For hvor lang tid gjelder en avtale?

[Running Fox]

Hei godtfolk. Jeg har følgende spørsmål.

 

For litt siden betalte jeg en faktura for opplag av båt. På fakturaen står det ordrett at opplaget gjelder perioden 1/6/11-6/8/11. Marinaen skriver i e-post til meg at avtalen gjelder frem til den 6/8/11, altså ikke ut utløpet av dagen den 6/8/11.

 

Hva blir det riktige her ? Gjelder avtalen medregnet dagen den 6/8/11, eller må jeg flytte den dagen før?

 

Hvor hjemles dette i lovverket?

 

Setter pris på svar.

[Atlanterhavet]

Her kan det koma inn i biletet kva partane har meint, men så lenge det ikkje er noko ein kan byggja på gjeld ei avtale TIL ein dato (bindestreken tyder TIL) ikkje til og med datoen, men til kl 0001 den datoen. Dette er ein konsekvens av ulovfesta rettspraksis, som ser ut til å byggja på prinsippet: "Meiner ein til og med" så skriv ein det. Meiner ein "til" så skriv ein DET."

[Running Fox]

Okei, mange takk for svar.

 

Jeg trodde imidlertid at avtalen gjelder til og med den dato som er angitt som sluttdato for avtalen da jeg mener dette er praksis innenfor feks. bankevesenet. Men ok, har du rett, så har du rett.

[Atlanterhavet]

I bankvesenet er det praksis i mange (men ikkje alle) samanhengar å rekna "fulle rentedagar", altså at til dømes ein sum du har bunde først er frigjeven første bankdag ETTER at avtalen går ut. Ser du til dømes på ei trygdingspolise, ser du at dagane vert rekna midnatt til midnatt og at den dagen trygdinga gjeld FRÅ og TIL er kl 0001 eller 0000.

Endret 5. juli 2011 av Atlanterhavet

[Running Fox]

Takker igjen for svar. Men hvor har du det fra at en bindestrek betyr : "TIL" ?

[Atlanterhavet]

Vanleg tolking av norsk. Nett som kl 9-12 ikkje tyder til kl 1259 (altså "til og med tolv(timen)), men til 1200.

[Running Fox]

Selvsagt, burde ha tenkt over det. Du har helt rett.

[Running Fox]

Etter å ha stilt spørmålet til forbrukerrådet fikk jeg følgende svar:

 

"Generelt vil nok sluttdato anses som'til og med'- dato, med mindre annet er avtalt (muntlig eller skriftlig)."

 

Dette innebærer at Atlanterhavet har feil og bør skifte navn til Stillehavet.

[Atlanterhavet]

Etter å ha stilt spørmålet til forbrukerrådet fikk jeg følgende svar:

 

"Generelt vil nok sluttdato anses som'til og med'- dato, med mindre annet er avtalt (muntlig eller skriftlig)."

 

Dette innebærer at Atlanterhavet har feil og bør skifte navn til Stillehavet.

Eller forbrukarrådet har feil. Rådet har mange gonger meint seg å ha rett, snakka som om sak ER avgjort - og tapt ved rettsleg prøving. Men kven du vil festa tillit til er sjølvsagt opp til deg. Det er du som skal føra saka vidare om utleigar ikkje er samd med deg.

Endret 7. juli 2011 av Atlanterhavet

[Black Star]

Etter å ha stilt spørmålet til forbrukerrådet fikk jeg følgende svar:

 

"Generelt vil nok sluttdato anses som'til og med'- dato, med mindre annet er avtalt (muntlig eller skriftlig)."

 

Dette innebærer at Atlanterhavet har feil og bør skifte navn til Stillehavet.

Forbrukerrådet er ikke et rettslig bindende organ, og har ingen myndighet til å avgjøre saker eller kunne påstå at det de uttaler er helt riktig. I en eventuell rettslig tvist vil en uttalelse fra Forbrukerrådet være totalt verdiløse. Jeg har selv vært i kontakt med Forbrukerrådet, og etter å ha snakket med tre personer, hadde jeg tre forskjellige svar.

 

De er kun et råd, og synser og tolker lovteksten ut fra individuell oppfatning. Men de kan være en grei pekepinn på hva som er riktig.

