Ung mor?

[iChristian]

Man har da god mulighet til å få barn når man studerer også. Det er ikke noe problem å få barn i løpet av studiet, heller ikke i løpet av begynnelsen av studiet. Det fordrer bare at du er litt mer strukturert eller blir det. Du får ett års permisjon av lånekassen hvor de omgjør alt lån til stipend for det året og de gir deg også et tilleggsstipend. I tillegg til andre ytelser du blir kvalifisert for. Jeg vil dog anbefale å være sammen med barnefaren, det gjør ting veldig mye enklere.

[valentino]

Det er i enkelte områder i landet skremmende vanlig med unge mødre. Jeg synes ikke det er sunt fordi man er, som det blir nevnt her, selv et barn. Du har ikke engang lov å kjøpe dine egne øl på butikken, stemme ved valget og er ikke myndig, men du har tenkt å ta ansvar for et lite barn?

 

Anbefaler at trådstarter tar denne diskusjonen med side foreldre, som vil være de som stiller med økonomisk sikkerhet, tak over hodet, barnevakttjenester og en stor del av oppdragelsen. Jeg tror ærlig talt ikke at et barn på 15 har kapasitet til å gjøre alt dette selv, de er jo egentlig midt i prosessen med å bli kjent med seg selv og bør ha muligheten til å gjøre det. Ansvaret for barnet vil hvile på besteforeldrene i stor grad, og det er et ansvar de i så fall blir påtvunget uten å ha bedt om det.

 

Her er et eksempel på unge mødre. De fremstilles som særdeles optimistiske i denne artikkelen, men jeg har mine tvil på at det er en realistisk fremstilling. Merk at artikkelen ikke tar for deg noe av det besteforeldrene tenker, men det blir referert til at disse jentene får, og er avhengig av, en hel del hjelp.

Mamma som tenåring

Endret 11. juli 2011 av valentino

[iChristian]

Det er jo ingen tvil om at SÅ unge mødre er for unge. Man bør jo komme seg ut av VGS før ungen blir født i hvert fall...

[KarlRoger]

Det er ikke sykt. I Norge så vil en slik familie ha dårlige utsikter. Men i et samfunn hvor du ikke trenger 16 år med utdanning, så er det ikke et like stort problem. Biologisk så går det greit så lenge vi er i stand til å føde et friskt barn.

 

Selv ville jeg ha sikret meg økonomisk, dvs. ha en stabil og trygg inntekt uten å måtte leve på lånte penger, lenge før jeg begynte med planer om å få barn. Om du samtidig skal bruke mer enn halve tiden på skole, så er det umulig.

 

Det du uansett må huske på, er at når du bringer et barn inn i verden, så har du tatt på deg ansvaret for et annet menneske i 18 år framover. I minst 15 av de så må du være parat til å være der for dem hver eneste dag og hver eneste natt.

Endret 11. juli 2011 av KarlRoger

[Slimda]

Min mor fikk barn når hun var 18-19, og ble derfor jobbende på fabrikk og som barnepasser til de var gamle nok til å klare seg noen timer alene. I 30-års-alderen, begynte min mor atter en gang på utdanning, og hun er idag rundt 50 år, og ikke en unge i huset.

 

Det er lov å ha lyst til å ha barn. Jeg har selv lyst til å ha barn, men det er ikke særlig hastverk for meg.

 

Det viktigste er at man tenker over hva en barnefødsel innebærer. Man bør ha økonomien til det, familie rundt det samt venner av familien som kan bistå når det trengs.

 

Så jeg slenger meg på hva andre har sagt. Vent med unge til du har fullført videregående.

[Isbilen]

Slik jeg ser det: Når du får barn er livet ditt på en måte over. Det vil si, det begynner på nytt, men tiden hvor du bare kan tenke på deg selv er definitivt forbi. Nå er ungen din absolutte førsteprioritet, og du er ikke lenger selv den viktigste personen i ditt eget liv (her feiler mange foreldre, særlig unge). Du skal bare tenke på deg selv i den grad din trivsel er nødvendig for avkommet - utover det er det barnet, barnet, barnet. Er man ikke klar for det, er man ikke klar for barn. Det interessante er at man faktisk kan bli klar for det.

 

Det er klart det kan gå helt fint med barn av mindreårige, men utgangspunktet er dårlig. 15-åringer er ikke modne nok, og fortjener vel knapt å bli tatt på alvor når de sier de er "klare" for å få barn. Du bør ha hatt ansvar for deg selv i et par år før du avgjør om du er klar for å ta et slikt altomfattende ansvar for en annen. En grunn lystfølelse er ikke bra nok. En unge er ikke et accessoir.

