Sent demokratisk nattespørsmål

[Dux ducis]

Denne legen i Agder-fylkene blir det vanskelig å forholde seg til med så lite informasjon. Hvordan måles egentlig disse resultatene? Utstrakt bruk av dop virker for meg mer som lindring (med potensielt svært negative bivirkninger) og ikke behandling.

Ikke sant?

 

Enda en byråkrat som mener han er bedre skikket en hver enkelt behandlende lege til å diktere hvordan man skal behandle. Har du lest en eneste bok om medisin? Vet du noe som helst om psykisk syke og avhengige, gjerne iblandet emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse eller angst?

 

Men sikker på hva som er "bare lindring" og "behandling" og implisitt "dårlig" og "bra", det er du.

 

Jeg leste på kvinneguiden om en dame hvor en flekk på lungene ikke ble oppdaget, og nå ligger hun døende av kreft. Hmmm...lurer på hvordan det kan være slik at folk ikke studerer lungebilder på sykehus.. kanskje pga ansvarsfordelingen, og elendig kapasitetsutnyttelse? Gratulerer byråkrater, med hva slags system dere har laget. Gratulerer dux ducis, med dine holdninger som forsvarer byråkratiløsninger, over perifer frihet.

 

Enda en forumbruker som bruker skitne knep for å vinne frem i diskusjonen: du tilskriver meg meninger jeg ikke har. Jeg har på ingen måte påstått å vite mye om dette fagfeltet, men jeg reiser noen spørsmål rundt din ensidige fremstilling av saken.

 

Du skrev jo selv at denne legen har fått mye kritikk fra kollegaer. Kan ikke det tyde på at behandlingen er lite bærekraftig eller har bivirkninger? Er det utenkelig for deg at dop i noen tilfeller kanskje bare er en midlertidig lindring og ikke en kur? Det ville jo åpne for at leger kan dope ned pasienter fremfor å kurere dem, og da får i hvert fall legene en snarvei til å pynte litt på statistikken sin og oppnå de gode resultatene du etterlyser. En høy "helbredelses-rate" burde jo bidra til lønnsøkning o.l. Akkurat som at en politimester kan oppnå god oppklarnings-rate ved å ta de letteste sakene, og henlegge de vanskelige.

 

Jeg påstår ikke at alt jeg skriver er helt rett og at dere tar feil, men jeg kan i hvert fall konstantere følgende faktum: dine analyser av hvordan byråkratiet fungerer er håpløst utilstrekkelige. Du nevner ansvarsfordeling og kapasitetsutnyttelse, men vi må gå dypere ned i saken før vi konkluderer med at problemer ligger her. Vet du i det hele tatt noe som helst om hvordan et sykehus fungerer og hvilke ansvarsforhold som eksisterer der?

Endret 5. juli 2011 av Dux ducis

[Nihilist1]

Du skrev jo selv at denne legen har fått mye kritikk fra kollegaer. Kan ikke det tyde på at behandlingen er lite bærekraftig eller har bivirkninger? Er det utenkelig for deg at dop i noen tilfeller kanskje bare er en midlertidig lindring og ikke en kur?

Jo, svært ofte. Og så?

 

Hvem er det som skal få bestemme hvordan man skal behandle, Dux ducis. Hvordan skal en lege kunne vite hvordan man skal få legitimt behandle uten represalier i etterkant, ala Kafka: prosessen?

Endret 5. juli 2011 av Nihilist1

[Nihilist1]

redigert

Endret 5. juli 2011 av Nihilist1

[Dux ducis]

Du skrev jo selv at denne legen har fått mye kritikk fra kollegaer. Kan ikke det tyde på at behandlingen er lite bærekraftig eller har bivirkninger? Er det utenkelig for deg at dop i noen tilfeller kanskje bare er en midlertidig lindring og ikke en kur?

Jo, svært ofte. Og så?

 

Hvem er det som skal få bestemme hvordan man skal behandle, Dux ducis. Hvordan skal en lege kunne vite hvordan man skal få legitimt behandle uten represalier i etterkant, ala Kafka: prosessen?