[Running Fox]

Etter å ha stilt spørmålet til forbrukerrådet fikk jeg følgende svar:

 

"Generelt vil nok sluttdato anses som'til og med'- dato, med mindre annet er avtalt (muntlig eller skriftlig)."

 

Dette innebærer at Atlanterhavet har feil og bør skifte navn til Stillehavet.

Eller forbrukarrådet har feil. Rådet har mange gonger meint seg å ha rett, snakka som om sak ER avgjort - og tapt ved rettsleg prøving. Men kven du vil festa tillit til er sjølvsagt opp til deg. Det er du som skal føra saka vidare om utleigar ikkje er samd med deg.

 

Takk for det. Ser at også du kan ha rett her, men saken er ikke entydig i retning av at utleier her har rett. Om avtalegrunnlaget er utydelig og ikke presist, da åpner dette for ulike tokninger. En slik tolkning er at avtalen medregner sluttdato, men ikke påfølgende dato. Ettersom denne tvilen er et faktum, er det min vurdering at avtalen kan gjelde medregnet sluttdato.

[Running Fox]

Etter å ha stilt spørmålet til forbrukerrådet fikk jeg følgende svar:

 

"Generelt vil nok sluttdato anses som'til og med'- dato, med mindre annet er avtalt (muntlig eller skriftlig)."

 

Dette innebærer at Atlanterhavet har feil og bør skifte navn til Stillehavet.

Forbrukerrådet er ikke et rettslig bindende organ, og har ingen myndighet til å avgjøre saker eller kunne påstå at det de uttaler er helt riktig. I en eventuell rettslig tvist vil en uttalelse fra Forbrukerrådet være totalt verdiløse. Jeg har selv vært i kontakt med Forbrukerrådet, og etter å ha snakket med tre personer, hadde jeg tre forskjellige svar.

 

De er kun et råd, og synser og tolker lovteksten ut fra individuell oppfatning. Men de kan være en grei pekepinn på hva som er riktig.

 

Enig med deg i det du skriver. Imdilertid mener jeg dette sansynliggjør en tvil som åpner for at jeg kan ha rett til å ha båten liggende medregnet sluttdato.

[Atlanterhavet]

Ettersom denne tvilen er et faktum, er det min vurdering at avtalen kan gjelde medregnet sluttdato.

Var ting klåre og eintydige i jussverda trong ein korkje juristar eller ankedomstolar. Det eg har gjort er å påpeika kva eg meiner er jamn praksis ut frå rettsavgjerder eg kjenner, men heller ikkje domstolar er eintydige i slikt.

 

Du har full rett til å gjera kva vurdering du vil i ei slik sak, og kjempa for han. Hin parten (som vel har gjeve signal om ei heilt anna vurdering?) har nett same retten. Vert de samde er det vel og saka løyst, ellers hamnar denne saka (eller rettare sagt konsekvensen av henne, ein rekning frå hin parten, eller ei tvangsflytting av båten) i retten. Er nokon av dykk usamde med avgjerda vert det ankesak.

 

Men altså: Eg har gjengjeve kva eg meiner er klårt vanleg (men ikkje 100 % gjennomført, utan miste avvik!) rettsprakis. Kva utfallet vert i ei konkret sak - nei sei det du. VISSTE folk det, kva skulle ein då med domstolar?

 

Og ei påminning: Sjå kva eg skreiv i aller fyrste setning i aller fyrste innlegget mitt på tråden.

[what_no2000]

Hvordan skal bindestrek i vanlig norsk tolkes i forhold til tidsangivelser?

 

4 eksempel setninger med bindestrek for å uttrykke tidsrom (klokkeslett, dag, dato og år).

 

"Åpningstid 09-16."

 

En veldig vanlig setning som tolkes av "alle" som at åpningstiden er fra 09:00 til 16:00.

 

"Åpningstid mandag-fredag 09-16."

 

Også en vanlig setning, der den vanlige tolkningen er at åpningstiden (fra 09:00 til 16:00) gjelder mandag, tirsdag, onsdag, torsdag og fredag. Jeg tror få hadde forventet at denne åpningstiden kun gjaldt til og med torsdag. Og enda færre hadde skrevet "mandag-lørdag" eller "mandag til lørdag" for å uttrykke at åpningstiden gjaldt til og med fredag.

