Erfaringer med boliglån?

[LMH1]

Euklid: Ditt innlegg om Sareptas krukke høres nesten ut som en politiker svar på det å være grådig.

 

Mener du å sammenligne meg som grådig?

 

trollhatt: Håper ikke ditt innlegg var ment som kritikk.

[Euklid]

Ingenting tenkt om grådighet, LMH1. Mine kommentarer har kun vært rettet til de som mener lån er en uting.

[PerB]

Ser ut som om TS ønsker en generell orientering om økonomi ved å bo egen bolig evt leiet bolig.

(egen bolig finansiert ved lån).

 

1) Lån skal betales. Dette gjelder både renter og avdrag i hele låneperioden. Mangelnde betaling kan bety at långiver selger boligen. Salgssummen vil gå til betaling av salgsomkostninger, nedbetaling av lånet, renter etc. Evt positiv restanse går til låntager, negativ restanse må låntager betale. Tvangssalg kan skje på ugunstig tidspunkt slik at salgssummen kan være lavere enn den kunne vært ved planlagt salg.

2) Formueskatt/eindomsskatt etc. Betales når man eier bolig. Leiet bolig påvirker ikke skatten.

3) Strøm, kommunale avgifter etc. Må betales. For boligsameie, borettslag etc kan kommunale avgifter, kabel-TV o.l. inngå i de faste månedlige fellesutgiftene. Ved leie er det avhengig av leieavtalen. Er det inkludert vil leieprisen være høyere.

4) Andre utgifter. Jo du må ha budsjett til mat, internett, telefoni, reiser, klær, fornøyelser etc. Mange har en tendens til å sette disse utgiftene lavere enn det de egentlig er og risikerer derfor å leve på "knekkebrød og suppe" i perioder. Husk også alle nødvendige forsikringer.

 

Hva lønner seg? Leie eller eie? Det finnes ingen fasit. Boliger går normalt opp i verdi - men har i perioder også falt kraftig. Som for alt annet kjøp og salg lønner det seg aldri å kjøpe på topp (dyrt) og selge på bunn (billig). Prisutviklingen er ikke lik innen et geografisk område. Den kan (og vil) variere ut fra en lang rekke faktore og trender blant boligkjøpere.

 

Håper dette er til avklaring og ikke til forvirring.

[LMH1]

Hva tror du lønner seg i oslo nå?

 

Leie penger nå, eller vente å spare?

 

2) Formueskatt/eindomsskatt etc. Betales når man eier bolig. Leiet bolig påvirker ikke skatten.

Den forstår jeg ikke helt, betyr det hvis jeg låner penger fra banken slipper jeg både formueskatt og eindomskatt? Blir det lønnsomt av rundt 3 milioner?

 

Når jeg først skal kjøpe bolig kjøper jeg noe jeg vil ha i 10-20 år, så da betaler jeg heller ekstra for det, fordi flyttingen koster penger.

 

Men i første omgang, tror jeg får foreldrene mine å hjelpe meg med selve flyttingen siden jeg bare har det det som får plass til en vanlig bil.

 

I de fleste boliger er kjøkkenet ferdig bortsett fra komfyr. Så jeg trenger i så fall bare små ting jeg fint handler på ikea. Skap regner jeg de fleste steder selger med eller sikkert ikke så vanskelig å handle heller.

 

Men så er den balanse gangen å ikke drokne i gjeld heller.

Endret 1. juli 2011 av LMH1

[bIsk0p]

LMH1, dine spørsmål og utsagn er veldig rotete og utydelig.

 

Det er lønnsomt å ta opp et lån for å kjøpe bolig så lenge man har råd til å bo der! Har du fast inntekt som dekker avdrag, rente, strøm, internett, mat, klær, "sosialt", bil og litt attåt. SÅ kjøper du en bolig. Hvis du har planer om å bo der i 10-20 år er det "garantert" at du går i pluss (får solgt for mer enn du kjøpte) Du vil i tillegg være på god vei å betale ned lånet og rett og slett ha det veldig godt!

 

Ved boligkjøp så følger alt som er integrert med, ved et litt moderne kjøkken vil både komfyr og vaskemaskin være integrert. Men dette vil du jo se i forhold til den aktuelle bolig.

