Gå til innhold

Hvem har rettighetene til apeportrettene?


Anbefalte innlegg

Scenario: en gruppe mennesker opplever noe helt unikt, og én person i denne gruppen har med seg et kamera. Bilder fra denne hendelser vil garantert gå verden rundt, og eieren av opphavsretten vil tjene en betydelig sum på dette. Jeg har vanskelig for å se for meg at en som stjeler kameraet og tar bilder av hendelsen vil sitte igjen med opphavsretten til bildene. I så fall kan man spekulere i at det er "verdt det" fordi man får betydelig høyere belønning (penger for bildene) enn straff (bot/fengsel for lovbruddet).

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Scenario: en gruppe mennesker opplever noe helt unikt, og én person i denne gruppen har med seg et kamera. Bilder fra denne hendelser vil garantert gå verden rundt, og eieren av opphavsretten vil tjene en betydelig sum på dette. Jeg har vanskelig for å se for meg at en som stjeler kameraet og tar bilder av hendelsen vil sitte igjen med opphavsretten til bildene. I så fall kan man spekulere i at det er "verdt det" fordi man får betydelig høyere belønning (penger for bildene) enn straff (bot/fengsel for lovbruddet).

Du gjør som andre i tråden og henger deg opp i hva som blir tatt bilde av. Det er irrelevant. Fotografen får alle rettigheter til bildet (for enkelhetens skyld ser vi bort ifra mulige menneskelige motiver), uavhengig av hvor populært, vakkert, prisverdig eller berømt bildet blir. Det er dessuten godt mulig de andre kan gå til sak mot han som stjal kameraet, for å ha fratatt de for mulige inntekter, men det er ikke relatert til artikkelen vi diskuterer.

 

Og hvem skulle ellers fått rettighetene? Han som eide kameraet, eller hele gruppen som var tilstede?

Lenke til kommentar

*snip*

Dette har ikke noe å gjøre med hvordan bildet blir lagret, men om hvem som tar (skaper) bildet. Det har heller ikke noe å si hvordan bildet blir tatt; analogt eller digitalt kamera, eller til og med hjemmelagde pappbokskameraer. Som SindreNK skriver litt tidligere står det klart og tydelig i Åndsverkloven at «[d]en som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket». Åndsverkloven skiller ikke mellom lånt og stjålet utstyr.

 

Vi snakker dessuten om bilder som åndsverk. En fil noen lagrer på minnepennen din faller nok ikke inn under denne kategorien, med mindre det er noe den andre personen selv har laget. Men, som sagt, har ikke lagring noe med rettighetene å gjøre.

 

Redigert: Hvis jeg, hypotetisk sett, velger å lagre bilder jeg har tatt på et minnekort du eier, betyr det ikke at jeg samtidig overfører alle rettigheter for bildene til deg.

 

Redigert 2: Åndsverklovens § 43a inneholder litt mer konkret informasjon når det gjelder fotografier. Jeg har uthevet to viktige deler:

 

Den som lager et fotografisk bilde, har enerett til å fremstille eksemplar av det, enten det skjer ved fotografering, trykk, tegning eller på annen måte, og gjøre det tilgjengelig for allmennheten.

 

Eneretten til et fotografisk bilde varer i fotografens levetid og 15 år etter utløpet av hans dødsår, men likevel minst 50 år fra utløpet av det år bildet ble laget. Har to eller flere eneretten sammen, løper vernetiden fra utløpet av dødsåret for den lengstlevende.

 

 

Penneeksempelet ditt blir litt for enkelt, da kvaliteten på en penn er lite relevant for kvaliteten til en tekst. Derimot vil jo kvaliteten på kameraet ha sitt å si om man skal ta et godt bilde (f.eks. vinenr du ingen pris med det innebygde kameraet som fins på min nokia 6230i...).

Penneeksempelet var kanskje et litt teit eksempel, ja. Men jeg mener det blir feil å trekke frem kvaliteten på pennen som argument. Mener du det er viktigere at eieren av kameraet får sin del av kaka jo bedre det aktuelle bildet er? Er ikke dette helt feil tankegang?

 

Jeg ser paragrafen, men du antar to ting: for det første at det ikke fins andre love/paragrafer som vil være relevante ift dette tyveriet som kan kollidere med åndsverkloven, og evt lover/paragrafer om hvem som eier data/informasjon/whatever som er lagret på en eller annen måte på noe som tilhører meg. Jeg er ikke jurist, men at dette med hvem som eier hva av digitale data (for eksempel) er definert i loven et eller annet sted er jeg temmelig sikker på - uten at jeg aner hvor jeg skal lete.