 

"Kurset holdes 1/8-3/8."

 

Også en vanlig brukt setning, der jeg tror de fleste ville tolke den som at kurset går over tre dager og starter (i løpet av) den 1/8 og blir avsluttet (i løpet av) den 3/8.

 

Å skrive "1/8-4/8" eller "fra 1/8 til 4/8" for å uttrykke at kurset varer til og med 3/8 har jeg aldri sett praktiske eksempler på.

 

"Andre verdenskrig i Norge (1940-1945)."

 

Igjen en vanlig setning der jeg tror de fleste vil tolke dette som om krigen startet en gang i løpet av 1940 og ble avsluttet en gang i løpet av 1945. Igjen har jeg aldri sett den samme meningen skrevet som "1940-1946".

 

***

 

Alle disse fire eksemplene viser vanlige setninger på norsk der en tidsangivelse med bindestrek normalt tolkes til å være inkludert start og slutttallet.

 

Det passer godt til hvordan kort tankestrek (eller mer korrekt "en dash") brukes i andre språk, for eksempel engelsk for å oppgi ett lukket intervall. (Et lukket intervall er et intervall der endepunktene er inkludert i intervallet.)

 

***

 

I forholdet til lovverket sier avtaleloven (se http://www.lovdata.no/all/hl-19180531-004.html ) følgende om standard kontrakter mellom forbruker og næringsdrivende:

 

"§ 37. For vilkår som ikke er individuelt forhandlet, og som inngår i en avtale mellom en forbruker og en næringsdrivende, gjelder følgende:

[...]

3. Ved tvil om tolkningen av et avtalevilkår, skal vilkåret tolkes til fordel for forbrukeren."

 

Den pålegger altså den næringsdrivende risikoen for at avtalen utformes utvetydig når det benyttes standard kontrakter utformet av den næringsdrivende. Det kunne den næringsdrivende f.eks gjort ved å spesifisere et klokkeslett i tillegg til dato eller ved å bruke "til og med" sammen med en dato.

Endret 7. juli 2011 av what_no2000

[Running Fox]

Ettersom denne tvilen er et faktum, er det min vurdering at avtalen kan gjelde medregnet sluttdato.

Var ting klåre og eintydige i jussverda trong ein korkje juristar eller ankedomstolar. Det eg har gjort er å påpeika kva eg meiner er jamn praksis ut frå rettsavgjerder eg kjenner, men heller ikkje domstolar er eintydige i slikt.

 

Du har full rett til å gjera kva vurdering du vil i ei slik sak, og kjempa for han. Hin parten (som vel har gjeve signal om ei heilt anna vurdering?) har nett same retten. Vert de samde er det vel og saka løyst, ellers hamnar denne saka (eller rettare sagt konsekvensen av henne, ein rekning frå hin parten, eller ei tvangsflytting av båten) i retten. Er nokon av dykk usamde med avgjerda vert det ankesak.

 

Men altså: Eg har gjengjeve kva eg meiner er klårt vanleg (men ikkje 100 % gjennomført, utan miste avvik!) rettsprakis. Kva utfallet vert i ei konkret sak - nei sei det du. VISSTE folk det, kva skulle ein då med domstolar?

 

Og ei påminning: Sjå kva eg skreiv i aller fyrste setning i aller fyrste innlegget mitt på tråden.

 

Igjen, takk for et fint svar.

 

Nå er situasjonen avklart. Jeg fikk flyttet dato til 10.8.11 der sluttdato er medregnet. Saken er biff sånt sett. Jeg ser dine poenger i det du har skrevet. Takk for bidraget.

[Running Fox]

Hvordan skal bindestrek i vanlig norsk tolkes i forhold til tidsangivelser?

 

4 eksempel setninger med bindestrek for å uttrykke tidsrom (klokkeslett, dag, dato og år).

 

"Åpningstid 09-16."

 

En veldig vanlig setning som tolkes av "alle" som at åpningstiden er fra 09:00 til 16:00.

 

"Åpningstid mandag-fredag 09-16."