Endret 11. juli 2011 av Isbilen

[AnonymDiskusjon]

Jeg tenker ikke at livet er over når jeg får barn. Ja, det blir ikke mye tid for meg selv, men jeg synes ikke det gjør noe. Jeg synes ikke det er negativ ting å vie livet mitt til noen andre enn meg selv.

 

Og jeg er fullstendig klar over at et barn ikke er et accessoir.

 

Postet av anonym: 4ab0c469bbc517c3404d603d42d1b09a

[BuffyAnneSummers]

Jeg følte som deg, bare at det kom tidligere, i 11-12 års alderen.

 

Jeg eeeeelsket barn og kunne lett sitte barnevakt i hele dager alene. Hadde så lyst på baby selv. Så ble moren min gravid, og da jeg var 13 så kom min yngste lillesøster til verden. Aller første natten på sykehuset så ble jeg så lei av all skrikingen at jeg presterte å be moren min om å få ''drittungen til å holde kjeft!''.

 

Man kan tro at man er klar på så mange måter, men det vet man ikke før man er i situasjonen hvor man faktisk har ansvaret for ett spedbarn på en annen måte enn å sitte barnepass i noen timer om gangen. Samfunnet er lagt opp slik at man skal få rase fra seg til langt ut i 20årene før det blir forventet at man ''vokser opp'' og kommer seg videre, så du vil på mange måter føle deg snytt for noe, og hvordan man handsker med dette mener jeg sier om du virkelig er en ''god ung mor'' eller ikke. I de aller fleste tilfellene jeg vet om så er de IKKE det. Ønsker du ta sjansen, med ditt liv og barnets liv?

 

Er glad moren min tok hintet og ga meg en lillesøster, for ellers hadde jeg nok vært mye mer deprimert enn det jeg er den dag i dag og jeg hadde ikke fått rast fra meg på samme måte som jeg har gjort.

[The Doctor]

Jeg får vel snakke litt på vegne av meg, som har en lillesøster med en unge på snart 1 år.

Dette blir da fra mitt perspektiv og mine egne meninger, men en ting sier jeg en gang; vent med å få barn. Vent i det minste til du er ferdig med en utdanning.

 

Søsteren min er nå 16 år og har en unge som fyller 1 om ikke så lenge. Det går bra, ungen har det bra, alle andre i huset har det bra. Det blir mye barnepass imellom, slik at min søster ikke helt skal miste vennekretsen sin og det sosiale livet hun hadde før hun fikk unge. Alt dette går tyngst inn på min mor og stefar, de blir slitt opp og den økonomiske delen av ansvaret bærer på min mor sine skuldre. Det er vel ene og alene til at min søster ikke greier å styre penger, og ellers fordi hun er ung og helt blank på feltet, ulikt min mor som har oppdratt tre andre barn.

Klart det er stas å få sitt første barnebarn etc. Men dette sliter ut alle innenfor husets fire vegger.

 

Jeg fikk meg ett sjokk når jeg fikk vite at min lillesøster skulle få unge og jeg tenkte med en gang at det kom til å gå rett vest, men heldigvis ikke. Nå virker det heldigvis som at systemet i Norge er veldig bra tilrettelagt for unge mødre ang. utdanning, men det er på ingen møte ett bra argument til at man skal få unge når man er 15.

Det var iallefall min lille historie.

 

Vent til du er ferdig med utdanning, iallefall videregående.

[Monstrum]

Kjære deg, du er på ingen måte syk!

Jeg tror de fleste jenter har en slik periode, vi er født med morsinstinkt

Jeg har tenkt i like baner som deg, og har diskutert det med kjæresten. Jeg er 17, han 16, og vi har bestemt oss for å prøve når vi begge er ferdige med vgs.

Ingen kan fortelle deg at du ikke er skikket til å ta vare på et barn, det er det bare du som kan finne ut av. Det er fullt mulig å få barn når du er så ung, men du burde iallefall ha begynt på videregående, da det ikke er obligatorisk skolegang, noe som gjør at du faktisk kan utsette det litt, i motsetning til ungdomsskolen.

Hva du vil gjøre, er opp til deg og kjæresten (for dét burde du ha, det er nok mye tyngre å ha alt ansvaret alene), ikke oss som kommenterer her inne.

Uansett hva du velger: Lykke til!

[€uropa]

Det er mye lettere å utsette barnet enn å utsette utdannelsen din og ta den når barnet er blitt et par år gammelt. Du trenger ikke å være redd for å få barn for sent. Kusina mi var ferdig med sykepleierutdannelsen sin da hun var 22 år gammel. Og når du er 22 år gammel har du fortsatt 7 år igjen før du når den gjennomsnittlige alderen for førstegangsmødre.

