52-åring tok kvelertak på 13-åring.

[ChaosPredicted]

Hmm jeg likte også idéen med styret, kanskje jeg prøver det ut, takk!

 

Men nå stikker jeg og sover, god natt!

 

Ingen problem. God natt til deg også, og lykke til! Håper det ordner seg på en grei måte.

[Gjest member-101642]

Politiet bør løse dette, selv om du tydeligvis har et anspent forhold til dem. Mannen søker seksuelle tjenester av mindreårige; sånt pleier de å slå hardt ned på.

Endret 16. juli 2011 av member-101642

[Niinja47]

Jeg tror ikke at han akkurat søker seksuelle tjenester, men han er litt dum i hodet, men takk! Får håpe det løser seg jeg også

[vidarkri]

Jeg tror ikke at han akkurat søker seksuelle tjenester, men han er litt dum i hodet, men takk! Får håpe det løser seg jeg også

Uhm.... det er han visst ikke alene om.

Endret 18. juli 2011 av vidarkri

[Backslash]

Du er 16 år og henger med 11-12 år gamle smågutter og forsøker å imponere dem?! Har litt blandede følelser i forhold til hva det er DU søker, sånn egentlig? Du sliter!

 

 

Jeg tror ikke at han akkurat søker seksuelle tjenester, men han er litt dum i hodet, men takk! Får håpe det løser seg jeg også

[Gaidaros]

Han fortjente vel juling antar jeg. Hva med å ikke være frekke i kjeften å oppføre dere som folk? Men det er kanskje for mye forlangt.

 

Gutten spiller foran nabolaget der det står "ballsparking forbudt". Mannen kommer og sier i fra og gutten sier greit de skal gå. Han sier i fra flere ganger og gutten har allerede tatt opp ballen og er på vei, men han gjentar seg selv og ender opp med å si neste gang slår jeg deg på rompa. Da bryter gutten "Er du homo?". Mannen sier "jeg skal slå deg i ansiktet du blir homo", 12åringen sier "det har du ikke lov til. Mannen ender opp med å gjøre det-

 

Og 'drittungene' pleier alltid å gå bort når folk dem om å slutte.

 

Når skal drittungene lære å ikke spille ball på forbudt område, da. Bare fordi de trekker seg vekk denne gangen, så kommer de jo igjen neste dag akkurat som før. Ikke rart fyren blir irritert, og ikke rart at han gjentar seg selv. Og å uttrykke at han skal slå dem på rompa er nettopp en indikasjon på at de er for småbarn å regne og bør behandles deretter. Når de da vil tøffe seg "voksent" og være frekke i kjeften så får de en lærepenge de sent vil glemme: Ikke kødd med fremmede folk. Du kan ende opp med å drikke suppe av sugerør. Det er ikke pappa og mamma du snakker til.

 

Det er slettes ikke sikkert voldsmannen bryr seg alverdens om politi og lover og regler, spesielt ikke i Groruddalen. Dårlig ide av småungene å skjule seg bak lover og regler når de selv har brutt dem og slenge med leppa atpåtil. Når det er sagt, så er det en vesensforskjell på å slenge med leppa og dra til folk, og spesielt når handlingen skjer av en voksen mann. Vi hadde en liknende episode her på forumet for en stund siden. En 15-åring kukket seg med en 50-åring fordi han ville gjenopprette rettferdighet i nabolaget og endte opp med en hjernerystelse. 50-åringen slo ham rett ned.