 

Også en vanlig setning, der den vanlige tolkningen er at åpningstiden (fra 09:00 til 16:00) gjelder mandag, tirsdag, onsdag, torsdag og fredag. Jeg tror få hadde forventet at denne åpningstiden kun gjaldt til og med torsdag. Og enda færre hadde skrevet "mandag-lørdag" eller "mandag til lørdag" for å uttrykke at åpningstiden gjaldt til og med fredag.

 

"Kurset holdes 1/8-3/8."

 

Også en vanlig brukt setning, der jeg tror de fleste ville tolke den som at kurset går over tre dager og starter (i løpet av) den 1/8 og blir avsluttet (i løpet av) den 3/8.

 

Å skrive "1/8-4/8" eller "fra 1/8 til 4/8" for å uttrykke at kurset varer til og med 3/8 har jeg aldri sett praktiske eksempler på.

 

"Andre verdenskrig i Norge (1940-1945)."

 

Igjen en vanlig setning der jeg tror de fleste vil tolke dette som om krigen startet en gang i løpet av 1940 og ble avsluttet en gang i løpet av 1945. Igjen har jeg aldri sett den samme meningen skrevet som "1940-1946".

 

***

 

Alle disse fire eksemplene viser vanlige setninger på norsk der en tidsangivelse med bindestrek normalt tolkes til å være inkludert start og slutttallet.

 

Det passer godt til hvordan kort tankestrek (eller mer korrekt "en dash") brukes i andre språk, for eksempel engelsk for å oppgi ett lukket intervall. (Et lukket intervall er et intervall der endepunktene er inkludert i intervallet.)

 

***

 

I forholdet til lovverket sier avtaleloven (se http://www.lovdata.no/all/hl-19180531-004.html ) følgende om standard kontrakter mellom forbruker og næringsdrivende:

 

"§ 37. For vilkår som ikke er individuelt forhandlet, og som inngår i en avtale mellom en forbruker og en næringsdrivende, gjelder følgende:

[...]

3. Ved tvil om tolkningen av et avtalevilkår, skal vilkåret tolkes til fordel for forbrukeren."

 

Den pålegger altså den næringsdrivende risikoen for at avtalen utformes utvetydig når det benyttes standard kontrakter utformet av den næringsdrivende. Det kunne den næringsdrivende f.eks gjort ved å spesifisere et klokkeslett i tillegg til dato eller ved å bruke "til og med" sammen med en dato.

 

Mange takk for et meget klart og godt svar. Jeg var simpelthen usikker på dette, men mente og mener at sluttdato i utgangspunktet skal medregnes i avtalen om ikke annet er spesifisert.

 

Jeg finner det svært interessant at den det påhviler den næringsdrivende et ansvar i form av risiko ved at avtalen utformes utvetydig. Tvilen går altså i favør av forbrukeren. Da er det slik jeg trodde.

 

Igjen, mange takk for klart og tydelig svar.

[Atlanterhavet]

 

Jeg finner det svært interessant at den det påhviler den næringsdrivende et ansvar i form av risiko ved at avtalen utformes utvetydig. Tvilen går altså i favør av forbrukeren. Da er det slik jeg trodde.

Kva gjeld å nytta avtalalove §37 her, vil eg seia det er ganske avgjerande om dette er eit "standardvilkår" eller ei individuell avtale ein har gjort.

 

Er det slik at berre du/berre nokre få har avtale som går ut den spesifikke datoen, vert dette ein individuelt forhandla dato og det går klårt fram av avtalelova §37 at ho gjeld avtalar som IKKJE er individuelt forhandla. Altså kan ho ikkje nyttast då. Eg har forstått det slik at det er ei avtale av den typen du har, og har difor ikkje drege inn avtalelova §37.

 

Er det derimot slik at alle som leiger har same sluttdato for sine avtaler, eller at det er den vanlege sluttdatoen, og eit fåtal som har unnatak frå datoen, vert avtalelova §37 i aller høgste grad relevant ved tolkinga av koss avtalen skal forståast. Vilkåret for å nytta paragrafen vert likevel at (berre) hin parten er NÆRINGSDRIVANDE, slik lova seier, og då må det litt (men berre litt) meir til enn utleige av tre båtplassar.

