Et spm til gutta

[Konto brukes ikke]

Okei. Hva hadde dere gjort dersom en pen/søt jente kom bort til dere og prøvde å sjekke dere opp osvosv (dere som er i et forhold) hadde dere klart å avvise det tror dere?

TS

Postet av anonym: 7d068fd26e316eb18a8882d792d91c9e

 

Har danset og pratet, men ikke mer enn det. Sånn er det når man allerede har ei man er glad i og som jo er den man vil være sammen med. Ikke f... at jeg hadde ofret hennes tillit til meg med å vifte med kølla en annen plass.

 

Hva hadde du TS gjort hvis en gutt hadde gjort det samme til deg?

[Atmosphere]

Jeg drar på byen både for å ha det gøy og for å få meg noe. I det site har jeg hatt ei som jeg har holdt på med, men ikke noe fast, men går fortsatt like mye på byen som før. Det er fortsatt gøy å drikke øl, prate piss og treffe nye folk, selv om man har dame.

Endret 21. juli 2011 av Jude Quinn

[AnonymDiskusjon]

Okei. Hva hadde dere gjort dersom en pen/søt jente kom bort til dere og prøvde å sjekke dere opp osvosv (dere som er i et forhold) hadde dere klart å avvise det tror dere?

TS

Postet av anonym: 7d068fd26e316eb18a8882d792d91c9e

 

Har danset og pratet, men ikke mer enn det. Sånn er det når man allerede har ei man er glad i og som jo er den man vil være sammen med. Ikke f... at jeg hadde ofret hennes tillit til meg med å vifte med kølla en annen plass.

 

Hva hadde du TS gjort hvis en gutt hadde gjort det samme til deg?

Helt enig med deg!

 

Jeg har datet en gutt i ett halvt år nå, og om en gutt hadde kommet bort og flørtet med meg, hadde jeg kun vært hyggelig tilbake, og ikke noe mere enn det. Vil ikke risikere å miste han jeg har holdt på med leeenge. Uansett, så kunne det aldri falt meg inn å flørte noe tilbake.

 

 

Postet av anonym: 7d068fd26e316eb18a8882d792d91c9e

[Gjest member-101642]

Okei. Hva hadde dere gjort dersom en pen/søt jente kom bort til dere og prøvde å sjekke dere opp osvosv (dere som er i et forhold) hadde dere klart å avvise det tror dere?

 

 

Jeg hadde blitt smigret av oppmerksomheten, men høflig avvist vedkommende. Er man i et forhold, så holder man seg til en.

[ElderScrollsinisten]

Nope, er ikke singel nå og har nesten sluttet å feste... Men årsaken er sammensatt. Jeg synes det er pes før man skal ut, det koster penger og ødelegger enormt for treninga. I tilegg tenker jeg at hvis muligheten til å være utro er der oftere, er det større sannsynlighet for å drite på draget. Det er ikke så lett å være festbrems hele tiden og si nei til all kos.

 

Dette er ikke på grunn av en kontrollerende dame. -Da hadde det blitt dumping. Er heller det at jeg vet hun hadde tilgitt det og at jeg ikke har samvittighet til det.

 

Er heller sosial med og møter venner, også på trening, drar og griller, spiser ute osv.

[SKAÐI]

Jeg tenker litt det samme som duden over meg. Jeg har hatt en singelperiode på 4år og har ganske nylig fått meg dame. Før var det og dra ut hver helg naturlig, siden det var slik jeg oppnådde damekontakt for det meste. Nå etter jeg har fått meg dame drar jeg fortsatt ut, men mye mer sjeldent, dette har også noe og gjøre med endra livsstil der trening er blitt høyrer prioritert.

 

 

Men for og svare på det jeg egentlig tror du lurer på.

 

Ja, det er selvfølgelig greit at partneren drar ut på byen. Det er lett og bli sjalu, og ikke ønske det, gjelder meg selv og, liker ikke at dama drar ut med venniner, men hu får lov. Men i bunn og grunn handler vel alt om tillit!

[BadCat]

Bevisst eller ubevisst er alle på jakt etter noe bedre.

