Hvorfor trenger man menneskers guder når man har noe så fantastisk som Vitenskapen!?

[Zepticon]

Kom over en video på youtube som oppsummerer stort sett hvorfor jeg tror på vitenskap, og ikke på gud.

Sett bort fra de faktiske svakhetene og feilene i gudshypotesen, så er vitenskapen, universet og alt, så mye mye mer fantastisk, mektig og mindboggeling en gud noen gang har vært.

 

Jeg sikter først og fremst til de første 5 minuttene.

 

Endret 27. juni 2011 av Zepticon

[тurbonєℓℓo]

Sett bort fra de faktiske svakhetene og feilene i gudshypotesen,

 

Kan du beskrive guds-hypotesen? Hva slags guds-hypotese? Hvilke svakheter?

 

så er vitenskapen, universet og alt, så mye mye mer fantastisk, mektig og midboggeling en gud noen gang har vært.

 

Mye av det vi har funnet ut via vitenskapen har vi funnet ut fordi vi har stilt oss spørsmål, filosofert, trodd på ting etc.

Det er mye på grunn av påstanden om at Gud har skapt alt, at mange har gått grundig til verks for å finne ut om det virkelig stemmer, eller om det kan være en annen årsak, så jeg er uenig med deg. Vitenskapen er fantastisk, og det er universet....

Jeg mener også at fantasien vår er en fantastisk ting: Evnen til å lage oss bilder av ting som enda ikke eksisterer/eller som ikke eksisterer. Evnen til å filosofere og tro på ting som ikke nødvendigvis er sant, eller evnen til å kunne se virkeligheten på forskjellige måter... Det ville vært dønn kjedelig dersom ingen tenkte eller trodde annerledes.

 

 

------

Fin video forresten!

Endret 27. juni 2011 av turbonello

[Zepticon]

Sett bort fra de faktiske svakhetene og feilene i gudshypotesen,

 

Kan du beskrive guds-hypotesen? Hva slags guds-hypotese? Hvilke svakheter?

 

Wikipedia:

Since there are a number of different theistic ideas relating to the nature of God(s), Dawkins defines the concept of God that he wishes to address early in the book. Dawkins distinguishes between an abstract, impersonal god (such as found in pantheism, or as promoted by Spinoza or Einstein[14]) from a personal God who is the creator of the universe, who is interested in human affairs, and who should be worshipped.[15] This latter type of God, the existence of which Dawkins calls the "God Hypothesis", becomes an important theme in the book.[16] He maintains that this existence of such a God would have effects in the physical universe and – like any other hypothesis – can be tested and falsified.[17]

 

Dawkins surveys briefly the main philosophical arguments in favour of God's existence. Of the various philosophical proofs that he discusses, he singles out the Argument from design for longer consideration. Dawkins concludes that evolution by natural selection can explain apparent design in nature.[4]

 

He writes that one of the greatest challenges to the human intellect has been to explain "how the complex, improbable design in the universe arises", and suggests that there are two competing explanations:

A hypothesis involving a designer, that is, a complex being to account for the complexity that we see.

A hypothesis, with supporting theories, that explains how, from simple origins and principles, something more complex can emerge.

 

This is the basic set-up of his argument against the existence of God, the Ultimate Boeing 747 gambit,[18] where he argues that the first attempt is self-refuting, and the second approach is the way forward.[19]

 

At the end of chapter 4, Why there almost certainly is no God, Dawkins sums up his argument and states, "The temptation [to attribute the appearance of a design to actual design itself] is a false one, because the designer hypothesis immediately raises the larger problem of who designed the designer. The whole problem we started out with was the problem of explaining statistical improbability. It is obviously no solution to postulate something even more improbable."[20] In addition, chapter 4 asserts that the alternative to the designer hypothesis is not chance, but natural selection.

 

Dawkins does not claim to disprove God with absolute certainty. Instead, he suggests as a general principle that simpler explanations are preferable (see Occam's razor), and that an omniscient and omnipotent God must be extremely complex. As such he argues that the theory of a universe without a God is preferable to the theory of a universe with a God.[21]

 

så er vitenskapen, universet og alt, så mye mye mer fantastisk, mektig og midboggeling en gud noen gang har vært.

Mye av det vi har funnet ut via vitenskapen har vi funnet ut fordi vi har stilt oss spørsmål, filosofert, trodd på ting etc.

Det er mye på grunn av påstanden om at Gud har skapt alt, at mange har gått grundig til verks for å finne ut om det virkelig stemmer, eller om det kan være en annen årsak, så jeg er uenig med deg. Vitenskapen er fantastisk, og det er universet....

