Kjæresten voldtatt, jeg sliter ennå

[AnonymDiskusjon]

Hei.

 

Kjæresten min sin familie er i Hellas hver sommer. Forrige sommer ble hun voldtatt.

 

Overgriperen var en gutt som hun hadde et (ganske uskyldig, holde hender-aktig) forhold til året før der igjen, altså før hun møtte meg. Før hun dro i fjor leste jeg en melding hun hadde skrevet til en venninne (ja, jeg er for nyskjerrig, og ja, den lå framme), der de snakket om overgriperen. Min kjæreste hadde blant annet skrevet "[...]DEN stemmen[...]SÅ digg". Dette ble jeg litt sjalu over, men jeg sa ingenting.

 

Når hun kommer hjem forteller hun meg så at hun er blitt voldtatt av denne gutten. Hun var utrolig lei seg, både fordi hun hadde opplevd noe grusomt, og fordi det gjorde vondt for meg. Hun fortalte at hun ikke hadde sagt noie til foreldrene sine eller noe sånt, fordi hun bare ville glemme det. Hun sa også "han var veldig lei seg etterpå da". Jeg trøstet så godt jeg kunne, men klarte ikke helt å la være å tenke på meldingen jeg hadde lest i forkant av turen, det med at han var lei seg etterpå (hvorfor var det noe "etterpå"?) og at hun ikke sa fra til noen om voldtekten.

 

En uke senere var vi og testet henne for kjønnssykdommer på en sex- og helseklinikk. Da helsearbeideren spurte henne om hvordan det gikk svarte hun "greit, egentlig". Det var ikke tilfellet for meg, og svaret hennes plagde meg enda mer. Hun ville heller ikke tilbake til klinikken for å teste seg for flere sykdommer som trenger lenger tid på å kunne oppdages.

 

I ettertid har jeg også lurt på hvordan det hele foregikk. Hva var hennes intensjoner ved å møte denne gutten?

 

Problemet er altså at jeg ennå ikke klarer å gi helt slipp på tankene mine, og nå er hun i Hellas igjen. Jeg kommer ned til dem om et par dager. Alt det "suspekte" har sine ufarlige forklaringer, men dere må jo også være enig i at de kan tolkes i én retning, at det ikke var helt ufrivillig?

 

Den største sprekken i min (vrang?)forestilling er hvorfor hun skulle ha fortalt meg om en voldtekt i det hele tatt, hvis det ikke var noen, men som sagt klarer jeg ikke gi slipp.

 

Den eneste jeg har som jeg kan snakke om følelsene mine med er kjæresten, så derfor prøver jeg å få ut litt tanker her.

 

Takk.

 

Postet av anonym: fb36a23dd58fa4eede28fe9b88981239

[BuffyAnneSummers]

Alle reagerer på forskjellige måter etter en voldtekt, og alle har forskjellige metoder de bruker for å bearbeide den.

 

Når det er sagt så skjønner jeg hva du mener, veldig godt.. Har en kompis som var sammen med ei veldig fin dame og hun var nærmest nymfoman om pulte på alt og alle før de ble sammen. Så fortalte dama hans at hun var blitt voldtatt og at voldtektsmannen hadde gitt henne klamydia, leeeenge etter ''voldtekten'' hadde funnet sted.. og etter en sjekk fant han ut av at han hadde fått det også. Det var liten tvil om at hun hadde løyet som bare det for å dekke over at hun hadde pult en smittebærer mens de var sammen.

 

Edit: skulle stå etter, ikke før

Endret 13. juli 2011 av BuffyAnneSummers

[AnonymDiskusjon]

Det er et syltynt sverd du begynner å balansere på nå. Men jeg skjønner deg veldig godt. Jeg er selv sammen med en jente som har blitt voldtatt, hvorav overgriperne tok bilder av det hele. Jeg fikk vite nå senest denne helgen at fyren har begynt å ringe henne innimellom, selv når vi var på ferie sammen. Etter masse leting og et helvetes Facebook-stalking fant jeg endelig ut hvem fyren er, en stygg faen som jeg med glede kunne knust trynet på. Jeg sitter nå med ett valg: Den ene delen av meg har lyst til å høre på henne, og la det hele ligge siden hun lot være å fortelle noe om oppringningene, siden hun visste hvordan jeg kom til å reagere. Den andre siden av meg, og det er den som kanskje veier tyngst, har lyst til å ta med et balltre og knuse kneskålene på svinet for så å sende et brev/møte opp på trappa til foreldrene hans hvor jeg spør hvordan det føles å ha en sønn som er voldtektsmann. Slike svin fortjener absolutt ingenting.

