Politikk og sånn...

[EvilSeagull]

Kan noen forklare meg på en lettfattelig måte hvordan landet vårt styres for det må (forhåpentligvis) være noe jeg har misforstått...

Vær så snill: Ikke bruk vanskelige ord. Jeg er gammel nok til å forstå veldig mye, men når det gjelder politikk er jeg bare 15 år.

 

Stortinget består av 169 personer. Jeg har forstått det slik at det stiller et bestemt antall personer fra hvert parti. Jeg skjønner hvordan partilederne er havnet der, men hvorfor er det massevis av andre personer fra hvert av de ulike partiene? Jeg har da ikke valgt noen av disse såkalte distriktsrepresentantene. De færreste vet hvem de er, og plutselig dukker de opp på stortinget som ut fra det blå. Disse "random" personene skal være med å vedta lover og budsjetter, og det er 150 av dem! Selv om jeg ikke har peiling gjetter jeg at det er kommunene eller fylkeskommunene som velger ut disse personene. Isåfall måtte man bare stole blindt på at de vet hva de driver med. Hva er det jeg ikke skjønner?

 

Når det gjelder regjeringen så skjønner jeg ikke hvordan de kan gjennomføre politikken når stortinget er satt sammen av konkurrenter fra andre partier. Stortinget kan jo når som helst tvinge partiet til å gå av. Dersom det var 40 personer fra arbeiderpartiet, og resten ville at de skulle gå av... Da hjelper det lite at arbeiderpartiet med sine 40 sier at arbeiderpartiet ikke skal gå av, siden flertallet i stortinget vil det annerledes (og det vil de jo, enten de innrømmer det eller ei). Hvem vil vel at en konkurrent skal bestemme når man er overbevist om at man selv har rett? Igjen: Hva er det jeg ikke skjønner?

 

Til slutt: Hva er det distriktsrepresentantene egentlig representerer? Det er tross alt ikke nok stoler på stortinget til at en fra hvert fagfelt fra hver fylkeskommune skal være der. Lovendringer og bevilgninger er derfor garantert å gagne deres eget distrikt. Med andre ord må det kun være representantene av de viktigste/beste fagfeltene som kan premiere hjemdistriktet sitt. Resten av distriktene får smulene. Det må være noe jeg har misforstått. Men hva?

 

Vær snille med meg når dere svarer

[Atlanterhavet]

Sendt deg eit svar pr PM. Litt langt til å leggja ut her .

[Rampage]

Sendt deg eit svar pr PM. Litt langt til å leggja ut her .

 

Tviler på at svar kan bli for lange her, ser gjerne at du deler det med oss andre. Lange innspill settes ekstra pris på

[EvilSeagull]

fjernet

Endret 15. juli 2011 av annonymus

[Inge Rognmo]

Det er forsåvidt ingen automatikk i at partilederene havner på Stortinget, for den del, om de er litt uheldige med valgresultatet...

 

Vi har 19 valgkretser, en for hvert fylke, med et fastsatt antall Stortingsplasser (mandater), tilsvarende har hvert politisk parti et fylkeslag i hvert fylke (det er forsåvidt også mulig å bare stille liste i noen av fylkene; typisk ukjente småpartier), som setter opp sin valgliste med stortingskandidater for partiet. Hvem som skal stå på lista i et fylke avgjøres av nominasjonsmøtet i fylkeslaget, som består av utsendinger fra lokallagene (stort sett et lokallag i hver kommune; antall representanter de har på nominasjonsmøtet avhenger av medlemstall). Hvor mange kandidater fra hvert parti som kommer inn fra et fylke avgjøres av velgerene på valgdagen.

 

Når det gjelder det med regjeringen som kan tvinges av Stortinget til å gå av, så er det absolutt en mulig situasjon, så lenge man har en mindretallsregjering. Regjeringen må da i enhver sak ha støtte fra mange nok andre partier til å sikre flertall i Stortinget, men hvem de søker støtte hos kan veksle fra sak til sak. Situasjonen nå er imidlertid at vi har en koalisjonsregjering med flertall i Stortinget, som vil si at alt AP, SP og SV først er blitt enige om internt i regjeringen (noe som riktignok kan være en prøvelse...) også vil gå gjennom i Stortinget.

Endret 15. juli 2011 av Inge Rognmo

[EvilSeagull]

Det er forsåvidt ingen automatikk i at partilederene havner på Stortinget, for den del, om de er litt uheldige med valgresultatet...

