Mulig magekatarr - noen som har det samme?

[Cob1991]

Jeg tror jeg har utviklet magekatarr etter en mageinfeksjon ifjor høst. Jeg ble deprimert og gikk til rådgiver i 4 måneder (november 10-feb 11). Fikk meg jobb, men hadde utviklet en slags total angst mot nye situasjoner (hvor jeg ikke har kontroll, vet ikke hva som skal skje, hvor lenge det varer). Jeg jobbet to dager i uka fra februar til juni, hvor det ble endel sykedager pga vondt i magen. Nå i juli skal jeg være utplassert på en dyreklinikk (begynte forrige uke). Jeg skulle dukke opp forrige tirsdag klokka ti, men søndags kveld ble jeg ekstremt dårlig. Løs mage, vondt i solar plexus, kvalm etter å ha spist etc.

Det skal sies at jeg har kommet meg på klinikken 4 dager denne uka, med hjelp av en snill pappa som kjører meg (får total angst av å ta buss). Når jeg er på klinikken går smerten ned litt, men er mulig å kjenne alikevel. (nest euke må jeg begynne med buss, og dette vil øke angst-nivået mitt endel.

Nå har det vart fra søndag slutten av juni. Jeg har lest rundt på nett og er ganske så sikker på at det er magekatarr, forårsaket av det psykiske stresset jeg opplever. Jeg får vondt av all mat omtrent (ikke kvalm, men mer krampelignende smerte), er øm i området, raper mye ("smaken" av rapen er kullsyreaktig, selv om jeg har utelatt brus og bare drukket vann i det siste), avføring er ganske unormal (veksler mellom løs og sånn halvfast/ "halvferdig"), og av og til så blir krampene så sterke at jeg føler jeg må kaste opp (men det har ikke skjedd).

Jeg har godtatt at psyken min spiller en stor rolle i dette, jeg har en tendens til å tenke "dypt" og tenke på alle mulige worst case scenarios når jeg skal gjøre noe nytt. Jeg skal bli veterinær, og det presset som jeg har lagt på meg selv pga dette er jo ganske tungt, selv om familien og venner sier at jeg skal kun tenke på mitt eget beste (klarer jeg ikke utdanninga, så har jeg hvertfall prøvd-tankegangen). Jeg er svært følsom når det gjelder fremtidsplanene mine, og nå for tiden så hjelper det ikke at mormoren min kom nettopp ut av sykehus pga infarkt.

 

Så dere ser vel at jeg har litt å slite med, derfor kom jeg på dette forumet for å høre om andre har magekatarr som utløses av psykisk påkjenning, og hvordan dere klarer dere gjennom hverdagen. Jeg har forstått at Paracet etc. er veldig dårlig å ta når man har magekatarr, så det har jeg kutta ut (tok siste to Panodil Zapp imorges førjeg leste det på nett). Ellers spiser jeg veldig lett mat, skiver med skinke, litt frukt og vann. Middag er utelukket for jeg blir kvalm bare av synet. Så... Tips og gode ord mottas med stor takk, trenger å få ut litt frustrasjon og tanker

Endret 8. juli 2011 av Cob1991

[tvv]

Hei på deg!

Jeg synes vel dette høres så alvorlig ut at du muligens burde oppsøke en lege i stedet for alle "amatører" her inne. Mage/tarm sykdommer finnes det et utall av hvor symtomene er de samme som de du beskriver - jeg har sel ulcerøs colitt som ligner mye på det du beskriver, men som sagt det finne et utall sykdommer så kom deg til lege å finn ut av det - ingen vits å gå å lure på dette også.......

[Muggkaare]

Til legen med deg!

[Cob1991]

Mandag klokka to Huffff..... Alltid skal det være noe med denne magen altså. Fml!

