Er nordmenn de nye tyskerne?

[Noggie]

Nei, mat ER billegare for nordmenn i Noreg, enn for tyskeren i Tyskland. Det er han av di ein tysker nyttar større del av si (snitt)løn til å gjera opp for ei "normalsamansett" matkorg enn kva ein nordmann nyttar av si (snitt)løn til å gjera opp nett same korga. PRISANE på mat er (for mange slag mat, men ikkje alle - men utan tvil i snitt) høgare i Noreg enn Tyskland, men maten ER likevel BILLEGARE for nordmannen i Noreg enn tyskaren i Tyskland.

 

Hvis vi formulere; "Mat er relativt sett billigere for lavlønte i Norge en lavtlønte i Tyskland", er det sant.

 

Siden jeg bor i Tyskland, mine 2 cent. ;~)

 

En som jobber pä Lidl etc, tjener fra 7 Euro per time (siste tal jeg hørte, kan ha blitt justert litt).

Forenklet, kan vi si ca 50% av norsk lønn?

Vaskehjelp, ca det samme. Bar og restaurant personell, og ofte 7 8 euro per time.

 

En ingeniør, tjener ca det samme som i Norge. Grovt sett EDB folk ogsaa - SAP eksperter noe mer.

 

En sjef i et firma med 10'000 ansatte?

 

For hvem er hvilken mat billigst hvor?

For middelklassen er mat i Tyskland for oss billigere enn i Norge.

 

Grunnet en veldig spredning i inntekt, er det ikke helt relevant aa snakke om snittlønn her i Tyskland.

Veldig mange tjener mindre. En god del tjener mye mer. Disse forskjellene er mye større en i Norge.

[Euklid]

Men Danmark er jo fint eksempel.

Vi bruker mindre del av vår inntekt på mat enn det danskene gjør.

Jeg driter i hvor fattige danskene og tyskerne er, jeg gir blanke i at vi var fattigere i 1950. Interessant nok for andre sammenhenger, rimelig irrelevant når en vurderer norske matpriser i dag. To spørsmål har blitt tatt opp:

(i) hvorfor er nordmenn tilsynelatende prisfølsomme når de handler mat?

(ii) er tollmurene djevelens verk?

 

Det første spørsmålet – det tråden startet med – kan vi svare på med enkle økonomiske resonnementer av den typen man får presentert de første par forelesningene i samfunnsøkonomi. Det andre spørsmålet lar jeg ligge for nå.

 

Noen antagelser som utgangspunkt:

(i) Når prisen på en vare går opp går etterspørselen ned.

(ii) Har du valget mellom å bruke dine knappe ressurser på to varer kjøper du den som gir deg mest glede for pengene.

 

Når vi sammenligner oss selv med f.eks. Frankrike ser vi på et land som har omtrent samme priser på elektronikk og klær som Norge, men langt lavere priser på mat. Nordmenn er ivrige på å kjøpe elektronikk og klær, men mindre ivrige på å handle mat. Den relative prisforskjellen er denne preferansens opphav.

 

La oss kalle prisen på mat i frankrike mF, i Norge mN. Vi har også klesprisene kF og kN. Prisforholdet mellom mat og klær i Frankrike kan dermed uttrykkes som mF/kF. For våre formål kan vi anta at denne er lik 1 – tenk på det som en «naturlig» pris dersom en lever uten norske tollsatser. Det norske prisforholdet blir da mN/kN. kN er muligens litt høyere enn kF på grunn av norsk lønnsnivå lN, så kN=kF+lN. Matprisene er høyere på grunn av både tollsats tN og lønnsnivå, mN=mF+lN+tN.

 

Fortsatt med? Godt.

 

Prisforholdet i Norge mN/kN kan skrives som (mF+lN+tN)/(kF+lN) – cluet her er at tollsatsen tN driver den relative prisen på mat opp, og gjør innkjøp av mat lite attraktivt relativt til andre varegrupper; tollsatsen gjør at mN/kN>1.

 

Når det blir omtalt som et kulturelt problem at nordmenn kjøper så kjp mat har man ignorert den elementære sammenhengen mellom pris og etterspørsel, det første vordende økonomistudenter ramler borti. Mat handler mye om kultur, men kultur handler mye om relative priser: franskmenn drikker vin fordi de alltid har hatt rikelig tilgang på rimelig vin, akkurat som nordmenn ved kysten spiser mye fisk. Kultur er lite annet enn en tilpasning til relative priser.

Endret 2. juli 2011 av Euklid

[Atlanterhavet]

Nei, mat ER billegare for nordmenn i Noreg, enn for tyskeren i Tyskland.

Om «billigere» betyr nominelt eller justert for inntekt er en smakssak...

Nei, det er IKKJE ein "smakssak" i dette tilfellet - for det var tydeleg preisisert FOR NORDMENN I NOREG, ENN FOR TYSKEREN I TYSKLAND! Og det var DET du kalla "bullshit". Kan du så påvisa at den "bullshiten" IKKJE er rett?

 

La meg gjenta dette: fordi mat er så vanvittig mye dyrere enn alle andre varer vi kan kjøpe her i Norge – sammenlignet med prisforholdet i f.eks. Frankrike eller Tyskland – er det helt naturlig at nordmenn nedprioriterer mat. Vi får vanvittig lite for hver krone vi bruker på mat, og bruker derfor pengene andre steder.

Kan du så PROVA påstanden, og kan du og PROVA at dette gjeld ALLE andre varer? Kva med til dømes bil? Å halda bil kostar helvta i Tyskland samanlikna med i Noreg. Nedprioriterer nordmenn meir bil enn tyskeren av den grunn? Så vidt eg kan sjå er det større del familiar i Noreg enn Tyskland som held to bilar, til dømes! Eller kva med ei matvare som laks - ho er dyrare i Tyskland enn i Noreg. Er det difor tyskerane gaflar i seg meir laks enn nordmenn. Eller japanerane for den del - eit land kor han er MYKJE dyrare enn i Noreg?

 

Eg ser slett ikkje det "naturlege" i at nordmenn av den grunn nedprioriterer maten eg? Og kvifor gjorde dei ikkje det på same måten for 50 år sidan? Då var prisskilnaden mellom Noreg og Tyskland endå større, og økonomien hjå Ola Nordmann dårlegare!

 

Kan anbefale en virkelighetsorientering i Tolltariffen. 130 kr eller så per kilo biff er ikke helt ubetydelig, 12 kroner kiloen for tomater, 249% toll på roser og 16 kroner kiloen for salat gjør sitt for å begredeliggjøre nordmenns liv. Selvsagt har vi også problemer med markedsmakten til enkelte aktører, men den dagen vi fjerner det vanvittige tollsystemet er også deres makt på rask vei ut.

Og KVAR kjem den biffen med toll med 130 kr pr kg frå, eller dei tomatene med toll på 12 kr pr kg eller den salaten til 16 kr pr kg? Tyskland, og Frankrike, Spania og Italia? Nei, LES tolltariffen fyrst før du tilrår "virkelighetsorientering" i han for andre!

 

bondestanden og landbruksbedriftene raner resten av befolkningen med regjeringens

velsignelse.

