

Håper på noen svar.

[sportyboii]

Vel, å forandre en jente er det bare å gi opp, når hun allerede har løyet til deg så mange ganger da gjør hun det like gjerne igjen.

Du burde få henne til å innse alvoret, om hun fortsetter på den måten så forlater du henne, om hun fortsetter da så ville jeg stukket av.

Hadde jeg funnet ut at mine kjæreste løy for meg hadde jeg stukket for lenge siden men, skjønner kanskje at barnet kompliserer saken litt mer.

[BuffyAnneSummers]

Du trenger ikke være med barnemoren for å være en god far, bare så det er sagt. Dattera di har ikke noe godt av at foreldrene er uvenner og krangler, og hun har ikke noe godt av at du skal gå rundt og bekymre deg hele tiden fordi moren hennes ikke kan slutte å lyve.

[V.I.C]

Stakkers deg som må leve i et slikt forhold. Som ByffyAnneSummers sier så trenger du ikke å være en dårligere far selv om dere ikke er sammen. Og hva slags forhold har dere å bygge videre på når du helt klart ikke kan tro på henne og dere lever adskilte liv i det samme huset?

[enator]

heller en lykklig far enn en ulykklig familje.

(been there done that)

 

Det beste du kan gjöre er og se till deg selv,

det virker som om ultimatum ikke biter på denne jenta så kanskje du burde tenke etter hva du vil og hva du kan gjöre for deg og din datter.

 

PM meg gjerne om du vil prate "offline"

[Gjest Slettet-oVjeg2q2Tk]

Du har nok vært en naiv idiot i dette forholdet her, hvor mange ganger skal hu få si at hun velger deg - og så viser det seg at det var løgn? EN gang burde være nok, har du ingen respekt for deg selv?

[Sanzu]

Hva du bør gjøre når hun holder på sånn:

 

1. Kom deg unna, flytt ut, finn ny dame.

 

2. Farskapstest. Denne damen din er tydeligvis ikke til å stole på, og du bør få bekreftet at det faktisk er ditt barn.

 

3.

A) Barnet er ikke ditt: Se aldri denne damen igjen.

B) Finn en ordning som funker til barnets beste.

[BuffyAnneSummers]

 

2. Farskapstest. Denne damen din er tydeligvis ikke til å stole på, og du bør få bekreftet at det faktisk er ditt barn.

 

 

Hvis jeg husker rett så har man ikke krav på farskapstest i norge.

[Sanzu]

 

2. Farskapstest. Denne damen din er tydeligvis ikke til å stole på, og du bør få bekreftet at det faktisk er ditt barn.

 

 

Hvis jeg husker rett så har man ikke krav på farskapstest i norge.

Det kan godt være; jeg er ingen jurist...

 

Uansett. Overrasker meg dersom de kan kreve barnebidrag om man hevder å ikke være faren og det ikke foreligger noe bevis for at man er det.

 

Ryktet på gata sier i alle fall at 30% av alle barn har en annen biologisk far. (Uten at jeg kan vise til konkrete undersøkelser på dette)

[Ernie]

 

2. Farskapstest. Denne damen din er tydeligvis ikke til å stole på, og du bør få bekreftet at det faktisk er ditt barn.

 

 

Hvis jeg husker rett så har man ikke krav på farskapstest i norge.

Man har ikke krav på det, men mor, far og barnet selv rett til å reise sak om endring eller prøving av farskapet. Det er vel og merke bare nødvendig hvis mor eller barn (avhengig av barnets alder) nekter å gå med på det frivillig.

Endret 20. juli 2011 av Ernie