Fysikk og vitenskap for den andre elgen

[Simen1]

jeg bruker også "all logikk tilsier " da er det i forhold det jeg vet

jeg bruker "alle fysiske lover " fordi det er utenkelig at det kan være annerledes.

Da kan du begynne å skrive "jeg synes det er utenkelig" i stedet for "alle fysiske lover" osv.

 

At du synes noe er utenkelig er helt greit, men å påstå at noe strider med alle fysiske lover når du ikke kan argumentere for at det faktisk gjør det heller du bare å bensin på bålet.

 

Fysikk, matematikk og mye annet har helt bestemte regler, lover, ligninger, logiske sammenhenger osv. der det ikke er rom for vide tolkninger og meninger. Når du føler at fysiske lover er sånn og sånn så må du ikke kalle det fysiske lover, men følelser.

Endret 14. juli 2011 av Simen1

[oppvaskkost]

Hva søren har gropene med denne saken å gjør?

Den andre elgen mente øyensynlig at en golfball kanskje flyr 400 meter fordi den har groper, og ikke fordi den er elastisk, som om det skulle være mulig å slå ei stålkule med groper like langt. Dette er selvsagt feil. Det Moderator skrev om gropene («dimples gjer ballen meir retningsstabil og at den har meir oppdrift») bør likevel korrigeres. En ball med groper flyr dramatisk mye lenger fordi den drar med seg mye mindre luft (drag på engelsk) i svevet. Den får definitivt ikke større oppdrift. Groper på et fly eller en bil gir ikke samme effekt. Der sørger strømlinjeformen på fly/bilskroget for at det i utgangspunktet blir lite drag.

Endret 14. juli 2011 av oppvaskkost

[mhen93]

sikker på at det er riktig video .

den forklarer enkelte ting om golfballen , hvordan den er bygd opp og slikt .

men den beviser ikke at man kan klemme den sammen

Om du tror at disse folkene som jobber med dette hver dag bare later som at ballen trekker seg sammen, så værsegod.

 

som sagt så oppfattet jeg golfballen som en som var like hard som glass el. l. materiale .

man får også det inntrykk når hører kølla slår til ballen

Vær så snill, husk at ikke alt alltid er slik sansene våre oppfatter det!

 

Om du står å ser på en solnedgang eller soloppgang, vil all logikk tilsi at sola beveger seg opp eller ned. Og siden du ikke kan føle noen bevegelse når du sitter helt stille, står jorda stille, mens sola snurrer rundt.

Dette er iallefall slik de trodde før(ihvertfall mest sansynelig trodde). Og det er lett å se hvorfor. Nå er det bevist at jorda går i bane rundt sola, så sansene lurte deg nok desverre trill rundt.

 

Om du ser på en hvitmalt vegg, hvilken farge har veggen? Hvit sa du? da må jeg nok skuffe deg, veggen er desverre alle reinbuens farger, og sansene bedro deg herved en andre gang. Du kan se dette når du f.eks. spylervann i solen og kan se en reinbue. Eller du kan se mange farger om solen skinner inn i et speil.

 

EDIT: ok, litt dårlig eksempel da det blir solstrålene og ikke fargen på veggen. Men det jeg skulle fram til var at fargen hvit egentlig består av alle regnuens farger, men vi oppfatter den bare som hvit.

Endret 14. juli 2011 av mhen93

[mhen93]

Kun dersom du varmer opp glass, vil glass gå over til å bli en tyktflytende gummiaktig masse.

I fjor sommer var jeg på åpen dag hos en kunstner på øya der jeg ferrierte. Kunstneren lagde mye figurer, ol. ut ifra glass. Han fortalte at glass oppfattes som hardt, men beveger seg egentlig hele tiden. Vel og merke vedig sakte. Han sa at gamle vinduer blir tykkere nede fordi glasset "renner" nedover. (Her snakker vi om 50-100 år gamle glassruter, ikke noen få år.) Da sa han også at om vi hadde ventet noen tusen år, ville glassruten ligget som en klump på gakken.

Er det ikke noe i dette?