Kan så PROVA den påstanden, eller var det berre laus påstand? Etter mi meining er slikt inkje anna enn 100 % grunnar til å prøva å bortforklåra kvifor ein sjølv opptrer som ein gjer. Det står einkvar fritt til å flytta til "andre land" om vilkåra er så mykje betre der. Me har sjølv gjort det, av di me fann det mest praktisk, og teke føremonene OG ulempene med det. Folk som syter på slikt du nemner og ikkje flyttar er etter mitt syn folk som vil ha BÅDE alle føremonene med det norske samfunnet/den norske måten å leva på OG alle føremonene med utanlandske samfunn/måtar å leva på!

 

Og, som du skjønar, det er ingen norsk bonde, landbruksbyråkrat eller medeigar i landbrukssamyrkjet som her bed for den sjuke mora si .

 

Edit: Retta eit par tyrkleifar i siste stykket.

Endret 2. juli 2011 av Atlanterhavet

[Atlanterhavet]

Når det blir omtalt som et kulturelt problem at nordmenn kjøper så kjp mat har man ignorert den elementære sammenhengen mellom pris og etterspørsel, det første vordende økonomistudenter ramler borti. Mat handler mye om kultur, men kultur handler mye om relative priser: franskmenn drikker vin fordi de alltid har hatt rikelig tilgang på rimelig vin, akkurat som nordmenn ved kysten spiser mye fisk. Kultur er lite annet enn en tilpasning til relative priser.

Javel: Og nordmenn nyttar så mykje bil av di me alltid har tilgang til så billege bilar og billeg bensin? Eller har slikt likesæl haldning til straumsparing av di straumrekningane er så låge i Noreg samanlikna med andre land?

 

Merkjeleg at nordmenn opptrer så annleis her enn kva gjeld maten. Eit gamalt ordtak renn meg i hu: "BERRE bok gjer ingen klok!" Heller ikkje når ein prøver å forklara at pris/etterspurnad er det einaste (eller for den del mest vesentlege) som tel med her. Det tel, ja, men det er mange, MANGE andre faktorar som og skal med i reknestykket!

[Euklid]

Nei, det er IKKJE ein "smakssak" i dette tilfellet - for det var tydeleg preisisert FOR NORDMENN I NOREG, ENN FOR TYSKEREN I TYSKLAND! Og det var DET du kalla "bullshit". Kan du så påvisa at den "bullshiten" IKKJE er rett?

Hva betyr det at noe er «billig»? Hva er en pris? Om min far tjener fem ganger så mye som meg, er da en pakke skinke til 100 kroner billigere for ham enn for meg? Prisen er den samme, men påvirkningen på privatøkonomien annerledes. Det sentrale poenget bør ha kommet frem i mitt forrige innlegg: selv om nordmenn ikke bruker en voldsomt stor andel av inntekten sin på mat fører de relative prisene til at det blir lite attraktivt å bruke stort på den fronten.

 

I økonomiske analyser måler vi som oftest pris som en avveining mellom forskjellige varekurver; enten kjøper du skinke, bananer og tyggegummi, alternativt kan du bruke de samme ressursene på å kjøpe en boks is og en pose kaffe. Pengesystemer ble innført fordi det blir slitsomt å alltid gjøre slike sammenligninger, og det er pengeverdien som måler hvilke ressurser vi må oppgi for å kjøpe en vare. Inntektsandelen er en avsporing, skjønt avsporingen er praktisk for den som er ute etter å skape inntrykk av at mat er billig i Norge.

 

Å halda bil kostar helvta i Tyskland samanlikna med i Noreg. Nedprioriterer nordmenn meir bil enn tyskeren av den grunn? Så vidt eg kan sjå er det større del familiar i Noreg enn Tyskland som held to bilar, til dømes!

Selvsagt nedprioriterer nordmenn bil på grunn av prisene – tyske veier florerer med Mercedes S-klasse, Maseratier og Porscher, i Norge kjøper man stasjonsvogner med effektive dieselmotorer som kommer godt ut i det norske avgiftsregimet. Har pris alt å si? Selvsagt ikke – at nordmenn har god økonomi fører for eksempel til at vi kan kjøpe flere biler, at mange har aktiv livsstil fører til at vi har stasjonsvogner og spredt bosetting øker behovet for biler ytterligere.

 

Pris forklarer ikke alt, men mye. På matfronten har vi i Norge verdens høyeste priser, og da er det naturlig å tro at disse prisene påvirker vår adferd – spesielt når prisene på de fleste andre varer er langt mer på linje med normalen i Europa. Å hevde at pris er uten betydning når vi har verdens høyeste priser fordrer særdeles solide argumenter med dertil egnet datagrunnlag.

 

Og KVAR kjem den biffen med toll med 130 kr pr kg frå, eller dei tomatene med toll på 12 kr pr kg eller den salaten til 16 kr pr kg? Tyskland, og Frankrike, Spania og Italia? Nei, LES tolltariffen fyrst før du tilrår "virkelighetsorientering" i han for andre!

La oss ta bifftollen som eksempel, for slikt går det alvorlig mye av hos meg – helst av sorten fra Syd-Amerika. Standardtollen er 119.01 kroner per kilo, enkelte «frihandelsavtaler» (hvor ufritt kan noe være og likevel kalles fritt?) får dette ned til 101.16 fra rett land. Fremdeles ikke helt ubetydelig, altså. Det finnes selvsagt detaljer her og der jeg sikkert kunne tatt med for nyanseringens skyld, det store bildet forblir uendret: tollmurene lever.

 

bondestanden og landbruksbedriftene raner resten av befolkningen med regjeringens

velsignelse.

Kan så PROVA den påstanden, eller var det berre laus påstand?

«Ran» er et ladet ord: det er selvsagt ikke ran i lovens forstand, all den tid loven er laget for å beskytte norsk landbrukspolitikk. Landbruksoppgjøret er imidlertid noe i nærheten av et varslet ran, der industri og regjering setter seg sammen for å regne ut hvor mye de kan presse prisene på matvarer opp uten at protestene blir ulevelig store.

 

Det står einkvar fritt til å flytta til "andre land" om vilkåra er så mykje betre der. Me har sjølv gjort det, av di me fann det mest praktisk, og teke føremonene OG ulempene med det. Folk som syter på slikt du nemner og ikkje flyttar er etter mitt syn folk som vil ha BÅDE alle føremonene med det norske samfunnet/den norske måten å leva på OG alle føremonene med utanlandske samfunn/måtar å leva på!

Med dette som utgangspunkt finnes det ikke noe en kan klage på eller se for seg forbedring av i Norge – ingen grunn til å forbedre noe som helst, totalt sett har vi det jo best! Det finnes mange gode sider ved å bo i Norge, men ingen er fritatt fra kritikk fordi de gjør det bra på noen fronter.

[Atlanterhavet]

Nei, det er IKKJE ein "smakssak" i dette tilfellet - for det var tydeleg preisisert FOR NORDMENN I NOREG, ENN FOR TYSKEREN I TYSKLAND! Og det var DET du kalla "bullshit". Kan du så påvisa at den "bullshiten" IKKJE er rett?

Hva betyr det at noe er «billig»?

Det tyder noko så enkelt som kor mykje/lite arbeidsinnsats ein (i snitt) må yta for å kjøpa ei viss mengd av ei vare! Så då er spørsmålet omformulert: Kven yt minst minuttar arbeidsinnsats for å kjøpa ei korg med med same maten - den maten ein naturleg treng for ei veke: Ein normdmann med gjennomsnittsløn som kjøper korga i Noreg eller ein tysker (eller franskmann) med gjennomsnittløn som kjøper same korga i Tyskland (eller Frankrike)?