Jfr. https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1247130

 

Javel, sier du kanskje, da er det jo igrunnen greit at du tar loven i egne hender og ordner opp? Loven er jo da lik/ulik for enhver, så det er jo bare rett frem... Du har jo en 3-4 kompiser til å bakke deg opp. Bakke deg opp for hva? For å starte en krangel med en 52 åring polakk som like gjerne kan trekke kniv mot deg og vennene dine nettopp fordi dere er så overtallige. Men,men... du risikerer å se skosålene deres så fort han konfronterer deg med et våpen, så hva da? Åja, vi er da Tae-Kwon-Do- kyndige forstås. Vet du hva? Fetteren min er i internasjonal klasse i Tae-Kwon-Do og når han ser en kniv, så stikker han. Ikke fordi han er feig, ei heller fordi han ikke er trent til å takle en slik situasjon, men fordi han har vettet i behold. Han går konsekvent ikke i nærkamp mot en kniv. En kniv er ytterst farlig, for den kan skade i alle retninger, og spesielt i nærkamp. I så måte anses kniv for å være farligere enn en pistol som kun skader i en retning. Jamen, jeg kan ta en roundkick og smokke ham ned med trygg avstand mellom kniven og mine vitale områder, kan du si. Ja,ja... men han kan kutte pulsåra di i lysken i samme slengen. Du trenger ikke være topptrent for å skade folk med kniv, bare tilstrekkelig hemningsløs og villig til å bruke den, så er det gjort. Polakken har allerede vist mangel på hemninger ved å slå barn, hvorfor skal han innskrenke seg når du kommer med kampbrøl og ninjabevegelser.

 

Jada,jada,jada... sier du nok. Du forstår alt det derre, men hvordan kan du ta fyren og slippe straff. Det er jo det som er poenget ditt.

 

Ja, vi har skjønt det.

 

For å si det litt enkelt; du slipper ikke straffefri fra en slåsskamp som du villig går inn i og kanskje oppfordrer og provorserer til. Du kan kanskje få straffenedsettelse på grunn av diverse forhold, men neppe straffefritak.

 

Skal du slippe straff så må du være i rette ende av en nødverge-/nødrettsituasjon, og selv da må du vite nøyaktig hva du holder på med og hvordan du skal forholde deg til situasjonens utvikling. Selvtekt er en avart av disse situasjonene men er en farlig sondring i så måte. Den gir ytterst sjelden straffefritak. Selvfølgelig kan man forsøke å konstruere en situasjon der disse reglene inngår, for å slippe straff, men lett er det ikke. Vanskelig å planlegge og regisere en situasjon der den annen part ikke er medhjelpelig.

 

Nødrett/nødvergeretten er ikke helt enkel. Sagt litt lettvint så skal man være i en reel nødsituasjon med overhengende fare for eget eller annens liv og helse før handlingen blir straffefri. Man skal ikke overreagere/overkompensere og heller ikke utagere utover hva situasjonen tilsier og man skal stoppe i tide. Ikke enkelt i det hele tatt.

 

Her er et utdrag av straffefrihetsgrunner i Od.prp. nr. 90, 2003-04. Jeg har komprimert stoffet i artikkelen. http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/re....html?id=179595

Her redegjøres det både for nødrett § 47og nødverge § 48 på en meget gri og forståelig måte og også sammenlikned bestemmelsene. Reglene for selvtekt er også tatt med.

14.3 Straffrihetsgrunner

14.3.1 Innledning

Som nevnt foran i punkt 14.1, er ikke en handling uten videre straffbar fordi et straffebud objektivt sett er overtrådt. Det kan foreligge en straffrihetsgrunn, som gjør handlingen lovlig eller i det minste straffri. Straffrihetsgrunnene skiller seg fra regler om straffritak, straffopphør og straffnedsettelse jf. nærmere om valg av terminologi i punkt 4.2.3 foran og i delutredning V side 85-87.

 

Straffrihetsgrunnene gjelder forskjellige former for ekstraordinære forhold, og skiller seg fra den alminnelige rettsstridsreservasjonen. Samtidig er det et slektskap mellom disse reglene som gjør det naturlig å behandle dem i sammenheng, se punkt 9.2.

 

En straffrihetsgrunn kan være generell eller spesiell, lovfestet eller ulovfestet. De generelle straffrihetsgrunner gjelder i prinsippet for alle straffbare handlinger, mens spesielle straffrihetsgrunner bare knytter seg til enkeltstraffebud.