Jeg mener også at fantasien vår er en fantastisk ting: Evnen til å lage oss bilder av ting som enda ikke eksisterer/eller som ikke eksisterer. Evnen til å filosofere og tro på ting som ikke nødvendigvis er sant, eller evnen til å kunne se virkeligheten på forskjellige måter... Det ville vært dønn kjedelig dersom ingen tenkte eller trodde annerledes.

Religion, i vesten hovedsakelig har ingen innvirkning på vår utviklign, bortsett fra å holde den tilbake. De stiller med alle svarene, og alle ultimatumer. Om man ikke vet, så skal man ikke spørre, virker det rart, skal man ikke spørre. Guds veier er uransakelige. Etc etc.

 

At noen har gådd grundig til verks er fordi de ikke lot seg tilfredstille av slike dumme svar.

 

Fantasien, vell, den er begrenset av hva du vet:) Du kan ikke forestille deg noe du aldri har sett før. Du kan ikke tenke på et ansikt du aldri har møtt. ALT, i din fantasi, bygger på erfaringer du har hatt.

 

Jeg kan gi deg en utfordring... Finn noe som er 100% fantasi og som ikke har noen rot i virkeligheten

Endret 27. juni 2011 av Zepticon

[тurbonєℓℓo]

Sett bort fra de faktiske svakhetene og feilene i gudshypotesen,

 

Kan du beskrive guds-hypotesen? Hva slags guds-hypotese? Hvilke svakheter?

 

Wikipedia:

*

 

Bare satt en * for å korte ned litt. Et spørsmål. Er det ingen Guds-hypotese dersom man sier at Gud er Det Gode? Man gir her en begrepsdefinisjon, uten å påstå at Gud eksisterer, eller si noe om hva slags Gud det er. Man sier rett og slett at: Det jeg legger i begrepet Gud, er Det Gode. Dette kan man ikke benekte, det er ingen feil ved denne påstanden, og ingen svakheter.

Men Guds-hypotesen, som du beskriver i en bestemt form, betyr da den påstanden om at det eksisterer en intelligent og overnaturlig kraft som da er definert som Gud? Er det slik å forstå? Slik jeg ser det, så finnes det ikke noe overnaturlig, så jeg anser Gud for å være en idé skapt av mennesket, som kan defineres på ulike måter. Man kan jo si at mennesket er guddommelig og med det mene at mennesket er i sentrum; det er mennesket og menneskeheten som er det guddommelige. Eller så kan man mene at Gud er alt, uten at det sier noe om at Gud er overnaturlig og så videre og så videre... Men du skjønner sikkert hvor jeg vil?

[Zepticon]

Bare satt en * for å korte ned litt. Et spørsmål. Er det ingen Guds-hypotese dersom man sier at Gud er Det Gode? Man gir her en begrepsdefinisjon, uten å påstå at Gud eksisterer, eller si noe om hva slags Gud det er. Man sier rett og slett at: Det jeg legger i begrepet Gud, er Det Gode. Dette kan man ikke benekte, det er ingen feil ved denne påstanden, og ingen svakheter.

Men Guds-hypotesen, som du beskriver i en bestemt form, betyr da den påstanden om at det eksisterer en intelligent og overnaturlig kraft som da er definert som Gud? Er det slik å forstå? Slik jeg ser det, så finnes det ikke noe overnaturlig, så jeg anser Gud for å være en idé skapt av mennesket, som kan defineres på ulike måter. Man kan jo si at mennesket er guddommelig og med det mene at mennesket er i sentrum; det er mennesket og menneskeheten som er det guddommelige. Eller så kan man mene at Gud er alt, uten at det sier noe om at Gud er overnaturlig og så videre og så videre... Men du skjønner sikkert hvor jeg vil?

Hva du definerer som "gud" må du selv finne ut av, og ut fra det kan jeg avgjøre hva jeg mener om definisjonen. Det å kalle de "gode" for gud, mener jeg i hvertfall blir feil, da det "gode" er et resultat av evolusjon og vår flokkatferd. Om du vil bruke begrepet "gud" om det, så skal du selvfølgelig få lov til det, men da må du være veldig klar på at det er denne definisjonen du diskuterer ut fra, og ikke den vanlige "gud, mannen i himmelen" definisjonen.

 

Einstan mente forresten at "det gudommelige" var fysikkens virkemåte, universets uendelighet og det fantastiske innenfor vitenskapen. Det for å forklare hvor "stort og fantastisk" det var.

Jeg mener han ikke burde kalled et for noe med gud i det hele tatt, da begrepet gud blekner som et ufulstendig 2000år gammelt menneskelig forsøk på å forklare universet,s amtidig som kriste gang etter gang prøver å misbruke dette for å få kredibilitet ved å påstå at "selv einstein trodde på gud".