 

En ting du også må tenke på, er at det er vanskelig å få lån. Spesielt som singel låntager. Ut regningen for hvor stort lån du får vil variere, men det å ganske inntekt med tre, vil gi en indikasjon på hvor mye du har å rutte med.

[LMH1]

En ting du også må tenke på, er at det er vanskelig å få lån. Spesielt som singel låntager. Ut regningen for hvor stort lån du får vil variere, men det å ganske inntekt med tre, vil gi en indikasjon på hvor mye du har å rutte med.

 

Mener du her, hvis man f.eks har en årslønn f.eks 300/400k i året så kan man låne kun maks 1,2 milioner kr?

 

Og det på en 20 års nedbetaling? Hvis man f.eks har en 700 000 kr på bankkonto.

Endret 1. juli 2011 av LMH1

[bIsk0p]

Det er iallefall en enkel tommelfinger regel. I hvor stor grad nedbetalingstiden påvirker dette, er jeg usikker på. Egenkapital er ikke relevant i forhold til lånebeløpet (mulig banken kan gi litt godvilje ved stor oppsparing), men det vil jo påvirke total kjøpe-evne. Det er også sjeldent at man får lånt 100% av kjøpesum.

[zotbar1234]

Hva tror du lønner seg i oslo nå?

 

Svaret på dette avhenger av en rekke forutsetninger. Dersom man er i arbeid og forventer med å bli boende i Oslo og har en økonomisk mulighet til å eie en bolig, bør man gjøre nettopp det. Lite tyder på at prisene i Oslo kommer til å falle, og all den tid man trenger et tak over hodet, vil det lønne seg å ha sitt eget tak (til sammenligning -- for et par år tilbake så jeg på et tilsvarende regnestykke for Berlin. Der lønnet det seg ganske tydelig å leie). En viktig øvelse her er å se på differansen mellom lån og andre faste utgifter relatert til å eie bolig kontra leieprisene for de aktuelle tilsvarende boliger. På et tidspunkt for ikke så lenge siden oversteg f.eks. leieprisene mine kostnader knyttet til bolig (lån + fellesutgifter).

 

Leie penger nå, eller vente å spare?

 

Jeg antar du mener "låne penger nå". Igjen, svaret avhenger av så mangt. Bankene vil generelt være mer reserverte til å låne bort 100% av kjøpesummen. Så med mindre du har egenkapital i størrelsesorden 10% av boligens verdi (helst mer), hvilket i Oslo betyr iallfall 150'000NOK, bør du nok vente med å ta opp lån inntil du har spart disse 10% av boligens verdi.

 

Den forstår jeg ikke helt, betyr det hvis jeg låner penger fra banken slipper jeg både formueskatt og eindomskatt? Blir det lønnsomt av rundt 3 milioner?

 

Du slipper ikke formueskatt. Men bidraget av boligen til nettformue er differansen mellom boligens skatteverdi (som er oppad begrenset til 30% av markedsverdien etter siste års reformer) og lån. Spesielt i starten, når veldig mange er nødt til å låne en stor del av beløpet, vil denne differansen være negativ, hvilket betyr at man ikke vil betale noe i formueskatt. Videre er det slik at innslagspunktet for formueskatten er 700'000NOK, så all den tiden differansen mellom boligens skatteverdi og lån ikke overstiger det beløpet (gitt at man ikke har annen formue), betaler man ingen formueskatt. Sagt litt løst -- for de aller fleste er ikke formueskatten en aktuell betraktning en god del år etter at boliglånet er tatt opp.

[zotbar1234]

Har dere erfaringer hva slags rettighetet man har normalsett ved boliglån?

 

Rettigheter? Du må nok være litt mer spesifikk.

 

Og at rentene kan banken endres/økes så ofte de vil uten forvarsel?

 

Man kan velge fast eller flytende rente. I det siste tilfellet kan banken endre renten så ofte banken vil, men ikke uten forvarsel.

 

Gir boliglån noen form for tygghet sammenlignet med kredittkort?

 

Det er et fryktelig merkelig spørsmål slik det står.

 

Altså kjøper man f.eks obos leilighet som senere må rives fordi grunnmuren bruker feil sement slik at hele byggningen kan rase sammen å reparere skadene da koster ca 10 milioner som felleseierne må del betale. Boligen har da f.eks ikke tegnet forsiking før det ble oppdaget.

