Forholdet mellom klokken (timer) og skuddår

[sinnaelgen]

Så du bildet mitt? Gjorde det noe tydeligere om hvorfor det finnes flere tall?

 

dessverre, nei.

 

jeg holder meg til kalendertiden ( klokken) som operer med 24 timer pr døgn

og den tiden det tar for jorden å gå en runde rundt .

 

problemt er at noen påstår at det tar 23 T og 56 minutter ( 4 minutter differanse) mens andre mener at det 23 timer, 59 minutter og lit under 59 sekunder .( noen få sekunder differanse) .

jeg har mest tro på det siste .også hvis jeg regner på det

Endret 1. juli 2011 av Hårek

[Flimzes]

Om du ser på bildet, så ser du hvilke piler som tar 24timer(23t, 59m og 59.96s å oppfylle (de mot solen), og hvilke som det tar 23t og 56min (de ut mot stjernen(e)).

Endret 1. juli 2011 av Hårek

[sinnaelgen]

hvorfor tar men med referanse mot stjernen egentlig , de flest bruker da klokken eller den mot solen ?

solen er teknisk sett også en stjerne.

Den er også mye nærmere jorden en stjernene .

 

i tillegg til at stjernene er langt borte så er det langt mellom dem .

da er det ikke let å forstå hvordan man kan ha et fast tall i forhold til dem , jeg vil jo tro at det vil variere avhengig av hvilken stjerne man bruker

Endret 1. juli 2011 av Hårek

[Simen1]

A. Jorda har en bane rundt sola som tar 365,24 døgn. Når jorda kommer til nøyaktig samme sted på sin runde rundt sola året etter så har det altså rotert 365 og nesten en kvart gang. Klokka er altså forskjøvet med ca 6 timer og det hadde vært fullstendig galskap å skyve døgnet på den måten. Da hadde vi jo blitt fullstendig forvirret av å ha døgnskifte ved soloppgang neste år og døgnskifte midt på det lyseste på dagen året etter det osv. Derfor starter vi det nye året ca 0,24 døgn tidligere enn vi egentlig burde. Vi har altså ikke komplettert runden rundt sola skikkelig når vi skyter opp rakettene på nyttårsaften. Året etter er vi 2*0,24 døgn = nesten et halvt døgn på forskudd. Neste år igjen er vi ca 0,72 døgn for tidlig. Neste år igjen starter vi året hele 0,96 døgn for tidlig. Det er nesten et helt døgn feil. Dette retter vi opp i slutten av februar ved å legge til en ekstra dag. Skuddårsdagen. Da vil årets sesonger (vinter, vår, sommer, høst) ikke lengre være 0,96 døgn forskjøvet fra det første året. Merk at 0,96 ikke er nøyaktig et helt døgn. Det er grunnen til at vi hopper over enkelte skuddårsdager for å få det til å gå bedre opp. Det hele er satt i et litt komplisert system som bestemmer når vi skal ha skuddår og ikke. Systemet er laget for å unngå at årstidene "vandrer" på kalenderen på lang sikt.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Leap_year

 

Skuddår er altså et system som er innført for å unngå at sesongene vandrer på kalenderen (Datosystemet).

 

B. Jorda roterer om sin egen akse i løpet av ca 24 timer. En rotasjon er definert til å være nøyaktig ett døgn selv om det ikke er helt nøyaktig 24 timer. Ett døgn er altså ikke nøyaktig 24 timer. Døgnet har å gjøre med hvilke klokkeslett det er mørkt, lyst, soloppgang og solnedgang. Dersom man bruker nøyaktig 24 timer så vil unøyaktigheten gjøre at lys, mørke, soloppgang og solnedgang kommer ut av posisjon på klokka. Noen millisekunder hvert år. Skuddsekunder brukes for å unngå at soloppgang, solnedgang, mørkeste tidspunkt og lyseste tidspunkt i døgnet kommer ut av posisjon på klokka.