 

Gudshypotesen er det de store teistiske religionene bygger på, de tror nemlig at det finnes en almektig skaper av universet og "alt".

[тurbonєℓℓo]

så er vitenskapen, universet og alt, så mye mye mer fantastisk, mektig og midboggeling en gud noen gang har vært.

Mye av det vi har funnet ut via vitenskapen har vi funnet ut fordi vi har stilt oss spørsmål, filosofert, trodd på ting etc.

Det er mye på grunn av påstanden om at Gud har skapt alt, at mange har gått grundig til verks for å finne ut om det virkelig stemmer, eller om det kan være en annen årsak, så jeg er uenig med deg. Vitenskapen er fantastisk, og det er universet....

Jeg mener også at fantasien vår er en fantastisk ting: Evnen til å lage oss bilder av ting som enda ikke eksisterer/eller som ikke eksisterer. Evnen til å filosofere og tro på ting som ikke nødvendigvis er sant, eller evnen til å kunne se virkeligheten på forskjellige måter... Det ville vært dønn kjedelig dersom ingen tenkte eller trodde annerledes.

Religion, i vesten hovedsakelig har ingen innvirkning på vår utvikling, bortsett fra å holde den tilbake. De stiller med alle svarene, og alle ultimatumer. Om man ikke vet, så skal man ikke spørre, virker det rart, skal man ikke spørre. Guds veier er uransakelige. Etc etc.

 

 

Jo, selvfølgelig. Er helt og holdent enig med deg her.

Men før i tiden så skapte det et behov for vitenskapen og vitenskapelig granskning.

Det er ingen tvil om hvem som gir mest svar på de spørsmålene vi lurer på: Det er vitenskapen.

I dag er det hovedsakelig filosofien som er brensel for vitenskapen, og ikke religion. Religion kan uansett bidra til at folk begynner å søke etter svar fordi de ikke klarer å slå seg til ro med de religiøse svarene, og kanskje vitenskapen blir mer meningsfull enn om man ikke kom bort i religiøse påstander og svar først? ...

 

At noen har gådd grundig til verks er fordi de ikke lot seg tilfredstille av slike dumme svar.

Fantasien, vell, den er begrenset av hva du vet

 

Tja, min fantasi, er vel begrenset av hva jeg vet, men fantasien generelt har ingen grenser.

Jeg tror ikke menneskeheten ville ha overlevd uten den.

 

Du kan ikke forestille deg noe du aldri har sett før. Du kan ikke tenke på et ansikt du aldri har møtt. ALT, i din fantasi, bygger på erfaringer du har hatt.

 

Jeg kan gi deg en utfordring... Finn noe som er 100% fantasi og som ikke har noen rot i virkeligheten

 

En ny oppfinnelse er et bevis på at oppfinneren måtte ha tenkt på noe som ikke fantes før han fant det opp.

Endret 27. juni 2011 av turbonello

[тurbonєℓℓo]

Bare satt en * for å korte ned litt. Et spørsmål. Er det ingen Guds-hypotese dersom man sier at Gud er Det Gode? Man gir her en begrepsdefinisjon, uten å påstå at Gud eksisterer, eller si noe om hva slags Gud det er. Man sier rett og slett at: Det jeg legger i begrepet Gud, er Det Gode. Dette kan man ikke benekte, det er ingen feil ved denne påstanden, og ingen svakheter.

Men Guds-hypotesen, som du beskriver i en bestemt form, betyr da den påstanden om at det eksisterer en intelligent og overnaturlig kraft som da er definert som Gud? Er det slik å forstå? Slik jeg ser det, så finnes det ikke noe overnaturlig, så jeg anser Gud for å være en idé skapt av mennesket, som kan defineres på ulike måter. Man kan jo si at mennesket er guddommelig og med det mene at mennesket er i sentrum; det er mennesket og menneskeheten som er det guddommelige. Eller så kan man mene at Gud er alt, uten at det sier noe om at Gud er overnaturlig og så videre og så videre... Men du skjønner sikkert hvor jeg vil?

Hva du definerer som "gud" må du selv finne ut av, og ut fra det kan jeg avgjøre hva jeg mener om definisjonen.

 

Faen. Jeg hadde besvart nærmest alt her, men så kom en fuckings mouse gesture og ødela alt sammen!

Så glemte jeg også hva jeg skrev her.. DET er irriterende det!!

 

Jeg tror jeg skrev noe om at svært mange kaller ting og tang Gud, som er virkelige ting. For eksempel mange hinduister som ikke tror på noe overnaturlig, men som bruker Brama og Shiva som begreper/navn på de ødeleggende og de skapende kreftene i verden. Ekte hinduister som lever etter hinduistiske tradisjoner og liknende: uten og i det hele tatt ha noen tanker om "Det overnaturlige" som har blitt definert og inkluderer så vannvittig mye i den moderne vestlige verdenen.