 

Jeg skal fortelle deg om en noldus i klassen min. Vi har akkurat fullført vg2. Han er av den sorgløse typen som sjelden planlegger mer enn det som gir ham glede i nærmeste fremtid, og hver dag er en fest, mens andre mennesker kan rydde opp etter udådene hans. Skolen driter han stort sett i. Han har akkurat karakterer og oppmøte nok til at han får vitnemål neste år. Dama hans droppet ut etter et halvt år på videregående. Hun prøvde igjen neste skoleår, men da gikk det tre uker, så droppet hun ut igjen.

 

Min klassekamerat flyttet inn til dama si og foreldrene sine for et år siden. Mora hans kastet ham på dør, av en årsak jeg ikke kjenner. Plutselig var dama hans 5 måneder på vei. Hvorfor hun ikke mistenkte graviditeten da mensen uteble så lenge, kan jeg bare fundere på, men da satt de fint i det. Dama hadde akkurat kommet i gang med å åpne en butikk, som foreldrene hennes antakelig har gitt henne startkapital til. Men da ble det plutselig litt vanskelig å være høygravid og drive butikk uten utdannelse. Typen var ganske uanfektet og hadde ingen andre planer en å fortsette med det samme gamle livet.

 

Foreldrene hennes kjøpte et større hus som de alle kunne bo i. Ungen kom til verden for ikke så lenge siden nå. Helgen etterpå dro foreldrene på fest, det hadde de jo planlagt. Det endte med at farens 15 år gamle søster passet ungen.

 

Jeg tror det største ansvaret vil hvile på besteforeldrene til ungen. Jeg bare rister på hodet og håper at foreldrene vokser opp snart og at ungen klarer seg bra.

[BuffyAnneSummers]

*snip*

Jeg tror det største ansvaret vil hvile på besteforeldrene til ungen. Jeg bare rister på hodet og håper at foreldrene vokser opp snart og at ungen klarer seg bra.

 

Er MANGE sånne skrekkhistorier! Vet om ei som ble gravid med dama etter at de hadde vært sammen i en måned, og siden han hadde hatt lyst på barn lenge (han var 22-23 år gammel og hun noe a la det samme).

 

I dag er ungen snart 2 år gammel, foreldrene er separert, faren er arbeidsløs og bruker dagene sine på å røyke hasj mens moren går på cafe hver dag på skattebetalernes penger for så å gå til barnefar i slutten av måneden og tigge penger.

 

Men man må også tenke på at dette er veldig forskjellig fra person til person.

[Spartapus]

Ikke den beste ideen med mindre man har bestemt seg for å bli husmor. Det blir vanskeligere å ta skole med et barn, og selv om skal bli husmor kan det være greit å ha noe å falle tilbake på hvis ikke forholdet holder, ellers risikerer man et tungt liv.

 

Men hvis du har et sterkt familienettverk som kan (og er villige) til å hjelpe til, kan det bli relativt smertefritt. Moren min var 17 da jeg ble født men siden hun allerede hadde en hjemmeværende og svært omsorgsfull mor kunne hun få et barn og fortsatt ha et noenlunde normalt ungdomsliv. Jeg har heller ikke opplevd noen problemer med at hun var såpass ung selv, heller tvert imot iom generasjonskløften blir liten.

[iChristian]

Med skole så regner jeg med at du mener ungdomsskole/videregående og ikke universitet/høyskole?...

[Spartapus]

Det vil påvirke begge deler i så fall, men det er ikke umulig heller. Det var en jente på min VGS med barn som fullførte med gode karakterer. Forutsningen er at man klarer å bli veldig voksen, ansvarslig og selvdisiplinert på kort tid.

[tohenrik]

Det vil påvirke begge deler i så fall, men det er ikke umulig heller. Det var en jente på min VGS med barn som fullførte med gode karakterer. Forutsningen er at man klarer å bli veldig voksen, ansvarslig og selvdisiplinert på kort tid.

