Feil tidspunkt å ha barn på?

[AnonymDiskusjon]

Hei. Jeg ble sammen med ei jente midt i mai måned. Hun har mer eller mindre bodd hos meg siden da og såklart har vi hatt ubeskyttet sex (veldig smart)...

 

Litt bakgrunnshistorie så dere vet hvordan situasjonen er.

 

Hun er 19, og skal gå på skole for å få kompetansebevis kommende høst. Om hun kommer inn er ukjent på grunn av mindre gode karakterer.

 

Jeg blir 22 til høsten og har allerede fullført to skoleår, jobbet tre år, for deretter ta et omvalg og bli lærling i samme fag.

 

Igår tok hun en graviditetsprøve som viste positiv i første eller andre uke. Vi har fått snakket litt om det. Men ikke mye, for hun vil ikke egentlig ikke snakke om det. Vi er begge usikre på om dette er rette tidspunktet. Så det jeg håpte på var at dere kunne hjulpet meg med å ramse opp fordeler og ulemper med å ha barn midt i utdannelsen uten full lønn fra noen sider. Jeg starter på 45% av full lønn og det er uvisst om hun får noen lønn.

 

Jeg kommer til å flytte til storbyen, mens hun mest sannsynlig følger på.

 

 

Har dere erfaring med barn midt i utdannelsen (permisjon som gir fravær, utgifter, andre faktorer)?

Kanskje det er litt for tidlig i et forhold å ha barn?

 

Postet av anonym: b6957df5e263473a0ebe8ff9e45efa12

[vannputtern]

Så dere er unge, har vært sammen i to måneder, hun skal gå videre på skole, dere tjener ikke mye til sammen og skal allerede ha et barn?

Ja, det er definitiv for tidlig i mine øyne..

[AnonymDiskusjon]

Ja, du har nok rett i det. Som lærling har jeg en årlig inntekt på rundt 140.000 på konto. Vi har vært sammen i snart to måneder, vi skal begge fullføre en utdannelse.

 

 

Men er det noen som har erfaring rundt utgifter med barn? Hvor mye dekker barnebidrag i forhold til utgifter?

 

Alt rundt dette går bare i surr i hodet mitt, blir bare sittende å tenke uten å tenke klart.. Ble mye lettere å se situasjonen etter du skrev det så kort og greit.

 

Postet av anonym: b6957df5e263473a0ebe8ff9e45efa12

[V.I.C]

Det blir for meg helt elementert feil å skulle liste opp fordeler og ulemper med å ha barn. Barn er et stort ansvar, og ja det koster penger men det er jammen ikke det mest avgjørende. Jeg vil råde dere til å snakke med familiekontoret; de kan hjelpe dere med eventuelle spørsmål om økonomi, NAV også videre.

 

Lykke til:)

[iChristian]

Hovedproblemet er hvor lenge dere har vært sammen, ikke det økonomiske. Det får dere alltids støtte til.

 

Dere får forsørgerstipend fra Lånekassen

Foreldrepenger fra Lånekassen (kanskje mest aktuelt til henne, altså 100% stipend 2 semester)

Barnetrygd

Bostøtte (hvis lav nok inntekt)

Barnehagetilskudd (kommuneavhengig, vet ikke hvor dere bor i Norge)

 

Jeg har fått to barn i løpet av utdannelsen og jeg synes det er topp, det er litt utveksling og slikt som faller bort, men ut i fra hva deres utdannelsesplaner er så tror jeg ikke det blir det store problemet.

[AnonymDiskusjon]

Har tatt meg god tid nå og tenkt mye over situasjonen. Samme hvordan jeg vrir det så klarer jeg ikke se klare linjer.

 

Jeg har latt henne få tenke på det i fred og unngått å ta det opp med unntak av en gang eller to der jeg benyttet meg av anledningen å spurte forsiktig om hun hadde tenkt mer på det. Fikk ikke noe svar fra henne da.

