"Nervøs" følelse i brystet. Småredd...

[AnonymDiskusjon]

Hei.

For litt under et år siden ble jeg sammen med ei jente.

Ble litt turbulent, og det endte etter 3 måneder.

Vi bestemte oss for å forbli venner / fuckfriends.

Men det ble liksom mer enn det, jeg følte meg forpliktet og hun gjorde det samme.

Det har vært sånn i flere måneder, og hun var hele tiden veldig sjalu og possessive.

(Jeg har vel mine også flaws når det gjelder forhold/vennskap bare så det er sagt, men desto større grunn til å ikke fortsette som vi gjorde.)

 

Jeg ble til slutt lei, følte meg emosjonelt sliten og ville ikke være i den tilstanden mer.

Jeg fikk endelig fram at jeg ikke ville dette mer. Hun ble helt fra seg og kjefta mer og mer. Jeg var urørlig, og kald tvers gjennom.

Jeg reagerte ikke på noe av det hun sa.

Da hun innså at ingenting funka eller ga meg skyldfølelse, gikk hun helt berserk og slo rundt seg, og prøvde å slå meg.

Jeg godtar ikke slik oppførsel, og skulle til å stikke. Men noe stoppa meg i å forlate henne i den maniske tilstanden hun var i.

Etter endeløs gråting ble hun rolig og plutselig uimoståelig søt/god som hun er noen ganger...

Ble der faktisk den natta pga litt skyldfølelse/empati.

(Skulle dratt med en gang.)

 

Neste morgen dro jeg, og hele den dagen hadde jeg egentlig en følelse av angst/nervøsitet i brystet.

Etter en dag eller to gikk det over, men jeg støta på henne og venninna hennes utenfor en butikk i dag.

Det gikk greit for seg. Men så ringte hun meg senere og kommenterte hvor pent kledd jeg var, og lurte på om jeg skulle på sjekkern.

Jeg sa "ja, kanskje."

Hun kalte meg slem og småkjefta på meg.

Plutselig fikk jeg den angstfølelsen i brystet igjen.

 

Jeg vil faktisk ut på byen og møte andre mennesker nå. Jeg vet at hun ikke takler det så godt, og hvis hun begynner å krangle på sms mens jeg ute så er liksom kvelden ødelagt.

Blir så "oppi mitt eget hode", sint og lei hvis det skjer, at jeg ikke klarer å sosialisere så bra med andre folk på byen.

 

Så jeg er småredd for å gå på byen, og deretter få en sms der hun f.eks truer med selvmord.

Jeg vet ikke om jeg tar det seriøst lenger, men hvordan kan man liksom unngå å tenke på det og ikke la det ødelegge kvelden?

Det har hendt før.

 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Har sånne tåpelige ideer om å vente med å gå ut på byen til hun kommer over meg, men det er da faen ikke mitt problem?

 

 

 

Postet av anonym: 70571eb3b049376f24080c285d09a9e6

[BuffyAnneSummers]

Nei, det er for faen ikke ditt problem, og ikke eier hun deg heller.

 

Du må jobbe med deg selv og prioritere deg og ditt, og lære å overse hennes desperate forsøk på å ødelegge for deg.

 

Husk at de aller færreste faktisk sier ''jeg skal ta selvmord'', og så gjør det.

[1245112654122755325882462]

Koffor skal du la noken andre forhindre deg i og ha det gøy?