[warneck]

Fakta:

 

1/3 menn er utro før de er 65, 1/6 kvinner er utro før de er 65. Kvinner misliker emosjonelt utroskap mest, menn misliker det seksuelle. For å kunne være utro må du ha muligheten. På byen er mulighetene mange, og terskelen lav. Er kjæresten i en annen by eller land, er mulighetene desto større.

 

Utroskap som ikke skjer ved fyll, de skjer når forholdet ikke fungerer. Med noen unntak, av de notorisk utroe. I de fleste tilfeller må man faktisk skylde på "oss", og ikke den som var utro. Utroskap i forhold, som foregår over lang tid, de skjer ikke i vakum.

---

 

Jeg drikker ikke, jeg går ikke på byen. Jeg får jevnlig oppmerksomhet fra jenter. Jeg kan finne på å se tilbake for å studere personen, men ingen er like fine som kjæresten min. Dessuten har jeg ikke en kjæreste for å se på henne, men for å leve med henne. Ville jeg knulle, kunne jeg vel leve singellivet og kjøpt horer...?

[Minnie_]

Jeg har aldri skjønt hvorfor jenter skal nekte typen å dra på byen og kose seg med kompisene sine. Jeg nekter aldri typen min det. Til gjengjeld gjør han ingenting shady på byen. Ikke flørter han med andre jenter, og han svarer på meldinger hvis jeg sender han sms....

 

Hadde jeg vært såå usikker på typen min at jeg ikke hadde latt han dra ut med vennene sine, hadde jeg avsluttet forholdet.

[BadCat]

Med mindre det er en beskjed som ikke kan vente virker du needy dersom du sender ham sms mens han er på byen og får seg et pusterom.

 

Er det greit at en fyr blir litt sjalu når kjæresten leier venninnene sine i hånden og kysser de på munnen mens de er ute?

Endret 25. juli 2011 av BadCat

[warneck]

Er det greit at en fyr blir litt sjalu når kjæresten leier venninnene sine i hånden og kysser de på munnen mens de er ute?

 

Hvorfor er det greit at jentekjæresten kysser en annen jente? Her føler jeg mange blander fantasi og virkelighet. Mange gutter har disse jentefantasiene. "Så flott det er å se en jentes tunge, på en annens lepper (kjønnslepper også?)", eller?

 

Er det likefullt greit om kjæresten liker å kysse venninnene og leie dem? Er det greit hvis hun tenner på kyss? Hva med om hun tenner seksuelt på dem, eller at hun er biseksuell? Går det en grense mellom biseksuell og bifil?

[srbz]

Hadde jeg vært såå usikker på typen min at jeg ikke hadde latt han dra ut med vennene sine, hadde jeg avsluttet forholdet.

Jeg synes dette er en flott innstilling. Om han skulle finne på å være utro, vitner det om at han ikke vil ha deg, og vil han ikke ha deg så fortjener han deg heller ikke. Ut over det er det ingen vits i å forsøke å "disiplinere" kjæresten sin, rett og slett nekte ham eller henne muligheten til å være utro. Et slikt forhold ville vært basert på mistillit, at man ikke stoler på at kjæresten kan ta sine egne valg.

 

Jeg har aldri skjønt hvorfor jenter skal nekte typen å dra på byen og kose seg med kompisene sine. Jeg nekter aldri typen min det. Til gjengjeld gjør han ingenting shady på byen. Ikke flørter han med andre jenter, og han svarer på meldinger hvis jeg sender han sms....

Det høres ganske greit ut, er vel forsåvidt stort sett slik jeg ville opptrådt om jeg hadde dame og tok en tur på byen uten henne. MEN - er dette noe du forventer av ham, eller er det bare en bonus for din del at han er så dedikert til forholdet ders? Altså: ville du vært komfortabel om han flørtet med jenter på byen, så lenge flørtingen var helt uskyldig?

[Minnie_]

 

Det høres ganske greit ut, er vel forsåvidt stort sett slik jeg ville opptrådt om jeg hadde dame og tok en tur på byen uten henne. MEN - er dette noe du forventer av ham, eller er det bare en bonus for din del at han er så dedikert til forholdet ders? Altså: ville du vært komfortabel om han flørtet med jenter på byen, så lenge flørtingen var helt uskyldig?