 

Du antar også at den som tar bildet ene og alene skaper det. Dette er ikke helt sant, f.eks. kan den som eier kameraet ha satt spesielle innstillinger som er meget utslagsgivende for at bildet skal bli bra, og ikke veldig uskarpt eller kornete for eksempel. Dette er jo i aller høyeste grad relevant i forhold til hvem som "lager" bildet, da den som setter innstillingene har innflytelse på sluttproduktet. Når en legger inn alle innstillinger, og en annen trykker på utløseren, så er det et slags samarbeidsprosjekt, og begge bør få rettigheter til bildet.

Lenke til kommentar

Jeg ser paragrafen, men du antar to ting: for det første at det ikke fins andre love/paragrafer som vil være relevante ift dette tyveriet som kan kollidere med åndsverkloven, og evt lover/paragrafer om hvem som eier data/informasjon/whatever som er lagret på en eller annen måte på noe som tilhører meg. Jeg er ikke jurist, men at dette med hvem som eier hva av digitale data (for eksempel) er definert i loven et eller annet sted er jeg temmelig sikker på - uten at jeg aner hvor jeg skal lete.

Åndsverkloven står ganske høyt, og har en paragraf som jeg mener er relevant for det du trekker frem:

 

Overdragelse av eksemplar innbefatter ikke overdragelse av opphavsretten eller noen del av denne, selv om det er et originaleksemplar som overdras.

Slik jeg tolker dette overføres ikke selve opphavsretten selv om originaleksemplaret (bildefilen) overdras (lagres) til andre (minnekortet i kameraet ditt). Hvem som eier selve verket står over hvem som eier lagringsmediet. Det skulle bare mangle, egentlig, spesielt hvis vi tenker på de mange nettsamfunn og andre tjenester på nett som lar deg laste opp og lagre bilder, filmer, tekstdokumenter og lignende.

 

 

Du antar også at den som tar bildet ene og alene skaper det. Dette er ikke helt sant, f.eks. kan den som eier kameraet ha satt spesielle innstillinger som er meget utslagsgivende for at bildet skal bli bra, og ikke veldig uskarpt eller kornete for eksempel. Dette er jo i aller høyeste grad relevant i forhold til hvem som "lager" bildet, da den som setter innstillingene har innflytelse på sluttproduktet. Når en legger inn alle innstillinger, og en annen trykker på utløseren, så er det et slags samarbeidsprosjekt, og begge bør få rettigheter til bildet.

Et svært interessant og ytterst relevant poeng. Jeg er usikker på hvor grensen går med tanke på å skape åndsverket i samarbeid, men jeg tror det å «stille inn kameraet» kan omfattes av § 6:

 

Er det to eller flere opphavsmenn til et åndsverk uten at de enkeltes ytelser kan skilles ut som særskilte verk, erverver de opphavsrett til verket i fellesskap.

Det blir vanskelig å diskutere dette videre, da det er umulig å vite om en hypotetisk kjeltring ville brukt dine innstillinger, kameraets standardinnstillinger eller noe helt annet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Og igjen er det sammenblanding av åndsverk og fysisk kopi.

 

Hvis jeg tyvlåner pensler, lerret og maling fra en fyr, og han får tilbake et ferdig malt bilde, så eier han kanskje kopien av bildet (også selv om det finnes bare ett eksemplar), men han eier ikke åndsverket - han kan ikke vise fram bildet mot betaling, kan ikke vise det fram som sitt eget etc. Og derfor blir det irrelevant hvem som eier minnepinnen bildefila ligger på - selv om du eier minnepinnen, så eier du ikke dermed på noen måte automatisk rettighetene til åndsverket.

 

Så vi i alle fall slipper å diskutere/forklare den forskjellen igjen. ;)

 

 

 

Men - så er det også dette her med åndsverk, da - for at noe skal være et åndsverk, så kreves det et visst minimum av skapende innsats fra opphavsmannens side - såkalt verkshøyde.

Dette er vel mer snakk om "art by accident", og dette er neppe et åndsverk.

Hvis apene derimot fant ut at det kom bilder bakpå skjermen av det de rettet kameraet mot og trykket på det, og gikk inn for å ta bilder av ting, så ville det soleklart være snakk om åndsverk. Selv om åndsverk eid av dyr (eller andre av sakens natur "umyndige") typisk er problematisk i seg selv.

 

Ellers er det heller andre verk opphavsmannendyret har jobbet mer for enn dette..

Her snakker Tom om "cribbing" - babyer som gnager på lekegrinda - og at dette også gjelder dyr. Fra 3:00.

http://www.youtube.com/watch?v=3FVp2ipKEJw

..Og ja - se hele klippet. Herlig snakk og god musikk. :)

Endret av Trondster
Lenke til kommentar

Kan man ikke si at dette er fotograf og kameraeier David J. Slater sitt åndsverk, hvis han har gjort kameraet tilgjengelig for apen, med formål å se om den klarer å ta et bilde? Åndsverket starter ikke nødvendigvis ved at noen trykker på knappen, det er bare et ledd i prosessen ved fotografering, men ved tanken "skal tro om en ape kan ta et bilde"?

