Lei gamle rutiner

[AnonymDiskusjon]

Hei

 

Jeg er en gutt i slutten av ten-åra og sliter litt med fritiden min for å si det mildt. De tre siste årene har jeg hverken hvert på besøk oss eller hatt besøk av venner i det hele tatt. Vil vel egentlig si at jeg ikke har noen venner. Det kan vel sies å være et resultat av at jeg på ungdomskolen var i en "gamer" vennegjeng og hadde dårlige karakterer på skolen. Jeg ønsket å endre på det og har nå 4.5 i snitt på vitnemålet. Problemet ligger vel i at jeg kuttet ut vennene mine og ikke spillingen. Jeg bruker nemlig all fritid jeg har på spilling samtidig som jeg har passet på at ingen jeg kjenner vet hva jeg driver med på fritiden. Klarer heller ikke å rive meg fra det noe jeg tror er fordi jeg kun føler meg slik som nå i ferien og ved nyttår da jeg ser på på facebook statusen til gamle klassekamerater at de er en 20 stk som skal til Spania for eksempel uten at jeg har noen som helst planer i det hele tatt. Jeg føler liksom jeg har en ekstrem selvinsikt samtidig som jeg er så tafat at det er deprimerende. Kan ellers si at jeg har 100% stilling i arbeidslivet og er godt likt av medarbeidere.

 

Er sikker på at dere har mer en nok av slike tråder her på forumet, jeg må bare lette litt på trykket.

 

Takker på forhånd for alle kommentarer og råd, hvis noe er uklart er det bare å spørre.

 

Postet av anonym: 6a878b4e4baede640bb6894b3a9e8d3e

[V.I.C]

Du har jo løsningen i det du skriver ovenfor. Dersom du ønsker å utvide din sosiale krets må du nesten bare trappe ned på spillingen og prioritere vennene dine. Du sier du er godt likt blant medarbeiderne; er det noen mulighet for å starte med en fredagspils med de, eventuelt andre ting?

[AnonymDiskusjon]

Den yngste av kollegaene mine er 15 år eldre en meg selv og har både barn og kone. Hender vi tar en jobb-øl innimellom da. Har en rekke ting jeg har lyst til å begynne å gjøre på fritiden man vanligvis vil bli kjent med flere men det er svært dårlig med slike klubber/lag hvor jeg er. Siden jeg ikke har hatt noe særlig kontakt med den virkelige verden de siste årene føler jeg meg litt udugelig. Vet liksom ikke helt va jeg skal si når jeg møter nye mennesker og de spør hva jeg driver med på fritiden.

 

Postet av anonym: 6a878b4e4baede640bb6894b3a9e8d3e

[V.I.C]

ok, ser den. Har selv et par venner som er godt over min egen alder og føler at det er annerledes enn de som er på min alder(min eldste venn er 87). Kanskje er det en aktivitet du er interessert i(eks. bowling) og som du dermed kan involvere deg i og dermed treffe nye folk. Dersom folk spør deg om hva du driver med på fritiden kan du vel bare svare at du ikke gjør noe spessielt, spiller litt også videre:)

[frankhaugen]

Hei

 

Jeg er en gutt i slutten av ten-åra og sliter litt med fritiden min for å si det mildt. De tre siste årene har jeg hverken hvert på besøk oss eller hatt besøk av venner i det hele tatt. Vil vel egentlig si at jeg ikke har noen venner. Det kan vel sies å være et resultat av at jeg på ungdomskolen var i en "gamer" vennegjeng og hadde dårlige karakterer på skolen. Jeg ønsket å endre på det og har nå 4.5 i snitt på vitnemålet. Problemet ligger vel i at jeg kuttet ut vennene mine og ikke spillingen. Jeg bruker nemlig all fritid jeg har på spilling samtidig som jeg har passet på at ingen jeg kjenner vet hva jeg driver med på fritiden. Klarer heller ikke å rive meg fra det noe jeg tror er fordi jeg kun føler meg slik som nå i ferien og ved nyttår da jeg ser på på facebook statusen til gamle klassekamerater at de er en 20 stk som skal til Spania for eksempel uten at jeg har noen som helst planer i det hele tatt. Jeg føler liksom jeg har en ekstrem selvinsikt samtidig som jeg er så tafat at det er deprimerende. Kan ellers si at jeg har 100% stilling i arbeidslivet og er godt likt av medarbeidere.

 

Er sikker på at dere har mer en nok av slike tråder her på forumet, jeg må bare lette litt på trykket.

 

Takker på forhånd for alle kommentarer og råd, hvis noe er uklart er det bare å spørre.

 

Postet av anonym: 6a878b4e4baede640bb6894b3a9e8d3e

Vet ikke hvor du bor, men jeg fant endel venner gjennom å henge på min lokale Outland-butikk, nå er jeg nerd så jeg fant likesinnede der. (å henge i en butikk betyr ikke å tilbringe en hel dag og snakke med betjeningen:P), så siden du er gamer, kan du ikke samle folk rundt det? Spiller du skytespill er det mange av dem som er bedre med multiplayer. Jeg jobbet i en spillbutikk som butikksjef i et par år og det var stadig noen som hang opp lapp med en eller annen mini-turnering, eller xbox-party. Din interesse for spill bør du være stolt av, men ikke kall deg 'gamer' for det er et sjellord nesten, så kall deg heller 'ludofil' eller 'spillentusiast' når du snakker med folk du ikke vil kalle deg 'gamer' til. Spilling er ikke noe å skamme seg over, med mindre din favorittsjanger er japanske dating-simulatorer .

 

Så gå ut og bli kjent med andre gamere. Eller random folk. Det er få som ikke vil bli kjent med nye mennesker. Og folkene du kjenner på facebook, de har kanskje noen planer i sommer, men hvorfor ikke planlegge noe sosialt med de som ikke skal noe, eller når folk er tilbake. "den som intent våger, intet vinner". Ikke se problemet men prøv å finn en løsning, vi her på forumet kan komme med råd, men du kjenner deg selv, du vet hva du liker og ikke liker, så var jeg deg ville kontaktet alle jeg kjenner å spurt om de vil finne på noe, (jeg gjør det stadig vekk), er ikke sikkert noen kan noe denne uka, men kanskje det må vente til neste.

 

kremt kremt, godt råd for å beholde venner, eller styrke vennskap: Gjør hva de vil selv om du ikke synes det er verdens gøyeste aktivitet

 

Jeg vedder på at du har massemuligheter rundt deg du ikke ser, ta en kjangs, karpe diem!

 

-frank

[Inception_]

Å være gamer er ikke noe å være flau av, man kan spille det litt ned blandt folk på jobb og kvinnfolk! Men det er skikkelig felle å bruke _for_ mye tid på det. Det kan være veldig vanskelig å bli kjent med nye folk når man ikke går på studier forresten, jeg ble nesten ikke kjent med noen nye folk jeg likte noe særlig når jeg jobbet 3 år i forsvaret, men med et halvår på høyskolen snudde det seg radikalt!

 

Om du har lyst til å gjøre noe nytt med livet ditt og ikke føler at du _må_ jobbe, ta et år på folkehøyskole for litt selvrealisering og møte nye mennesker for å bryte ut av rutinene dine!

Der begynner alle på null, omtrent ingen som kjenner hverandre fra før.