Juli - freeman

[internaut]

Håhåhå! Du vant stafetten, om man ser bort i fra meg, da. HELVETE for ei SINNSYKT fet skive! Et av tidenes absolutt feteste black metal-album. Rett og slett et forbanna mesterverk!

 

Sjekk forresten ut Abhorer. Du kommer ikke nærmere I.N.R.I. uten å være en ripoff, enn hva Abhorer er. Kremband! Burde falle i smak hos alle som liker Sarcofago.

 

Edit: Måtte nesten sette på "Deaththrash" nå. Det er så latterlig fett. DEFFTRÆÆÆÆSJ!!!!

 

"If you are a false don't entry"

Abhorer er nytt for meg, hører på det nå (det som er tilgjengelig på youtube i det minste, mildt sagt varierende lydkvalitet). Vakkert brutalt!

Endret 9. juli 2011 av freeman87

["""]

Tjah, spør du meg er lyden jævlig fet. Både på demoen og skiva. Men har du muligheten så anbefaler jeg "Zygotical Sabbatory Anabapt" på det sterkeste. Uten tvil på min top 10 lister, hva black metal angår. Sjekk ut "Zygotical Sabbatory Anabapt" og splitten med Necrophile, som er demoen dems. Necrophile er japanske death metal band. Rett og slett suverent, og begge bandene leverer som bare det.

 

Det bildet her sier egentlig alt som trengs å bli sagt om Abhorer:

 

Dritkult! Et av tidenes bandbilder, lett.

[internaut]

Skal se om jeg får sjekket det ut, også Necrophile.

 

1988

Galaxie 500 - Today

 

Søndagsplata over alle søndagsplater. Galaxie 500 er nok ikke det mest spenstige fra 1988, men det er en fin og rolig "easy-listen" poprock plate som ikke tar allverdens av sjangser. Bra gitarspilling og tromming selv om det ikke er det mest krevende materialet, noen vil kanskje ha problemer med vokalen, jeg synes derimot at den passer svært godt til den drømmelignende atmosfæren. Galaxie 500 kom ut med tre album i sin svært korte karriere, og særlig de to første anbefales om man liker dette.

 

http://www.youtube.com/watch?v=kwvEK9V4Sr8

[internaut]

1989

Terrorizer - World Downfall

 

Det ble gjørmebryting mellom Godflesh og Terrorizer i dag, to pionerer i hver sin sjanger (Godflesh for industrimetallen og Terrorizer for grindcore). Terrorizer vant og jeg plukker dermed ut en låt fra debutalbumet World Downfall. Enda et band med en kort levetid om man ignorerer comebacket i 2005 og album nummer to som kom i 2006 som var forferdelig.

 

Grindcore er ikke akkurat min favorittsjanger men Terrorizers debut fenger, og avstanden til trashmetallen er ikke stor. På lik linje med Godfleshs Streetcleaner blir dette albumet en smule repeterende, men i små doser er dette meget bra.

 

http://www.youtube.com/watch?v=NCGYQ1KYkz8

[Vowels]

Enormt bra skive. Om jeg skal høre på grindcore er det World Downfall eller Horrified.

["""]

Terrorizer er dritfett. Eller, debuten er. Kremskive! Og du går glipp av jævlig mye fett om du kun hører på de to innenfor sjangeren, Vowels. Samme innstilling jeg hadde før jeg ble søt og kul. Impetigo, liksom? Eh? Høh?

 

Forresten, Fear of Napalm er skivas beste spor. Helvete for en funky skarptromme. Ruler max!

[Vowels]

Jeg er allerede søt og kul. Nei, jeg hører ikke kun på de to platene, men blir som oftest en av dem

["""]

Da må du høre mer på Impetigo, Hrgh! Gynekologen mener også det samme.

[Illuminant]

From Enslavement to Obliteration!

[internaut]

1990

Poison Idea - Feel the Darkness

 

Deathpunk blir sjeldent bedre enn dette. Energisk og rasende uten at det blir en tilgjort greie, Pig Champion & co leverer mareritt og angst i lydform her på en måte få andre klarer innefor samme sjanger. Poison Idea splittet opp i 1993 etter at Pig Champion forlot bandet, og siden den gang har bandet stort sett blitt glemt. Pig Champion døde i 2006 i en alder av 47 år, ikke lenge før en comeback-plate skulle bli gitt ut, og på grunn av dette ble ikke det en turné med det nye albumet.

 

http://www.youtube.com/watch?v=6sfLouDbFd4

 

Turboneger er et band som i særlig stor grad har hentet inspirasjon fra Poison Idea (de covret låten over), noe man blant annet hører på riffen et halvt minutt inn i låta Plastic Bomb. Først ute med den var nok Verbal Abuse i 1983 med "I Hate You", som Slayer senere covret på albumet Undisputed Attitude. Populært riff, men jeg foretrekker Poison Idea's låt med dette.

 

http://www.youtube.com/watch?v=hpP0YE6nudA

["""]

Feel the Darkness er jævlig bra. Nok et kult valg!

[internaut]

1991

Unsane - s/t

 

Vi fortsetter med sint musikk med bandet Unsane, som er enda mer bråkete og energisk enn gårsdagens plate, riktignok er ikke dette deathpunk men hører mer hjemme i sjangeren noise-rock.