 

Boligen er pålagt å ha forsikring av bygningsmassen. Skader av denne arten vil dekkes nettopp av denne forsikringen. Skulle det oppstå brann, vil bygningsmassen være forsikret av borettslaget, mens innbo/løsøre er noe hver enkel kan/bør forsikre gjennom innboforsikring.

 

Derimot vil det nødvendigvis måtte settes av midler og til tider tas opp lån til vedlikehold. Slike prosjekter blir tidvis dyre (bytting av vinduer, omfattende takreparasjoner, bytting av bad/soilrør, osv), og finansieres via lån/fellesutgifter. En del av å kjøpe bolig er faktisk å finne ut hvordan borettslagets/sameiets økonomi står til og hvilke utgifter man vil ha i det borettslaget/sameiet i overskuelig fremtid.

 

Sammenligningen av kredittkort og boliglån er ikke helt aktuell, etter min mening. Til tross for at begge er lånte penger, stiller de opp i helt forskjellige klasser.

 

Er det slik i det tilfelle at banken som må ordne opp da hvis obos ikke har råd?

 

"OBOS ikke har råd"? Beklager, men det er ikke OBOS som betaler i det tilfellet som du skisserte (Det hyggelige med akkurat OBOS er at de stiller opp som garantist for innbetaling av fellesutgiftene, men OBOS er langt fra de eneste som gjør det (UBSL, NBBL, o.l. har tilsvarende ordninger)).

 

Eller er boliglån noe man bør ungå uansett?

 

Alle lån er noe man bør unngå. Men boliglån er uunngåelige, gitt gjennomsnittlig økonomisk situasjon for en solid del av befolkningen. Svært svært få har råd til å betale for en bolig uten å ta opp lån.

[blackbrrd]

Ingenting tenkt om grådighet, LMH1. Mine kommentarer har kun vært rettet til de som mener lån er en uting.

Om lån er en uting kommer veldig an på personen som tar opp lånet. Det finnes plenty av folk som tar opp for store lån uten å få noe særlig igjen for det. Plenty eksempler på luksusfellen. Du har også plenty med tilfeller i USA hvor folk har mistet jobben, kan ikke betale rentene på lånet og huset har gått ned i verdi, så de har negativ formue. Litt selvforskyldt, men de hadde kommet bedre ut av det hvis de hadde leid.

 

Personlig har jeg tatt opp litt stort lån. Jeg har derfor IKKE brukt BSU-en min og har fire månedslønner i likvide midler. Rentene jeg får betaler ekstra på lånet tilsvarer pengene jeg får inn på de likvide midlene, så det blir litt som å ha et rammelån, utenom at jeg har bedre rentebetingelser.

[The Avatar]

Lån til bolig er vel det lånet som er billigst og greit å flette inn bilkjøp i det også f.eks.

Ein bør vurdere grundig om bilkjøp skal finansierast gjennom boliglån eller ikkje. Boliglånet er det billegaste lånet sidan banken har sikkerheit i eit produkt som er lett å selge (boligen), men problemet med å kjøpe bil på boliglånet er at du då i realiteten vil ha eit billån på f.eks 20år. Du vil dermed ende opp med å betale for bilen som du kanskje ikkje lenger har om 5-10 år.

 

Tror nesten kun rike folk som stille som kausjonist, altså neppe noen foreldre som gjør det.

Det som er veldig idiotisk er å ta opp små lån med huset i sikkerhet.

 

Da risikerer man å tape store penger hvis man lånte 100 000 kr også boligen er verdt 4 milioner.

 

Du trenger ikkje å være rik for å stille som kausjonist, men du må stole på den som du er kausjonist for. Det er forholdsvis vanlig at foreldre er kausjonister for barna sine dersom dei har ein ok økonomi. Husk at kausjonisten berre tar over lånet dersom den som tok opp lånet ikkje klarer å betjene lånet.

I raliteten så virker det slik at dersom foreldra dine er kausjonister for deg og du betaler eit avdrag for seint så sender banken brev til dine foreldre (kausjonistene) om dette. Då får du ein sur telefon frå din mor med beskjed om å skjerpe deg.

 

 

Dersom du ikkje har kausjonist men har banken har boligen som sikkerheit så vil du ikkje tape så mykje på det. I ditt eksempel med ein bolig som er verdt 4 mill og du skylder 100 000 som banken vil inndrive så blir boligen tvangssolgt og banken får sine 100 000, du vil få dine 3,9 mill som du kan bruke på å kjøpe ein ny bolig som er litt billegare.