 

Pensel-analogi: Hvis en ape skaffer seg pensel, farger og lerret for å male bildet, er det apens åndsverk. Men hvis en kunstner setter fram utstyret, for å så plassere en ape foran og presentere resultatet som kunstverk uansett om resultatet er et blankt lerret, et istykkerrevet lerret eller et flott bilde, så er et kunstnerens åndsverk, og apen er kun et redskap brukt i prosessen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Utgangspunktet er jo opplagt - fotografen eier rettighetene til bildet.

 

Når det gjelder aper, er det like opplagt. Dyr har hverken eiendomsrett eller immaterielle rettigheter etter de rettssystemer jeg har kjennskap til, og i hvert fall ikke i Norge. Apen har derfor ikke rettighetene til bildet.

 

Ved lån av kamera vil jeg tro at fotografen får rettighetene til bildet i tråd med åndsverkslovens ordlyd. Hvorvidt eieren av minnebrikken har rett til å destruere innholdet på brikken er formodentlig et annet spørsmål. Kan hende må låneavtalen forstås slik at fotografen også skal ha rett til å kopiere ut bildet før brikken formateres.

 

Ved tyveri av kamera er bildet tatt med urettmessig tilegnet utstyr. Det må være temmelig klart at ikke tyven på noen måte kan fremtvinge handlinger på eierens side. Eksempelvis må eieren fritt kunne gjøre hva han vil med minnekortet, herunder slette bildet. Det løser ikke spørsmålet om hvem som har rettighetene til selve bildet. Uten at jeg har tatt meg bryet med å sjekke rettspraksis eller andre kilder i disse ferietider, er en mulig løsning at tyven faktisk beholder rettighetene til bildet, men at hele eller deler av den økonomiske gevinst han får av bildet, kan tilfalle kameraeeieren på grunnlag av berikelsesbetraktninger. Fordelen med en slik løsning er at det åpner for avvikende resultater der man bruker andres kamera i villfarelse eller lignende.

Lenke til kommentar

Utgangspunktet er jo opplagt - fotografen eier rettighetene til bildet.

Apen har derfor ikke rettighetene til bildet.

 

 

Vi kommer jo fra apene, så er rettferdig at apekatter kan beholde bilder de tar! Han trenge vell bare nytt monkeyfacebook profilbilde :thumbup:

Lenke til kommentar

Vi kommer jo fra apene

 

Nix. Vi har felles stamfedre med enkelte apearter, men det er langt fra det samme. Dessuten er disse fotograferende dyrene apekatter og ikke aper, og er dermed mye fjernere fra oss på stamtreet enn menneskeapene, som sjimpanse, gorilla og orangoutan.

Lenke til kommentar

Svinks og Nagel kom meg i forkjøpet... Fotograf -> Kunstner, Ape -> Verktøy, og ikke minst dette med dyrs rettigheter som eier av verdier. Jeg tror lovverket vil få kink i nakken om vi skulle definere eierrettigheter for dyr. Dersom jeg gir min hund ett griseøre, stjeler jeg fra hunden, dersom jeg tar tilbake øret? Dersom hesten min som står inngjerdet, av en eller grunn skulle komme seg ut og maltraktere bilen din, er jeg ikke erstatningspliktig, ei heller hesten. (Denne problemstillingen har jeg vært i, så det er rettskraftig) Det samme gjelder katter, de, eller eieren, kan ikke straffes for skade katten har forvoldt, så sant ikke eieren har satt katten i en situasjon der skade må påregnes. (Aktsomhet)

 

Fotografen eier rettigheten til bildene, apen bør av ren solidaritet få en fruktkurv.

Lenke til kommentar
Nå har de vel stjålet kameraet, så dersom man skal gi apene rettighetene til bildene, så burde eieren av apparatet få sin del av kaka. Noe annet er uforståelig, de har jo faktisk begått en kriminell handling og kommer til å tjene store summer på det. Fifty fifty er vel fair, skulle en tro.
Gjelder det samme hvis et menneske stjeler et kamera?
Det må jo det? jeg nekter å tro at om jeg rapper et kamera og tar årets bilde, så har ikke kameraeier noe han/hun skulle ha sagt ift fortjeneste på salg av rettigheter.

Jeg ser en fantastisk forretningsidè for Canon og Co i framtida: Slutte å selge kameraer, bare leie/lease de ut. Da må jo eieren, Canon og Co, nødvendigvis få sin del av kaka for å være eier. Nå må jeg bare få kjøpt aksjer før det skjer..

 

</sarkasme>

Lenke til kommentar

Etter norsk rett anses dyr som en ting. En ting kan ikke være opphavsmann i åndsverkslovens forstand.