 

Jeg frykter at flere leger kan komme til å ta den lette veien ut: å dope ned en pasient i stedet for å behandle den skikkelig. Jeg er som sagt ingen lege, men jeg tror dette er en reell bekymring. Kan vi være enige der?

 

Vitenskapen har jo visse allmenne kjøreregler for diagnostisering og behandling, og så lenge en lege følger disse bør han/hun ikke kunne straffes i etterkant. Egentlig er spørsmålet ditt litt merkelig.. Leger har en omfattende utdanning slik at de skal vite hvordan man behandler folk.

[Nihilist1]

Du skrev jo selv at denne legen har fått mye kritikk fra kollegaer. Kan ikke det tyde på at behandlingen er lite bærekraftig eller har bivirkninger? Er det utenkelig for deg at dop i noen tilfeller kanskje bare er en midlertidig lindring og ikke en kur?

Jo, svært ofte. Og så?

 

Hvem er det som skal få bestemme hvordan man skal behandle, Dux ducis. Hvordan skal en lege kunne vite hvordan man skal få legitimt behandle uten represalier i etterkant, ala Kafka: prosessen?

 

Jeg frykter at flere leger kan komme til å ta den lette veien ut: å dope ned en pasient i stedet for å behandle den skikkelig. Jeg er som sagt ingen lege, men jeg tror dette er en reell bekymring. Kan vi være enige der?

Nei. Hva er skikkelig behandling av en rusbruker?

 

Vitenskapen har jo visse allmenne kjøreregler for diagnostisering og behandling, og så lenge en lege følger disse bør han/hun ikke kunne straffes i etterkant. Egentlig er spørsmålet ditt litt merkelig.. Leger har en omfattende utdanning slik at de skal vite hvordan man behandler folk.

Kan ikke du fortelle oss litt mer i detalj om hvordan behandlingsformer og medisiner forskes frem av denne personen vitenskapen, og hvordan Herr Vitenskapen gjør det allmennt kjent og udiskuterbart hva slags type behandling sm er akseptabelt?

 

Ærlig talt, du tydeliggjør bare hvor håpløst det er når sentrale personer skal diktere hva som er god behandling, og ikke et marked av kunder og tilbydere, ettersom de sentrale personene kun korrigeres av politikere, som igjen korrigeres av velgere, som i det store og det hele ikke har hverken oversikt, eller kollektiv interesse nok til at urimeligheter og kontraproduktiv "moderering" blir en valgkampsak foran innvandring og lavere skatt.

 

Det som er videre absurd, er hvordan du later til å bygge din naive tillit til sentral kontroll på en forestilling om at behandling av sykdommer er et ja/nei spørsmål som kan vitenskapelig ryddes opp i. For det første er virkninger av medisiner ikke ja/nei, men et spørsmål om en gradvis kvantifisering av effekt, utprøvinger på pasienter hvor det i vanskeligere objektiverbare rammer forekommer både feil, juging og aktivt holdes tilbake informasjon. For det andre omfatter behandling også preferanser. Hvilke og hvor store bivirkninger er du villig til å inngå for en effekt av en medisin. Tåler du munntørrhet av et antidepressivum? Er risiko for agranulocytose verdt det, dersom det tar vekk vrangforestillinger? Slike avveiinger er som epler og pærer, når du kommer ned på livskvalitetsnivå, og ikke snakker ren mortalitet. Videre er det ideologisk motstand mot bruk av medisiner som er vanskelig kvantifiserbart. F.eks ideologisk motstand mot å gi ut opioider i utgangspunktet, eller en holdning om at rus og avhengighet av visse medisiner er galt. Videre er det ikke i Norge, så vidt jeg vet, mulig å finne ut av hva som er akseptabel behandling ved å sjekke helsetilsynets databaser for hva leger har blitt dømt for tidligere. Det er aldri et spørsmål om medikament x er god behandling. Det er et spørsmål om hvem som bestemmer om medikament x er god behandling, og hvem som vil klubbe deg i hodet for å anvende medikament x.

 

Dette understreker bare det kunnskapsunderskuddet som gir lobbyister og byråkrater fritt spillerom til å forme samfunnet vårt, slik åpningsinnlegget skisserer.

Endret 6. juli 2011 av Nihilist1