 

Leste inlegget ditt en kang til og så at det sto "bli en tyktflytende gummiaktig masse" Så da er det vel riktig da. Glass beveger seg litt hele tiden, men må varmes opp før den blir tyktflytende og vi kan begynne å forme den

[Simen1]

mhen93: Nei, det er ikke noe i det. I glass og andre amorfe stoffer bruker man en grense for viskositet som mål på om materialet er flytende eller fast. Glass ved f.eks 10 grader under temperaturen som betegnes som viskøst smeltepunkt, vil sige svært sakte. Senker man temperaturen ytterligere 10 grader vil det sige ennå mye mye saktere osv. Ved romtemperatur er glass så fast at en milliard år fra eller til ikke ville gitt synlig siging. Derfor betraktes glass som fast stoff selv om det er har samme atomstruktur som flytende fase har.

 

Dersom du er ute etter å definere begrepet fase ut i fra krystallstruktur vs amorf så blir det helt feil. Vi har nemlig et mye bedre egnet begrep for å fortelle om et stoff har krystallstruktur eller er amorf: Atomstruktur. Fast/flytende er definert av andre ting enn atomstrukturen, nemlig om stoffet renner eller ikke.

 

Elgen: Beklager om du føler deg jaget av meg på grunn av uttalelsen din om alle fysiske lover. Det er ikke meningen å jage deg som person. Det hele handler om å forbedre kvaliteten på forumet. Om å få debattantene til å tenke bedre gjennom det de skriver slik at man gjenvinner kontrollen over innleggene sine.

[The_Tom]

Å gud, for en diskusjon jeg startet

[Han Far]

http://artgallery.yale.edu/pdf/perspect/ancient_glass.pdf

 

Her er noen fine bilder av opptil fem tusen år gammelt glass. Myth busted.

[SeaLion]

En annen man-kan-ikke-myte er at diamanter er umulige å ødelegge. Men den gang ei. Diamanter består av 100% karbon, så man kan sette fyr på de, og da brenner de rett og slett opp (noe å tenke på for de som ikke finner diamantsmykkene sine etter en husbrann):

 

Endret 15. juli 2011 av SeaLion

[dotten☻]

Du kan også slå dem med en hammer. Diamanter er veldig harde, men også skjøre.

[Zeph]

Det Moderator skrev om gropene («dimples gjer ballen meir retningsstabil og at den har meir oppdrift») bør likevel korrigeres. En ball med groper flyr dramatisk mye lenger fordi den drar med seg mye mindre luft (drag på engelsk) i svevet. Den får definitivt ikke større oppdrift. Groper på et fly eller en bil gir ikke samme effekt. Der sørger strømlinjeformen på fly/bilskroget for at det i utgangspunktet blir lite drag.

Det eg har lese er at dimples og hjelper til oppdrift/løft.

 

Dimples also affect lift. A smooth ball with backspin creates lift by warping the airflow such that the ball acts like an airplane's wing. The spinning action makes the air pressure on the bottom of the ball higher than the air pressure on the top; this imbalance creates an upward force on the ball. Ball spin contributes about one half of a golf ball's lift. The other half is provided by the dimples, which allow for optimization of the lift force.

[soulless]

En annen man-kan-ikke-myte er at diamanter er umulige å ødelegge. Men den gang ei. Diamanter består av 100% karbon, så man kan sette fyr på de, og da brenner de rett og slett opp (noe å tenke på for de som ikke finner diamantsmykkene sine etter en husbrann):

--

 

Og en enda større diamantmyte, er at det er verdens hardeste stoff. Riktignok er det verdens hardeste naturlige stoff, men kunstige stoffer som ACNR (wiki) og rheniumdiborid (wiki) kan begge lage skraper i diamanter - sistnevnte er ikke en gang karbonbasert.

 

/funfact

[sinnaelgen]

Til de som spurte hva groper har med saken å gjøre så heter det at gropene i en golfballe skal være med på å få den til å fly lengre enn uten .

Hvor stor betydning det skal ha får andre svare på.

 

Det mytburster teste var om gropen kunne gjøre en forskjell på aerodynamikken.

Selv om en bil ikke kan fly så kan de måle luftstrømmen .

det var også det som var poenget .