[Cob1991]

Da er dagen for legetimen her. Jeg er nervøs for å fortelle om absolutt alt, også angsten. Og jeg er i tillegg dritnervøs for imorgen, som er en ny dag på dyreklinikken. Jeg vurderer å spørre legen om det finnes noe medisiner jeg kan ta for å roe nervene før jeg drar imorgen, for jeg kan ikke komme til psykolog på dagen akkurat... Så jeg har lest en del om "betablokkere" som medisin mot angst. Er det noen som har erfaring med dette?

[TheNarsissist]

Hei, mange inkludert meg, får mageproblemer pga angst og stress. Kan være det. Lykke til hos legen, har personlig ikke hatt noe god erfaring med leger når det kommer til mageproblemer. Er over 1,5 år siden jeg var hos legen for første gang pga mageproblemer. Tatt gastroskopi, blodprøver, avføringsprøver, allergitester og MR. Fant ut at jeg hadde markerte lymfeknuter i magen på MR'en, venter fortsatt på time hos Gastrolog, men er ikke prioritert så tar en stund. Lykke til, ikke bli overasket hvis legen sier at alt sitter i hodet ditt;).

[Cob1991]

Ja huff, jeg er ganske så sikker på at det sitter i hodet.. Skal flytte til utlandet i høst og studere, og jeg bruker mye energi på å "bremse tida" og unngå og tenke på det (fikse papirer, finne leilighet osvosv)..... Og dette med dyreklinikken da. Jeg elsker å være der, men det er turen bort og tankene som dukker opp om alt som kan skje, som kan gå galt, hva de syntes om meg osv. Busstur er helt grusomt, så jeg har blitt kjørt hver eneste dag... Imorgen _må_ jeg ta buss, og nervene er i høygir allerede nå :/

[valravn]

Hei! Jeg sliter ca med akkurat det samme. Har gjort det i litt over 2år nå og begynner å bli rimelig frustrert. Psykologene sier det er hodet (psykosomatisk) og legene sier det er irritabel tarm/magekatarr. Jeg burde sikkert blitt mer utredet, men er livredd for slike undersøkelser og utsetter eller avlyser alt av timer. Heh, heh... Klarer heller ikke å ha noen jobb så lever på nav for øyeblikket. Syns du er flink som kommer deg av sted på klinikken ett par ganger i uken! Jeg klarer heller ikke buss og må kjøre selv om jeg skal noe sted (litt vrient siden jeg ikke har klart å ta lappen enda).

"Lykkepiller" kan hjelpe mot angsten og magen, selv om en ikke er depressiv. Har hørt om flere med ibs(irritabel tarm) som har blitt litt bedre av antidepressiva. Går selv på Cipralex og syns den fungerer greit, blir litt mer kvalm av den, men heller det enn angsten!

Uansett, ville bare si at du ikke er alene, lykke til og stå på! Det er absolutt ikke greit når hodet og magen stikker på "bærtur", men det er mulig å bli frisk. Det tar bare litt tid og toldmodighet (og selvdisiplin^^')

[Cob1991]

Åh, så bra å høre at jeg ikke er alene om å ha det slik! Jeg skulle også likt å bli bedre undersøkt, men helsevesenet nowadays... Er jo ikke tid en plass. Har merket bedring i angsten, og tenker å få bestilt et par timer med tankefelt-terapi(?) før jeg skal ut og studere, for angsten kan absolutt ikke være med i kofferten..! Er blitt bedre i magen nå, men noen morgener våkner jeg med vondt, og at angsten er til stede. Da må jeg ta meg ekstra god tid til å gjøre meg klar, roe nervene, se tv-serier eller noe og få litt kontroll tilbake. Foreldrene mine tar meg litt mer på alvor nå som jeg har fått antidepressive av legen, noe de ikke gjorde før (typ "bare ikke tenk på det så går det bra"-snakk).. Har enda ikke tatt bussen til klinikken, men typen har ferie og bil tilgjengelig, men jeg skaaal få meg på bussen et par ganger altså..!