 

I kapitlet her behandles de generelle straffrihetsgrunnene. De spesielle straffrihetsgrunner vil bli behandlet i forbindelse med forslaget til ny spesiell del i straffeloven.

 

14.3.2 Nødrett

14.3.2.1 Innledning

Nødrett er retten til å begå lovbrudd for å berge seg eller andre ut av en nødsituasjon på bekostning av en annens rett, jf. straffeloven § 47.

 

Nødrett er behandlet i delutredning I side 137-138, delutredning V side 89-93 og delutredning VII side 216-217.

 

14.3.2.2 Gjeldende rett

Dersom vilkårene i § 47 er oppfylt, er handlingen lovlig og ikke bare straffri. Bestemmelsen er i praksis forstått slik at nødrett kan brukes til å berge ethvert lovlig rettsgode eller enhver interesse, og ikke bare personer eller gods, slik loven sier. For eksempel kan en utøve nødrett for å berge offentlige interesser som ikke er av økonomisk art, som statshemmeligheter.

 

Paragraf 47 oppstiller to grunnvilkår som må være oppfylt for at en nødhandling skal være lovlig. Begge vilkårene er formulert mer absolutt enn slik de er tolket i praksis.

 

For det første må det foreligge en fare som ikke kan avverges på noen annen rimelig måte. Det er uten betydning hvordan faren har oppstått. Hvis faren kan avverges på flere måter, må det minste inngrepet i andres rettsgoder velges.

For det andre krever loven at faren som retter seg mot rettsgodet det er tale om å redde, er særdeles betydelig i forhold til den skade som nødhandlingen volder. Det er vanlig å tolke bestemmelsen slik at det skal tas hensyn til faregraden og skaderisikoen både ved faren som truer og ved nødhandlingen. I tillegg må det legges vekt på hvor stor mulighet det er for å lykkes med redningshandlingen. Bare når en slik interesseavveining leder til at det er en særdeles betydelig interesseovervekt i favør av redningshandlingen, er handlingen lovlig.

 

Straffeloven § 47 har ikke noen egen regel om straffrihet ved overskridelse av nødrett, slik § 48 har ved overskridelse av nødverge. Straffen kan imidlertid settes ned etter reglene i § 56 nr. 1 bokstav a.

 

14.3.3 Nødverge

14.3.3.1 Gjeldende rett

Reglene om straffrihet på grunn av nødverge (straffeloven § 48) har til felles med reglene om nødrett at det må foreligge en nødsituasjon som gjør det berettiget å handle på en måte som ellers ville vært straffbar. Forskjellen fra nødrett ligger særlig i at nødverge forutsetter et ulovlig angrep fra en annen person, og at nødvergehandlingen må rette seg mot angriperen. Ved nødrett, derimot, redder en seg selv eller en annen person fra en fare på bekostning av en uskyldig tredjeperson. Det er nødverge dersom man blir angrepet og må slå til angriperen for å avverge angrepet, men nødrett dersom man blir overrasket av uvær på fjellet og må ta seg inn i en hytte for å berge livet, jf. delutredning V side 87. Forholdet mellom de to straffrihetsgrunnene blir gjerne uttrykt slik at ved nødrett står rett mot rett, ved nødverge står rett mot urett. Dette får betydning for hvordan bestemmelsene er utformet, uretten gjør at terskelen for å utøve nødverge er lavere enn ved nødrett.

 

Nødverge må også avgrenses mot lovlig selvtekt (selvtekt er behandlet i punkt 14.3.4). Hovedforskjellen er at nødverge avverger et angrep, mens selvtekt går lenger og gjenoppretter situasjonen slik den var før angrepet. Når det ulovlige angrepet er avverget, foreligger det ikke lenger noe angrep å verge seg mot. Grensene kan imidlertid være flytende: Det er nødverge dersom man overrasker tyven på fersk gjerning og tvinger ham til å slippe tyvegodset, men selvtekt dersom tyven påtreffes noen timer senere og tvinges til å levere tilbake det han har tatt.