 

Uansett, det jeg har fundert på er hvor bra dette vil fungere. Søndag har vi vært sammen i to måneder, jeg skal starte som lærling og må finne en hybel/leilighet. Hun kommer ikke inn på skole så hun skal lete etter en jobb. Så her er første problemet:

Vi har ingen fastsatt fremtid om hverken hvor vi kommer til å bo eller hvor god råd vi får siden hun ikke får jobb. Jeg starter på 30% av full lønn med 3,500 i borteboer-stippend) og hun har foreløpig 0.

 

Vi vet ikke om hun kommer til å flytte med meg av grunnene nevnt over og hjemme hos henne har de allerede 3 barn på 3, 7 og 9 og 12 år.

 

Blir det barn kommer mye av nattesøvnen min til å bli ødelagt, noe som ikke er særlig praktisk når man skal jobbe med automatiske maskiner som gjør akkurat det du ber dem om og inne mer (les, en feil og det kan bli person eller maskinskader).

 

Er veldig skeptisk til det å ha barn under en slik utdannelse så jeg kommer til å stå på mitt om at hun bør utføre abort (jeg betaler). Hva tenker dere om situasjonen?

 

Postet av anonym: b6957df5e263473a0ebe8ff9e45efa12

[AnonymDiskusjon]

Glemte forresten å takke dere for bidraget Christian og V.I.C, det var et veldig nyttig innlegg dersom det blir et barn.

 

Jeg mener ikke å liste opp fordeler og ulemper, men jeg prøver å se problemene som kan oppstå med barn og utdannelsen. Jeg har allerede mistet en sjanse tidligere for å få fullført utdannelsen, og vil ikke ødelegge min muligens siste sjanse på billig/gratis utdannelse på videregående. Akkurat nå velger jeg utdannelsen foran barn, for utdannelsen har jeg planlagt i flere år.

 

Postet av anonym: b6957df5e263473a0ebe8ff9e45efa12

[Kenny Bones]

Saken er helt klinkende klar, det bør ikke dukke opp et barn på dette tidspunktet. Det virker som om du er forholdsvis voksen for alderen må jeg si.

 

Men, slik er det da at hun kan ta kjemisk abort. Det vil medføre noe problemer selvfølgelig, men sånn er det. jeg var i akkurat samme situasjon for ca 3 mnd siden. I tillegg så kan det hende at hun går rundt og tenker på barnet og har allerede skapt en viss tilknytning til det. Men her har du filosofien, det er et liv. Men liv er ikke akkurat særeget her på jorda. Det å ta livet av et foster ser jeg på som ikke annet enn å ta livet av millioner av små potensielle barn i dasskåla når du runker. Liv er liv, spiller fint liten rolle hvor utviklet det er.

[AnonymDiskusjon]

Takker for støtten Kenny. Jeg er kanskje voksen for alderen, men jeg er også uerfaren, det irriterer meg.

 

Så hvordan bør jeg legge det frem for henne på en overbevisende måte? Første gangen testen viste positiv så bekreftet hun testen ved å si "den er så stor" og viste en glipe på ca 2-3mm med fingrene. Hun tenker vist mye på dette fosteret og har fått et forhold til det. Og såklart ser hun på det som et mord om hun tar abort, de fleste jenter tenker slik.

 

Jeg har lest mye om selve abortinngrepet og vet om begge typene abort, og at hun vil bli deprimert etter en abort.

 

Har regnet meg frem til at fristen for frivillig abort er frem til midten av august så avgjørelsen må være gjort innen da. Men jeg vet ikke hvordan jeg skal overbevise henne om at dette ikke er den rette tiden for å ha barn.

 

Postet av anonym: b6957df5e263473a0ebe8ff9e45efa12

[AnonymDiskusjon]

Er veldig skeptisk til det å ha barn under en slik utdannelse så jeg kommer til å stå på mitt om at hun bør utføre abort (jeg betaler). Hva tenker dere om situasjonen?

 

Postet av anonym: b6957df5e263473a0ebe8ff9e45efa12

 

Abort er gratis.