Eg ventar eit konkret SVAR her, ikkje utanomsnakk!

 

Om min far tjener fem ganger så mye som meg, er da en pakke skinke til 100 kroner billigere for ham enn for meg? Prisen er den samme, men påvirkningen på privatøkonomien annerledes.

Nettopp - og difor er vara BILLEGARE å kjøpa for han enn for deg!Sjølv ein pakke med dobbelt så dyr skinke her billegARE å kjøpa for han enn deg - sjølv om PRISEN er det doble for han!

 

I økonomiske analyser måler vi som oftest pris som en avveining mellom forskjellige varekurver; enten kjøper du skinke, bananer og tyggegummi, alternativt kan du bruke de samme ressursene på å kjøpe en boks is og en pose kaffe. Pengesystemer ble innført fordi det blir slitsomt å alltid gjøre slike sammenligninger, og det er pengeverdien som måler hvilke ressurser vi må oppgi for å kjøpe en vare. Inntektsandelen er en avsporing, skjønt avsporingen er praktisk for den som er ute etter å skape inntrykk av at mat er billig i Norge.

Som sagt: BERRE bok gjer ingen klok. Eller, om du vil: "Eet er, et Søekort at forstaae, Et andet, skib at føre!" Kor mykje måler pengeverdet kva ressurssar ein må oppgje for å kjøpa ei vare? I 1919 kosta eit brød kring 10000000000 riksmark i Tyskland. Var det av di brød var uhorveleg dyrt då, eller var det av di pengeverdet var ein elendig målestokk for kva ressurssar ein måtte oppgje for å kjøpa ei vare. Og spørsmålet mitt står framleis: Kven må oppgje mest av ressurssen "arbeidstid" for å kunna kjøpa eit brød, ein tysker på gjennomsnittsløn eller ein nordmann på gjennomsnittsløn? "Ressurssar" er nemleg ikkje "stk myntar"! Du har tydeleg heller vanskeleg for å skilja mellom eit nominelt PRISTAL og eit reelt ressurssverde, og nyttar det første som om det måler det siste. Men altså, til orientering. Det første seier noko om kor høg prisen er, det siste noko om kor billeg ein ting er å kjøpa.

 

Å halda bil kostar helvta i Tyskland samanlikna med i Noreg. Nedprioriterer nordmenn meir bil enn tyskeren av den grunn? Så vidt eg kan sjå er det større del familiar i Noreg enn Tyskland som held to bilar, til dømes!

Selvsagt nedprioriterer nordmenn bil på grunn av prisene – tyske veier florerer med Mercedes S-klasse, Maseratier og Porscher, i Norge kjøper man stasjonsvogner med effektive dieselmotorer som kommer godt ut i det norske avgiftsregimet.

Jaudå, du finn fleire luksusbilar i Tyskland - men er det folk med gjennomsnittsløn som køyrer dei? Det er veldig mykje meir folk som har SVÆRT god økonomi i Tyskland enn i Noreg - men dei er framleis ein liten del av totalfolketallet, så dette vert ikkje noko prov. Sjå heller på kor stor del av inntekta ein gjennomsnittsfamilie nyttar på bil i Noreg og Tyskland! Sjå vidare på kor langt ein norsk bil i snitt rullar i høve til ein tysk - og ikkje snakk om at "det er av di ein har så spreidd busetnad"! Dei folka finst, men 90 % av nordmennene i dag bur i "sentrale strok" kor dei får tilnærma alt dei treng på staden, nett som ein tysker i ein litt større "dorf". Likevel rullar norske bilar i snitt 18000 km pr år, medan tyske ruller kring 11000 km i snitt. Likevel har mange, mange fleire norske enn tyske familiar to bilar. Er denne skilnaden av di dei MÅ, eller av di dei VEL å prioritera slik?

 

Har pris alt å si? Selvsagt ikke – at nordmenn har god økonomi fører for eksempel til at vi kan kjøpe flere biler, at mange har aktiv livsstil fører til at vi har stasjonsvogner og spredt bosetting øker behovet for biler ytterligere.

Kor mykje den spreidde busetnaden "øker behovet for biler ytterligere" eller er prioriteringaer ein sjølv gjer har eg handsama i førre stykket. Det andre du nemner er og PRIOITERINGAR nordmenn gjer - heilt ulogiske prioriteringar om ein skal sjå kor mykje bilhald kostar i Noreg. Altså eit prov på at nordmenn har pengar nok til å kunna prioritera som dei VIL, og gjer nett det, i staden for å prioritera slik det er "økonomisk mest rasjonelt".

 

Pris forklarer ikke alt, men mye. På matfronten har vi i Norge verdens høyeste priser, og da er det naturlig å tro at disse prisene påvirker vår adferd – spesielt når prisene på de fleste andre varer er langt mer på linje med normalen i Europa. Å hevde at pris er uten betydning når vi har verdens høyeste priser fordrer særdeles solide argumenter med dertil egnet datagrunnlag.

Slett ikkje, med mindre ein er sosialøkonom og "fagidiot" utan kontakt med livet rundt seg. Sjå på prioriteringa eg har teke opp i førre stykket: Kvifor vel nordmenn å prioritera på ting som krev kjøp av "ulønsame" bilar framfor å prioritera på "ulønsam" mat? Dei har råd til båe deler, men VEL det fyrste!

 

Poenget mitt er: I organisasjonsteori har ein Maslow si "behovspyramide". Så lenge folk her må dekka dei "låge" punktene her (heilt naudsynt mat og tryggleik) vel dei strengt rasjonelt og slik du forfektar (og difor fekk du "potetparadokset" kva gjald etterspurnadskurva i Irland på 1800-talet - så sosialøkonomisk interessert du er kjenner du nok det). Når folk har ein økonomi som tilet dei å dekka "behova" på heilt øvste hylle i pyramiden og - sjølvrealisering - vel folk som dei VIL, ikkje kva som "marknadsøkonomisk" er "naturleg"! Pris er ikkje totalt UTAN tyding for slike val heller, men han har VELDIG LITE å tyda. Her vert det beinleies feil å snakka om at "Pris forklarer ikke alt, men mye". Gjorde han det, og oppførte folk seg berre helvta så rasjonelt som du gjer deg til talsmann for ville det ikkje vera marknad for ei einaste luksusvare. Unnateke folk som er totale naut, veit ein veldig godt at ein ikkje gjer eit "økonomisk rasjonelt val" når ein kjøper ei luksusprega vare, men gjer det likevel. (Som til dømes parmaskinka di, som og i Tyskland kostar kring 20 kr/hg. Du vert nett like METT av norsk servelat til 5-6 kr/hg, og kroppen din lid ikkje vondt av den grunn! Likevel VEL du å eta slik skinke, til firedobbel pris av "mest rasjonelle alternativ", men ikkje til attendobbel pris av det.) Båe deler er faktisk VAL du gjer! KOSS folk prioriterer utover "basis" kan nok skifta, men svært lite tilseier at dei vil prioritera "økonomisk rasjonelt". Gjorde dei det, skulle du ikkje kunna få anna mat enn ABSOLUTT RIMELEGASTE val i norske matbutikkar. Det gjer du - sjølv hjå REMA og KIWI!

