Bare se, ikke røre-problem

[AnonymDiskusjon]

Hei, der

 

Her er min historie:

 

På videregående var jenter uforståelige, og mulig jeg var en "late bloomer", for de interesserte meg ikke så mye da. Det ble noe roting, ikke noe mer, jeg var vel den forsiktige, seriøse typen - vet da søren.

 

Så kom studiene. Og med dem kom kveldene ute på byen og festene, og med dem kom det også en og annen jente min vei. Ikke så mange, det ble senge-tumling med et par-tre-fire stykker... Det var gøy, men ble aldri noe mer. Det ville jeg ikke, jeg hadde studier å ta meg av og jenter passet ikke inn.

 

For ca. halvannet år siden fant jeg ut at det var på tide å få kjæreste, jeg savnet virkelig det å ha en god jente. Studiene nærmet seg også slutten. Så: Kursen var satt, målet utpekt. Og farten ble god...

 

Jeg skiftet stil, ble kulere, dro mer ut, ble mer aktiv. Jeg satt ikke lenger og drakk øl med kompiser til stengetid, jeg tok kontakt med jenter, flørtet på utesteder, klubber, fester, på flyet, i butikken. Det var moro, og det gikk bra: Jeg fikk respons, telefonnumre, blikk på utesteder. Jeg rotet og jeg hadde en håndfull ONS. Men plutselig, et par md etter da jeg hadde kommet ut av skallet og begynt å slå meg løs, traff jeg verdens beste jente blant alle de øvrige - og for å gjøre en lang og vakker historie kort og kjedelig: Vi er sammen ennå.

 

Solskinnshistorie! tenker dere. Og det er sant. Men det er et "aber" her: Jeg har aldri rast fra meg. Jeg er redd hun har en lengre historie enn jeg, selv om hun er litt yngre. Og jeg merker nå at en del av meg vil fortsette i det sporet jeg valgte å skifte over til et par mnd før jeg traff henne. Det sporet jeg skiftet til så sent. Jeg vil dra ut, ha det moro. Jeg vil treffe jenter. Jeg vil se på dem, snakke med dem og flørte med dem. Jeg vil ha dådyrblikket ti cm unna mitt, i ti sekunder, før jeg kysser henne, mens musikken spiller på høyt volum. Jeg savner dette. Jeg savner fremmede jenter som jeg merker blir ivrige. Jenter som jeg tar det med i riktig tempo utover kvelden, bygger det opp og avslutte med sex. Og sengeprat og frokost dagen etter. Jeg vil utforske mer, bli kjent med fler.

 

Og nå har jeg jo liksom funnet nøkkelen - etter lang tid. Med litt promille er jeg en sjarmerende og vittig fyr. Det virker iallfall sånn, for jentene blir ivrige. De vil danse, de vil flørte, de vil kysse. De vil la det bygges opp og avsluttes som nevnt.

 

Når det skjer, er det niks og nei. Jeg er opptatt og trives godt med det. Jeg har trolig gått for langt et par ganger, men aldri hatt noen form for sex. Jeg kysser heller ikke andre.

 

Men det som plager meg, er at øyeblikkene hvor faren har vært som størst, har smakt som søtest. Jeg glemmer ikke alle jentene. Jeg tenker på alle opplevelsene jeg KAN få - men som jeg ikke kan få allikevel.

 

Jeg vil både være singel og rase fra meg - slik jeg ikke har gjort - og jeg vil holde på jenta mi.

 

What to do?

 

Jeg ber ikke om noe svar, for det er jo klart allerede: Enten å dumpe jenta eller å la alle jentene fare og bare nøye meg med synet av dem. Jenta dumper jeg ikke, det ville vært knusende for begge to.

 

Men har noen noen tips til hvordan jeg bør tenke, hva jeg skal gjøre, har dere erfaringer med det samme, synspunkter, annet?

 

Postet av anonym: c467ff3eabfab5398014d62ce0b20fca

[DragonsHeaven]

Høres egentlig ut som om du har gjort ditt valg i nest siste paragraf.

 

"Jenta dumper jeg ikke, det ville vært knusende for begge to."

 

Men uansett så ville jeg ihvertfall satt meg ned og pratet med henne om det for å i det hele tatt se om hun kanskje føler noe som kan gjøre det enklere for dere begge !

[Nik0]

...

Jenta dumper jeg ikke, det ville vært knusende for begge to.

 

Men har noen noen tips til hvordan jeg bør tenke, hva jeg skal gjøre

...

 

Postet av anonym: c467ff3eabfab5398014d62ce0b20fca

 

Etter en nøye analyse kommer jeg frem til at det eneste du kan gjøre er å være utro.

[Gjest member-101642]

Nå skal jeg lire av meg en haug av klisjeer og gamle ordtak.

 

Du tror gresset er grønnere på den andre siden. Når du var singel, så ville etter du hvert ha et fast forhold. Nå er du med fast følge, men ønsker å leve som singel igjen. Dersom du slår opp, så kommer du etter liten stund til å savne et fast forhold. Tilværelsen blir aldri perfekt uansett hva du gjør. Slå deg til ro med tingenes tilstand, eller gjør det slutt med kjæresten. Du kan risikere å såre henne med slike tanker. Tenk over det. Har dere det ikke fint sammen, vel? Er ikke hun som skapt for deg? Hvis ja, hold kjeft og aldri flørt med en annen på byen igjen. Hvis nei, slå opp og start jakten på nytt.

 

Ellers er det lov å se på menyen så lenge man spiser hjemme.

 

</klisjeer></gamle ordtak>

Endret 1. juli 2011 av member-101642

[Hanemann]

Jeg opplever det Gnome referer til. Det å ønske det man ikke har. Tidligere har jeg vært i fire forhold. Sammenlagt levetid dele på antall, finner jeg ut at forholdene har i gjennomsnitt vart i 3,5 måned. Ingen statistikk å være stolt av. Tingen er at jeg fort blir rastløs i forhold. Fra det sekundet sommerfuglene slutter å fly i magen når dama ringer, begynner tankene å vandre. Hadde det ikke vært kult å være singel igjen? Bli med gutta på musejakt? osv. En annen ting som blinder meg er den utrolige selvtilliten som inntreffer. Jeg tror jeg kan få alle damer i verden. Megan Fox? Lett!

 

Men nå, 10 måneder som singel, er jeg drit lei. Igjen. Det var fett de første 6 ukene, men så begynte det å dabbe av. Det er liksom ikke så artig som det man skal ha det til. Det er en ond sirkel. Vær glad for det du har. Selv er jeg på jakt etter kjæreste igjen. Og denne gangen skal jeg ikke stikke av før dama kommer løpende med kjøkkenkniven hevet.

[Dufen]

Man vil bestandig ha det man ikke kan få... Det er vel så enkelt vil jeg tro...

[V.I.C]

Enig med de over; gresset er som regel ikke grønnere på den andre siden. Men når alt kommer til alt må du manne deg opp og gjøre et valg; enten beholde jenten din(og være trofast) eller slå opp med henne. Det er ikke riktig ovenfor den andre parten i forholdet å ikke kommunisere med henne.

[Dignam]

Herre, gjør det du har lyst til!

[Cazzo Grande]

Enig med de fleste andre her. Du må vurdere selv om du har det bedre uten dama eller med. Svaret er (ganske innlysende) at har du det bedre uten dama enn du har med hun, er det på tide å gå videre, og omvendt. Det er forøvrig ingen mellomting, skal du ha dame må du jaggu være trofast.

[Madebyme]

Livet må enten aksepteres eller endres. Kan det ikke aksepteres må det endres og kan det ikke endres må det aksepteres.