 

The Earth's day has increased in length over time. This phenomenon is due to tides raised by the Moon which slow Earth's rotation. Because of the way the second is defined, the mean length of a day is now about 86,400.002 seconds, and is increasing by about 1.7 milliseconds per century (an average over the last 2,700 years).

http://en.wikipedia.org/wiki/Day

[Flimzes]

Nei, en stjerne er så langt unna at det ikke blir noen forskjell, grunnen var bare for å illustrere at EN omdreining tar nøyaktig 23t, 56m og noen sekunder, men siden vi flytter oss langs solen, så er et soldøgn nesten nøyaktig 24t (et par ms unna).

 

Et år, er hvor lang tid jorden bruker rundt sola.

En dag, er hvor lang tid jorden bruker på å snurre rundt seg selv.

 

På en runde rundt solen, så rekker jorden å snurre rundt seg selv 365.24 ganger. Når du har kommet 4 år så har man kommet 1461 runder rundt seg selv. Men man har bare tellt 1460 kalenderdager, så da setter man inn en dag til i midten.

 

Det har altså ingenting med lengden på et døgn å gjøre.

[SeaLion]

Stjernedøgn brukes ofte av astronomer, i og med at det er stjernene de er mest opptatt av. Lengden på stjernedøgnene er kun avhengig av jordrotasjonen og er derfor alltid like lange.

 

Lengden på soldøgnene varierer faktisk litt gjennom året, fordi jordbanen ikke er sirkulær, men svakt oval (eliptisk). Jorda er nærmest sola i slutten av januar. Dette medvirker til at vintrene er litt mildere på den nordlige halvkule enn på den sørlige.

 

Soldøgnets 24 timer er altså et gjennomsnitt.

 

På et omløp rundt sola rekker Jorda å snu seg ca 365¼ ganger i forhold til sola (soldøgn) og ca 366¼ ganger i forhold til stjernene (stjernedøgn). Det kvarte døgnet blir til et helt døgn i løpet av 4 runder, dette legges da til som en skuddårsdag.

 

Det er imidlertid ikke nøyaktig et kvart døgn, men litt mindre. Derfor sløyfes skuddåret på alle hele hundreår som ikke er delelig med 400. Årene 1600 og 2000 var skuddår, mens 1700, 1800 og 1900 ikke var skuddår. Dette systemet er såpass nøyaktig at det i seg selv vil være noenlunde korrekt i flere titusner av år.

 

Ørsmå endringer i Jordas rotasjonshastighet kompenseres av og til ved å legge til eller trekke fra såkalte skuddsekunder. Jordas rotasjonshastighet minker hele tiden fordi tidevannskreftene fra månens gravitasjonsfelt virker som en brems (flo og fjære). Dette gjør at døgnlengden øker med ca 2 millisekunder per århundre.

[-trygve]

Lengden på soldøgnene varierer faktisk litt gjennom året, fordi jordbanen ikke er sirkulær, men svakt oval (eliptisk).

For å fullføre den tanken: Jorden sin banehastighet varierer med avstanden til solen, banehastigheten er høyest når jorden er nær solen og lavest når jorden er lengst fra solen. Siden forskjellen mellom soldøgn og stjernedøgn avhenger av hvor mye ekstra jorden må rotere for å få solen i samme posisjon igjen, betyr dette at døgnet er litt lenger når vi er nært solen (vinteren på nordlige halvkule) og litt kortere når jorden er langt fra solen (sommeren på sørlige halvkule). Jordbanen er imidlertid så nært sirkulær at forskjellen i døgnlengde er helt uvesentlig i dagliglivet.

 

Jorda er nærmest sola i slutten av januar. Dette medvirker til at vintrene er litt mildere på den nordlige halvkule enn på den sørlige.

 

Nja, den ulike fordelingen av hav og landområder på nordlige kontra sørlige halvkule er nok mye viktigere for klimaforskjellene enn den ørsmå forskjellen i solinnstråling.