 

Det har jeg egentlig aldri tenkt over. Fordi det har aldri vært ei problemstilling for oss. Når vi først begynte å date forventet jeg absolutt ingenting av han, jeg bare la merke til at kompisene hans fortalt meg at han var veldig varsom på byen og at han snakket om meg heletiden til dem. I tillegg så sendte han meg sms'er i løpet av kvelden. Jeg har aldri spurt han om å gjøre det eller krevd det av han.

 

Men jeg tror kanskje at enkelte kvinner krever dette av mannen sin. Og jeg syns ikke egentlig det er noe galt i at kvinnen ber mannen svare på sms'er og å ikke flørte med andre jenter på byen. Det handler om respekt og grenser. Man skal respektere den andres grenser, så hvis kvinnen i forholdet blir litt ukomfortabel og usikker når typen flørter (selv om at det er helt uskyldig) så bør typen ha såpass mye respekt for det at han ikke gjør det.

[ElderScrollsinisten]

 

Det høres ganske greit ut, er vel forsåvidt stort sett slik jeg ville opptrådt om jeg hadde dame og tok en tur på byen uten henne. MEN - er dette noe du forventer av ham, eller er det bare en bonus for din del at han er så dedikert til forholdet ders? Altså: ville du vært komfortabel om han flørtet med jenter på byen, så lenge flørtingen var helt uskyldig?

 

Det har jeg egentlig aldri tenkt over. Fordi det har aldri vært ei problemstilling for oss. Når vi først begynte å date forventet jeg absolutt ingenting av han, jeg bare la merke til at kompisene hans fortalt meg at han var veldig varsom på byen og at han snakket om meg heletiden til dem. I tillegg så sendte han meg sms'er i løpet av kvelden. Jeg har aldri spurt han om å gjøre det eller krevd det av han.

 

Men jeg tror kanskje at enkelte kvinner krever dette av mannen sin. Og jeg syns ikke egentlig det er noe galt i at kvinnen ber mannen svare på sms'er og å ikke flørte med andre jenter på byen. Det handler om respekt og grenser. Man skal respektere den andres grenser, så hvis kvinnen i forholdet blir litt ukomfortabel og usikker når typen flørter (selv om at det er helt uskyldig) så bør typen ha såpass mye respekt for det at han ikke gjør det.

Enig i at flørting (hvis hun/han har problemer med det) ikke bør skje.

 

SMS'en: Njæh... Er det avklart på forhånd at man er ute/opptatt/kobler av, så er/gjør man nettopp det. Da skal man ikke behøve å tenke på å måtte være 100% tilgjengelig. Jeg synes det er utrolig slitsomt når en dame forlanger mengder av oppmerksomhet og anerkjennelse for ofte.

Endret 27. juli 2011 av ElderScrollsinisten

[warneck]

Som jo er et rødt signal på at hun har selvbilde på bunnivå, og lav tillit til deg. Du burde derfor heller forsøke å få henne til å åpne seg, framfor å si at hun er slitsom.

[V_B]

Ja, det burde jo ikke være noe problem å ta en tur ut selv om man er i ett forhold. Jeg går selv ut og drikker med venner, men konsumet er vel kanskje litt mindre nå. Når det kommer til hvordan man bør oppføre seg, så har vi vel egentlig sagt at; "vi gjør ikke noe vi syntes hadde vært ukomfortabelt om den andre hadde gjort" - og begge har omtrent samme syn akkurat her.

[ElderScrollsinisten]

Som jo er et rødt signal på at hun har selvbilde på bunnivå, og lav tillit til deg. Du burde derfor heller forsøke å få henne til å åpne seg, framfor å si at hun er slitsom.

- En påstand som fremstår som et skudd i mørket i betrakning av informasjonen som er gitt. Utsagnet kan også være langt ifra sannheten. Her kan man årsaksforklare mange tilfeller ved personlighetstrekket nevrotisisme som er en velundersøkt og iboende egenskap. Et menneske som har høy skåre på denne personlighetsfaktoren kan du "åpne" alt du vil; de vil fortsette å bekymre seg. En innbefattet egenskap av nevrotisisme er nedsatt impulskontroll - dette kan forklare overdreven telefonkontakt(evt. annen trengende atferd) når overdrevne bekymringer til stadighet oppstår.