 

Nei, Euklid, du stirrer deg totalt blind på økonomisk teori, og SKAL HA dette til å forklara kvifor nordmenn ikkje prioriterer mat. For å få svaret slik du VIL HA det overser du så elementære ting som kor mykje gjennomsnittsnordmannen har dekka på Maslow si "behovspyramide" og koss prioriteringane difor er VAL ein gjer - val som tilnærma ikkje er baserte på økonomisk teori, men på "personleg preferanse". Så kan me jo heller diskutera kvifor nordmenn sin "personlege preferanse" er å nytta pengane på "aktiv livsstil" med tilhøyrande krav til ulønsamt bilhald i staden for i matbutikken!

 

Og KVAR kjem den biffen med toll med 130 kr pr kg frå, eller dei tomatene med toll på 12 kr pr kg eller den salaten til 16 kr pr kg? Tyskland, og Frankrike, Spania og Italia? Nei, LES tolltariffen fyrst før du tilrår "virkelighetsorientering" i han for andre!

 

La oss ta bifftollen som eksempel, for slikt går det alvorlig mye av hos meg – helst av sorten fra Syd-Amerika. Standardtollen er 119.01 kroner per kilo, enkelte «frihandelsavtaler» (hvor ufritt kan noe være og likevel kalles fritt?) får dette ned til 101.16 fra rett land. Fremdeles ikke helt ubetydelig, altså. Det finnes selvsagt detaljer her og der jeg sikkert kunne tatt med for nyanseringens skyld, det store bildet forblir uendret: tollmurene lever.

Ja, skal du ha "veldig spesiell" mat leverte frå "veldig spesielle land" lever tollmurane for mat - nett som dei gjer for andre luksusvarer. Dei er likevel ikkje til hinder for å kjøpa den tyske biffen du finn i tyske supermarknad eller den spanske parmaskinka du likte så godt. Kva er tollen på DETTE? Du "gløymde" visst å svara på det spørsmålet - og kvifor gjorde du det? Derimot prova du veldig klårt at heller ikkje dine val er prega av "økonomisk rasjonalitet". Var dei det, åt du seifilet eller sommarkoteletter i staden for biff . Det er neppe av di du får "meir protein for kvar krone" du vel biffen... Nei, lyft nasen opp av boka og gjer vurderingaene dine ut frå koss du ser verda er, ikkje slik læreboka i sosialøkonomi går ut frå ho er!

 

bondestanden og landbruksbedriftene raner resten av befolkningen med regjeringens

velsignelse.

Kan så PROVA den påstanden, eller var det berre laus påstand?

«Ran» er et ladet ord: det er selvsagt ikke ran i lovens forstand, all den tid loven er laget for å beskytte norsk landbrukspolitikk. Landbruksoppgjøret er imidlertid noe i nærheten av et varslet ran, der industri og regjering setter seg sammen for å regne ut hvor mye de kan presse prisene på matvarer opp uten at protestene blir ulevelig store.

Det er di heilt personlege meining ja, som absolutt ingenting provar i seg sjølv og som du prøver å forfekta som "sanning", utan å eingong gjera røynsle på å prova henne - dårleg debattskikk! Kan eg då minna om at overføringane til norsk landbruk i dag utgjer kring 200 kr pr år (eller kr 4 pr veke) pr person i Noreg. I tillegg syter landbrukspolitikken for at Noreg har eit VELDIG høgt prisnivå på meierivarer + fjærkre. I tillegg til alt dette syter tollmurane for at ein del beinleies luksusmat frå ein (heil) del land utanfor EU/EØS vert dyre i Noreg (og slike tollmurar finst faktisk inn til EU-området og, om enn ikkje like høge som dei norske).

 

Er det så desse fire kronene pr veka + prisane på meierivarer/fjørkre/egg som er "ranet", eller er dette eit heilt personleg "kjenslemessig ran" du nyttar for å bortforklåra di eiga faktiske åtferd i matbutikken? Ein prøver nemleg alltid å finna "rasjonelle forklaringar" på den faktiske åtferda si. Det gjer sjølv ein kjøpar som vel ny Mercedes til ein million i stadenfor fint brukt Toyota til 150000 det (og det er difor luksusvarene sel - ingen innrømmer å vera "økonomisk tosk", ikkje eingong for seg sjølv, og praktiske prov har vist at folk vel dyraste luksusvarer med "rasjonell" grunngjeving, ikkje med "nei, eg ynskte med litt luksus".

 

Du har som nemnt framleis att å PROVA påstanden din, til dømes ved å fortelja KOR STORT "ranet" er som du vert utsett for ved å kjøpa den matkorga du ynskjer kvar veke. Etterpå kan du samanalikna med kor stort "ranet" er ved å kjøpa den bilen du ynskjer deg er, kor stort "ranet" er ved å kjøpa straumen du ynskjer deg, eller kor stort "ranet" er ved å kjøpa den vinen du ynskjer deg, eller den turen du ynskjer deg! Og hugs at her vert du "rana" for 25 % MVA, på maten vert du "rana" for 13 (?) % MVA på matkorga. Skulle tru DEN skilnaden utgjer meir enn dine fire kroner pr veke i landbrukssubsidier + "overprisen" du gjev på mjølka/osten/smøret/fjærkreet/egga du et på ei veke.

 

Det står einkvar fritt til å flytta til "andre land" om vilkåra er så mykje betre der. Me har sjølv gjort det, av di me fann det mest praktisk, og teke føremonene OG ulempene med det. Folk som syter på slikt du nemner og ikkje flyttar er etter mitt syn folk som vil ha BÅDE alle føremonene med det norske samfunnet/den norske måten å leva på OG alle føremonene med utanlandske samfunn/måtar å leva på!

Med dette som utgangspunkt finnes det ikke noe en kan klage på eller se for seg forbedring av i Norge – ingen grunn til å forbedre noe som helst, totalt sett har vi det jo best! Det finnes mange gode sider ved å bo i Norge, men ingen er fritatt fra kritikk fordi de gjør det bra på noen fronter.

Neidå, det er å lukka augo for at det finst føremoner OG ulemper med alle land. Eg har faktisk ikkje sagt at totalt sett er Noreg aller best (difor bur me heller ikkje i Noreg), men at at lenge du faktisk bur i Noreg, har du sjølv vurdert føremonene med det er større enn ulempene med det. Du kan så gjerne kritisera dei sidene du meinar bør betrast - det har du grunnlovsett rett til. Du skal likevel aldri gløyma at endrar du EIT punkt i eit samfunn i det du meinar er "god" retning, kjem det ofte to punkt du meiner er "dårlege" med som nissen på flyttelasset. Kort sagt: Du gjev inntrykk av å ha eit temmeleg enkelt og "grunt" verdsbilete, og svært lite "vidsyn" i tankane dine - og difor SYTER du i staden for å argumentera reelt! Du gjev og inntrykk av at sosialøkonomien kan forklara folk si åtferd som ein matematisk modell. DET prøvde kommunistane og på 1970- og 1980-talet, og som ein veit var det ikkje nett heilt vellukka eksperiment...

