En liten kinkig situasjon

[iChristian]

Takk, endelig noen som er enig med meg...

[ixa]

Takk, endelig noen som er enig med meg...

 

Hehe følte du deg litt ensom?

Jeg kan ikke forstå hvorfor man skulle bruke noe mer tid på det som skjedde i det hele tatt. Hun vet hva hun har gjort - å skrive en stikkende mail til henne er jo bare for å drive hekkan med hennes følelser igjen.

Om det er det du vil, så er jo alt i orden - men det hadde ikke hjulpet meg å komme meg videre.

 

Hadde jeg snakket med henne, så kunne det kommet ut noe slikt før jeg fikk tenkt meg om - men når man tar seg tid til å skrive en mail for å gi henne dårlig samvittighet blir det litt teit for min del.

 

Jeg gidder ikkel leke bitche-leken, og stopper heller all kontakt.

Men jeg er nå meg.

[Cazzo Grande]

Hehe følte du deg litt ensom?

Jeg kan ikke forstå hvorfor man skulle bruke noe mer tid på det som skjedde i det hele tatt. Hun vet hva hun har gjort - å skrive en stikkende mail til henne er jo bare for å drive hekkan med hennes følelser igjen.

Om det er det du vil, så er jo alt i orden - men det hadde ikke hjulpet meg å komme meg videre.

 

Hadde jeg snakket med henne, så kunne det kommet ut noe slikt før jeg fikk tenkt meg om - men når man tar seg tid til å skrive en mail for å gi henne dårlig samvittighet blir det litt teit for min del.

 

Jeg gidder ikkel leke bitche-leken, og stopper heller all kontakt.

Men jeg er nå meg.

 

Som du sier: Du er nå deg. Men dersom trådstarter allerede har gått videre og ikke ofrer kjerringa en tanke, ja da er nok ikke et svar nødvendig, men jeg for min del hadde hatt vansker med å la muligheten til å kjefte litt ekstra slippe. Men det er nå meg.

[BloodRedShoes]

Jeg er, som dere skriver, i tvil om jeg skal gidde å svare. Har egentlig ikke tenkt så mye henne det siste halve året, men det er jo klart at en blir nyskjerrig/betenkt når en e-post av dette slaget tikker inn.

 

Det jeg sliter mest med å forstå er jo hvorfor hun gidder å fortelle meg dette???

[ixa]

Kanskje hun liker å skvise deg litt - enkelte folk liker å vite at de har taket ennå, eller kanskje hun enkelt og greit har tenkt over ting, og angrer litt på det som skjedde. Du sendte moren hennes blomster, og det kan ha rotet litt rundt i samvittigheten hennes. Mye kan hun ihvertfall ikke angre, da hadde hun vært mye mer ydmyk i mailen. Men her ser det ut som om det er du som har fremprovosert reaksjonen hennes.

 

Ingen av delene endrer det faktum at hun var skikkelig fæl mot deg, og at du legger mer i mailen enn hva hun egentlig skriver gjør deg ikke noe godt i det hele tatt. Jeg føler med deg ( og jeg har vært der selv ), og synes egentlig du bør gjøre det du føler samvittigheten din forteller deg.

Det er lett for oss å sitte her bak et tastatur å fortelle hva vi selv ville gjort, men det hjelper jo egentlig ikke deg å takle situasjonen.

 

Visse ting må man bare finne utav selv, og så ta et eventuellt slag i trynet som en erfaring rikere - selv om det svir som f.

Du kjenner nok selv på deg hva som er riktig å gjøre, selv om du sliter med å innrømme det for deg selv.

[Nihilist1]

Klassisk dillemma

- ønske om sex vs

- frykt for å bli foraktet av dame og

- omverdenen rundt / tap av selvrespekt.

 

Folk som setter ønsket om sex høyest, ender opp med å tape alt, inklusive selvrespekten.

 

Fool me once, shame on you. Fool me twice, shame on me.

[iChristian]

Det er jo strengt tatt ikke her noe snakk om sex med henne/fool me twice...

[ixa]

Det er jo strengt tatt ikke her noe snakk om sex med henne/fool me twice...

 

Helt enig.

Det er å blottlegge følelsene en gang til som er problemet slik jeg ser det.

[iChristian]

Joda, men samtidig, å svare på eposten med å si at "jeg anerkjenner at du angrer på det, men jeg kan dessverre ikke tilgi deg" er jo ikke direkte å blotttlegge seg.

[ixa]

Man blottlegger seg idet man svarer, ikke etter hva man svarer.

[BloodRedShoes]

Jeg er fortsatt veldig i tvil. Den ene delen er overhodet ikke interessert i noe som helst kontakt, mens den andre delen vil finne ut av hva dette dreier seg om!

[Cazzo Grande]

Man blottlegger seg idet man svarer, ikke etter hva man svarer.

Der må jeg si meg uenig. Så lenge det bare er en e-post vil jeg si at innholdet i mailen avgjører om man blotlegger seg eller ikke.