Endret 28. juli 2011 av ElderScrollsinisten

[warneck]

Hei, ElderScrollsinisten.

 

Før du slenger ut noe nettpsykologi (eller psych 101) du har lest, burde du inneforstå deg med hva begrepet betyr (bl.a. dets mangefasettering), hvordan personlighetstrekk fungerer, arvbarhet (med arvbarhetsstudiene svakheter/styrker) og så videre.

 

1. Man kan ikke årsaksforklare noen med et personlighetstrekk. Personlighetstrekk er begreper ervervet gjennom faktoranalyse på datamateriale som, "Sliter du med å bestemme deg for hvilke klær du skal bruke i dag?". Er man intelligent fordi man har mye intelligens? Eller husker mye fordi du har god hukommelse?

2. Ingenting av nåværende datamateriale tilsier at nevrotisisme er en egenskap som er fastlåst. Vi har ingenting som peker i den retning, tvert imot...

2.1. Nevrotisisme er et trekk som gjerne får økt skåre i tenårene. Spesielt ser vi dette hos jenter når de treffer puberteten. Når de ikke lengre er fruktbare, synker denne skåre. På generelt grunnlag ser man at skårene her synker fra 14-30 år.

2.2. Stress er en fasett av nevrotisisme. Stresshåndtering er veldig trenbart, hvordan ellers skulle Deltatroppen beherske de utfordringer de møter? Og all militær for den del.

2.3. Nevrotisisme generelt er affeksjonshåndtering, den viktigste rollen en foreldre kan ha. Her snakker vi forskjeller mellom lav/høy SØS.

2.4. Angst er også en fasett av nevrotisisme. Er all angstterapi dødfødt, siden egenskapen er iboende?

 

Nevrotisisme er ingen sykdom; det er et personlighetstrekk.

 

---

Jeg skrev at det er et rødt signal. Lavt selvbilde og lav tillit er gjerne fasetter av nevrotisisme. Disse kan igjen f.eks. årsakforklares med høy reaktivitet og/eller kronisk stressbelastning uten nødvendige resiliente faktorer.

 

Alt jeg forsøkte å si var at desperate personer ikke nødvendigvis må møtes med ignoranse. Om hun sliter med tilliten til han (eller folk generelt), så kan terapi e.l. hjelpe veldig mye.

[ElderScrollsinisten]

Hei, ElderScrollsinisten.

 

Før du slenger ut noe nettpsykologi (eller psych 101) du har lest, burde du inneforstå deg med hva begrepet betyr (bl.a. dets mangefasettering), hvordan personlighetstrekk fungerer, arvbarhet (med arvbarhetsstudiene svakheter/styrker) og så videre.

 

1. Man kan ikke årsaksforklare noen med et personlighetstrekk. Personlighetstrekk er begreper ervervet gjennom faktoranalyse på datamateriale som, "Sliter du med å bestemme deg for hvilke klær du skal bruke i dag?". Er man intelligent fordi man har mye intelligens? Eller husker mye fordi du har god hukommelse?

2. Ingenting av nåværende datamateriale tilsier at nevrotisisme er en egenskap som er fastlåst. Vi har ingenting som peker i den retning, tvert imot...

2.1. Nevrotisisme er et trekk som gjerne får økt skåre i tenårene. Spesielt ser vi dette hos jenter når de treffer puberteten. Når de ikke lengre er fruktbare, synker denne skåre. På generelt grunnlag ser man at skårene her synker fra 14-30 år.

2.2. Stress er en fasett av nevrotisisme. Stresshåndtering er veldig trenbart, hvordan ellers skulle Deltatroppen beherske de utfordringer de møter? Og all militær for den del.

2.3. Nevrotisisme generelt er affeksjonshåndtering, den viktigste rollen en foreldre kan ha. Her snakker vi forskjeller mellom lav/høy SØS.