 

Så påstanden min står framleis fast: Anten manglar du totalt initiativ eller så finn du pr i dag tilhøva i Noreg som "beste på jord/Om ikke best i hvert eneste ord". Du har framleis sjølvsagt rett til å tykkjast at tollmurane er til skade for Noreg, men då vil eg utfordra deg: Kva NYTTE gjer dei (og kan du ikkje nemna vesentlege punkt her er det teikn på mangelen på vidsyn hjå deg!), og kva SKADE? Kva oppnår du med å ha dei, og kva oppnår du med å fjerna dei? Det verkar nemleg som du har låst deg i ein tanke om at "sjå til og få dei bort og alt vert berre velstand", men ei sak har normalt (minst) to sider!

[Euklid]

Landbruksoverføringene er på omtrent tretten milliarder (kilde, for øvrig en artig vinkling også der – når fikk bøndene naturgitt rett til en viss andel av statsbudsjettet?), snaue 3000 per snute – ikke 200. Landbruksstøttens totalkostnad er naturlig nok høyere – muligens rundt det dobbelte? Finnes større saker, men helt uten betydning er det ikke.

 

Ja, de har biler med større motorer i USA og Tyskland – også om du korrigerer for høyere inntektsulikhet. Forskjellen mellom MVA og landbruksstøtte er at det ene går til statens mange stort sett gode formål, mens det andre går til en liten gruppes særrettigheter – det første er legitimt nok, det siste en anakronisme.

 

Hvorfor skal prisen på akkurat mat justeres for inntekt? Vi gjør ikke det når jeg sammenligner alle andre priser, TVer er ikke enormt mye dyrere i Norge fordi det er «verdens rikeste land» – om priser alltid skulle fulgt inntektsnivå ville en fort oppdage at det ikke fantes inntektsforskjeller mellom land.

 

Forklarer prisnivået alt? Nei; Prior knuser eggene for deg om du er lat og ikke kan regne, Orkla og kompani har fått alt for stor markedsmakt og landbrukssamvirkenes ensrettede produksjon hindrer fremveksten av nisjeprodukter. Men prisen er viktig.

 

Nå må jeg løpe før frokostomeletten svir seg – for anledningen med egenknuste egg. God søndag!

[Atlanterhavet]

Landbruksoverføringene er på omtrent tretten milliarder (kilde, for øvrig en artig vinkling også der – når fikk bøndene naturgitt rett til en viss andel av statsbudsjettet?), snaue 3000 per snute – ikke 200. Landbruksstøttens totalkostnad er naturlig nok høyere – muligens rundt det dobbelte? Finnes større saker, men helt uten betydning er det ikke.

Eg er ikkje samd i at det er OVERFØRINGA til landbruka denne kjelda syner, rett og slett for mykje i den summen kjem mange andre enn landbruket til gode - men OK, la me nytta dei tala. Kor mykje utgjer dei tala i praktisk kvardag. Jau, kring 52 kr pr veke for kvar nordmann. Meiner du det er pga denne "ekstrakostnaden" nordmenn har ein - etter mi meining sjukeleg - trong til å få maten sin så billeg som råd er? Om ein reknar at folk i snitt nyttar for 500 kr pr veke i mat - noko eg ikkje trur er å ta for mykje i, men har ikkje statistikk - utgjer berre "spart MVA" (ved at mat har ein heilt eigen sats!) her eit par kroner meir!

 

Ja, de har biler med større motorer i USA og Tyskland – også om du korrigerer for høyere inntektsulikhet.

Eg er slett ikkje overtydd om det fyrste i dag kva gjeld Tyskland, sidan "miljømedvit" sit lengre framme i pannebrasken på tyskerar i dag (i snitt) enn på nordmenn i dag. Men OM ein så seier dette er rett - KAN det tenkjast dette har med tradisjon og betre vegar med fri fart å gjera, meir enn med lommeboka? Du har framleis ikkje svara på spørsmålet om kvifor ein tysk bil rullar 11000 km pr år i snitt og ein norsk 18000 km pr år - TRASS betre vegar som gjer køyring meir freistande, isolert sett, i Tyskland! Heller ikkje på kvifor så mange fleire prioriterer å ha to bilar i huset i Noreg enn i Tyskland!

 

Forskjellen mellom MVA og landbruksstøtte er at det ene går til statens mange stort sett gode formål, mens det andre går til en liten gruppes særrettigheter – det første er legitimt nok, det siste en anakronisme.

Det er ein påstand, ikkje ei sanning. KVIFOR er det - i ALLE sine auge - "legitimt nok" og "betre føremål" å nytta pengane på alt frå U-hjelp til kultur enn på å nytta dei til å oppretthalda ein vedteken distrikspolitikk? Alt her er politiske VAL veljarane stør eller let vera å stø gjennom si eiga åtferd ved valurnene, og ingen av vala er i seg sjølv "betre føremål enn det andre". Kva som er "legitimt nok" då avheng 100 % av det auga som ser!

 

Hvorfor skal prisen på akkurat mat justeres for inntekt? Vi gjør ikke det når jeg sammenligner alle andre priser,

Har eg hevda han skal det? SITAT, please, om du ikkje skal skuldsetjast for å nytta stråmannsargumentasjon!

 

TVer er ikke enormt mye dyrere i Norge fordi det er «verdens rikeste land»

Nei, ikkje å kjøpa - derimot har Noreg ei "bruksavgift" (lisens) som i løpet av levetida til fjernsynet mange gonger overstig kjøpsprisen på sjølve fjernsynet. Kva gjer kulturpolitikken og henne til så mykje meir høgverdig føremål enn landbrukspolitikken og overføringane han fører med seg?

 

– om priser alltid skulle fulgt inntektsnivå ville en fort oppdage at det ikke fantes inntektsforskjeller mellom land.

Det er no eingong slik at folk i ulike land har ulik tilgang til ressurssen "kjøpeevne" ut frå at landa har ulike naturgode og ulik evne til å driva lønsam produksjon, med eigne eller kjøpte naturgode. Difor har landa totalt sett ulik kjøpeevne pr ibuar, og fordelinga av evna er eit politisk spørmål, med ulik politikk frå land til land. Kva som så skal vera "billeg" og "dyrt" (vurdert ut frå folk i landet si gjennomsnittlege kjøpekraft) er OG eit politisk spørmål, og heng oftast ganske tett saman med den politikken som gjeld for fordelinga av kjøpeevna. Difor vert påstanden din feil, eller rettare sagt teoretisk. Det er nemleg ikkje automatisk samanheng mellom inntektsnivå og pris. Det kunne ein hatt i ein lukka økonomi med kommunistisk tankegang. Kor vellukka slik tankegang var syner historia frå 1970- og 1980-talet. Nett av di ein her prøvde å lata som om det ikkje var inntektsskilnader mellom landa sprakk bobla....

 

Forklarer prisnivået alt? Nei; Prior knuser eggene for deg om du er lat og ikke kan regne, Orkla og kompani har fått alt for stor markedsmakt og landbrukssamvirkenes ensrettede produksjon hindrer fremveksten av nisjeprodukter.

Nettopp. Marknaden gjev folk kva dei ynskjer seg, ikkje kva som "løner seg" for dei etter sosialøkonomisk tankegang. Hugs at i Sovjetunionen hadde folk nokre tiår alt som "lønte seg" for dei, og landet hadde ein utruleg "effektiv" økonomi kva gjaldt å effektivt produsera kva som "lønte seg" for folk å ha etter sosialøkonomisk tankegang, frå små og hypereffektive bustader til svært effektiv offentleg kommunikasjon. Folk var ikkje vidare nøgde likevel...