 

Veldig lite å velge av på youtube fra det første albumet, bare låtene Vandal-X og White Hand. Siden White Hand er den svakeste låta på albumet etter min mening blir det Vandal-X. Enjoy!

["""]

Lenge siden jeg har hørt på Unsane, men husker det som veldig fett. Skal sjekkes ut igjen!

[Illuminant]

Unsane = rått. Ikke så lenge siden jeg var borti de sist men nå skal jeg hive innpå noen skiver på ipoden for ferien.

[internaut]

Sånn bortsett fra 1991-skiva syns jeg at Scattered, Smothered and Covered holder seg særdeles bra fremdeles, er ikke fullt så glad i Total Destruction. Det siste albumet er heller ikke så værst, selv om det ikke er like skittent i produksjonen som nittitallsalbumene.

[internaut]

1992

Michael Brook - Cobalt Blue

 

Michael Brook har hatt en variert karriere som gitarist. I tillegg til å ha lagt mange album med musikere fra alle kanter på kloden har han også lagd en hel del filmmusikk og filmsoundtracks, inkludert musikk til filmer som Heat, An Inconvenient Truth (Al Gore-dokumentaren), The Fighter og Into the Wild. Sistnevnte hadde faktisk passet godt med akkurat dette albumet i dag som soundtrack, dette er virkelig en plate som får meg til å drømme meg langt, langt bort.

 

Dette er ambient med mye tekstur og mange av låtene er inspirert av rytmer fra midtøsten/india, andre låter igjen har et lydbilde som minner mer fjordlandskaper og tundra. Med andre ord reiser vi rundt kloden med Michael Brook, og på samme måte som Manuel Göttschings E2-E4 tror jeg dette albumet passer utmerket på en flytur.

 

De tre første låtene på Cobalt Blue på følgende youtube:

[internaut]

1993

Orbital - Orbital 2 (aka The Brown Album)

 

Hadde Kraftwerk sluppet ut studioalbum på 90-tallet skulle man ikke sett bort fra at musikken dems hadde lignet på Orbitals. Dette er en veldig matematisk form for elektronisk musikk med faste synthlinjer ispedd litt trommer, litt vokal og andre former for samples. Kos!

 

Selv om Orbital prøvde å irritere folk med de to første sangene og den siste sangen på albumet Orbital 2 med flere "hakk i plata", så er de andre åtte låtene såpass solide at dette blir mitt favorittalbum fra dem.

 

http://www.youtube.com/watch?v=WCgVaLrTpr4

 

1994

Dawn - Nær Sólen Gar Niþer For Evogher

 

1994 var et ekstremt godt år for svartmetallen, med fantastiske album fra Ulver, Mayhem, Burzum ++. Dawn fra Sverige ga også ut en knallplate som grenser mot melodiøs dødsmetall. Skulle kanskje ønske at instrumentene ikke var så distanserte noe som gjør låtene mindre hardtslående, men det er absolutt ikke noe å si på spillingen. Ei heller lydkvaliteten som er overraskende bra.

 

[internaut]

1995

Earthling - Radar

 

Nå for tiden er det få artister som tør å kalle musikken sin trip-hop etter som det er en ganske død sjanger, men midt på 90-tallet var dette svære greier med band som Portishead og Massive Attack og ikke minst Earthling. Sykt bra beats og bisarre sangtekster preger dette Bristol-bandet, og med på dette albumet har de Portisheads Geoff Barrow. Nytt album ute i år på Bandcamp (http://earthling.bandcamp.com/album/insomniacs-ball) i en helt annen sjanger og stil i et forsøk på å bli kvitt trip-hop stempelet, men helt katastrofe er det ikke.

 

Anyways, en låt fra 1995-albumet Radar:

 

 

Portishead lagde senere flere remixer av låta over (Nefisa):

 

med rapperen Mau på:

 

uten vokal:

http://www.youtube.com/watch?v=g4YRSK65PAU

["""]

Michael Brook hørtes veldig kult ut.

Orbital virka også kult.

Dawn er jeg ikke noen fan av. Sykt irriterende basstrommer og. Pføy!

Earthling virka fett!

 

Skal sjekke ut litt av hvert, skjønner jeg.

[internaut]

3/4, ikke værst.

 

1996

The Brian Jonestown Massacre - Their Satanic Majesties' Second Request

 

Bandet Brian Jonestown Massacre er kort og greit 60-tallsbandet som starta på 90-tallet. For kjennere av Rolling Stones ser man her på albumtittelen at BJM har hentet mye inspirasjon fra dem, og dette albumet er egentlig en hyllest til veteranene fra London. Bandnavnet er også oppkalt etter gitaristen Brian Jones i Rolling Stones, at de har slengt på town og massacre i bandnavnet er kanskje dårlig smak, men smått genialt er det jo.

 

Dette er psykedelisk rock uten hemninger, og 1996 var bandets mest travle år med tre album: Take It From The Man!, Thank God For Mental Illness og denne jeg har valgt, Their Satanic Majesties' Second Request. Man kan jo krangle i evigheter om hvilken utgivelse av disse tre som er best, og jeg sliter litt med å velge selv, men TSM'SR er et album som tar i mot lytteren med åpne armer og fungerer derfor greit som en introduksjon til bandet, selv om vokalisten(e) mumler seg gjennom sangtekstene med litt heroin innabords.