 

Vi har 19 valgkretser, en for hvert fylke, med et fastsatt antall Stortingsplasser (mandater), tilsvarende har hvert politisk parti et fylkeslag i hvert fylke (det er forsåvidt også mulig å bare stille liste i noen av fylkene; typisk ukjente småpartier), som setter opp sin valgliste med stortingskandidater for partiet. Hvem som skal stå på lista i et fylke avgjøres av nominasjonsmøtet i fylkeslaget, som består av utsendinger fra lokallagene (stort sett et lokallag i hver kommune; antall representanter de har på nominasjonsmøtet avhenger av medlemstall). Hvor mange kandidater fra hvert parti som kommer inn fra et fylke avgjøres av velgerene på valgdagen.

 

Når det gjelder det med regjeringen som kan tvinges av Stortinget til å gå av, så er det absolutt en mulig situasjon, så lenge man har en mindretallsregjering. Regjeringen må da i enhver sak ha støtte fra mange nok andre partier til å sikre flertall i Stortinget, men hvem de søker støtte hos kan veksle fra sak til sak. Situasjonen nå er imidlertid at vi har en koalisjonsregjering med flertall i Stortinget, som vil si at alt AP, SP og SV først er blitt enige om internt i regjeringen (noe som riktignok kan være en prøvelse...) også vil gå gjennom i Stortinget.

 

 

Dette ble uhyre komplisert for meg. Jeg forstår det slik at i hvert fylke finnes det en miniversjon av hvert av de store partiene (mini-SV, mini-AP osv.) Minipartiene går i hver sine møterom og setter opp hver sine egne lister over de beste folkene de har i minipartiet sitt. Dette gjør de i håp om at disse folkene blir valgt til å reise til stortinget. Så gir de lista si til et parti som består av de beste fra hvert miniparti (la oss kalle det fellespartiet) , siden disse folkene er mer nøytrale på hvem som egner seg best. Hvor mange personer hvert miniparti kan låne bort til fellespartiet kommer an på hvor mange som støtter dem. Men hvordan vet de hvor mange som støtter dem? Sendes det brev til alle husene som spør om hvilket miniparti de liker best? Hvordan vet vanlige folk hvem de skal stemme på? (de fleste hopper jo over politikk når de leser avisene. selv ser jeg helst på bildene) Eller kan folk vite hvem de er fordi de er mikroskopiske kopier av de store partiene?

 

Håper du kan hjelpe meg å komme til bunns i dette slik at jeg slipper å føle meg fremmedgjort når voksne folk prøver å si meg noe

Endret 15. juli 2011 av annonymus

[sosialliberal]

Minipartiene går i hver sine møterom og setter opp hver sine egne lister over de beste folkene de har i minipartiet sitt. Dette gjør de i håp om at disse folkene blir valgt til å reise til stortinget. Så gir de lista si til et parti som består av de beste fra hvert miniparti (la oss kalle det fellespartiet)

 

Jeg skal ikke gjøre dette verre for deg og begynne med å forklare dette med fylkesvalg og kommunevalg som avholdes uavhengig av Stortingsvalg, dvs. jeg snakker nå kun om Stortingsvalg.

 

Hvert parti har et sentralstyre, samt styre i hvert fylkeslag og lokallag (kommunelag). Foran hvert Stortingsvalg avgjører partiets fylkeslag (eller fylkestyre) om hvem som skal stå på kandidatlisten ved det kommende Stortingsvalget. Møtet avholdes gjerne kombinert som fylkelagsmøte og fylkesstyremøte, der det stemmes på kandidater foreslått av det sittende fylkestyret. Gjennom avstemningsprosessen får man en endelig lista over kandidater for hvert parti i hvert fylke som har stilt ei lista. Som regel er det minst 30 kandidater på lista, men dette varierer på bakgrunn av partiets størrelse ved siste valget. Hvor mange av disse havner på Stortinget kommer an på oppslutningen ved hver stemmekrets (i Norges tilfellet er det fylker som danner kretser ved Stortingsvalget). Fordelingen har du allerede fått forklart tidligere i tråden, og vi i Norge praktiserer forholdstallsvalg i flermannskrester (ikke bry deg om dette, det er bare måten hvordan mandater regnes ut etter valget).

 

 

Men hvordan vet de hvor mange som støtter dem? Sendes det brev til alle husene som spør om hvilket miniparti de liker best?