2.4. Angst er også en fasett av nevrotisisme. Er all angstterapi dødfødt, siden egenskapen er iboende?

 

Nevrotisisme er ingen sykdom; det er et personlighetstrekk.

 

---

Jeg skrev at det er et rødt signal. Lavt selvbilde og lav tillit er gjerne fasetter av nevrotisisme. Disse kan igjen f.eks. årsakforklares med høy reaktivitet og/eller kronisk stressbelastning uten nødvendige resiliente faktorer.

 

Alt jeg forsøkte å si var at desperate personer ikke nødvendigvis må møtes med ignoranse. Om hun sliter med tilliten til han (eller folk generelt), så kan terapi e.l. hjelpe veldig mye.

Først av alt vil jeg bare si at jeg er godt inneforstått med hva personlighet innebærer. Jeg "slenger" ikke ut "nettpsykologi", jeg studerer psykologi ved universitet.

 

1. Hvorfor tror du man bryr seg om personlighetspsykologi i det hele tatt hvis det ikke hadde noen prediktiv verdi for atferd? - Hadde det ikke hatt det, ville store deler av studiet vært meningsløst. Man kan ikke "årsakforklare" en person ved ett enkelt trekk, noe slikt har jeg heller aldri påstått. Poenget var at en person som er har høy skåre på nevrotisisme er anlagt for bekymring.

 

2. Alle personlighetstrekk er stabile. Hvis ikke hadde ikke personlighet eksistert. Allerede i selve definisjonene av personlighet gjøres det gjerne klart: Personality is the set of psychological traits and mechanisms within the individual that are organized and relatively enduring and that influence his or her interactions with, and adaptations to, the intrapsychic, physical and social environments (Larson & Buss, 2008). Personlighetstrekkene har også rang-orden stabilitet. Nevrotisisme viser en lett nedgang m/økende alder, men har man høy nevrotisisme skåre når man er tjue år, vil man med andre ord sannsynligvis ha det, sammenlignet med andre i ens aldersgruppe, når man er femti år.

 

2.2./2.3. Ingen protester her. Det forblir likevel et personlighetstrekk og de er som nevnt over relativt stabile. Her bør det nevnes at spesialstyrker generelt har en nokså grundig seleksjonsprosess. Det er ikke hvem som helst som stiller i denne gruppen i utgangspunktet. - Verdt å ta i betraktning i denne sammenheng.

 

2.4. Nei, men det har jeg heller aldri påstått! Du kan lære deg å håndtere angst, men nevrotisisme er fremdeles en iboende egenskap en ikke kan "kurere".

 

Jeg har som du sikkert er klar over (nå) aldri påstått at nevrotisisme er en sykdom.

 

Jeg skrev at det er et rødt signal. Lavt selvbilde og lav tillit er gjerne fasetter av nevrotisisme. Disse kan igjen f.eks. årsakforklares med høy reaktivitet og/eller kronisk stressbelastning uten nødvendige resiliente faktorer.

 

Synes det er på kanten av selvmotsigelse at du forklarer lavt selvbilde og lav tillit via nevrotisisme som du nærmest videreforklarer, samtidig som du sier at "å årsaksforklare noen med et personlighetstrekk er feil" - alt dette mens det virker som om du reagerer på at du mener jeg har gjort noe lignende. Samtidig med at du understreker at nevrotisisme ikke er en sykdom, så anbefaler du også terapi. Den største selvmotsigelsen av dem alle er da at budskapet ditt er at "desperate personer ikke nødvendigvis må møtes med ignoranse". Det fremstår for meg som om du ønsker å kurere det som potensielt sett kan være snakk om personlighetstrekk med "Å få henne til å åpne seg". Du kom altså med et uvitenskapelig løsningsforslag uten å ha kjennskap til situasjonen, hvem jeg er, hvem kvinnen(e) er, eller om situasjonen fortsatt er gjelende, mens du gjør antagelser for hva som er gjort og ikke gjort. Samtidig insinuerer du at jeg er ignorant. - Vet ikke om jeg skal kalle dette ignoranse, arroganse eller en kombinasjon av de to, uansett er du på tynn is.

Endret 28. juli 2011 av ElderScrollsinisten