Delt omsorg ved skilsmisse.

[MrVinyl]

Heisann!

Dette er min første tråd og tenkte jeg ville skrive om noe som opptar mye om dagen.

 

Jeg har i lang tid slitt med å få moren til mine barn til å gå med på delt omsorg, alså en 50/50 ordning. Dette har hun ingen som helst måte tenkt å gå med på. Desverre har jeg konkludert med at hun spekulerer i støtten fra Nav, som dobbel barnetrygd, overgangstønad, stønad til barnepass (SFO) og bidrag. Hun jobber selv kun 50%.

 

For å gjøre en historie kort. Hun tok advokat og beskyldte meg for det ene og det andre, noe som er helt vanlig i slike saker og veldig fortvilende. Jeg måtte forsvare meg og tok også advokat. Alt dette resulterte ikke i noe som helst, annet enn masse skittkasting til hverandre, og jeg ble den tapende part, siden jeg er mann og far. Dette er noe som viser seg gang på gang om man søker på internett, mange fortvilte fedre som ikke har noe dem skulle ha sagt i barnesaker. Dommeren i slike saker dømmer som regel i morens favør, ennå vi lever i 2011, vi har jammen ikke kommet langt i slike saker.

 

Jeg mener så lenge ting er lagt tilrette for en 50/50 ordning, burde det være automatisk delt omsorg for barna. Barna har godt av å se sin far og mor like mye, mener nå jeg.

Dette mente også Likestillingsminister Karita Bekkemellom i 2007, uten at det ble noe av det.

 

I mitt tilfelle bor vi i samme skolekrets, barna har like mange venner i gaten jeg bor i som moren har. Jeg følger også opp barna, enten det er samtaler på skolen eller frtidsaktiviteter. Skolen sender også all informasjon til meg som moren får.

 

Jeg har med dette opprettet en Facebook-side jeg håper fler vil melde seg på. Gruppen heter far og barn og kan sees her.

 

Har også opprettet en underskriftkampanje som kan sees her.

 

Takker for et flott forum, håper det blir mange fine skriverier fremover

 

Endret 7. juli 2011 av MrVinyl

[AnonymDiskusjon]

Kjenner meg godt igjen i den beskrivelsen, sliter med et samvær (10 overnattinger/mnd) som blir systematisk sabotert - åpenbart for å spekulere i bidrag! Ser ikke bort fra ta det kan ende med rettsak. Det koster jo ikke mødre noe, som ofte får fri rettshjelp og slipper unna med egenandel, mens fedre må dekke sine egne saksomkostninger. Ofte handler det kun om små bagateller og kan gå flere runder i retten. Slikt kan da umulig være til barnas beste? Rune Fardal har skrevet mange artikler om temaet.Postet av anonym: fc537e9d557e4ce9d123465a79f05ecd

[MrVilla]

Er bare å sympatisere.

 

Har vært i lignende situasjon med advokater, mekling og rettsmøter i 13 år.

 

Folk som ikke har vært i en slik situasjon aner rett og slett ikke hvor vanskelig det er. Noe av den største skuffelsen var at mekler hos familierådgivning hadde stor sympati med mor og minimal med kunnskap vedrørende barneloven.

 

Problemet med loven er at man, grunnet en del menn som har gitt faen i farskapet, stiller som rettsløs og så må jobbe og slite for å bevise det motsatte. Eller....man er kanskje ikke helt rettsløs, men er milevis fra moren sine rettigheter!

 

Har dessverre ikke noen gode råd å gi deg

[siDDis]

Eg har sjølv nettopp vore i retten og blitt overkjøyrd. Eg har ei 16 månader gammal dotter som eg har god trygg tilknyting til. Eg har reint rulleblad, drikker svært sjeldant alkohol, har god trygg og stabil familie, er i 100% jobb som eg har hatt i 3 år og aldri vore borti narkotika.

 

Allikavell så meinte sakskyndig at mor var betre eigna omsorgsperson enda ho har storma inn i leilegheita min mens eg hadde samvær, sint som faen og kjefta på meg og skremte dottera vår så ho blei heilt stille i 30 sekundar før ho begynte å hylskrike. Ho kan plutseleg begynne å kjefte "jævla drittjente" til dottera mi om ho bare skulle dra ho litt i håret. Ho har eksplodert i sinne mot fleire av mine familiemedlemmar. Ho er i konstant konflikt med henna eige familie. Mora til min dotter har eit typisk elsk hat forhald til sin eigen mor. Av og til så krangler dei så mykje at dei begynne å skubbe på kvarandre. Dette gjelder også andre familiemedlemmar på den sida som også blir så sinte at dei begynne å knuffe. Mor til dottera mi har røyka hasj i over 10 år regelmessig samtidig som ho har perioder med amfetaminbruk. Sist gong var våren 2009.

Mor til min dotter driver også med trygdesvindel. Ho har hatt ekstra inntekt igjennom eit einmannsføretak mens hadde mammapermisjon, eg har gitt beskjed til NAV. Men dei brydde seg ikkje. Ho har også tidlegare dreve på med trygdesvindel som ho blei tatt for og har måtte tilbakebetalt dei siste åra. Ho har også kredittkortgjeld på fleire hundretusen kroner.

 

Meg og min familie er redd mor til mitt barn, me tør ikkje å snakke med ho for ho blir sånt sint og det finnes ingen grense på det sinnet. Allikavell greide sakskyndig å bruke dette mot meg fordi me ikkje kunne kommunisere med kvarandre og det var min feil. Han bagatiliserte hasj med at alkohol er farlegare og sinnet henna er vell typisk nordlending.

 

Og det er ikkje alt, ho dreiv på med samværssabotasje i starten. Til og med råd frå henna eigen mor har ho brukt for å nekte meg i å bli kjent med min dotter. Ho fekk heldigvis tak i ein skikkeleg advokat som satte ein stopper for dette. Og då blei det nokonlunde stabilitet i når eg skulle ha samvær. Men overleveringer er framleis eit kjempeproblem.

 

Etter å ha vore i retten så sitter eg igjen med minimalt med samvær(2 gonger i veka nokre få timar). Det kosta meg 100 000kr. Eg fekk ikkje ein gong lov til å bli prioritert til å vere barnevakt.

Eg er rett og slett sjokka. Eg føler som eg har blitt behandla verre enn ein kriminell person. Korleis i all verda er det mogleg å forsvare ei mor som har bevisst gjort alt for å lage konfliktar.

 

Eg har bestemt meg for å gi opp heile dottera mi, det er ikkje verdt å bruke tid og krefter på det her. Eg må ta vare på meg sjølv. Det er faktisk heilt normalt å gi opp sitt barn, tru det eller ei.

 

For å si det sånn, barnets beste er ikkje fokus når ein vet at 1 av 4 skilsmissebarn ikkje har ein stabil farsfigur i oppveksta og at risikoen for at eit skilmissebarn skal slite med kriminalitet, rus, psykiske problemar mangedobles når dei ikkje har ein farsfigur i oppveksta. Sjølv med denne statistikken så finnes det ingen verdens ting av tiltak som leggje til rette for at ein barn skal ha god kontakt med sin far.

 

Barneloven er ein mammalov. Barnets beste er mors beste. For om mor ikkje har det bra så vil barnet lide.

[Vatusia]

Synes det er skikkelig trist å lese det dere skriver. Jeg er kvinne og mor selv, men jeg ønsker absolutt at menn/fedre skal få langt flere rettigheter når det kommer til barna etter et samlivsbrudd. Dere har like mye vært med på å satt de barna til verden!