 

Ferdige lister står i valglokalene når det er valg, dvs. når folket skal stemme. Da plukker man lista fra det partiet man sympatiserer med, og på den lista står alle navn som fylkestyret fra partier har vedtatt på forhånd, slik som forklart ovenfor. Jo flere stemmer lista får i det fylket det stemmes, jo større sjanse er at flere fra lista kommer inn på Stortinget.

 

 

Hvordan vet vanlige folk hvem de skal stemme på?

 

Det gjelder å holde seg oppdatert, og politisk engasjert. Men i mange tilfeller stemmer folk på partiprogrammet, og ikke på kandidater. Det betyr at folket overlater sammensetningen av lista til det interne apparatet i partier, og heller stemmer ut i fra politikken til partier.

Endret 15. juli 2011 av statsviter

[Inge Rognmo]

Dette ble uhyre komplisert for meg. Jeg forstår det slik at i hvert fylke finnes det en miniversjon av hvert av de store partiene (mini-SV, mini-AP osv.) Minipartiene går i hver sine møterom og setter opp hver sine egne lister over de beste folkene de har i minipartiet sitt. Dette gjør de i håp om at disse folkene blir valgt til å reise til stortinget.

Ja, det er forholdsvis rett oppsummert.

 

Det er også en prosess i forkant rundt hvem i partiet som skal møtes og bli enige; selv om du bruker ordet "miniversjon", så er det mange medlemmer i hvert fylke, for mange til at alle som vil kan møte opp. Det velges derfor et antall utsendinger fra hvert lokallag (kommune-nivå) først, hvor antallet utsendinger kommer an på antall medlemmer i lokallaget. Det er så disse valgte utsendingene som møtes på nominasjonsmøtet og bestemmer den endelige valglista.

 

Før man kommer så langt som til møterommet/nominasjonsmøtet, så har det imidlertid vært flere runder i forkant hvor lokallagene (og forsåvidt enkeltmedlemmer) har adgang til å foreslå kandidater; først bare som en masse enkeltpersoner, deretter satt opp i en nummerert rekkefølge. Ledelsen i Fylkeslaget sammenfatter så alle disse innspillene fra lokallagene til et samlet forslag (f.eks. om mange lokallag har foreslått samme person, så vil denne antakelig bli satt høyt opp) , som er det man diskuterer, kanskje forandrer litt på, og deretter stemmer over (med eventuelle endringsforslag) på nominasjonsmøtet.

 

 

Så gir de lista si til et parti som består av de beste fra hvert miniparti (la oss kalle det fellespartiet) , siden disse folkene er mer nøytrale på hvem som egner seg best. Hvor mange personer hvert miniparti kan låne bort til fellespartiet kommer an på hvor mange som støtter dem.

Nei, det eksisterer ikke noe "fellesparti" for hvert fylke, og de har da heller ingen møter. Alle Stortingsrepresentantene fra samme fylke, uavhengig av parti, sitter riktignok på samme sted i Stortingssalen, (populært kalt (fylkesnavn)-benken, f.eks. Tromsbenken, Nordlandsbenken osv) men ellers har de lite og ingenting med hverandre å gjøre.

 

Kanskje det blir mer forståelig om jeg tar for meg ett fylke som eksempel, f.eks. mitt eget, Troms:

Hvert "miniparti", dvs Troms SV, Troms AP, Troms SP, Troms Venstre, Troms KrF, Troms Høyre og Troms FrP (jeg dropper å nevne alle de virkelige minipartiene som Kystpartiet, Miljøpartiet De Grønne osv osv) setter altså opp hver sine lister (som forklart i første avsnitt) med sine egne kandidater til Stortingsvalget, og det er disse listene du kan forsyne deg med i avlukket på valgdagen.

 

Troms har 7 Stortingsplasser/mandater, (populært kalt "Tromsbenken"), og disse plassene fordeles så mellom partiene (listene) ut fra valgresultatet. Valget i 2009 endte eksempelvis med tre plasser til Ap, to til FrP, en til Høyre og en til FrP, dvs de tre øverste på Ap's liste, de to øverste fra FrP, og toppkandidaten fra H og Sp.

 

Men hvordan vet de hvor mange som støtter dem? Sendes det brev til alle husene som spør om hvilket miniparti de liker best?

Det gjøres jo stadig meningsmålinger (ikke pr brev, men på telefon), spesielt under valgkampen, også på fylkesnivå, men svaret (fasiten) kommer først når opptellingen etter valgdagen er ferdig.

 

Eller kan folk vite hvem de er fordi de er mikroskopiske kopier av de store partiene?