 

 

 

til dere som aldri blir ferdig med å klage fordi jeg tok feil.

jeg har innrømmet at jeg tok feil derfor et det fullstendig unødvendig å gjenta gamle klager.

 

 

Simen1: nå var det ikke spesielt deg jeg henviste til ( selv om det muligens kan oppfattes slik ) når jeg skrev at jeg følte meg jaget.

det er mere til de som virket å være lei av hele debatten

 

uansett så har jeg mere respekt til moderatoren en menge at de andre deltakerne.

Det er ting som har bygget seg opp etter hvert

 

 

om glass er tyktflytende etter at det har stivnet virker veldig usannsynlig siden det er relativt lett å knuse .

jeg ser ikke helt sammenhengen i at noe som kan knuses også er flytende.

Det er en myte som jeg ( og sikker dere også) ikke har sett noe bevis på.

 

derimot så mener jeg å ha hørt at glasset før i tiden ble tykkere i den ene enden under støpingen

hvor jeg har det fra vet jeg ikke. mest sannsynlig så har jeg hør det på Discovery

[Han Far]

Glass er et fast stoff, men flytende stoffer kan knuses, eller i alle fall brekke.

 

 

Bildet er fra et eksperiment som prøver å bestemme viskositeten til bek, en slags tykk tjære. Det tar flere år mellom hver dråpe faller, så eksperimentet tar en stund. Bildet er tatt kort tid etter at en dråpe falt. For mitt utrente øye ser det ut som en bruddflate.

[sinnaelgen]

Glass er et fast stoff, men flytende stoffer kan knuses, eller i alle fall brekke.

 

 

Bildet er fra et eksperiment som prøver å bestemme viskositeten til bek, en slags tykk tjære. Det tar flere år mellom hver dråpe faller, så eksperimentet tar en stund. Bildet er tatt kort tid etter at en dråpe falt. For mitt utrente øye ser det ut som en bruddflate.

 

Hvis et stoff er tykt flytende så burde det vær mulig å strekke og bøye det .

Du skriver at det ville kunne brekke.Det høres lite sansynlig ut .

Når det flyter så er det på en måte også mykt.

( riktignok kjennes vann hard ut når du slår til det men det har med overflatehinne å gjøre samtidig som man må gjøre det med fart )

En ting som burde være relativt klar er at bekk , tjære ell.l som har størknet kan god brytes i stykker. til og med knuses

[SeaLion]

Blander man maismel (maizena) med vann får man en interessant væske som renner som vann når man heller den, men som likevel er så hard at man kan løpe på den eller trille væsken til en solid ball hvis man er rask nok.

 

[stich_it]

Silly putty er og en slik "veske" kjempe moro å leke med. Har to bokser hjemme

[Han Far]

Hvis et stoff er tykt flytende så burde det vær mulig å strekke og bøye det .

Du skriver at det ville kunne brekke.Det høres lite sansynlig ut .

Når det flyter så er det på en måte også mykt.

( riktignok kjennes vann hard ut når du slår til det men det har med overflatehinne å gjøre samtidig som man må gjøre det med fart )

En ting som burde være relativt klar er at bekk , tjære ell.l som har størknet kan god brytes i stykker. til og med knuses

Poenget er at bek og tungolje og sånt ikke er fast når det er størknet. Det er flytende, men veldig, veldig viskøst. Det gjøres eksperimenter på dette på anerkjente universiteter, bare les om det selv: https://secure.wikimedia.org/wikipedia/en/wiki/Pitch_drop_experiment

 

Og ja, det høres veldig lite intuitivt ut. Det er derfor det er spennende.

 

EDIT: Jeg må trekke tilbake påstanden om at det er flytende. Spurte akkurat dama, som er hydromekaniker, og hun sier at det er viskoelastisk, og dermed ikke flytende. Heller en mellomting mellom fast stoff og væske. En del av disse effektene vil ikke finne sted i vanlige væsker, ei heller i veldig liten skala.

Endret 15. juli 2011 av Han Far

[sinnaelgen]

Hvis et stoff er tykt flytende så burde det vær mulig å strekke og bøye det .

Du skriver at det ville kunne brekke.Det høres lite sansynlig ut .

Når det flyter så er det på en måte også mykt.

