Vanskelig å sosialisere online og offline

[AnonymDiskusjon]

Så jeg vet at for mange så vil dette virker merkelig men det er et problem som har vært veldig lenge, nemlig at jeg har problemer med sosiale settinger som forum og facebook, og også offline men i mindre grad (noe som jeg syntes er merkelig).

Uansett så har det seg sånn at jeg har fått et rykte blandt flere folk på forum og andre steder for å være dum og andre ting. Jeg har ikke problemer med å se det for jeg får vondt når jeg leser hva jeg skrev før og hvor arrogant jeg var og så mye tull jeg skrev. Problemet er at det er nå 3-10 år siden (altså i den tidsperioden) og jeg oppfører meg ikke lenger sånn. Det som har skjedd nå er at jeg føler jeg er mye mer rolig og skriver mye bedre, men av en eller annen grunn så virker det som absolutt alle jeg prater med er irriterte på meg og distanserer seg fra meg. Jeg har forskjellige mentale sykdommer som jeg har gått til psykolog for over lengre tid, men jeg klarer ikke å se hva jeg gjør galt.

 

Noen ganger så føler jeg at jeg skriver veldig bra ting og flyten er bra, folk reagerer positivt på f eks IRC, eller forum mens andre ganger så virker det som alle bare hater meg og jeg føler meg utrolig deprimert og trist. Offline så er det bedre fordi folk er ikke så direkte, men jeg tror jeg kan irritere folk der og. Når jeg var yngre og kunne snakke med psykologen om mine innerste tanker og frustrasjoner så følte jeg ikke så mye skam eller hemninger, mens np for tiden så tør jeg ikke si ting fordi jeg er redd jeg er for gammel og jeg føler hun kan bli irritert også. Det er liksom som jeg ikke har noe rett til å kritisere noen andre for noe, eller at om jeg gjør det så tar jeg feil. Foreldrene mine og broren min pleide å kalle meg kjempesmart fordi jeg hadde mange ideer innen filosofi og observasjoner om folk, mens når jeg tar opp slike ting nå så blir de forbanna og sier at de ikke orker å snakke om det. Jeg prøver å si ting som jeg bryr meg om til faren min også går han i full defensivmodus å sier han ikke forstår noe av det jeg sier, når jeg til kontrast for 5 år siden kunne si mye mer "out there" greier som han smilte av og syntes var interessant. Denne distanseringen fra foreldrene mine og særlig faren min er ganske vond.

 

Jeg har det samme med folk jeg har kjent over msn og irc i lang tid. Det virker som alle plutselig ble ganske sure på meg, og da selvom jeg aldri nevner ting som filosofi eller observasjoner/ideer. Jeg prøver å bare snakke om dagligdagse ting og ta det helt sånn casual men det ser ikke ut til å hjelpe. Jeg tror helt klart det har noe med innholdet i det jeg skriver/sier, men jeg forstår ikke hvorfor de reagerer så sterkt nå siden jeg var mye mer sta og intens for 5 år siden, og mindre reflektert. Når det handler om mer sånn dagligdagse ting så er det som om jeg ikke vet hvilket inntrykk andre får av meg. For eksempel noen viser en sang, eller skriver noe annet tilfeldig, og jeg svarer på en normal måte, men så blir jeg ignorert. Så en annen dag så virker det som de er helt ok med meg. Til og med folk som jeg bare skriver til en gang føler jeg at jeg har gitt dårlig inntrykk, men når jeg leser beskjeden så syntes jeg det virker helt OK. Det er sikkert idiotisk men dette føles VELDIG trist og forvirrende. Jeg ser helt klart forskjell på hvordan jeg blir behandler i forhold til andre.

 

Det verste er det er umulig å få noe informasjon ut av de andre om det. Det blir framenterte setninger her og der men for meg er det et mysterium da særlig etter at jeg droppet alt filosofistoffet og heller bare prater normalt. Når det er sagt så reagerer ikke ALLE slik. Jeg har noen forskjellige som ikke ser ut til å reagere slik, men det finnes mange andre, ukjente og kjente, som oppfører seg kryptisk. Jeg vet at jeg burde mer ut i frisk luft etc men jeg tenker det er noe mer fundamentalt i min personlighet som gjør at jeg blir oppfattet slik og jeg er neimen ikke sikker på hvordan alt dette skal gå sånn på langtidsbasis. Om noen har noen observasjoner eller inntrykk som de vil dele så please do. Takk.

 

Postet av anonym: 7eee3eac7bf32e383dacdaea623bdd1a

 

Postet av anonym: 7eee3eac7bf32e383dacdaea623bdd1a

[urmannen]

Jeg leser hva du skriver og jeg synes rett og slett at du virker veldig selvkritisk. Jeg tror at du tenker veldig mye over på hva andre synes om deg og overanalyserer. Du må prøve å stille mindre forventninger til deg selv. Selv om du ikke klarer å "målbinde" noen over sosiale medier kan du ha sosiale antenner. Ta det med ro. Skaff deg venner som liker deg å heng med dem. Alle kan ikke like deg og det er deres problem. Et råd: Chill

[trollhatt]

Henger meg på urmannen her, om du føler at du ikke kan konversere på en ordentlig måte med person a så tar du det enten opp med a eller kutter h*n ut.

 

Det er ingen som går overens med alle, uansett.

Endret 2. juli 2011 av trollhatt

[V.I.C]

Enig med de over(nå vet ikke jeg hvor mange venner du har som du opplever på denne måten). Men man vokser som regel fra hverandre inn i voksenlivet, dvs at man ikke klarer å beholde alle vennene man hadde på ung.skolen til vgs og fra vgs til yrke/høyskole. Det jeg ville gjort hvis jeg var deg var å kartlegge interesser og eventuelle hobbyer også søke nye sosiale settinger, bli kjent med nye folk(som ikke forhåndsdømmer deg med tanke på tidligere).

[wingeer]

Hvordan filosofi er du interessert i?