 

Men prisen er viktig.

Ja - når du ligg heilt på botnen av pyramida til Maslow og nyttar heile innkoma di til basistinga mat og tryggleik. Jo høgare opp du kjem opp i pyramida, jo mindre viktig vert han! Då er det ganske snøgt preferansar, ikkje pris, som avgjer vala! Som med ditt eige val av biff framfor seifilet og parmaskinke framfor servelat. Nett SÅ viktig er prisen - for deg. Har folk betre økonomi enn deg sjølv, er han endå mindre viktig, har folk dårlegare enn deg er han viktigare. Ligg folk på eit økonomisk nivå kor mat og tryggleik slukjer heile innkoma vert han avgjerande - som i "Giffens paradoks", som ein kvar som har vore borti sosialøkonomi kjenner godt til.

 

Nå må jeg løpe før frokostomeletten svir seg – for anledningen med egenknuste egg.

Heilt i orden (og kos deg så godt du kan med truleg "overprisa" norske egg ), men eg ventar du framleis SVARAR på dei spørmåla eg har stilt deg i diskusjonen. Om du ikkje vil verta avskriven som "vil ikkje diskutera, berre prøva å misjonera skamlaust for eige syn med sterke påstandar og ingen grunngjevingar". Orsak, men slikt kan du kanskje overtyda høns utan tenkjeevne med, ikkje folk som framleis har evne til å tenkja! Då må du nok argumentera og grunngje synet ditt - og svara på spørsmål som har med saka å gjera frå andre.

 

Skulle du ikkje få svar frå meg på seinare innlegg i tråden, er det av di eg HAR avskrive deg som ein slik misjonær. Slike "misjonærar" er overtydd av om at dei har sett lyset andre ikkje har sett, dei diskuterer ikkje. Deis skal overtyda om og "omvenda" tll sitt syn utan å høyra på/svara på andre sitt - og det er totalt bortkasta tid å diskutera med dei. Sidan eg i alle høve opptrer rasjonelt då, om ikkje som forbrukar, nyttar eg tida annleis enn til å diskutara med dei.

 

Edit: Redigert feil i eit sitat.

Endret 3. juli 2011 av Atlanterhavet

[wingeer]

Hvor har du dette fra?

 

Melpølser. Hva er det? En helt standard grillpølse fra gilde f.eks er 55 % kjøttråvare og resten er stivelse, salt (1,8 %), løk, krydder, glukose, antioksidant E315, konserveringsmiddel E262, E325, E250, Også er det sikkert en del vann. Hvor er melet? Og hva mener du er bedre med å evt ha mer enn 55% kjøtt? konserveringsmiddel er jo bra, og krydderet lager jo smaken og stivelse må man jo ha. Hva er det som er så mye bedre med andre pølser mener du? Annet krydder?

http://www.gilde.no/poelser/Gilde%20Grillpølse-article10850-10187.html

 

Og hva er det som er smakløst med osten vår? Ikke mange land som spiser brunost/geitost f.eks. Og at noen land spiser mer av "råtnet" ost enn oss gjør vel ikke dem til noe særlig bedre enn oss.

 

Og hva er det som er så smakløst med maten vår? Er det bedre å ha masser av krydder i maten som skjuler selve smaken av maten slik som i en del land nærmere equator har mener du? Du vet hva som er opprinnelsen til at de har en så krydret mat?

Mel inngår i begrepet stivelse. Smaken kan være bedre! I ordentlige pølser er det kjøtt, fett og krydder/smakstilsetninger. Ergo er ikke stivelse nødvendig og fra der følger begrepet "melpølser". Konserveringsmidler (les E250 og E252) kan gjennom kjemiske prosesser i magen omdannes til karsinogener. Grunnen til at de er tilsatt er også i all hovedsak kosmetisk.

Hva som er bedre er at det er mindre søppel. Dessuten kan du aldri vite hva som inngår i begrepet "kjøttråvare". Følgelig har vi 1) Bedre kjøttkvalitet, 2) mindre unødvendig fyllmasse og 3) sunnere, da en slipper karsinogenene.

 

Tipper det ble referert til Norvegia som er en veeldig mild ost.

 

Smakløst i den forstand at det en kjøper er dårlig på smak. Det betyr nødvendigvis ikke krydder, men at råvarene kunne vært bedre.

 

Norsk mat er konge på smak og kvalitet. Det jeg har smakt i utlandet har vært horribelt. Og når det er snakk om pris, klag på matkjedene. Spise ute gjør vi heldigvis ikke ofte her i landet, for fytti grisen så kjedelig det er.

Unnskyld? Kjedelig? Da har du enten vært svært uheldig, eller så har du ikke nok erfaring til å uttale deg om saken. Det er svært mange gode restauranter i Norge.

 

 

 

Nei, mat ER billegare for nordmenn i Noreg, enn for tyskeren i Tyskland. Det er han av di ein tysker nyttar større del av si (snitt)løn til å gjera opp for ei "normalsamansett" matkorg enn kva ein nordmann nyttar av si (snitt)løn til å gjera opp nett same korga. PRISANE på mat er (for mange slag mat, men ikkje alle - men utan tvil i snitt) høgare i Noreg enn Tyskland, men maten ER likevel BILLEGARE for nordmannen i Noreg enn tyskaren i Tyskland.

 

Ellers, til TS sitt poeng: Noreg har ein temmeleg "sær" kultur kva gjeld mat i dag. Han skal vera så billeg som på nokon måte råd er - kva han smakar har mindre å seia. I tillegg skal han for all del vera av "trygg type", altså frå Orkla/Toro/Mills etc, så dei er i praksis utan konkurranse i Noreg. Det var litt interessant her å sjå kva nordmenn - som einaste landet i Europa så langt - makta å få LIDL til medan kjeda prøvde seg i Noreg (som eit av siste krampetrekkja før dei gav opp - og som einaste landet i Europa kor dei har prøvd seg): Kasta ut nokre av sine eigne merkevarer og fylla på med velkjende norske i staden - side om side med sine eigne.

 

Det er ellers litt interessant å sjå skilnaden: I mange land skal mat vera "billeg" når ein har dårleg økonomi. I Noreg skal han vera "billeg" for mest alle, og ofte er det folk med heilt grei økonomi som er aller mest opptekne av "billeg mat". I ganske mange andre land (til dømes Danmark, Tyskland, Storbritannia og (framfor alt) Frankrike) er slike opptekne av "god mat", og nyttar difor etter måten (mykje) meir på matbudsjettet enn i Noreg. Sett på spissen: I Noreg har tre sydenturar pr år og søppelmat høgare prioritet hjå slike enn ein sydentur pr år og god mat i kvardagen. I dei andre landa eg nemde er det motsett.

 

Eg ser og sukket "få ned tollmurane, så vert alt bra". Dei ER faktisk snart nede! Hovudsaka som står att der i dag er mjølk og ost, ellers er det fint lite "tollmur" att. Derimot er det ein "Orkla-mur", ein "Toro-mur" og ein "Gilde-mur" som vert berre sterkare og sterkare. Han er der heilt fritt og sjølvpålagd og er ein mur det ikkje nyttar å knusa med lågare pris. LIDL prøvde det, og mislukkast. Heller ikkje let han seg knusa med høgare kvalitet, for mat skal vera "så billeg som råd er" - men i tillegg skal han smaka NETT slik Toro/Gilde/Orkla sin mat gjer. Smakar mat annleis og er billegare er han "søppelvare frå utlandet og ikkje noko EG skal ha". Smakar han annleis og er dyrare, er han "skamdyr og ikkje noko EG har råd til".