Nettopp. Folk flest som ikke bryr seg nevneverdig om politikk, og heller ikke leser hva som står på stemmeseddelen de velger, aner kanskje ikke engang hvem som er Stortingskandidater for partiet de stemmer på i deres fylke, men stemmer kanskje på Troms AP fordi de syns Jens Stoltenberg har klart seg bra i TV-debatter mot Siv Jensen, eksempelvis.

 

De som er litt mer politisk engasjerte stemmer gjerne på et parti fordi de vet hva partiet har skrevet i valgprogrammet sitt, og dermed lovet å arbeide for å få til, men kanskje fremdeles uten å vite hvem de egentlig stemmer på.

[EvilSeagull]

Dette ble uhyre komplisert for meg. Jeg forstår det slik at i hvert fylke finnes det en miniversjon av hvert av de store partiene (mini-SV, mini-AP osv.) Minipartiene går i hver sine møterom og setter opp hver sine egne lister over de beste folkene de har i minipartiet sitt. Dette gjør de i håp om at disse folkene blir valgt til å reise til stortinget.

Ja, det er forholdsvis rett oppsummert.

 

Det er også en prosess i forkant rundt hvem i partiet som skal møtes og bli enige; selv om du bruker ordet "miniversjon", så er det mange medlemmer i hvert fylke, for mange til at alle som vil kan møte opp. Det velges derfor et antall utsendinger fra hvert lokallag (kommune-nivå) først, hvor antallet utsendinger kommer an på antall medlemmer i lokallaget. Det er så disse valgte utsendingene som møtes på nominasjonsmøtet og bestemmer den endelige valglista.

 

Før man kommer så langt som til møterommet/nominasjonsmøtet, så har det imidlertid vært flere runder i forkant hvor lokallagene (og forsåvidt enkeltmedlemmer) har adgang til å foreslå kandidater; først bare som en masse enkeltpersoner, deretter satt opp i en nummerert rekkefølge. Ledelsen i Fylkeslaget sammenfatter så alle disse innspillene fra lokallagene til et samlet forslag (f.eks. om mange lokallag har foreslått samme person, så vil denne antakelig bli satt høyt opp) , som er det man diskuterer, kanskje forandrer litt på, og deretter stemmer over (med eventuelle endringsforslag) på nominasjonsmøtet.

 

 

Så gir de lista si til et parti som består av de beste fra hvert miniparti (la oss kalle det fellespartiet) , siden disse folkene er mer nøytrale på hvem som egner seg best. Hvor mange personer hvert miniparti kan låne bort til fellespartiet kommer an på hvor mange som støtter dem.

Nei, det eksisterer ikke noe "fellesparti" for hvert fylke, og de har da heller ingen møter. Alle Stortingsrepresentantene fra samme fylke, uavhengig av parti, sitter riktignok på samme sted i Stortingssalen, (populært kalt (fylkesnavn)-benken, f.eks. Tromsbenken, Nordlandsbenken osv) men ellers har de lite og ingenting med hverandre å gjøre.

 

Kanskje det blir mer forståelig om jeg tar for meg ett fylke som eksempel, f.eks. mitt eget, Troms:

Hvert "miniparti", dvs Troms SV, Troms AP, Troms SP, Troms Venstre, Troms KrF, Troms Høyre og Troms FrP (jeg dropper å nevne alle de virkelige minipartiene som Kystpartiet, Miljøpartiet De Grønne osv osv) setter altså opp hver sine lister (som forklart i første avsnitt) med sine egne kandidater til Stortingsvalget, og det er disse listene du kan forsyne deg med i avlukket på valgdagen.

 

Troms har 7 Stortingsplasser/mandater, (populært kalt "Tromsbenken"), og disse plassene fordeles så mellom partiene (listene) ut fra valgresultatet. Valget i 2009 endte eksempelvis med tre plasser til Ap, to til FrP, en til Høyre og en til FrP, dvs de tre øverste på Ap's liste, de to øverste fra FrP, og toppkandidaten fra H og Sp.

 

Men hvordan vet de hvor mange som støtter dem? Sendes det brev til alle husene som spør om hvilket miniparti de liker best?

Det gjøres jo stadig meningsmålinger (ikke pr brev, men på telefon), spesielt under valgkampen, også på fylkesnivå, men svaret (fasiten) kommer først når opptellingen etter valgdagen er ferdig.

 

Eller kan folk vite hvem de er fordi de er mikroskopiske kopier av de store partiene?

