Fortelle foreldre at vi er kjærester

[AnonymDiskusjon]

Hei,

jeg (23) har vært sammen med kjæresten min (24) i seks måneder. Jeg liker henne kjempegodt og vi har det fint sammen. Er veldig glad i hverandre. Jeg har sagt til mine foreldre at vi er kjærester men det har ikke hun. Jeg sa det ganske tidlig, i starten av forholdet.

 

Hun kommer fra en kristen familie og er selv kristen, noe som har en betydning for at hun enda ikke har fortalt foreldrene om meg. Foreldrene hennes ser på et forhold som noe som må lede til forlovelse og giftemål, mener hun. Noe vi selvsagt ikke har tenkt på så tidlig i forholdet.

Jeg har forøvrig møtt begge foreldrene i forbindelse med flytting og de virket trivelige begge to.

 

For to dager siden kom vi innpå dette, hvor jeg sa at jeg synes det er synd at hun ikke forteller om oss til foreldrene sine. Dette førte til dårlig stemning mellom oss, mye på grunn av at jeg ikke føler at hun er like glad i meg som jeg er i henne, en følelse av å ikke bli verdaatt nok.

 

Hva mener dere om dette?

Hva bør jeg si / hva kan gjøres for at hun forteller til sine foreldre at vi er kjærester?

 

Postet av anonym: cd1209f40ea066f3738f6627d7a8acb9

[internet wizard]

er dette virkelig et problem i norge i dag?

vist de er så jævlig kristene som det, så er det nok best og ikke si noe.

 

religion suck baaaaallllllllllls

[AnonymDiskusjon]

er dette virkelig et problem i norge i dag?

vist de er så jævlig kristene som det, så er det nok best og ikke si noe.

 

religion suck baaaaallllllllllls

 

Ja, dette er nok dessverre et problem i Norge i dag.

Jeg føler det bare blir verre av å ikke si noe.

Er det noen andre som har noen innspil?

 

Postet av anonym: cd1209f40ea066f3738f6627d7a8acb9

[Pliscin]

Du må nok investere mer i forholdet, og vise at du er moden nok for henne.

[BuffyAnneSummers]

Hm.. syns det er lite kult av henne at hun ikke sier det til foreldrene sine, hun er jo 24 for f? Hva kan foreldrene gjøre? Slå hånden av henne for at hun ønsker å bli godt kjent med noen og vite hvordan personen er og vite at man kan fungere godt sammen i hverdagen før man hopper inn i ekteskap?

 

Men på den andre siden; hvorfor betyr dette så mye for deg?

[Gjest Slettet-oVjeg2q2Tk]

Må da bare være digg å slippe svigers? Er vel jenta du er glad i?

[nahojp]

For to dager siden kom vi innpå dette, hvor jeg sa at jeg synes det er synd at hun ikke forteller om oss til foreldrene sine. Dette førte til dårlig stemning mellom oss, mye på grunn av at jeg ikke føler at hun er like glad i meg som jeg er i henne, en følelse av å ikke bli verdaatt nok.

 

Hva mener dere om dette?

Hva bør jeg si / hva kan gjøres for at hun forteller til sine foreldre at vi er kjærester?

 

Jeg synes ikke du skal presse henne altfor mye om dette. Hennes forhold til foreldrene er hennes sak, ikke ditt. Hun vet best hvordan foreldrene kan reagere, og det er hun som eventuelt må leve med dårlige relasjoner til foreldrene etter at forholdet til deg eventuelt er over.

 

En ting du kan gjøre er å nettopp snakke om fremtiden for forholdet. Hvis det foreldrene forventer er forlovelse, så blir det vel lettere for henne å røpe forholdet til foreldrene om hun anser forlovelse som et sannsynlig steg. Ikke at du behøver å fri, men signaliser at du tror forholdet deres kan ha fremtiden foran seg. (Og om du selv ser på forholdet som mest sannsynlig kortvarig, så synes jeg ikke du skal klage så mye over at hun har samme oppfatning og derfor ikke vil fortelle om det til foreldrene.)

 

Du kan også påpeke at foreldrene neppe blir så glad om de finner ut at hun har holdt forholdet hemmelig heller. For det første blir det verre å si "forresten, jeg har hatt kjæreste det siste året" enn "her er Knut, den nye kjæresten min." For det andre kan foreldrene få vite om forholdet fra andre. Jeg tipper hun bor et annet sted enn foreldrene siden dere har holdt det hemmelig såpass lenge, men dere risikerer for eksempel at noen hun kjenner hjemmefra sier noe til sine foreldre, som så treffer hennes foreldre på butikken (eller bedehuset.) Rykter går fort!

[Skandinav]

Du burde forsøke å legge vekk din "bekymring", selv om jeg ser hvor den kommer fra. Enhver forandring av en kultur kommer ikke utenfra, men innenfra. Derfor ville det være både feil og mislykket, rent av potensielt katastrofalt, at du gjør gjør forsøk på endre denne (u)kulturen.

Nyt forholdet så lenge det varer.

[vidor]

For to dager siden kom vi innpå dette, hvor jeg sa at jeg synes det er synd at hun ikke forteller om oss til foreldrene sine. Dette førte til dårlig stemning mellom oss, mye på grunn av at jeg ikke føler at hun er like glad i meg som jeg er i henne, en følelse av å ikke bli verdaatt nok.

 

Hvor mye hun verdsetter deg henger ikke direkte sammen med villigheten hun har til å fortelle foreldrene om forholdet, det er noe du har som en mental modell i hodet ditt. Jeg antar det ligger helt andre grunner bak enn det du tror, og dette er et sårt punkt for henne, noe som gjør at du får den reaksjonen du snakker om når du presser henne.

 

Enig med TOMpsy at dette er fullstendig bortkastet energi. Det er bare helt vanlige forskjeller mellom mennesker som man bør respektere i stedet for å frenetisk forsøke å endre.