( riktignok kjennes vann hard ut når du slår til det men det har med overflatehinne å gjøre samtidig som man må gjøre det med fart )

En ting som burde være relativt klar er at bekk , tjære ell.l som har størknet kan god brytes i stykker. til og med knuses

Poenget er at bek og tungolje og sånt ikke er fast når det er størknet. Det er flytende, men veldig, veldig viskøst. Det gjøres eksperimenter på dette på anerkjente universiteter, bare les om det selv: https://secure.wikim...drop_experiment

 

Og ja, det høres veldig lite intuitivt ut. Det er derfor det er spennende.

 

EDIT: Jeg må trekke tilbake påstanden om at det er flytende. Spurte akkurat dama, som er hydromekaniker, og hun sier at det er viskoelastisk, og dermed ikke flytende. Heller en mellomting mellom fast stoff og væske. En del av disse effektene vil ikke finne sted i vanlige væsker, ei heller i veldig liten skala.

 

Jeg er lit spent på hvor man legger grensen mellom det som er flytende og fast.

For det finnes mye som er vanskelig å bestemme om det er flytende elle fast.

 

hvordan vil man f.eks definer dette leke slimet som minner mye om den maismel blandingen som var nevnt lenger oppe ?

 

nå er det nok på tide å dele opp denne posten.

forslag til overskrift : hva er fast , hva flytende ?

[Simen1]

Elgen: Karamell er en hverdagslig tregtflytende væske som er ganske lett å knuse. Varm karamellen til den er tregtflytende og slå en hammer i den så knuser den i tusen knas. De skarpe skårene blir raskt rundere i kantene og perle/dråpeformet. Så flyter perlene sammen til større dråper og til slutt flyter det sammen med resten.

 

Når man bygger pepperkakehus er det lett å legge merke til den samme effekten med flytende sukker. Bøyer man tynne sukkertråder for fort så knekker de. Bøyer man de sakte så bøyes de. Lar man de være urørt på et varmt nok sted, f.eks trådene som henger ned fra sleiva rett over sukkerpanna så vil de dryppe sakte ned. Slår man en hammer i tregtflytende sukker så knuser det.

Endret 15. juli 2011 av Simen1

[sinnaelgen]

Elgen: Karamell er en hverdagslig tregtflytende væske som er ganske lett å knuse. Varm karamellen til den er tregtflytende og slå en hammer i den så knuser den i tusen knas. De skarpe skårene blir raskt rundere i kantene og perle/dråpeformet. Så flyter perlene sammen til større dråper og til slutt flyter det sammen med resten.

 

Når man bygger pepperkakehus er det lett å legge merke til den samme effekten med flytende sukker. Bøyer man tynne sukkertråder for fort så knekker de. Bøyer man de sakte så bøyes de. Lar man de være urørt på et varmt nok sted, f.eks trådene som henger ned fra sleiva rett over sukkerpanna så vil de dryppe sakte ned. Slår man en hammer i tregtflytende sukker så knuser det.

 

sier du det fordi du har sett det selv eller har du bar hørt det hos andre ?

 

nå er det ikke ofte jeg driver på med karamell , men likevel de få gangen jeg har sett dett så dreier det seg om at tilstanden endres .

Greit nok at karamell kan både knuses , bøyes trykkes flat og smalte , men det kan ikke gjøres samtidig .

 

sukker er sprøtt når det er strøkent og kan derfor knuses ( på linje med glass)

varmer man det opp til det blir flytende så blir det kun flytende

Lar man det strøkne litt så blir det tyktflytende. hvis man da forsøker å knuse så lager man bare bulker i det.

nå tror jeg ikke det er mulig å gjøre sukker ( eller karamell ) om til noe som er mykt før det smelter.

 

Karamell er som kjent en blanding at sukker og melk ( fløte) vil nok bruke lit tid før det stivner helt .

 

Det finnes også et stoff som er flytende til du utsetter det for trykk , da er stoffet fast.

Det var vist noen eksempler på det på Discovery

 

hvis man leget denne blandingen i et beger , så kumme man stikke en pinne inn i det eller dra den ut hvis man gjorde veldig sakte , hvis man gjorde det fort så satt pinnen fast.