 

Ellers har du fornuftige synspunkter, spørsmålet er hva hun vil og mener. Hjelper ingen at du bestemmer deg for hva du vil gjøre, om hun ikke er enig. Så finn først ut hva hun vil, og ta det videre derfra.

 

Postet av anonym: 6eb594352613382b4904ef94b11731c7

[Kenny Bones]

Takker for støtten Kenny. Jeg er kanskje voksen for alderen, men jeg er også uerfaren, det irriterer meg.

 

Så hvordan bør jeg legge det frem for henne på en overbevisende måte? Første gangen testen viste positiv så bekreftet hun testen ved å si "den er så stor" og viste en glipe på ca 2-3mm med fingrene. Hun tenker vist mye på dette fosteret og har fått et forhold til det. Og såklart ser hun på det som et mord om hun tar abort, de fleste jenter tenker slik.

 

Jeg har lest mye om selve abortinngrepet og vet om begge typene abort, og at hun vil bli deprimert etter en abort.

 

Har regnet meg frem til at fristen for frivillig abort er frem til midten av august så avgjørelsen må være gjort innen da. Men jeg vet ikke hvordan jeg skal overbevise henne om at dette ikke er den rette tiden for å ha barn.

 

Postet av anonym: b6957df5e263473a0ebe8ff9e45efa12

Jeg ville (og gjorde) forsøkt å få endret filosofien hennes litt rundt "hva er liv". Liv er så utrolig mye og som sagt, tenk hvor mange potensielle barn som dør i dasskåla hver eneste dag. Definér liv på en måte. Hos kvinnfolk er det jo et medfødt instinkt å ta vare på barnet, så akkurat det er kanskje et litt større problem. Men uansett, hadde dere brukt kondom f. eks så hadde nøyaktig det samme fosteret dødd i kondomen din uansett. Sant, det at det slapp inn i egget hennes spiller fint liten rolle egentlig. Det er ikke vanskelig å lage barn. Og det er ikke akkurat som om at det aldri vil skje igjen. Det er bedre å puste litt og ta ting med ro og fatning. Hva om det skjærer seg mellom dere? Da vil barnet få foreldre som ikke er sammen. Er det en god ting? Hvordan vil barnet vokse opp med tanke på det? Hva om dere får det vanskelig økonomisk? Det vil ikke være en god ting for barnet. Det er mye å tenke over, instinktet er kanskje sterkt hos henne, men rasjonell tankegang bør gå foran instinkt.

 

Det at du føler deg uerfaren er en kjempegod ting for deg i fremtiden! Kjenner meg godt igjen der, var gjennom det samme da jeg var 20 ca. Eksen villa ha barn og jeg følte meg ikke "erfaren" nok. Jeg ville være vant til å betale regninger, forsikring og sånne "voksne" ting først idét minste. Og akkurat det hjalp meg veldig til å faktisk BLI mer erfaren. Erfaring får man fra så utrolig mye, også indirekte via andre situasjoner. Som f. eks denne hos deg.

[AnonymDiskusjon]

Medisinsk sett er liv allerede definert som alle fostre etter 12. svangerskapsuke. Jeg skal få henne med på en filosofisk diskusjon. Filosofi kan hun diskutere i timer.

 

Det instinktet er nok det som gjør det så vanskelig for henne å velge. Hun har ikke bestemt seg for hva hun vil gjøre.

 

Det jeg vil si til henne er at vi bør vente til forholdet har fått fast grobunn, at vi har et sted å bo, og en stabil økonomi som tåler litt nedturer. Hun har selv sagt hun vil vente med å ha barn til hun er 22-23 år, så det er mange ting som hinter til at hun bare holder imot på grunn av instinktet.

 

Jeg har litt "erfaring" vil jeg si. Jeg har bodd på hybel og leilighet i tre år tilsammen, betalt alle typiske utgifter bortsett fra mobil (fri familie, far betalte). Og ellers lært meg hvordan det er å bo alene. Men jeg er fortsatt ikke klar til å bli pappa føler jeg.