[BadCat]

Svar kort og presist og se hva som skjer videre. Ikke skriv noe om å tilgi eller hva du føler eller tenker. Du setter pris på beklagelsen, verken mer eller mindre. La det bli opp til henne om hun så vil avsløre hensikten med at hun har kontaktet deg.

 

"Thank you for your concern."

[ixa]

Man blottlegger seg idet man svarer, ikke etter hva man svarer.

Der må jeg si meg uenig. Så lenge det bare er en e-post vil jeg si at innholdet i mailen avgjører om man blotlegger seg eller ikke.

 

Og der må jeg si meg uenig.

Jeg mener at innholdet i mailen avgjør hvilken grad man blottlegger seg, ikke om man blottlegger seg.

[ixa]

Jeg er fortsatt veldig i tvil. Den ene delen er overhodet ikke interessert i noe som helst kontakt, mens den andre delen vil finne ut av hva dette dreier seg om!

 

Og slik kommer du kanskje til å tenke resten av livet da.

Svarer du så er det overstått - på godt og vondt.

 

Men du vet jo hva det dreier seg om..

Den ene delen av deg ønsker ikke kontakt, og den andre håper det kan være noe allikevel. Hviken tror du vet best?

Hadde jeg fått en tier hver gang jeg tenkte slik som deg, så hadde jeg hatt.. vel 10 kr.

 

Jeg vet det er lett å si, men prøv å ikke legg mer i det enn hva hun egentlig skrev.

For meg som ikke er følelsesmessig engasjert i saken virker det åpenbart at her er det veldig lite godt å hente, men jeg har tatt feil opptil flere ganger før jeg.

 

Du må bare velge, og leve med valget.

[BloodRedShoes]

Jada, jeg sprakk selvfølgelig for to uker siden. Jeg sa egentlig bare at jeg var glad for at hun innså at det hun gjorde var galt.

 

I etterkant haglet det med e-poster der hun var nyskjerrig på både det ene og det andre. Kontakten økte betraktelig og vi har også chattet en del. Hun ga uttrykk for at hun angret fælt på hva hun gjorde. Videre synes hun det var kjekt å snakke med meg igjen. Hun sa også dersom jeg ikke bodde så langt vekke kunne hun ønske å bli bedre kjent med meg igjen for å se hvordan ting ville fungert nå. Med jevne mellomrom har hun kontakt på både den ene og den andre måten.

 

Jeg har blitt imponert over hvor mye mer moden hun virker nå og jeg sa at det kunne vært aktuelt. De siste dagene har hun derimot vært mer lunken mot meg og da jeg spurte om vi skulle treffes neste helg svarte hun:

 

"

Jeg: you wanna meet up next weekend?

xxx: what date is that? im in london 11th - 15th

Jeg: 5th-7th

xxx: ok cool,and what would one like to do?

Jeg: lets go somewhere fun,seaside or something

xxx: ok

Jeg: and it should involve some activities......as chances are high of us starting a fight :-)

xxx: that i agree on :-), well let me know ideas

Jeg: so there should be a backup plan :-)

xxx: lol....right i had better get some work done...speak to you later x

Jeg: bye bye xx"

 

Spørsmålet er nå om hun bare har oppnådd det hun ville og ignorerer meg fremover. Jeg var så naiv at jeg trodde på henne, men begynner virkelig å lure nå.

 

Hva mener dere?

[ixa]

Du gir jo bare et udrag av chatten, så for alt jeg vet så kan det være hun virkelig måtte jobbe - men det er du som driver samtalen, og hun viser liten interesse.

Kniven sitter i, og det ser ut som du liker det. Enten blir den vridd rundt, eller så blir du gift (kan være samme sak egentlig).

 

Du kan ikke unnskylde deg med at du var naiv som trodde på henne - hadde du tatt opp kontakten uten å ta opp saken her først kunne du vært naiv - nå har du tatt et bevisst valg og må nesten stå ved det.

 

Du har åpnet, så nå må du vel nesten bare fullføre... Det kan jo ikke gå verre enn at alt går i dass, mens gevinsten kan være stor (og tvilsom).

Om du ikke stoler på magefølelsen nå, lærer du heller ingenting til neste gang - så ta nederlaget med et par tårer, eller seieren med et glis. I alle tilfelle har du lært deg selv bedre å kjenne.

[meg9907]

Vel trådstarter... de fleste her sier at du skal gå videre, noe som sikkert ikke er en dårlig ide.

En liten tanke er om du tilgir henne, eller om du allerede har gjort det, og gir henne en ny kjangse. Hun har insett sine feil, og kanskje til og med lært av dem. Spørsmålet "fortjener hun en ny kjangse" dukker opp, og må svares på før du bestemmer deg. Men... det er ikke noe jeg eller andre her på forumet kan svare deg på. Det er opp til deg, for vi er tilbake på om du kan tilgi henne eller ikke. Så kan du det? Kan du gi henne en ny kjangse?

[Daniboy89]

kan du lære deg å skrive "sjanse" skikkelig før du gir kjærlighetstips?

[BadCat]

Livet er for kort til å ikke gripe sjanser, men du bør tenke deg godt om først.

 

Jean Rasczak: You once asked me for advice. You want some now? Never pass up a good thing.