[stich_it]

Det er vel ikke værre en at man kan google : "hva er skuddår"

 

og trykke på en av linkene der, f.eks. den til NRK

[sinnaelgen]

3 forskjellige svar på det samme spørsmålet , der 2 var unødvendige gjentagelser.

De tredje fra SeLion var den enste som kunne forsvare fornuftig her.

 

Hvorfor kan man faktisk ikke svare på det man spør om i stedet for komme med unødvendige gjentagelser ting man har fått svar på tidligere ?

 

nok om det.

 

 

Siden det virker å være varmest fra sommer og ut over høsten.

jeg ville da tro jorden er nærmes solen da.

 

Forklaringen til Trygve virker å være at jorden er narrmest solen om vinteren og lengst borte om sommeren.

Dette stemmer lite med en varmen som solen gir .

Siden jorden blir varmet opp av solen så vil det nok være en liten forskyvelese i forhold til den varmen solen tilfører jorda og virkningen av den

Det er grunne til at jeg anser at man har det relativt varmt på jorda selv om avstanden til sola øker

[Hårek]

Sommer og vinter kommer av jordas helning, ikke avstanden til sola. Tenk midnattsol ...

 

PS: Har redigert en del poster over her og fjernet unødig sitering. Det var tungt å lese.

[-trygve]

Forklaringen til Trygve virker å være at jorden er narrmest solen om vinteren og lengst borte om sommeren.

Dette stemmer lite med en varmen som solen gir .

 

Ja, det var akkurat det jeg skrev. Vi er nærmest solen om vinteren. Men forskjellen er ikke større enn ca 3% og siden solinnstrålingen varierer med avstanden i andre er forskjellen i innstrålt effekt omkring 1 promille. Forskjellen i avstanden til solen om sommer kontra vinter har altså nesten ingenting å si for hvor varmt der er her. Det som skaper forskjellen er at jordens rotasjonsakse heller 23 grader i forhold til planet vi roterer rundt solen i. Dette gjør at vi på den nordlige halvkule får solen mye lavere på himmelen om vinteren enn om sommeren. Dette igjen betyr at sollyset for det første må gå gjennom mer atmosfære for å nå oss (og derfor blir mer spredt) og for det andre at innstrålingen per areal blir mindre (se for deg arealet av et skrått snitt i en sylinder sammenlignet med arealet av et rett snitt).

[sinnaelgen]

Forklaringen til Trygve virker å være at jorden er narrmest solen om vinteren og lengst borte om sommeren.

Dette stemmer lite med en varmen som solen gir .

 

Ja, det var akkurat det jeg skrev. Vi er nærmest solen om vinteren. Men forskjellen er ikke større enn ca 3% og siden solinnstrålingen varierer med avstanden i andre er forskjellen i innstrålt effekt omkring 1 promille. Forskjellen i avstanden til solen om sommer kontra vinter har altså nesten ingenting å si for hvor varmt der er her. Det som skaper forskjellen er at jordens rotasjonsakse heller 23 grader i forhold til planet vi roterer rundt solen i. Dette gjør at vi på den nordlige halvkule får solen mye lavere på himmelen om vinteren enn om sommeren. Dette igjen betyr at sollyset for det første må gå gjennom mer atmosfære for å nå oss (og derfor blir mer spredt) og for det andre at innstrålingen per areal blir mindre (se for deg arealet av et skrått snitt i en sylinder sammenlignet med arealet av et rett snitt).

 

ok1. jeg trodde at forskjellen var større .

[Flin]

Som mange andre har sakt før meg så er skuddår en konsekvens av at solen ikke bruker et helt antall dager rundt solen. Det man kunne gjort for å unngå det var å dele inn dagene sine slik at jorda bruker et helt antall dager rundt sola, men dette hadde ført til mye rart siden en dag ikke ville tilsvart en rotasjon av jorda rundt sin akse. Slik at man hadde fått veldig rare dager.