[what_no2000]

Vilkåret for å nytta paragrafen vert likevel at (berre) hin parten er NÆRINGSDRIVANDE, slik lova seier, og då må det litt (men berre litt) meir til enn utleige av tre båtplassar.

 

Trådstarter sier i sin førstepost at det dreier seg om en Marina, som det er rimelig å anta er en næringsdrivende.

 

Kva gjeld å nytta avtalalove §37 her, vil eg seia det er ganske avgjerande om dette er eit "standardvilkår" eller ei individuell avtale ein har gjort.

 

Er det slik at berre du/berre nokre få har avtale som går ut den spesifikke datoen, vert dette ein individuelt forhandla dato og det går klårt fram av avtalelova §37 at ho gjeld avtalar som IKKJE er individuelt forhandla. Altså kan ho ikkje nyttast då. Eg har forstått det slik at det er ei avtale av den typen du har, og har difor ikkje drege inn avtalelova §37.

 

Er det derimot slik at alle som leiger har same sluttdato for sine avtaler, eller at det er den vanlege sluttdatoen, og eit fåtal som har unnatak frå datoen, vert avtalelova §37 i aller høgste grad relevant ved tolkinga av koss avtalen skal forståast.

 

Iht forarbeidet til avtaleloven §37 ble paragrafen innført for å implementere artikkel 3 punkt 2 fra EU direktivet "om urimelige vilkår i forbrukeravtaler" i norsk rett, følgende sies i direktivet (og forarbeidet) om hva en ikke-individuelt-forhandlet avtale er:

 

"Rådsdirektiv 93/13/EØF av 5. april 1993 om urimelige vilkår i forbrukeravtaler

 

Artikkel 3

 

2. Et vilkår skal alltid anses for ikke å være individuelt forhandlet når det er utformet på forhånd og forbrukeren derfor ikke har kunnet påvirke innholdet, særlig i forbindelse med en ensidig utformet standardavtale.

 

Det forhold at visse deler av et vilkår eller et bestemt vilkår er individuelt forhandlet, skal ikke utelukke at denne artikkel anvendes på resten av avtalen dersom det etter en helhetlig vurdering konkluderes med at avtalen likevel er en ensidig utformet standardavtale.

 

Dersom næringsdrivende hevder at et standardvilkår er individuelt forhandlet, skal bevisbyrden påhvile den næringsdrivende."

***

La oss likevel anta for diskusjonen sin del at avtaleloven §37 og artikkel 3 punkt 2. ikke gjelder. Da sier artikkel 5 i det samme rådsdirektivet:

 

"Artikkel 5

 

I avtaler der alle eller noen av de vilkår som forelegges forbrukeren, er utformet skriftlig, skal disse vilkårene alltid formuleres på en klar og forståelig måte. Dersom det oppstår tvil om forståelsen av et vilkår, skal den tolkning som er mest fordelaktig for forbrukeren gjelde. Denne tolkningsregelen skal ikke komme til anvendelse i forbindelse med fremgangsmåtene fastsatt i artikkel 7 nr. 2."

 

Artikkel 5 er ikke implementert i avtaleloven, da denne regelen alt regnes som del av norsk lov, ref forarbeidet til endringen av avtaleloven §37:

 

"Artikkel 5 annet punktum har en parallell i den norske "uklarhetsregelen". I norsk rett gjelder det et ulovfestet tolkningsprinsipp som sier at i tvilstilfeller skal en avtale tolkes mot den som burde ha uttrykt seg klarere, se f eks Rt 1951 s 976 og Rt 1979 s 676. Det vil normalt være den som har utformet kontrakten, som burde ha uttrykt seg klarere. Dette gjelder særlig ved bruk av standardavtaler der forbrukeren ikke har hatt mulighet til å påvirke kontraktens innhold. I rettspraksis finnes det mange tilfeller hvor det er uttalt at uklare vilkår i en standardkontrakt normalt skal tolkes mot den som har utarbeidet kontrakten, se f eks Rt 1951 s 976 og Rt 1961 s 1024."

 

Teksten i avtaleloven §37 punkt 3 vil derfor uansett gjelde basert på artikkel 5 og uklarhetsregelen, selv om selve §37 ikke gjelder.