 

Videre vil jeg råde deg til å trå varsomt, og ikke være helt blind. Jeg tenkte slike tanker som du gjør nå, at hun muligens la opp til det selv og kaller det voldtekt for deg for å ikke tape ansikt. Du har to valg: Konfronter fyren, eller respekter hennes ønske om å la det ligge for så å stole på kjæresten din.

 

Postet av anonym: f4e954d18e9bd7e7cd74dc62f858dacb

[SubHuman]

Vet at jeg er umoralsk, uetisk eller hva dere kommer til å kalle meg men til ikke TS anonymbruker: Jeg ville nok også gjort noe lignende mot voldteksmannen! Dette er kanskje ikke så "snilt", men tenk at han tross alt har gjort noe mye verre enn å banke opp en person, og han forjener det!

[vebbiii]

Slik du forteller det forstår jeg skepsisen din godt. Jeg ville tatt en lang og god prat med dama.

[AnonymDiskusjon]

Slik jeg tolker posten din TS så tror jeg voldtekten kanskje ikke er så reel som hun vil ha det til.

Var nok frivillig sex, med kanskje bittelitt press.

 

Postet av anonym: 5b00aa2afaba251f25d93f5b289f1dd8

[Dufen]

Hvorfor hadde hun kontakt med fyren om hun har blitt sammens med deg...

[Spartapus]

Ordet "voldtekt" blir brukt i så mange sammenhenger at det snart vil miste all kraft og mening. For meg er voldtekt et samleie som blir gjennomført ved at man overmanner og tvinger partneren med vold, punktum. Tatt med vold, derav voldtatt. Skal man begynne å ta høyde for alle mulige psykiske strenger som er inne i bildet ender man opp med et så grumsete begrep at man ikke engang vet hva folk mener når de bruker det, og det undergraver rettsikkerheten til alle, spesielt kvinner.

[coyoteulf]

Dette høres mer ut som å dekke over utroskap enn voldtekt.

 

Jeg tipper dere er ganske unge (under 20?). Jenter i den alderen kan lyve om hva som helst uten å blunke.

[Pjassop]

Jeg er selv sammen med en jente som har blitt voldtatt, hvorav overgriperne tok bilder av det hele. Jeg fikk vite nå senest denne helgen at fyren har begynt å ringe henne innimellom, selv når vi var på ferie sammen. Etter masse leting og et helvetes Facebook-stalking fant jeg endelig ut hvem fyren er, en stygg faen som jeg med glede kunne knust trynet på. Jeg sitter nå med ett valg: Den ene delen av meg har lyst til å høre på henne, og la det hele ligge siden hun lot være å fortelle noe om oppringningene, siden hun visste hvordan jeg kom til å reagere. Den andre siden av meg, og det er den som kanskje veier tyngst, har lyst til å ta med et balltre og knuse kneskålene på svinet for så å sende et brev/møte opp på trappa til foreldrene hans hvor jeg spør hvordan det føles å ha en sønn som er voldtektsmann. Slike svin fortjener absolutt ingenting.

Hva med å konfrontere ham uten å ty til vold? Bare la lovnaden om vold ligge der...

[wil]

Hei. Egentlig så er det ingen som kommer videre med denne saken. Jenta kommer til å stå på sitt, men siden at du kanskje ikke har hørt mannen sin versjon, så blir det nok vanskelig, men man kan jo tenke seg at han kommer til å si enten at det var frivillig eller at det var hun som ville det. Så, sånnsett så kommer man nok ikke lenger med denne saken.

Hvis du vil ta en lang prat med jenta, så går nok det greit, men det skal vel mye til for at hun inrømmer at hun har løyet, hvis hun har gjort det da.

[Cazzo Grande]

For meg som er noe skeptisk av meg, virker dette som en oppdiktet historie fra hennes side, for å dekke over utroskap. Hvordan reagerte hun, litt mer detaljert? Kan hende hun er lei seg fordi hun kan ha vært utro. Ikke godt å si, men jeg synes du skal konfrontere henne med det, og ikke gi slipp på det. Sett henne litt på pinebenken, ved å være direkte, og ikke godta et nei for et nei. Ikke første gangen i hvertfall. Hvis du presser henne nok, og peker på indisiene nok, kan det hende at det kommer frem noe annet. Uavhengig av om det var voldekt eller ikke, ville nok jeg personlig gjort riktig så fryktelige ting mot typen, men skal ikke oppfordre til vold (men heller ikke fraråde det i denne sammenhengen). Lykke til, la oss vite hvordan det går!