 

Eller de gamle filosofene som definerte Gud som "Den første årsak" etc. som ville ha, for eksempel sagt at; The Big Bang = Gud dersom de hadde visst om The Big Bang dengang da..

 

Jeg stusset bare på den bestemte formen av "Guds hypotesen" som om det er en opplest-og-vedtatt hypotese som gjelder alle slags Gudstro.... Det er mest nærliggende å anta at denne guds hypotesen er den guds-hypotesen som innebærer at Gud er overnaturlig, kan gripe inn i historiens og naturens gang, er umenneskelig og er et vesen som har skapt alt. Det jeg ville frem til er at ikke alle definerer Gud på denne måten...

 

Det å kalle de "gode" for gud, mener jeg i hvertfall blir feil, da det "gode" er et resultat av evolusjon og vår flokkatferd.

 

Det er ikke de gode, men Det Gode

Hva det gode kommer av, eller fra, eller er et resultat av, det er jo noe annet...

Det Gode er en filosofisk idé. Evolusjonen har ikke skapt ideen om det gode, men det har mennesket som er et resultat av evolusjonen.

Ideen kan således eksistere på grunn av evolusjonen, men det var ikke det jeg ville frem til

Gnostikere som fulgte Platons filosofi, brukte Gud i sine evangelier og skrifter, og de definerte Gud som Det Gode hos Platon.

For å forstå dette skikkelig så må du lese gnostisk filosofi og gnostiske evangeler.

 

I gnostiske evangelier kan det for eksempel stå følgende:

Og begjæret sa: "ett eller annet"

Fornuften sa: "ett eller annet"

 

Eksempel: http://trosvitne.no/Aandelig/Maria_ev.htm

"...og Begjæret sa, 'Jeg så deg ikke stige ned; men nå ser jeg deg stå opp. Hvorfor taler dere falskt, når dere tilhører meg?' Sjelen svarte og sa, 'Jeg så deg, men du så ikke meg og gjenkjente meg ikke; jeg tjente deg som en kappe og du kjente meg ikke.' Etter at den hadde sagt dette, gikk den lykkelig og glad bort.

 

Det er ikke rart at kristne ikke forstår Gnostisismen eller en gnostikers syn på bibelen/ de kanoniske skriftene....

 

Om du vil bruke begrepet "gud" om det, så skal du selvfølgelig få lov til det, men da må du være veldig klar på at det er denne definisjonen du diskuterer ut fra, og ikke den vanlige "gud, mannen i himmelen" definisjonen.

 

Jepp. Det er også noe jeg forsøker å være ganske klar på her.

Det er utrolig mange som ikke forstår hva jeg mener, men du gjør det, og det er meget bra!

 

Einstan mente forresten at "det gudommelige" var fysikkens virkemåte, universets uendelighet og det fantastiske innenfor vitenskapen. Det for å forklare hvor "stort og fantastisk" det var.

 

Hvem er Einstan? hehe, bare fleiper..

Ja, og videre kan man jo si at mennesket er en del av det guddommelige eller er guddommelig, basert på Einsteins utsagn....

 

Jeg mener han ikke burde kalled et for noe med gud i det hele tatt, da begrepet gud blekner som et ufulstendig 2000år gammelt menneskelig forsøk på å forklare universet,s amtidig som kriste gang etter gang prøver å misbruke dette for å få kredibilitet ved å påstå at "selv einstein trodde på gud".

 

Gudshypotesen er det de store teistiske religionene bygger på, de tror nemlig at det finnes en almektig skaper av universet og "alt".

 

Tja, jeg mener ikke at begrepet blekner, men det er vel fordi jeg forstår hva mannen mente med det han sa... Det guddommelige er jo noe storartet, hellig, noe som menneskene i alle århundrer har sett opp til, og det var dette han mente, ikke at Einstein var så opptatt av "det overnaturlige" eller "et vesen bak tid og rom som har skapt alt" ....

 

Einstein trodde ikke på Gud slik flertallet av kristne i dag tror på Gud, tror jeg det er riktig å si. Han ble oppvokst i en jødisk familie, hvor far og mor var sterkt kritiske til religion og tro ... han gikk på katolsk skole og fikk innsyn i kristentroen. Han ivret senere for jødedommen, noe jeg kan forstå da den er mye mer interessant enn katolsk kristendom eller kristendom som sådan, og han begynte etterhvert å følge de religiøse påbudene etc. ... og dette tror jeg han gjorde på grunn av interesse, en spesiel interesse for tradisjon og så videre... Jeg tror ikke han gjorde dette fordi han var en gudfryktig mann....

 

 

Endret 27. juni 2011 av turbonello