Innbetaling studielån undervurdert?

[trygvan]

Hei,

 

"Overalt" er det anbefalt at du ikke skal betale ned på studielånet mer enn nødvendig, men jeg er usikker.

 

Studielånet har en høyere rente enn den høyrentekontoen jeg har nå, og jeg har selv erfart at studielånet fint lar seg bruke som buffer. Du får ikke det du betaler ekstra direkte ut igjen, men du slipper å betale tilsvarende beløp som ekstrainnbetalingen på kommende forfallsdato, dersom du har behov for det. Er ikke det egentlig en ganske grei bufferordning for deler av bufferen??

 

Vet noen om dette også kan gjøres på vanlige boliglån (annuitet)?

[Dux ducis]

Vel, du må hovedsaklig tenke på disse tingene:

 

- De pengene du skal bruke til å betale ned lånet med, hva kunne du gjort med de istedenfor? Hvis du betaler ned lånet så gir du slipp på mulige renteinntekter fra høyrentekonto, gevinst fra sparing i fond/aksjer, o.l.

- Pengenes tidsverdi. Det er mer verdifullt å motta 100 kr i dag enn om 5 år.

- Skattefordelen av å ha lån.

 

Det med buffer har jeg ikke hørt noe om..

[trygvan]

Det stod kanskje ikke tydelig nok i innledningsposten min; Jeg tar utgangspunkt i et generelt råd som er gjengitt i mange artikler på ulike sider på internett de senere årene:

1. Betal ned eventuelle forbrukslån

2. Opprett en buffer mot uforutsette utgifter. Størrelsen på denne kan gjerne være opptil 3x din netto månedslønn.

3. Betal ned på andre lån, spar i BSU etc.

4. Annen sparing.

 

Her er formålet gitt, jeg tenker på bufferen, altså punkt 2. Det jeg tror er vanligst er å ha hele bufferen på sparekonto, mens det jeg spør om er om noen andre enn meg ser fornuften i å ha en liten del av bufferen plassert som ekstra nedbetalt studielån. Når formålet er gitt (tilsidesatte penger for uforutsette utgifter) mener jeg at det du nevner om atlernativ plassering av midlene er irrelevant, og det er også pengenes tidsverdi.

 

Når det gjelder skattefordelen av å ha lån, så tror jeg du har misforstått denne. Man må jo betale tilsvarende skatt på kapitalinntekt som den skattefordelen man får på lån (28% på begge), så det er kun rentenivåforskjellen som er interessante parametre for sammenlikning. I forhold til det med å ha en buffer for uforutsette utgifter er det også viktig å være obs på hvor tilgjengelig midlene er for raskt uttak.

Endret 7. juli 2011 av trygvan

[MailMan13]

Du glemmer et punkt der da: Fremtidige lån.

 

Siden du nevner BSU. Hvis du man har BSU er det veldig sannsynlig at man planlegger å ta opp boliglån før studielånet er betalt ned. Det må tas med, og ikke bare det, men også hvorvidt de ekstra pengene fra studielånet vil kunne få deg under 60/80% mye tidligere.

 

Gjelder forsåvidt andre kjøp som krever finansiering også. Betale inn mer på studielån og BSU enn man trenger, samtidig som man f.eks tar opp et billån et par år senere er ikke nødvendigvis veldig optimalt.

 

om er om noen andre enn meg ser fornuften i å ha en liten del av bufferen plassert som ekstra nedbetalt studielån.

Jeg vil heller si at man i så tilfelle reduserer bufferen sin i bytte mot en helt minimal løpende rentegevinst. "ekstra nedbetalt studielån" er ikke penger man kan hente ut å bruke til noe.

 

Akkurat nå er renten i lånekassen 3,26%, mens man typisk får ca 3% på vanlige sparekontoer. Betaler du ned 100k ekstra sitter du igjen med ca 200kr i sparte renteutgifter etter skatt. Er ikke 100k i cash verdt 200,- i året?

Endret 8. juli 2011 av MailMan13

[trygvan]

Njaaaaaa. ;

 

Takk for svar!

 

Det du nevner om fremtidige boliglån /finansieringer, BSU, etc ... det blir en litt annen diskusjon tenker jeg. Det er vel kanskje et mer overordnet spørsmål som vi også kunne diskutere, ift den anbefalte prioriteringen mellom likviditet, BSU, nedbetaling av lån, etc som jeg gjengav ovenfor. Jeg synes for eksempel, som du later til å synes også, at bufferen gjerne kan være mindre i en periode der man bygger opp BSU-kontoen. Men som sagt så er pengene jeg snakker om her allerede formålsbestemt til "buffer", altså likvide midler, som skal være der i tilfelle noe uforutsett skjer. Når du snakker om at pengene heller kunne vært brukt til nedbetaling av boliglån, så får jeg et klart inntrykk av at du ikke har fått med deg denne forutsetningen. Førstehjemslån er for øvrig ofte like billig som et 60% lån. (og jeg har forresten både allerede tatt opp boliglån og full BSU).