 

Slik eg ser det er dette ein mat(u)kultur som har kome inn i Noreg siste 40 åra, og har sett seg så grundig fast at mange i dag ikkje veit kva "smakfull mat" er. Sjølv er eg gamal nok til å hugsa "ei tid før 1980". Folk flest i Noreg hadde eit heilt anna tilhøve til mat i 1970 enn i dag. Då skulle ein ha GOD mat til SÅ LÅG pris som mogeleg. I dag skal ein ha LETTVINT mat så BILLEG som mogeleg. Jau, Orkla og Toro har sett solide spor etter seg i norsk mat(u)kultur!

 

 

Dette er jo (uheldigvis) rett på kornet! Godt skrevet.

[Carlgutt]

 

 

Når jeg sier tyskere, mener jeg den tyske stereotypen, sett med norske øyne. Gjerrige.

 

For hvorfor er det slik at nordmenn nesten bare handler i kjipe butikker, og nær sagt aldri spiser ute?

 

I Tyskland er matbutikkene små, billige og rotete. Discount er det store. Kjeder som Kaiser's, LIDL og Aldi er store. De to siste er forferdelige, mens den første kan minne litt om Rema. I tillegg har de butikker som Metro, som minner om Obs, ICA Maxi og Smart Club.

 

For, i Norge har flere prøvd seg med store butikker, godt utvalg og fristende ferskvaredisker. Men det går ikke rundt. ICA Norge sliter, fordi de byttet ut kjedelige Rimi med sin egne ICA. ICA er ledende i Sverige, og har som regel store, oversiktlige butikker, med godt utvalg og flotte ferskvaredisker. I England er det Tesco som leder markedet, med lignede butikker. Jeg vil vel si at Tesco er hakket bedre enn ICA. I tillegg har engelskmennene Waitrose, som er enda bedre enn Tesco, og de litt billigere kjedene Sainsbury's og ASDA. Sistnevnte eies av Walmart, og har store likhetstrekk med den amerikanske kjeden.

 

I Norge er det sånn at vi på død og liv må ha butikken i nærheten. Alikevel går vi aldri til butikken. Bilen brukes alltid. Hvorfor er det sånn i Norge at butikken må være i nærheten, hvilket gjør at Rimi, KIWI og Rema blir de ledende kjedene? Hvorfor verdsetter vi ikke kvalitet og utvalg, slik ICA, Ultra og Meny er så gode på?

 

Nå vet jeg at mange kommer til å snakke om pris. Og ja, prisene på restauranter i Norge er høye, så den diskusjonen legger vi død før den har startet. Men på Meny, ICA og Ultra er ikke prisene veldig høye. Standardsortimentet har konkurrerende priser, mens andre varer er litt dyrere.

 

Så, da vil jeg sette igang diskusjonen. Hvorfor er vi så kjedelige? Hvorfor handler vi bare på de dårlige butikkene, for å spare en 50-lapp på ukeshandelen?

 

 

 

Dette har vi allerede diskutert i en lignende tråd: Nordmenn har selv skyld for dårlig matutvalg

 

Slenger med denne også som svar til tråden din:

 

 

 

Hvordan kan dere klage på nordmenns matvarer er ensformige når man ikke har noe alternativ? Dere sier at det er i stor grad nordmenns feil, men hva annet skal man velge da, når det rett og slett ikke er noe annet? Hvordan kan dere vite at alle nordmenn hadde valgt samme gamle Norwegia osten hvis det hadde funnets flere alternativer?

 

Jeg savner også mer utvalg av varer, men da heller mer forskjellige mat, grønnsaker, kjøtt typer, forskjellige chips, snacks osv. Har ikke akkurat det store behovet for mange forskjellige typer Melk eller Ost og lignende helt "plaine" ferdige lagde matvarer (Det bør dog selvfølgelig være alternativer for folk som ikke tåler visse produkter osv.). Jeg har selv bodd i Spania og i England og det er ikke så gigantisk mye bedre utvalg i de vanlige butikkene der heller. I Spania var det heller labert og i England så var det heller ikke store utvalget, heller mer av typen: "Loff med mye sukker, Loff med mindre sukker, Loff med lite sukker".

 

Savner helt klart mer variasjon og mulighet til å få fatt i større pakker av ting osv. Matvare butikkene i Sverige og Danmark er for eksempel ganske greie synes jeg. Men å sitte å klage over at vi ikke har flere forskjellige typer melk blir litt teit, spesielt når vi har den beste melka i verden!! Og hvis du må ha et så stort utvalg så finnes det nok av mindre butikker du kan se på i Norge.

 

Blir litt små irritert over folk som sitter å griner over hvor "dumme" alle andre er, mens de liksom er så klar over det faktiske problemet, gah..

 

Er ganske enig med Carlsgutt, I Norge har vi noe av de beste Brødt, Osten, Melken. Husker jeg bodde i Australia at vi brukte ofte evigheter på å finne brød uten sukker.

Problemet er at det er altfor vanskelig for mange utenlandske produsenter å få solgt billige nok ting i Norge til at det er lønnsomt, derfor finner vi ikke Mountain Dew, Skittles eller Twinkies i Norge bortsett på enkelte spesial butikker.

Av generelle ting er jeg veldig fornøyd med Norge, men med snacks, drikke og andre mindre viktige ting synes jeg Norge er ganske dårlig.

 

 

[V?rbris]

Når jeg sier tyskere, mener jeg den tyske stereotypen, sett med norske øyne. Gjerrige.

 

For hvorfor er det slik at nordmenn nesten bare handler i kjipe butikker, og nær sagt aldri spiser ute?

 

 

Er ikke sikker på om du følger helt med, men kan gi deg noen linker:

 

 

Nordmenn skylder stadig mer

 

http://www.tv2.no/nyheter/okonomi/nordmenn-skylder-stadig-mer-3457590.html

 

Nordmenn låner og låner

 

http://www.p4.no/story.aspx?id=417396

 

Nordmenn låner stadig mer

 

https://www.lederne.no/article.php?articleID=1980

 

Nordmenns forbruk:

 

Vill vekst i norsk forbruk

 

http://www.dagsavisen.no/innenriks/article321347.ece

 

Forbruket øker kraftig

 

http://www.dinside.no/785103/forbruket-oker-kraftig

 

Voldsom økning i salget av biler

 

http://www.hegnar.no/motor/article440739.ece

 

Når det gjelder slektskap til Tyskere, så kan jeg nevne at jeg har drevet med slektsforskninng og har forfedre som kommer fra grenseområdet Danmark / Tyskland fra ca 17/1800-tallet.

 

Ellers ble det vel født en del barn med Tyske fedre under og rett etter II verdenskrig.

Vil tro det også er en viss antall barnefødsler etter dette hvor barnefar eller barnemor er Tysker.

 

Men hvor vil du vi / jeg skal handle da?

 

Sverige?