 

Postet av anonym: b6957df5e263473a0ebe8ff9e45efa12

[Kenny Bones]

Jeg synes det blir feil å definere "liv" etter 12. svangerskapsuke. Hva var det før den tolvte uka? Det blir helt idiotisk, er det bare fordi fosteret på det tidspunktet ser ut som noe? Liv er liv sier nå jeg, skal man begynne å beskytte liv bare fordi det er liv så må det skje overalt. Ikke bare fordi det er "menneskeliv". Hvorfor er mennesket mer verdt enn annet liv? Hvorfor må ethvert foster få vokse til bare fordi det har rukket å bli et foster? Det hele blir absurd føler jeg. Av denne grunn er det ingen tvil om hva som burde skje for deres del. Er dere "meant to be" så kan dere få barn om noen år også. Det vil være like mye deres som dette. Og igjen, hadde dere brukt prevensjon så hadde nøyaktig samme utfall skjedd da også. Skal man begynne å tenke på "tenk hvordan barnet har kunnet blitt" så får man det travelt!

[Stonescream]

Tror ikke det noen gang passer 100% å få et barn. Leter man lenge nok, så blir det alltid noen unnskyldninger.

 

Det som blinker litt for meg, er at dere har vært sammen i 2 måneder, dama di bare " Men ikke mye, for hun vil ikke egentlig ikke snakke om det." og dette skal du godta?

 

Du står i "fare" for å bli helgepappa med denne fremgangsmåten.

 

Dere bør sette dere ned og prate sammen om hva dere vil, ønsker og håp for fremtiden og starte planleggingen ut fra dette. At hun ikke vil prate, må du bare drite i. Kommunikasjon er det viktigste dere gjør i tillegg til å ta vare og være glade i hverandre.

 

Bruker dama barnet som en unnskyldning og "redde livet" sitt? "Jeg kom ikke videre på skolebenken, men nå er jeg gravid og må ta vare på barnet" osv...

 

Jeg har gått både på videregående og høgskole hvor folk i klassa har hatt barn og begge kom seg gjennom skoleårene, så det går.

[AnonymDiskusjon]

Takk for at dere bryr dere.

 

Kenny, jeg ser poenget ditt. Definisjonen jeg skrev var basert på den norske loven om frivillig abort kan gjøres de første 12 ukene av svangerskapet (søke etter 12 uker). Den diskusjonen er akkurat nå irrelevant så jeg tror jeg legger den på is inntil videre.

 

Stonescream: Jeg vet. Det er omtrent 5 uker igjen av "fristen" har jeg forstått systemet rett. Avgjørelsen må skje nå, men hun er litt "alt skjer i siste liten". Og er ikke særlig snakkesalig om det. Jeg tok det opp sist igår etter en økt i senga siden hun er enklest å snakke med da. Og sa at jeg hadde tenkt veldig mye på det å ha barn nå og ønsket å snakke om det.

 

Ang. det å bruke barnet som unnskyldning. Nei. Hun har ikke den tankegangen såvidt jeg vet. Hun strøk i to fag og kan derfor ikke fortsette utdannelsen slik hun ønsker for å få studiekompetanse. Isåfall må hun ta opp igjen de to fagene. At hun tar et friår på grunn av barnet har det aldri vært antydninger til.

 

Jeg forstår at det er gjennomførbart å ha barn under skole/jobb. Men jeg skal ut som lærling på en mekanisk bedrift og det i seg selv blir slitsomt nok uten barn å passe på i fritiden.

 

Skulle nevnt dette før. Hun sa tydelig, og tidlig i forholdet at hun ikke ville ha barn før hun var tidligst 22/23 år, hun er 19.

 

Ønsker selv barn, men helst etter at ting som forhold og økonomi blir stabilt, akkurat nå er det uklart hvordan vi kommer til å bo, om hun finner seg jobb og om vi får en grei økonomi sammen.

 

Postet av anonym: b6957df5e263473a0ebe8ff9e45efa12