Islandsk vs færøysk

[sebbur]

Kjapt spørsmål: Hva er enklest å lære av islandsk og færøysk?

[iChristian]

Antagelig færøysk:

Personer med god kjennskap til nynorsk kan også i stor grad forstå skriftlig færøysk, mens det derimot ikke er mulig å forstå islandsk uten språkopplæring

http://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%A6r%C3%B8ysk

 

Du finner også eksempler på fadervår på forskjellige vestnordiske språk i denne artikkelen:

http://no.wikipedia.org/wiki/Norn

[sebbur]

Gjelder det også grammatisk? Altså, er færøysk grammatikk enklere enn islandsk?

[iChristian]

Jeg aner virkelig ikke, men tipper den er relativt lik..

[Macklemore]

En venninne av meg er islandsk, jeg forstår bruddstykker av det hun sier når hun snakker i telefonen osv, men færøysk har jeg ingen erfaringer med

[Atlanterhavet]

Kjapt spørsmål: Hva er enklest å lære av islandsk og færøysk?

Føroyskt, einki at ivast um (færøysk, uten nokon tvil - på islansk hadde det ellers heitt noko i retning av "færeyska, án efa") . Færøysk er så likt markert vestnorsk at om du har såpass tak på nynorsk som sidemål at du FORTENER minst ein C der når du sluttar vgs, og i tillegg greier å skjøna ein sogning frå dei "vanskelegaste" stroka når han snakkar tydeleg og ikkje utprega fort, greier du og å få med deg 95 % av færøysk etter to døger med opphald der. På Island skal du vera glad om du får med deg helvta etter to døger, for islandsk skil seg langt meir frå norsk, og folk frå Færøyane har langt verre for å skjøna islansk enn nordmenn har for å skjøna svensk eller dansk. Ingen av språka er likevel lette å læra rett sjølv, tvert om. Ein heil del med skulegong som norsk vgs ålmenfag og grei karakter i morsmålet skriv det ikkje heilt rett - å skriva grammatisk GODT færøysk/islandsk er rekna som ein kunst i seg sjølv og ikkje noko einkvar normalt skulert person gjer. Om du nokon gong har sukka over tyske grammatikk, tyske bøyingar og tyske kasus kan seg seia dei er reinaste kos å få oversyn over samanlikna med færøysk og islandsk grammatikk, bøying og "fall". Her er hovudregelen at at alt (ALT, namn og!) vert bøgd i kjønn, tal, form og kasus i absolutt alle høve, etter kva kjønn, tal og form predikatet (verbalet) i setningen står i + kva kjønn, tal form og kasus ordet det er mest knytt til har + kor ordet er å finna i setnigningen samanlikna med dei to andre - til dels og om den som snakkar/skriv sjølv er hannkjønn eller hokjønn!

 

For å gje deg nokre døme på skilnaden (nynorsk-færøysk-islandsk):

sykkel-sukkla-reiðhjól

køyrety-akfár-ökutæki

kjøken-køkur-eldhús

restaurant-matstova-veitingastaður

hotell-gistingarhus-svöfnherbyrgi

mobiltelefon-fartelefonur-farsíma

gate-götu-stræti

tunnel-berghól-göng

øy-oyggj-eyja

fjell-fjall-kletti

tastatur-knappaborð-lyklaborð

flagg-flagg-fána

tallerken-borðdiskur-matvæliplata

kopp-koppur-bikar

kniv-knivur-hnif

skei-skeiur-skeið

 

Edit: Retta ein tyrkleif, fyrste lina.

Endret 9. juli 2011 av Atlanterhavet

[sebbur]

Fant denne, jeg.

[Faenskap]

Det som kan vera til hjelp, er at færøysk, i motsetning til islandsk, har vorte påverka mykje av dansk (noko dei vil endre), so du vil sjå ord i færøysk som linkar på norsk, medan det gjer du ikkje i islandsk.

Sjølv tykkjer eg å lesa ein WIkipediaartikkel på færøysk går greitt, samanlikna med islandsk.

 

Eg og vil læra meg islandsk og færøysk, og eg føler/trur færøysk vert mykje lettare.

 

"Vatnið rennur av høgum fjøllum"

"Dagurin líður, náttin kemur"

"Turið situr í Noregs fjøllum

hon vekir harm og pínu

So møðig fellur hon blóðig tár

á báðar armar sínar"

 

Dette er litt færøysk frå Tyr sin song Turið Torkilsdóttir. Om du vil høyra litt færøysk, vil eg føreslå Tyr.

 

Eg har lagt merkja til dette med færøysk:

ð er stum

í skal uttalast som "oi" (Ikkje tenk at det er som det norske "Åi, huset brenn!" - det er faktisk bokstaven "o")

nn (og mm, trur eg!)vert "dn" eller "dm"

"hv", som i spørjaord frå bokmåk vert "k"

 

Lukke til!

[Atlanterhavet]

Eg har lagt merkja til dette med færøysk:

ð er stum

í skal uttalast som "oi" (Ikkje tenk at det er som det norske "Åi, huset brenn!" - det er faktisk bokstaven "o")

nn (og mm, trur eg!)vert "dn" eller "dm"

"hv", som i spørjaord frå bokmåk vert "k"

Nokre kommentarer her:

ð er stum i alle ord, unnateke EITT: ið (som). Her vert han uttala på same måte som i engelsk ljodskift.

Både í og ý (y vert ellers på færøysk kalla "seinna i", altså "seinaste i" og det seier noko om lyden) skal uttalast nokolunde "oy", nett som á er "ao" med ein viss klang av "å" (men her er visstnok heller stort skilje mellom dialektane på dei ulike øyane).

"nn" skal uttalast "dn", men mm har ikkje uttala "dm". Derimot har ll uttala "dl". Nett det same har ein ellers i nokre vestnorske dialektar, kor til dømes "fjell" vert uttala "fjedl".

"hv" i starten på eit ord vert alltid "kv", ikkje berre i spørjeord. På same måten vert "hj" (til dømes i "hjallur" til "tj", slik at ordet skal uttalast "tjadlur". Ellers vert "ke", alltid til "kje". Danskane småler ofte litt av dette, for folk frå Færøyane ser det danske ordet "ikke" og les det temmeleg konsekvent, som "ikkje". Og til slutt skal "ggj" - i alle fall oftast - uttalast "ddj" og med ganske markert j, som til dømes i ordet oyggj (øy), som altså skal uttalast nokolunde "oyddj"

[Anarkhos]

Gjelder det også grammatisk? Altså, er færøysk grammatikk enklere enn islandsk?

 

Ja, den færøyske grammatikken er enklare; men ein lyt gjera seg van med både akkusativ og dativ lell. Til dømes vert verbi bøygde i tal i både færøysk og islendsk; men i færøysk hev det einskilde verbet færre bøyingsformer. Det heiter til dømes i færøysk både teir skera ('dei skjer') og vit skera ('me skjer'), medan der på islendsk heiter þeir skera men við skerum.

 

Merk elles at færøysk i dømet her hadde presens for mangtal (fleirtal) lik inifintiv. Eg trur det finst restar att av detta i norsk òg, noko slikt som 'eg finn - dei/de/me finna'.