Prosjekt Plattform: Frustrasjon og fornøyelse (PS3)

[HelloKjersti]

Sackboy og jeg er på god vei til å bli kompiser.

 

Les hele saken

[StorPeder]

LBP er et sånt flott/pent/bra spill som det ikke går an å spille, desverre. Jeg vet ikke hvorfor, men det går bare ikke.

Bioshock og Metro 2033 er i samme båt. Man setter seg ned, fyrer igang, syntes dette var flotte greier men så ...

[AltF4]

Det går ærlig talt veldig opp og ned med Sackboy og meg. Og da sikter jeg til følelsene og ikke til plattforminga.

 

Det begynner å demre for meg at jeg ikke egentlig har hatt noen forkjærlighet for rene plattformspill. Det er rett og slett ikke noe tiltalende å bare hoppe rundt i mine øyne, og ettersom jeg mangler evnen til å bry meg om samleting hopper (sukk, for et dårlig ordspill det er nødt til å bli) jeg glatt over disse og konsentrer meg nok om selve opplevelsen. Den to-delte opplevelsen.

 

Det jeg spiller er praktfullt. Nydelig spill med god grafikk, og det er en fryd å leke i disse omgivelsene. Men det stopper vel strengt tatt der. Jeg bryr meg mer om indre kvaliteter enn ytre, og allerede der forsvinner noe av gleden ved Sackboy. Han har ingen. Og jeg gidder egentlig ikke forandre utseendet hans heller, forholdsvis fornøyd med sebrakropp-løven min med knappeøyne og poncho. Som nevnt i en kommentar ved oppstarten liker jeg ikke kontrollene noe særlig, og har dødd et par ganger for mye på hopp jeg mener hadde vært sikre om det hadde vært mindre "svømming". Ikke er jeg særlig begeistra for musikken heller, men i og med at jeg bare spiller dette etter leggetid står TV'en så lavt på at det ikke stikker seg så veldig ut. Og, jeg kaster meg på hylekoret her, de spretthodeskallene har vært jævlig irriterende, dog ikke så ille som de med en slegge som går frem og tilbake på.

 

Til sist: Jeg fant ut at BioShock Infinite er en litt for slapp straff. Ikke fordi spillet ikke frister som bare juling, men fordi det etter alle solemerker fortsatt er et halvt år til det kommer ut. Derfor ligger det en innpakket kopi av Shadows of the Damned på pulten min som skal ligge innpakket til jeg er ferdig med LPB. De som har meg på Facebook kan følge progresjonen min via hvilke trofeer jeg låser opp, dette er sikkerhetsnettet mitt. Å bli tatt på fersken er flaut.

[PheIix]

Kanskje det er det som er løsningen for dama og meg også? En passende straff for å tvinge oss til å spille ferdig noe... Vi stopper alltid når det er på slutten av spillet, det samme gjelder bøker. 20-40 sider igjen av en bok, 5-6 baner igjen av et spill, uansett hvor lange de er. Vi har holdt på med LBP2 og Super Mario Bros Wii, jeg gikk lei av Mario på en av de siste banen, hun av LBP2 på det siste kapitellet. Har i sommer kost meg med en bok fra Tom Clancy "Bjørnen og Dragen" på 890 sider ca. stoppet når jeg hadde igjen 43 sider og dermed har jeg ikke giddet å lese slutten... På tide å dra fram "spanskrøret" da kanskje, må bare finne noe som er en passende straff..

 

Knall artikkel, morsom lesning

[fenele]

Rayman > all

[Nuduaa]

Det går ærlig talt veldig opp og ned med Sackboy og meg. Og da sikter jeg til følelsene og ikke til plattforminga.

 

Det begynner å demre for meg at jeg ikke egentlig har hatt noen forkjærlighet for rene plattformspill. Det er rett og slett ikke noe tiltalende å bare hoppe rundt i mine øyne, og ettersom jeg mangler evnen til å bry meg om samleting hopper (sukk, for et dårlig ordspill det er nødt til å bli) jeg glatt over disse og konsentrer meg nok om selve opplevelsen. Den to-delte opplevelsen.

 

Det jeg spiller er praktfullt. Nydelig spill med god grafikk, og det er en fryd å leke i disse omgivelsene. Men det stopper vel strengt tatt der. Jeg bryr meg mer om indre kvaliteter enn ytre, og allerede der forsvinner noe av gleden ved Sackboy. Han har ingen. Og jeg gidder egentlig ikke forandre utseendet hans heller, forholdsvis fornøyd med sebrakropp-løven min med knappeøyne og poncho. Som nevnt i en kommentar ved oppstarten liker jeg ikke kontrollene noe særlig, og har dødd et par ganger for mye på hopp jeg mener hadde vært sikre om det hadde vært mindre "svømming". Ikke er jeg særlig begeistra for musikken heller, men i og med at jeg bare spiller dette etter leggetid står TV'en så lavt på at det ikke stikker seg så veldig ut. Og, jeg kaster meg på hylekoret her, de spretthodeskallene har vært jævlig irriterende, dog ikke så ille som de med en slegge som går frem og tilbake på.