 

enda en forutsetning for at noe slik kan fungere er at man har tilgang på kapital enten fra foreldrene eller andre som gjør at man kan betale barnehage / dagmamma og andre utgifter

 

Jeg tviler veldig sterkt på at noen klarer å gå på skolen også jobbe etter skolen for så å passe på et barn resten av kvelden alene, eller at dette for den sakens skyld er noe bra for barnet heller

 

videre så kan det jo være tilfeller hvor en eller flere av foreldre / besteforeldrene er hjemme på dagtid og kan bistå med å passe barn, men ønsker man egentlig å bare legge dette ansvaret over på noen som kanskje har andre ting de hadde ønsket å bruke tiden på? Man kan ikke ta det som en selvfølge at foreldre skal stille opp

 

Jeg har streifet fordi programmet "unge mødre" på TVnorge og for meg som pappa til en liten en, så virker det som dette programmet gir et rimelig vridd bilde av virkeligheten hvor småjenter på 15-18 som knapt er ferdig med skolen plutselig får skaffet seg eget hus, bil og drar på ferier til syden når de ikke er på fest hos venner og bekjente. så klipper man videre mellom ymse cafe turer til shopping av barneklær

 

så jeg forstår at unge i landet får ett lettere forvridd bilde av hva som egentlig skjer når man blir med barn

 

det produsentene av disse programmene ikke får med er typisk når man de første månedene må mate pjokken hver tredje time hele døgnet eller når man må på legevakta midt på natta fordi barnet har blitt syk. eller når noe går galt typisk at barnet kommer for tidlig e.l og man blir liggende på sykehuset i ukes for ikke å snakke om månedsvis, eller at man må stå opp kl 0500 for å rekke å mate, kle på og klargjøre før man reiser til barnehage også skal man som rekke å møte kl 0800 på skolen og selvfølgelig også hente etterpå gjerne innen kl 1800 for så å starte på lekser etter at barnet er matet 2 ganger og fått barnet til å sove

 

dette er selvfølgelig ikke umulig, men det blir jævlig vanskelig og da enda mer vanskelig hvis man ikke har noen som kan hjelpe til

 

og dermed tilbake til det jeg ønsket å gjøre et poeng av: Man kan ikke gå rundt å tenke på å få barn og regne med at alt bare løser seg. Det er ikke alle foreldre som har muligheten til å stille opp hele døgnet. Penger gror ikke på trær og man trenger penger for å holde liv i et barn. Uten en sikkelig utdanning begrenser man mulighetene for å kunne jobbe med det man måtte ønske seg. Å bare fortsette på et utdanningsløp etter man har fått barn er ikke bare bare det heller, for det første så trenger du fortsatt penger til å drifte barnet. for det andre er det rimelig vanskelig å passe på et barn når du skal gjøre lekser samtidig

 

Dette er bare noen tanker fra min side, jeg forsøker ikke å være negativ ovenfor TS sitt ønske om å få barn, men det er greit å være litt realistisk og gjøre seg noen tanker rundt etterfølger, hvem man berører med dette, hvordan det økonomiske skal løses og ikke minst hvordan barnet kommer til å oppleve sin barndom som følge av de valgene du har gjort

Endret 19. juli 2011 av tohenrik

[-Léon-]

Liker alle de som tror det vet nøyaktiv hvordan det er å få en unge.

De kan tydligvis se hva som vil skje i framtiden.

 

Men OT; Vent, dette vil eg tro vil gå over.

Når du er ferdig med utdannelsen din så kan du heller tenke på å en unge, og funnet en som du er "sikker" på vil støtte deg framover.

[AnonymDiskusjon]

Du har GoD tid på å få deg unge, derimot har du en verdifull ungdomstid som du ikke burde sløse vekk. Barn kan du ta i 20årene, utdanning, venner, fest under 20.

 

Postet av anonym: 4f241cb4b625646d4f5926964b74dfb4

[iChristian]

enda en forutsetning for at noe slik kan fungere er at man har tilgang på kapital enten fra foreldrene eller andre som gjør at man kan betale barnehage / dagmamma og andre utgifter

 

Jeg tviler veldig sterkt på at noen klarer å gå på skolen også jobbe etter skolen for så å passe på et barn resten av kvelden alene, eller at dette for den sakens skyld er noe bra for barnet heller

Du glemmer NAV... Derfor faller stort sett hele argumentet ditt i havet...

 

Men ja, det er mer slit enn det antagelig fremstilles i slike programmer. Men som nordmann, økonomien er IKKE et problem...

[tohenrik]

enda en forutsetning for at noe slik kan fungere er at man har tilgang på kapital enten fra foreldrene eller andre som gjør at man kan betale barnehage / dagmamma og andre utgifter

 

Jeg tviler veldig sterkt på at noen klarer å gå på skolen også jobbe etter skolen for så å passe på et barn resten av kvelden alene, eller at dette for den sakens skyld er noe bra for barnet heller

Du glemmer NAV... Derfor faller stort sett hele argumentet ditt i havet...

 

Men ja, det er mer slit enn det antagelig fremstilles i slike programmer. Men som nordmann, økonomien er IKKE et problem...

 

Jeg har selv ikke vært innom NAV systemet noe særlig så jeg kjenner ikke dette godt nok til å si noe om det, men kan man få dagpenger/trygd e.l som 16 åring?