 

Spørsmålet er hvem som er skaper av åndsverket. Dersom apen hadde vært eid av noen andre, kunne dette blitt en problemstilling. Men når det er en eierløs ape det dreier seg om, er jeg ganske sikker på at apen da må anses som et verktøy som er benyttet i forbindelse med skapingen av åndsverket, og at de fulle rettighetene til fotografiet derfor tilfaller eier av kameraet.

Lenke til kommentar
Er det to eller flere opphavsmenn til et åndsverk uten at de enkeltes ytelser kan skilles ut som særskilte verk, erverver de opphavsrett til verket i fellesskap.

Det blir vanskelig å diskutere dette videre, da det er umulig å vite om en hypotetisk kjeltring ville brukt dine innstillinger, kameraets standardinnstillinger eller noe helt annet.

 

Nå er jo kjeltringen her alt annet enn hypotetisk. Apen (kjeltringen som stjal kameraet) har neppe gjort noe annet enne å trykket på den (ene) rette knappen. Utfallet og kvaliteten på bildene var derfor avhengige av instillingene som eier av kameraet hadde gjort på forhånd. Samtidig så ville ikke eieren av kameraet alene klart å ta disse unike bildene, så det er heller ikke noen tvil om at apen også har bidratt.

 

Så i henhold til åndsverksloven burde eier av kameraet sørge for at apen også får nye godt av intektene bildene har gitt. Faktisk så burde apen få æren for en større andel av opphavet her da det er stor sannsynlighet for at instillingene er ganske generiske (autofokus osv) og at man dermed kan si at det er apens og ikke kameraeiers "ytelser kan skilles ut som særskilte verk".

Lenke til kommentar

Jeg synes nettsteder med kommentarfelt generelt bør ha rettighetene til kommentarene. Unntak kan unntaksvis gjøres når enkeltkommentarer etter grundig vurdering kan sies å ha verkshøyde.

 

Som kameraet er gjort tilgjengelig for apene, som et festlig alternativ til andre måter å utløse eksponeringene (intervall, bevegelsessensorer osv), er kommentarmuligheten gjort tilgjengelig for et annet sett aper. Dessverre for nettstedene med betydelig lavere suksessrate enn fotografen hadde med apene sine.

Lenke til kommentar

Ellers er det kanskje mer rettigheter her angående fotografi - hadde det vært pensler/blyanter de hadde lånt kunne man bare avvist åndsverket som apestreker.

 

Tilsvarende er det en del problematikk på Grønland, hvor det har vært tatt en del dyrebilder utenfor allfarvei - der brukte de nemlig selutløser. :fun:

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det virker som om mange tar som 100% sikkert at noen har opphavsretten til bildet. Fotografen sa selv at han hadde glemt kameraet og ikke planlagt dette. Dersom en kunstner går berserk i en skråning og river ned trær og kaster stein rundt seg, og så kaller det et kunstverk, så får han opphavsretten til det. Hvis det går et naturlig ras på tomten hans, så får ingen en kunstnerisk opphavsrett til raset, selv om resultatet kan minne om "kunstverket". Indonesisk åndsverkslov sier (i følge Techdirt.com) at kun mennesker kan få opphavsrett, og fotografiet ble tatt i Indonesia av en Indonesisk apekatt. Forøvrig gjelder (fortsatt i følge Techdirt.com) det også i engelsk lov, og fotobyrået holder til der. Det er altså godt mulig at bildet er public domain, i likhet med fotografier hvor det er gått 15 år siden fotografen døde (for fotografier som regnes som åndsverk gjelder 70-års grensen).

Lenke til kommentar

Interesante juridiske overvejelser. :hmm:

 

Men hvad nu hvis man vender det om til noget negativt.

 

Antager at A stjæler en (forsvarligt opbevaret) kniv fra B og myrder en eller anden. Da er der vel ingen der vil gøre knivejeren B hverken helt eller delvist ansvarlig?

 

Du kan lave det tilsvarende eksempel hvis nogle forvolder skade med en stjålet bil.

 

Så i princippet vil jeg mene at ejeren IKKE har rettighederne til produkterne lavet mens kamera er stjålet. MEN ejeren må kunne kræve passende kompensation fra tyven for den tid og evt slid/skade eller andet, der måtte have ramt kameraet.

 

MEN som en anden påpegede ovenfor, så er der tydeligvis tale om LÅN og ikke et tyveri, når ejeren indgår på et billede hvor han tydeligvis ikke gør noget for at få kameraet tilbage, så her kan der slet ikke være nogen tvivl, om at rettighederne må være brugerens.

 

Men nu er det helt store spørgsmål jo om enkeltindivider af dyr overhovedet betragtes som juridiske enheder...

Lenke til kommentar
×
×
  • Opprett ny...