 

Paragraf 48 første ledd slår fast at ingen kan straffes for en handling som er foretatt i nødverge. Loven må forstås slik at handlingen ikke bare er straffri, men lovlig dersom vilkårene for nødverge er oppfylt. Vilkårene går frem av annet ledd (se nedenfor). Tredje ledd bestemmer at reglene om nødverge også gjelder for handlinger som gjennomfører en lovlig pågripelse eller for å hindre at noen rømmer fra fengsel eller varetekt. Fjerde ledd regulerer hvilken betydning det skal ha at den som utøver nødverge, overskrider lovens grenser. Dersom vilkårene i fjerde ledd er oppfylt, er handlingen likevel straffri (men ikke lovlig).

 

Fire vilkår må være oppfylt for at en nødvergehandling skal være lovlig, jf. § 48 annet ledd. Det må foreligge et ulovlig (rettsstridig) angrep (1), forsvarshandlingen må være avvergende (2) og ikke gå lenger enn det som er nødvendig (3) og ikke være ubetinget utilbørlig (4).

Utgangspunktet er at ethvert angrep mot en rettsbeskyttet interesse er ulovlig, jf. delutredning V side 93. Et angrep vil som regel være en aktiv handling, A slår til B eller tar lommeboken hans. Men også en unnlatelse kan etter omstendighetene regnes som et angrep. Delutredning V nevner som eksempel at den som har stengt en annen inne, nekter å lukke opp. Angrepet behøver ikke å være påbegynt, men det må være så nær forestående at det er «nødvendig» å handle i nødverge for å avverge det (preventivt nødverge). Nødvendighetsvilkåret er nærmere kommentert nedenfor. Det er ikke noe krav at angrepet er rettet mot den som utøver nødvergeretten; nødverge kan utøves til fordel for andre.

 

I vilkåret om at nødvergehandlingen må være avvergende, ligger at nødvergeretten opphører når angrepet er avsluttet. Ombestemmer overfallmannen seg og løper av gårde, foreligger det ikke lenger noen nødvergesituasjon som kan avverges. Den som løper etter og slår ham ned, handler ikke i nødverge. Etter omstendighetene kan imidlertid personen som slår, få nedsatt straff etter reglene i straffeloven § 58 nr. 1 b om berettiget harme.

 

Nødvergehandlingen må ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å avverge angrepet. Kan angrepet avverges med mindre inngripende midler, må disse velges. Den som blir angrepet, kan ikke velge å slå dersom det vil være tilstrekkelig å holde angriperen fast. Lovens formulering «hva der fremstillede sig som fornødent hertil» lar det være avgjørende om det var aktsomt å oppfatte nødvergesituasjonen slik at nødvergehandlingen var nødvendig.

 

Det er ikke tilstrekkelig at nødvergehandlingen var nødvendig, i tillegg kreves det at den ikke er «ubetinget utilbørlig». I det ligger at den som handler i nødverge, ikke alltid kan ta i bruk et virkemiddel selv om det er det eneste virkemidlet som kan avverge angrepet; butikkeieren kan ikke skyte en nasker selv om det skulle være den eneste måten å stoppe ham på. Det avgjørende er om nødvergehandlingen er etisk berettiget. Annet ledd nøyer seg med å nevne enkelte forhold om det skal legges vekt på i denne vurderingen: angrepets farlighet, angriperens skyld og det angrepne rettsgode. Loven trekker en vid ramme for hva som kan tillates: Nødvergehandlingen er lovlig selv om angriperen påføres et utilbørlig onde. Det er bare når ondet er ubetinget utilbørlig at grensene for nødvergeretten overskrides. Og selv om denne grensen overskrides, kan handlingen likevel bli straffri etter reglene i § 48 fjerde ledd, se foran (overskridelsen skyldes alene en sinnsbevegelse eller bestyrtelse på grunn av angrepet).

