Hvordan takle et nytt liv med sterke smerter resten av livet?

[Edstro]

Hei. Jeg er bare 20 år gammel og må nå tilpasse meg en hverdag med endel mer problemer en det jeg har hatt før i livet. Tenkte jeg kunne drøfte det her for å kunne få innspill og respons på situasjonen min.

 

Først litt om min helsetilstand:

 

Jeg ble operert sist sommer for en testikkel som hoppet opp i lysken. Denne ble festet nede i pungen. 3 månder etter operasjon kjente jeg konstante smerter ifra lysken å nedover. Selv om testikkelen lå der den skulle. Smertene er helt ekstreme og jeg klarer såvidt å gå fremover. Helt for jævlig med andre ord. Etter noen dager går dette bort. Så kan det gjerne gå en uke, så kommer det tilbake. Smertene er med andre ord ikke konstante hele tiden. Jeg opplever totalt 2-6 dager i månden (kansje mer) med smerte.

 

Etter gjentatte episoder, da jeg trodde dette skulle gå bort. Så oppsøkte jeg fastlegen min. Jeg var flere ganger inne på akutten før det begynte å ringe noen bjeller i hodene til legene på sykehuset. Slik det er i helsenorge. Jeg ble undersøkt med ultralyd å full pakke. De finner ingen sykdom til smertene mine. Etter hvert som jeg var på akuttavdelingen ble det prøvd flere smertestillende middler. Som vanlig i dette landet får man alltid noe ubrukelig i starten. De prøvde med voltaren. Noe som var helt ubrukelig. Så prøvde de med paralign forte, dette fungerte heller ikke. Til slutt så kom jeg inn til urologisk avdeling. Der konkluderte urolog med at dette dreier seg om en smerteproblematikk men som ikke er knyttet til sykdom. Han innså også vor alvorlig handicap jeg var pga smertene at han ga meg nobligan. Jeg var ikke kjent med legemiddelet før jeg fikk det selv. Han sa det skulle fungere meget bra og var et morfin lignende legemiddel.

 

I tilegg sendte han en henvisning til en smertepoliklinikk i telemark. Der fikk jeg rimelig fort plass. Nobliganen fungerer som bare det, men det er også en bakside med dette. Selv om smertene går bort, så blir jeg utrolig slapp. Det altså ikke å kjøpre bil når jeg tar nobligan.

 

Smertepoliklinikken har jeg vert på. Legen som var ekspert på dette undersøkte meg. Han mente det var en nerve i lysken som gikk ned til pungen som var problemet. Desverre var det lite å gjør med dette. Jeg kunne prøve strømbehandling som alternativ til nobligan når smertene oppsto.

 

Det smertelegen fokuserte på, var at jeg heller måtte tenke på at det ikke var sykdom knyttet til dette og at jeg måtte bare greie å leve med det.

 

Dagens situasjon:

 

Nå sitter jeg her da, med gjentatte smerteanfall opptil flere ganger i månden og må gå på nobligan inntil denne strømbehandlingen hos fysioterapaut har startet. Jeg blir så utrolig deprimert av dette. Da jeg må leve med dette enten over lang tid eller kansje resten av livet. Å jeg er bare 20 år gammel. Kansje jeg er litt sytete? Men dette har blitt en stor depresjon for meg.

 

Hva skal jeg se på som lyspunkt? Selv om dette ikke er dødelig i det hele, så må jeg alikevell leve med gjentatte smerteanfall.

 

Nerveproblemet har nå blitt konstater kronisk og jeg kan bli delvis ufør av dette. Noe jeg ikke ønsker, men må pga smertene som kommer å går. Jeg er så bekymret for fremtiden, da om jeg har smerter ikke kan operere i en 100% stilling på en normal måte. I tilegg så går dette ut over mine dagelige aktiviteter.

 

Håper på innspill og respons. På forhånd, takk for hjelp.

[Mr. A]

Du må bare mase på legene og få de til å sjekke alt. Mulig brenning av nervebanen som går ned til utstyret ditt kan løse problemene dine.

 

Edit: Har en slektning som bruker denne legen til behandlig av smerter.

Endret 25. juni 2011 av Mr. A

[dag1234]

Hei

Jeg synes ikke du er sytete. Det er reelle problem og du er en ung mann som skulle ha fokus og energien i livet ditt rettet helt andre steder enn mot smerte og begrenset livsutfoldelse. Spesielt som mann, er det å ha kronsike smerter i lysken ekstra rammende for selvfølelsen. Det er liksom senteret for lyst og glede, ikke smerte og fortvilelse.

 

Det er mange med kroniske smertetilstander som blir deprimerte, noe som senker smerteterskelen, som igjen kan føre til mer depresjon. Lett å havne i en selvforsterkende og vond sirkel.

 

Siden fortvilelsen din så klart knytter seg til smertetilstanden, ville jeg prøvd med antidepressiv medikamenter. Jeg vet at det brukes mot kroniske smerter. I ditt tilfelle gjelder det å få hjelp til å gjøre det beste ut av situasjonen din.

 

Noen pasienter sier også at de har fått reduserte smerter og økt livskvalitet ved hjelp av kognitiv terapi, men jeg vet ikke hvor mye forsking det er på effekten av det, og har forstått det sånn at kognitiv terpai retter seg mot å bryte den selvforsterkende sirkelen du så lett havner i ved kroniske tilstander.

 

Med vennlig hilsen

Dag

[BuffyAnneSummers]

Hva med å prøve en privatklinikk? Det offentlige helsesystemet i norge er ganske rart og er ofte de ikke finner ting selv om det er klart at det er til stede. Har en venninne som helt tydelig er allergisk mot pollen og pelsdyr, men dette gir ingen utslag på prøvene hun tar hos fastlegen.