 

Til sist: Jeg fant ut at BioShock Infinite er en litt for slapp straff. Ikke fordi spillet ikke frister som bare juling, men fordi det etter alle solemerker fortsatt er et halvt år til det kommer ut. Derfor ligger det en innpakket kopi av Shadows of the Damned på pulten min som skal ligge innpakket til jeg er ferdig med LPB. De som har meg på Facebook kan følge progresjonen min via hvilke trofeer jeg låser opp, dette er sikkerhetsnettet mitt. Å bli tatt på fersken er flaut.

 

Kan ikke heller si at jeg er så glad i å samle ti tusen forskjellige små ting, ikke bryr jeg meg om å customize sackboy heller.

 

Men det jeg likte med LBP1/2 var den store variasjonen og kreativiteten som spillet har, å spille et spill skal såklart ikke være en "straff" og å forlenge spillet med å samle alt som fins er ganske meningsløst for min del.

 

Skal prøve å fullføre Alice Madness Returns, men det lover ikke bra ettersom plattform delen av spillet kan være veldig repeterende og generiskt.

[Mr. Pants]

Den siste uken har jeg faktisk hatt et gjensyn med BanjoKazooie. Lillesøsteren min ønsket å se på mens jeg spilte gjennom spillet, så det endte opp med å bli en hyggelig familiestund. Spillet har av og til noen merkelige kameraproblem(spesielt irriterende i Click Clock Wood), men jeg fullførte spillet uten å rive av meg alt for mange hårstrå.

 

Akkurat nå sitter jeg og gleder meg til Ms. Splosion Man blir lansert. Det dukker opp på XBL den 13. juli, så nå er det ikke mange dagene igjen.

[HelloKjersti]

[...]Som nevnt i en kommentar ved oppstarten liker jeg ikke kontrollene noe særlig, og har dødd et par ganger for mye på hopp jeg mener hadde vært sikre om det hadde vært mindre "svømming". Ikke er jeg særlig begeistra for musikken heller, men i og med at jeg bare spiller dette etter leggetid står TV'en så lavt på at det ikke stikker seg så veldig ut. Og, jeg kaster meg på hylekoret her, de spretthodeskallene har vært jævlig irriterende, dog ikke så ille som de med en slegge som går frem og tilbake på.

 

Til sist: Jeg fant ut at BioShock Infinite er en litt for slapp straff. Ikke fordi spillet ikke frister som bare juling, men fordi det etter alle solemerker fortsatt er et halvt år til det kommer ut. Derfor ligger det en innpakket kopi av Shadows of the Damned på pulten min som skal ligge innpakket til jeg er ferdig med LPB. De som har meg på Facebook kan følge progresjonen min via hvilke trofeer jeg låser opp, dette er sikkerhetsnettet mitt. Å bli tatt på fersken er flaut.

 

Jeg har vært litt usikker på om det er meg eller kontrollen som er litt upresis Men siden vi nå er tre (mannfolket sier det samme), så syns jeg at jeg kan legge skylden på kontrollen allikevel. Det er uansett langt fra det verste eksemplet på elendig kontroll (*host* Flingsmash *host*) jeg har vært borti, bare smått irriterende når du antar at et hopp er i boks og så åker det utfor allikevel.

 

PheIix, heng deg på! Så kan du jo ta frem Clancy'en når du trenger en pause fra spillinga... Sommer er vanligvis lesetid for denne damen, da freser jeg gjerne gjennom 10-15 bøker fra juni til august. Men plattformspill er en mer enn god nok erstatning, altså.

[AltF4]

Nå står jeg foran den største utfordringen jeg har hatt, og kjenner at jeg snart må få konsentrert meg om å tatt denne oppgaven før spillet slettes for evig og alltid i ren frustrasjon.

 

Skal komme høyere i brettet ved hjelp av snurrende hjul jeg kan løpe og henge på, problemet er bare at jeg ikke får til hverken å henge eller løpe. Og jeg lander i lava. Ikke hopper jeg høyt nok på et visst punkt, og ikke tar Sackboy tak i hjulet for å henge seg på heller. Midt oppi dette er et en timing som skal passes på for hjulene, som flytter på seg, er bare nær nok hverandre nå og da.

 

Det er like før jeg kaster inn håndkleet.

[Philber Desanex]

Reddet prinsessen i New Super Mario Bros DS i ferien. Var noen frustrerende brett innimellom, men mesteparten av håret mitt er fortsatt på plass. Synes fortsatt det er en god idé å ikke starte noen nye prosjekt, så den "straffen" var ikke så hard.

 

Gleder meg til å fullføre Metroid og fokusere på Donkey Kong CR.