Nettopp. Folk flest som ikke bryr seg nevneverdig om politikk, og heller ikke leser hva som står på stemmeseddelen de velger, aner kanskje ikke engang hvem som er Stortingskandidater for partiet de stemmer på i deres fylke, men stemmer kanskje på Troms AP fordi de syns Jens Stoltenberg har klart seg bra i TV-debatter mot Siv Jensen, eksempelvis.

 

De som er litt mer politisk engasjerte stemmer gjerne på et parti fordi de vet hva partiet har skrevet i valgprogrammet sitt, og dermed lovet å arbeide for å få til, men kanskje fremdeles uten å vite hvem de egentlig stemmer på.

 

dette er fortsatt for komplisert for meg. jeg begynner å miste troen på at jeg noensinne kommer til å lære meg politikk hvordan lærte du deg alt dette her?

[Inge Rognmo]

dette er fortsatt for komplisert for meg. jeg begynner å miste troen på at jeg noensinne kommer til å lære meg politikk hvordan lærte du deg alt dette her?

For å forenkle det veldig: Medlemmene av Arbeiderpartiet (f.eks.) i Troms bestemmer hvem som skal stå på valglista for Arbeiderpartiet ved Stortingsvalget (hvordan denne prosessen skjer er beskrevet før), og velgerene bestemmer så hvor mange av disse som kommer inn på Stortinget, ut fra hvor stor oppslutning (antall % av stemmene) AP får i Troms. Tilsvarende i de 18 andre fylkene, og i de andre partiene.

 

 

Noe er lært på skolen, og noe (om de interne prosessene innad i partiene) etter at jeg ble politisk aktiv og meldte meg inn i et parti selv.

[Maartix]

Enkelt sagt:

 

Foran hvert stortingsvalg (som ikke er før 2013) er det mye som skjer, men jeg skal forklare deg litt på en lett måte hvordan partiene er bygget opp:

 

Hvert parti har som (grovt sagt) 4 delt maktsystem. Der Landsmøte er øverste makt (et møte der viktige valgte tillitsvalgte bestemmer politikken og strategi, er hvert år eller kanskje hvert andre år. Opp til hvert enkelt parti). Landsmøte bestemmer hvem som skal være i Sentralstyret, som har ansvar for alle saker som dukker opp mellom hvert landsmøte samt og følge opp partipolitikken som landsmøtet har vedtatt.

 

De 2 neste leddene er kommunestyrer og fylkesstyrer der disse blir valgt fra vanlig betalende medlemmer (Eller delegater om det er veldig mange medlemmer, som bestemmes ut fra hvor mange medlemmer man har). Da velges medlemmer i partiet til fylkeslagstyre (F.eks Vestfold AP) eller til kommunelagstyre (F.eks Sandefjord FrP). Dette er ikke demokratiske valgte styrer som feks kommunestyret i Oslo, men disse skal lede partiet på lokalt og regionalt nivå, mens sentralstyre og landsmøte styrer partiet nasjonalt.

 

Foran hvert valg, enten kommune, fylke eller stortingsvalg er det noe som kalles nominasjonsmøter. Da møter delegater eller medlemmer opp og stemmer om hvem skal få stille på valglister. Disse trenger ikke være medlemmer av noe sentralstyre, lokallag-styre eller fylkesstyre men er som regel dette. En ordfører (1. kandidat til et kommunevalg) trenger IKKE være formann i lokallagsstyret.

 

På nominasjonsmøtet til stortingsvalget velger hvert parti en liste på mange kandidater. Hvor mange som står på listen har lite å si siden det er det demokratiske valget som har noe å si hvor mange kandidater hvert parti får sende (og det følger lista, 1. så 2. så 3. kandidat) og hvert fylke har et gitt antall stortingsrepresentater som er bestemt i forhold til areal og innbyggertall. Får man 20% i et fylke får man ca 20% av kandidatene som er tilgjengelig. Om det blir ujevnt nasjonalt har vi også noe som kalles utjevningskandidater slik at antall % stemmer stemmer noenlunde med antall % representanter på Storting.

 

Kort sagt: Medlemmer/delegater av partiene i fylket velger valgliste med dem de mener er best rutta. Denne lista kan folket stemme på om de ønsker og da sendes stortingsrepresentanter til Oslo Storting.

Endret 18. juli 2011 av Maartix

[stalagmitt]

Kan noen forklare meg på en lettfattelig måte hvordan landet vårt styres

 

Svært enkelt:

 

Flertallet bestemmer. Mindretallet lystrer.