 

14.3.4 Selvtekt

14.3.4.1 Gjeldende rett

Selvtekt har i rettslig sammenheng et mer presist innhold enn i dagligtalen. I det følgende legges det i selvtekt at den som har en rett, selv håndhever denne i stedet for å be myndighetene om hjelp (jf. delutredning V side 100). Dersom håndhevelsen bryter et straffebud, oppstår det spørsmål om handlingen er straffri på grunn av lovlig selvtekt: A ser B sykle rundt på As sykkel som ble stjålet i forrige uke, og holder B tilbake med makt og tar fra ham sykkelen. Reglene om nødverge gjelder ikke i et slikt tilfelle, fordi det rettsstridige angrepet, som begrunner nødverge, er avsluttet.

 

Den gjeldende straffeloven har ingen generell lovbestemmelse om selvtekt. Reglene er i stedet utviklet i rettspraksis og juridisk teori. Rettspraksis gir imidlertid ikke grunnlag for å stille opp klare retningslinjer for når selvtekt er lovlig.

 

Etter gjeldende rett kan selvtekt normalt ikke medføre straffrihet, jf. delutredning V side 101. Selvtekt kan bare føre til straffrihet dersom det foreligger særlig tungtveiende grunner for dette: Den som utøver selvtekt, må ha rett til det godet som selvtekten gjør at han får, og selvtekten må gjenopprette en tilstand som ulovlig har blitt forrykket. Den som har kjøpt og betalt en sykkel, men aldri fått den levert, kan ikke bryte seg inn og ta den til seg. Kjøperen har rett til sykkelen, men det er ikke tale om noen gjenopprettelse siden han aldri har hatt sykkelen tidligere. Er de to nevnte vilkårene oppfylt, er det i tillegg et spørsmål om det er rimelig at den som har retten på sin side, egenmektig gjenoppretter tilstanden uten å be om myndighetenes hjelp.

 

Legg merke til min siste uthevning (rett ovenfor), men for all del...Sett igang. Her er alt du trenger å vite før du konfronterer polakken og kanskje slipper straff. Men egentlig er det kanskje like greit å overlate polititing så som opprettholdelse av lov og orden til politiet, de er greie å ha til slikt, det er jo jobben deres. Så får Charles Bronson og Dirty Harry leke vigilanter på TV, det er jo jobben deres å underholde oss. Så slipper vi andre å skrape opp restene av 16-årige superhelter som skal redde nabolaget mot polske drittsekker.

 

Enkelt sagt; Har du et problem som krever politi , så bruk politiet. De er de eneste i samfunnet som reelt sett, i en gitt situasjon kan bruke makt/tvangsmidler.

 

G

Endret 19. juli 2011 av Gaidaros

[DaddyYankee]

Haha Niinja47 i denne tråden kan jeg utnevne som min bror. Hahaha han har vært gjennom en tøff periode, og ute fra beskrivelsen i innleggene virker det som han prøver å leke litt tøff;)Gutten er ca 165-167 høyt og veier i underkant av 60kg(lett bygd skjelett).. banke en 52 åring? I wish you luck;) Men jeg er broren din og vil alltid være her for deg. Kom til rommet mitt, og spør pent hvis du trenger some real muscles:) xD

[Pjassop]

Det er det som er greia. Jeg er selv 16 år og vil ikke gå til politiet ettersom jeg selv ikke var innblandet. Og de to andre guttene har utenlands bakgrunn og vi er alle fra Groruddalen (politiet er de siste de vil kontakte). Jeg sa i fra da det første skjedde at vi ringer til politet, men ingen av dem vil det

Bare fordi kameratene dine har råtne holdninger, så betyr da ikke det at du trenger å godta det?

 

Kontakt politiet. De kan ta seg av saken. Alt annet blir bare tull.

[Occi]

Til TS: "han startet!!!"-taktikken som funket fra tid til annen på barneskolen funker ikke.

[sebbur]

Dere er litt eldre og tenker annerledes.

 

Nettopp.

 

Hør på de med mer livsærfaring, du kan komme langt med det.