 

Jeg er enig med deg i at det er meningsløst å betale så mye som 100k ekstra på studielånet, ettersom disse pengene da ikke lenger ville fungere som likvide mdler. Men mindre innbetalte beløp, for eksempel tilsvarende 1 eller 2 kvartalsinnbetalinger vil i praksis fungere som likvide midler ettersom man da kan "slippe" å betale i en trengt situasjon. Om man(som jeg ) har vært litt slapp ift å skaffe en optimal sparekonto, så kan vel en enkel måte å i alle fall tjene inn LITT igjen, være å benytte seg av denne muligheten?

 

Ok, skal innrømme at det ikke er tusenvis av penger å tjene/spare her, men alle bekker små...

Endret 8. juli 2011 av trygvan

[MailMan13]

en som sagt så er pengene jeg snakker om her allerede formålsbestemt til "buffer", altså likvide midler, som skal være der i tilfelle noe uforutsett skjer. Når du snakker om at pengene heller kunne vært brukt til nedbetaling av boliglån, så får jeg et klart inntrykk av at du ikke har fått med deg denne forutsetningen.

<snip>

og jeg har forresten både allerede tatt opp boliglån og full BSU

Dette var en ganske snodig forutsetning, så den fikk jeg nok ikke med meg nei. Skal man kunne gjøre en slik forutsetning må man vise man på en eller annen måte er får mer tilbake for et lavere studielån enn et lavere boliglån.

 

- Studielånet er lettere å få betalingsutsettelser og rentefritak på enn boliglånet.

- Studielånet blir gratis hvis uhellet skulle være ute og du mister inntekten din i en periode.

- Studielånet har lavere rente.

- Boliglånet kan refinansieres, så det er mulig å hente pengene ut igjen om det trengs.

- Buffer i cash koster i størrelsesorden 0,2% netto i året ift. studielån og gir mye bedre sikkerhet enn muligheten til å redusere annuiteten med et par hundrelapper mindre i avdrag. (et avdrag som du uansett greit får redusert til 0 i en periode om du trenger det).

 

Eneste fordelen vi sitter igjen med er da muligheten til å holde igjen avdragsdelen på fremtidige innbetalinger til Lånekassen. Målt opp mot den den helt marginale kostnaden og all den ekstra fleksibiliteten man har av å ha disse pengene i cash i stedet, og hvor greit det egentlig er å stoppe studielånet helt for en stund om det kniper, kjøper jeg ikke helt det argumentet. Den muligheten ser svært dyrkjøpt ut og det ser ikke ut til å løse et problem som betingelsene til Lånekassen ikke allerede løser.

 

Jeg tror ikke du klarer å finne på et scenario der du kommer bedre ut med et lavere studielån enn et lavere boliglån. Det må i såtilfelle være om det er mulig å konstruere et scenario der man får behov for mer enn de 3 år med betalingsutsettelser samtidig som man ikke kvalifiserer til rentefritak hos Lånekassen, men blir kanskje litt i i underkant realistisk.

Endret 8. juli 2011 av MailMan13

[TheLittlePoet]

 

Når det gjelder skattefordelen av å ha lån, så tror jeg du har misforstått denne. Man må jo betale tilsvarende skatt på kapitalinntekt som den skattefordelen man får på lån (28% på begge), så det er kun rentenivåforskjellen som er interessante parametre for sammenlikning.

 

Det han mener er nok at hvis du har lån, så kan du slippe formueskatt, noe som er en klar skattefordel. Mens jeg antar at du, på en knotete måte prøvde å si at renten i banken må være høyere enn renten på lånet for at det skal være gunstig? -noe jeg ikke sier meg uenig i, men det er sjeldent det fungerer nettopp fordi utlånsrenta er høyere enn sparerenta. Ellers har jo studielånet en lavere rente enn andre lån, studielån er det mest gunstige lånet du kan ha. Så prioriteten vil jo bli:

1) betal ned vanlige lån

2) betal ned studielån

alle lån er lån, noe som må betales tilbake, så hvis du ikke har planer om å bruke mye penger i nær fremtid, ta opp nye lån eller ønsker å kvitte deg med litt egenkapital, så ville jeg absolutt ha betalt ned på studielånet!

[blackbrrd]

...

Det du nevner om fremtidige boliglån /finansieringer, BSU, etc ... det blir en litt annen diskusjon tenker jeg.

...

Nei, dette er hovedgrunnen til å ikke nedbetale studielånet.

 

Personlig så hadde jeg et studielån på 80.000 som når jeg kjøpte bolig gjorde at jeg hadde 80.000 mer i egenkapital enn jeg ellers hadde hatt. Dette gjorde at jeg ikke trengte å bruke BSU-en på det tidspunktet og kunne spare ferdig.

 

Studielånet har en rente (3,26%) som er lavere enn renten på gode sparekontoer (3,4%), så man går direkte i gevinst på å ikke betale ned studielånet.