Banken har ingen rett til å ta frå deg alt du eiger dersom du skylder penger, men dei kan kreve at du selg eigendelar for å skaffe det beløpet du skylder. For eit så lite beløp som 100 000 så rekner eg med at du heller ville ha solgt bilen og/eller inventar slik at du får betalt banken før heile boligen går til tvangssalg.

[streeter]

Dere må jo også regne med at en får skattefradrag på det man betaler av renter, + en ganske betydelig inflasjon som kan trekkes direkte fra på renta. Realiteten er derfor at et boliglån i dag med rente på 3-4% er nesten gratis. Og dermed direkte lønnsomt hvis en kalkulerer inn en moderat prisstigning på boligen. Bankene har også innskjerpet utlånspraksisen i det siste, derfor kan en være sikker på at om banken sier at du har råd, ja da har du råd. Løp og kjøp.

[m0qAk]

Har dere erfaringer hva slags rettighetet man har normalsett ved boliglån?

 

Altså det jeg lurer på, hvis man tar et lån, kansje på f.eks 2-3 milion kr også har nedbetalingsplan på en f.eks 20 år.

 

Er man da pålagt å ha den banken i 20 år? Og at rentene kan banken endres/økes så ofte de vil uten forvarsel?

 

Eller er det i prinsippet slik at man kan ta opp lån et annet sted å flytte over pengene også betale den banken man lånte pengene?

 

Gir boliglån noen form for tygghet sammenlignet med kredittkort? Altså kjøper man f.eks obos leilighet som senere må rives fordi grunnmuren bruker feil sement slik at hele byggningen kan rase sammen å reparere skadene da koster ca 10 milioner som felleseierne må del betale. Boligen har da f.eks ikke tegnet forsiking før det ble oppdaget.

 

Er det slik i det tilfelle at banken som må ordne opp da hvis obos ikke har råd?

 

Siden med kredittkort bestillinger mister man ikke pengene hvis butikken går konkurs før salg.

 

Eller er boliglån noe man bør ungå uansett?

 

 

Vell for å få et lån så må du ha inntekt + di fleste banker krever 10% egenkapital av verdien på det du kjøper.

 

låser du renta i en bank (noe som ikke er gunstig dersom du har romslig økenomi), renta blir da høyere en flytende rente.

du kan bytte bank når du vil, men bryter du avtalen må du som regel betale et gebyr.(vist du har låst renta)

Vist ikke kan du bytte bank så ofte du vil.

 

Bolig er en bra investering på langsikt, men vett ikke nok om bakgrunnen din her (skal du ha bolig lenge eller på kort tid?)

 

Du må nok mest sannsynlig ha lån og da må du høre i banken din.

men har du penger så lønner det seg å ikke ta lån, pga renten du må betale.

Di fleste som kjøper bolig har et bolig lån.

 

Gammel er du?

skremmende lite du vett om dette, du bør lese litt opp og ned på dette forumet.

[ispep]

Du må skille mellom nominelle og reele beløp. Lån er kun ugunstig om du betaler høyere rente på lånet enn din preferanse for forbruk over tid tilsier. Å si at lån alltid er ulønnsomt er litt som å si at det aldri lønner seg å kjøpe datamaskin - snart vil du få en langt bedre til samme pris, så det beste er å gå uten

.

 

Du må skille mellom et "gunstig" og "lønnsomt" lån. Det "er aldri lønnsomt å kjøpe en datamaskin eller bil, spesielt ikke hvis du tar lån for å finansiere kjøpet. Det sier seg selv at det ikke er lønnsomt å kjøpe noe som garantert faller i verdi, for en pris som overstiger dagens markedsverdi (altså kjøp med lån).

 

Lån kan være gunstig, som du sier, hvis en antar at en i fremtiden synes gårddagens forbruk er verdt å betale ekstra for. En har tross alt sannsynligvis bedre råd da enn tidligere.