 

Så ja det finnes et optimal måte å definere dagene sine på slik at man unngår skuddår, men da får man mange rare konsekvenser.

[sinnaelgen]

Ja ,det har vært prøvd mye rart .

det rareste jeg har hørt ( for en stund siden) var man den en dagen hadde feks datoen 1o og de neste så var det plutselig den 20ende ( gått 1o dager over natta) for å man skulle få synkronisert tiden.

tallene er ikke riktig men prinsippet blir likevel det samme.

Endret 4. juli 2011 av den andre elgen

[-trygve]

Ja ,det har vært prøvd mye rart .

det rareste jeg har hørt ( for en stund siden) var man den en dagen hadde feks datoen 1o og de neste så var det plutselig den 20ende ( gått 1o dager over natta) for å man skulle få synkronisert tiden.

tallen er ikke riktig men prinsippet blir likevel det samme.

 

Jeg regner med at du snakker om overgangen fra juliansk til gregoriansk kalender. Den julianske kalenderen hadde riktignok med skuddårsdager, men de hadde ikke gjort det helt riktig: de hadde skuddårsdag nøyaktig hvert fjerde år, i stedet for hvert fjerde år bortsett fra år som er delelig med 100, men ikke 400. Dermed ble denne kalenderen mer og mer feil ettersom århundrene gikk, og i 1582 skrev paven ut en bulle som innebar at det året skulle man gå direkte fra 4. oktober til 15. oktober.

 

En liten kuriositet er at oktoberrevolusjonen i Russland i 1917 skjedde i november i følge den gregorianske kalenderen, som mesteparten av verden brukte da, men siden Russland fremdels holdt fast ved den julianske kalenderen var det altså oktober for dem.

[SeaLion]

De fleste protestantiske landene i Europa, inkludert Danmark-Norge, tok i bruk den gregorianske kalenderen først i år 1700, i Danmark-Norge ble datoene mellom 18. februar og 1. mars sløyfet.

 

På Island og Færøyene ble den nye kalenderen innført noe senere, ved at lørdag 16. november ble etterfulgt av søndag 28. november.

 

Sverige (og dermed Finland) forsøkte en gradvis overgang. Man sløyfet skuddårsdagen i år 1700 og planla å utelate skuddårsdagen i de neste førti år. Men utelatelsen av skuddårsdagen i 1704 og 1708 ble aldri gjennomført, og i 1711 besluttet kong Karl XII at man skulle gå tilbake til den julianske kalenderen. Det gjorde man ved å la februar 1712 ha tretti dager. Først i 1753 gikk Sverige over til den gregorianske kalenderen, ved å hoppe fra 17. februar til 1. mars.

 

Tyrkia innførte gregoriansk kalender først i 1926. http://no.wikipedia.org/wiki/Gregoriansk_kalender

Endret 4. juli 2011 av SeaLion

[sinnaelgen]

De fleste protestantiske landene i Europa, inkludert Danmark-Norge, tok i bruk den gregorianske kalenderen først i år 1700, i Danmark-Norge ble datoene mellom 18. februar og 1. mars sløyfet.

 

På Island og Færøyene ble den nye kalenderen innført noe senere, ved at lørdag 16. november ble etterfulgt av søndag 28. november.

 

Sverige (og dermed Finland) forsøkte en gradvis overgang. Man sløyfet skuddårsdagen i år 1700 og planla å utelate skuddårsdagen i de neste førti år. Men utelatelsen av skuddårsdagen i 1704 og 1708 ble aldri gjennomført, og i 1711 besluttet kong Karl XII at man skulle gå tilbake til den julianske kalenderen. Det gjorde man ved å la februar 1712 ha tretti dager. Først i 1753 gikk Sverige over til den gregorianske kalenderen, ved å hoppe fra 17. februar til 1. mars.

 

Tyrkia innførte gregoriansk kalender først i 1926. http://no.wikipedia....riansk_kalender

 

Dette måtte ha vert artig når man skulle føre en handel mellom landene ?