 

Har vært der 2 - 3 ganger i fjor, stort sett var bare tobakk og noen typer kjøttpålegg billigere, hadde det ikke vært for tobakken ville turene endt i minus da det fort går en 1000,- lapp i bensin.

 

I tillegg var utvalget i Sverige på denne landsdels av grensen mindre enn i Norge.

 

Om og hvorvidt jeg skal spise på restaurant får vel bli min avgjørelse, regner med de spiser der de som har økonomi til det og som har gode restauranter i nærheten.

Endret 3. juli 2011 av Vårbris

[Hanske]

Ikke mas om prisene. Mat er billigere for en nordmann i Norge, enn for en tysker i Tyskland.

Bullshit. Når begynte man å korrigere priser for inntekter for å finne ut om det var billig eller ikke? Skulle vi forvente å betale høy pris på datamaskiner og mobiltelefoner fordi vi er så rike her i landet? Prisene gjør det ekstremt vanskelig for de fleste å handle varer av god kvalitet – nevnte parmaskinke til 89 kroner (150 gram?) bør være illustrerende.

 

Semantikken i forskjellige utenlandske kjeder tror jeg vi trygt kan la ligge uten at det går utover diskusjonen.

 

Personlig føler jeg at nordmenn er rike, men at vi ikke får utnyttet det til fulle, fordi vi har så mange avgifter. Men det er ikke poenget her. Poenget mitt er at i forhold til inntekten bruker vi svært lite på mat. Hvorfor er det da sånn at vi må handle på Rema, Rimi og Kiwi, når svenskene går på ICA, britene på Tesco og franskmennene på Carrefour. Jeg skjønner ikke hvorfor. Er vi gjerrige, setter vi ikke pris på utvalg og kvalitet, eller er det vår spredte befolkning som gjør at det er eneste mulighet for å ha en slik butikk som sin nærmeste. Det er det jeg vil frem til. Forøvrig er PC dyrere i Tyskland enn i Norge. Generelt er de dyrere enn oss på elektronikk ol.

[Hanske]

Når jeg sier tyskere, mener jeg den tyske stereotypen, sett med norske øyne. Gjerrige.

 

For hvorfor er det slik at nordmenn nesten bare handler i kjipe butikker, og nær sagt aldri spiser ute?

 

 

Er ikke sikker på om du følger helt med, men kan gi deg noen linker:

 

 

Nordmenn skylder stadig mer

 

http://www.tv2.no/nyheter/okonomi/nordmenn-skylder-stadig-mer-3457590.html

 

Nordmenn låner og låner

 

http://www.p4.no/story.aspx?id=417396

 

Nordmenn låner stadig mer

 

https://www.lederne.no/article.php?articleID=1980

 

Nordmenns forbruk:

 

Vill vekst i norsk forbruk

 

http://www.dagsavisen.no/innenriks/article321347.ece

 

Forbruket øker kraftig

 

http://www.dinside.no/785103/forbruket-oker-kraftig

 

Voldsom økning i salget av biler

 

http://www.hegnar.no/motor/article440739.ece

 

Når det gjelder slektskap til Tyskere, så kan jeg nevne at jeg har drevet med slektsforskninng og har forfedre som kommer fra grenseområdet Danmark / Tyskland fra ca 17/1800-tallet.

 

Ellers ble det vel født en del barn med Tyske fedre under og rett etter II verdenskrig.

Vil tro det også er en viss antall barnefødsler etter dette hvor barnefar eller barnemor er Tysker.

 

Men hvor vil du vi / jeg skal handle da?

 

Sverige?

 

Har vært der 2 - 3 ganger i fjor, stort sett var bare tobakk og noen typer kjøttpålegg billigere, hadde det ikke vært for tobakken ville turene endt i minus da det fort går en 1000,- lapp i bensin.

 

I tillegg var utvalget i Sverige på denne landsdels av grensen mindre enn i Norge.

 

Om og hvorvidt jeg skal spise på restaurant får vel bli min avgjørelse, regner med de spiser der de som har økonomi til det og som har gode restauranter i nærheten.

 

Jeg vil ikke at du skal handle i Sverige, men som en svenske. Handl på ICA, Meny eller Ultra.

[Reg2000]

Når jeg sier tyskere, mener jeg den tyske stereotypen, sett med norske øyne. Gjerrige.

 

For hvorfor er det slik at nordmenn nesten bare handler i kjipe butikker, og nær sagt aldri spiser ute?

 

 

Er ikke sikker på om du følger helt med, men kan gi deg noen linker:

 

 

Nordmenn skylder stadig mer

 

http://www.tv2.no/nyheter/okonomi/nordmenn-skylder-stadig-mer-3457590.html

 

Nordmenn låner og låner

 

http://www.p4.no/story.aspx?id=417396

 

Nordmenn låner stadig mer

 

https://www.lederne.no/article.php?articleID=1980

 

Nordmenns forbruk:

 

Vill vekst i norsk forbruk

 

http://www.dagsavisen.no/innenriks/article321347.ece

 

Forbruket øker kraftig

 

http://www.dinside.no/785103/forbruket-oker-kraftig

 

Voldsom økning i salget av biler

 

http://www.hegnar.no/motor/article440739.ece

 

Når det gjelder slektskap til Tyskere, så kan jeg nevne at jeg har drevet med slektsforskninng og har forfedre som kommer fra grenseområdet Danmark / Tyskland fra ca 17/1800-tallet.

 

Ellers ble det vel født en del barn med Tyske fedre under og rett etter II verdenskrig.

Vil tro det også er en viss antall barnefødsler etter dette hvor barnefar eller barnemor er Tysker.

 

Men hvor vil du vi / jeg skal handle da?

 

Sverige?

 

Har vært der 2 - 3 ganger i fjor, stort sett var bare tobakk og noen typer kjøttpålegg billigere, hadde det ikke vært for tobakken ville turene endt i minus da det fort går en 1000,- lapp i bensin.

 

I tillegg var utvalget i Sverige på denne landsdels av grensen mindre enn i Norge.

 

Om og hvorvidt jeg skal spise på restaurant får vel bli min avgjørelse, regner med de spiser der de som har økonomi til det og som har gode restauranter i nærheten.

 

Vi bruker nok mye penger, men ikke på mat og det er vel hele poenget med denne tråden?

[cFc]

Var nylig i Madrid og koste meg med restaurantbesøk rundt midnattstider. Det er noe jeg kan fint savne her i Norge, dog da er jo alle opptatte med fylla desverre.

[For Your Eyes Only]

Var i England for en stund siden og handlet på Tesco. Selv om Tesco er en gigantisk kjede hadde de kjempeutvalg(og nei det var ikke en spesialbutikk). Hvis vi drar tilbake til norge og handler på rema/rimi/kiwi/coop prix så finner vi ut at de norske dagligvarebuikkene ikke holder mål. Eneste som har greit utvalg her er Meny.

[Hanske]

Var i England for en stund siden og handlet på Tesco. Selv om Tesco er en gigantisk kjede hadde de kjempeutvalg(og nei det var ikke en spesialbutikk). Hvis vi drar tilbake til norge og handler på rema/rimi/kiwi/coop prix så finner vi ut at de norske dagligvarebuikkene ikke holder mål. Eneste som har greit utvalg her er Meny.

 

Nemlig - Tesco er størst i UK. De er som Meny/Ultra/ICA Maxi. Det kjipe er at det er Rema som er størst her i landet..