 

 

Et eksempel: en nyutdannet ønsker å kjøpe bil. Kontantbeholdningen i dag er slunken, men inntektsutviklingen antageligvis bra fremover. Gjennom å ta opp lån vil bilen ende opp med å koste flere nominelle kroner enn et kontantkjøp om noen år, men lengre frem i tid er inntekten høyere og betydningen av hver krone mindre. I denne forstanden er det ganske uinteressant at personen låner penger fra banken, det virkelig interessante lånet er det som går fra personens velholdte fremtid til dagens

 

Hadde den nyudannede heller spart pengene så kunne h*n kjøpt en finere og dyrere bil i fremtden. Å investere i dagens gleder pleier som regel ikke å være lønnsomt. En kan synes det er en gunstig glede, ettersom en kan betale for den på et senere tidspunkt når en har bedre råd. Men en betaler fortsat mer for gleden enn markedet sier det var verdt.

 

For å bringe et modikum av relevans til tråden, dette argumentet gjelder også ifht vurdering av serielån vs annuitetslån. Mange forfekter serielån fordi man betaler et lavere nominelt kronebeløp i renter, men dette er kun fordelaktig om kostnadsprofilen over tid passer låntaker bedre enn annuitetsalternativer.

 

Noe kan være fordelaktig uten å være lønnsomt. At ens personlige forutsetninger for å betale gjelden senere er bedre, betyr ikke at det er lønnsomt!

[Euklid]

Mennesker er ikke almenaksjeselskaper.

[ispep]

Mennesker er ikke almenaksjeselskaper.

 

Nei, de er ikke det. Hvis du assosierte det jeg skrev med et allmennaksjeselskap burde du søke på definisjonen av et allmennaksjeselskap.

 

Å si at lån er lønnsomt er bare tull. Du kan ikke lage din egen definisjon på hva "profitabelt" eller "lønnsomt" er.

 

Å ta opp et lån for å kjøpe en bil kan være både smart og nødvendig, men det er aldri lønnsomt. Det fører alltid til et økonomisk tap. Det beste for ens økonomi er å IKKE ha billån!

Endret 30. juli 2011 av ispep

[Euklid]

Almenaksjeselskaper er primitive sjeler hvis eneste mål er å maksimere terminalverdi. Å maksimere terminalverdien er for de fleste av oss et passe absurd mål – heller mange minner, en frisk gjeld og tre treller ved ens side enn store tall i nettbanken – å snakke om «lønnsomhet» for enkeltpersoner ut fra bedriftsøkonomiens primitive logikk er ikke særlig fruktbart.

 

Økonomi handler ikke bare om hvor mye en har tilgjengelig både på kort og langt sikt; minst like viktig er det å se på hva en får ut av disse midlene. Men: dette er langt vanskeligere å måle, og noe økonomer flest derfor velger å skygge unna. Det lønnsomme må da være det som balanserer preferanser og muligheter, ønsker og ressurser?

 

«Og gubben satt i kveldinga

og koste seg med skjellinga,

kroner en, kroner to, kroner tre, kroner fire, kroner fem, kroner seks, kroner syv, kroner åtte, kroner ni,

Og det er rimelig

Han kunne ha det trivelig

Når'n telte på nytt, og på nytt og på nytt

en sekk med penger i.»

–Vidar Sandbeck, Pengegaloppen

[blackbrrd]

Å ta opp et lån for å kjøpe en bil kan være både smart og nødvendig, men det er aldri lønnsomt. Det fører alltid til et økonomisk tap. Det beste for ens økonomi er å IKKE ha billån!

Nå var du kanskje litt kategorisk?

 

La oss si du har mulighet til å få deg en jobb, men den krever bil og du er blakk. Alternativet er å gå arbeidsledig. Dette er et scenario hvor det beste for ens økonomi er å få seg et billån og en bil.

[ispep]

Jeg burde kanskje ikke ha sagt at det "aldri er lønnsomt". Jeg er enig med det du sier Euklid. Dersom fks en bil som er kjøpt ved hjelp av lån har positiv marginalverdi over tid, så er det lønnsomt. Men jeg tror at slike regnestykker nesten alltid går i minus, med få unntak.

Endret 30. juli 2011 av ispep

[LMH1]

La oss si du har mulighet til å få deg en jobb, men den krever bil og du er blakk. Alternativet er å gå arbeidsledig. Dette er et scenario hvor det beste for ens økonomi er å få seg et billån og en bil.

 

Kan man ikke leie en bil?

Også betale leie på kredittkort?

 

Bare som et eksempel, siden det kan jo være man mister jobben, og da har man en gjeld som kan være vanskelig å nedbetale.

 

Men leie av hus er neppe anbefalt over lengere perioder.