KarlRoger Skrevet 14. juli 2011 Del Skrevet 14. juli 2011 Påbudt for alle (relativt normale fødsler), slik at ingen trenger å bli fornærmet, og ingen trenger å være mistenksomme. Videre fanger vi opp de stakkarne helt uten mistanke, men som blir lurt til å tro at de er far. Og barnet vil alltid kunne være sikker på hvem sine foreldre er. Eller er det et for stort inngrep å gjøre? Lenke til kommentar
aklla Skrevet 14. juli 2011 Del Skrevet 14. juli 2011 Har det noe å si om faren er den biologiske faren eller ikke? En far er ikke bare den personen som pulte på moren 9 måneder før fødselen, men også den personen som tar vare på barnet under oppveksten. Hva mener du man kan få ut av dette? Så vidt jeg vet har faren allerede krav på DNA-testing ved misstanke, slikt er vel mest aktuellt der faren ikke ønsker å være faren, f.eks etter ett brudd. Da har det lite å si om man fornærmer noen eller ikke. Det vil jo løse ett par enkelt-problemer der faren er veldig misstenksom, men ikke tør å foreta seg noe, men ett slikt forhold er gjerne ikke holbart uansett... Lenke til kommentar
RWS Skrevet 14. juli 2011 Del Skrevet 14. juli 2011 Jeg vet ikke jeg.... For barnets del, og det er de vi må tenke på, har det ingenting å si om det er den biologiske faren som barnet vokser opp med såfremt barnet blir tatt vare på av den som tar på seg ansvaret. Har en kompis som ble sammen med ei dame som var gravid når han traff henne, hun var "dumpet" av barne faren og ungen hennes kjenner ingen annen far enn kompisen min. Jeg har også ei venninne som har "overtatt" ansvaret for sin narkomane søsters sønn og heller ikke han kan si at han har noen annen mor, eller føler noe spesielt moderlig når han nå og da treffer sin mor, da det er venninnen min og ikke hans egen mor som har tatt seg av ham. Så hvem som er far er egentlig et fett... Nå vet jeg at det er mange menn som tviler (har selv vært gift med ei som hadde "moro" av å si slike ting fra tid til annen bare for å "tråkke" på meg (som i bunn og grunn var grunnen til at jeg tilslutt gikk fra henne), men jeg kan vel med hånden på hjertet si at jeg ikke hadde elsket mine to gutter noe mindre om jeg ikke hadde vært faren... Skulle min eks kone i sorg, eller lykkerus, komme til å si at jeg har betalt for en annen manns barn om noen år når sistemann fyller 18 kommer jeg til å ta en blod prøve for å se om det stemmer og stemmer det vil min eks kone få svi økonomisk, for hun må nemlig betale meg tilbake hvert eneste øre av hva jeg har betalt i alle disse årene, men jeg kommer fremdeles til å elske mine sønn selv om jeg ikke er faren hans. Og hvorfor skulle jeg ikke det? Det er jeg som har oppdratt ham og det er jeg som har tatt meg av ham og selv for ham vil jeg fremdeles være faren hans selv om jeg ikke egentlig er det biologisk og han vet det.... Så jeg er vel egentlig både for og imot da jeg ser fordeler og ulemper i begge deler. Det er nok av unger som lever opp uten kjærlighet av sine biologiske foreldre og jeg tenker da at det må være bedre å være elsket av noen enn av ingen... Så kanskje det ville vært bedre om vi ikke bare lærte ungene våre hvordan de IKKE skal få unger på skolen (i form av seksual og prevensjons opplysning) men også lære dem at det å få et barn er den desidert mest alvorlige avgjørelsen de tar i sine liv? Unger er IKKE leketøy som mor/far kan sette opp slik de ønsker, men egne individer som trenger forstand, kjærlighet, råd og veiledning for selv å kunne fungere i det samfunnet vi har valgt å leve i og det er derfor en meget alvorlig avgjørelse å få barn. Vi må i dag ha sertifikater på omtrent alt mulig rart FØR vi for lov til å bruke det vi må ha sertifikater på, men enhver idiot kan gå hen og få en unge... Uten egentlig å skjønne hvilket enormt ansvar som følger med det å oppdra en unge... Så jeg vet ikke jeg... Tror jeg stiller meg likt som jeg gjør med dagens abort modell, den er best å la være som den er.... 1 Lenke til kommentar
KarlRoger Skrevet 14. juli 2011 Forfatter Del Skrevet 14. juli 2011 (endret) Klart, det viktigste er at barnet blir tatt vare på. Biologiske bånd er kanskje etterhvert mindre relevante, utenom for å spore og risikovurdere arvelige sykdommer o.l. For min del tenker jeg at den største fordelen ville være at vi reduserer antall konfliktsskapende farsskapssaker ved å ta en del av det så tidlig og strukturert som mulig. Uten at jeg sier at det gjør det til noe vi burde innføre. Endret 14. juli 2011 av KarlRoger Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå