Er litt utafor

[sunnivamari]

Altså, dette blir som å skrive ned det jeg tenker, men samtidig er utrolig uenig i. Jeg vet hva som er rett, men det føles likevel bedre å gjøre det motsatte. JEg vil, men vil ikke likevel.

 

Jeg har aldri vært den perfekte jenta som alle liker. Regner med jeg heller har vært det motsatte, utifra hvordan de andre har vært mot meg. Jeg var både for høy og for brei, for glad og for plagsom - gikk feil, snakka feil og var bare en feil generelt. Det er jeg fremdeles, men nå er det egentlig mer ok. Jeg har på en måte godtatt det mer.

 

Det er bare det at humøret mitt aldri er stabilt. Det er aldri bra. Jeg klarer aldri å ha flere dager sammenhengende som er bra. Det er vanskelig å ha bare et par timer i slengen hvor jeg føler meg noenlunde lykkelig. Jeg vet ikke egentlig hvorfor det er slik. Jeg føler meg stygg - fæl og feit. Men det alene er jo ikke grunn nok. Jeg prøver å spise sunt, men feiler der. Jeg ender som oftest opp med å spise for lite. Jeg trener, skal ikke det hjelpe på humøret? Men det er akkurat som om ingenting kan drepe den følelsen av å være vrdiløs som alltid kommer. Jeg tror ikke at noen kan være oppriktig glad i meg. De som sier at de er det, lyver.

 

Om det er noen sammenheng i det jeg skriver, vet jeg heller ikke. Jeg mener at jeg ikke har noe problem, men likevel så vet jeg at jeg ikke kan ordne opp i måten jeg tenker på selv. Jeg vil ikke ha hjelp, men jeg vet ikke hva annet jeg skal gjøre heller. Jeg er vel litt forvirra.

[V.I.C]

Det kan være hjelpsomt å snakke med en psykolog om dette. Jeg vet ikke hvor gammel du er, men uansett tror jeg det er viktig å ikke la seg berøre for mye av hva andre mener om en. Man må akseptere at alle er forskjellig og at ingenting er feil. Alt er like bra.

 

Jeg har ikke så mye å komme med annet enn en god klem:)

[sunnivamari]

Jeg har vært på helsestasjonen og snakket med en sykepleier der, men hun sier at hun ikke kan hjelpe meg noe mer - og vil henvise meg videre til bup. Men jeg blir snart 18, så om vi sender søknad nå kommer vi til å få den avslått fordi jeg straks er for gammel. Sender vi til den andre avdelingen for voksne, får vi avslag fordi jeg er for ung. Så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre... Noen ganger frister det å bare grave seg ned og glemme alt, men jeg kan jo ikke det. Jeg vil få det bra, og tenke positivt. Men akkurat nå, så er jeg ikke sikker på om jeg kan klare det.

[Locrin]

Trening er bortimot meningløst uten et godt kosthold. Jeg vil anbefale å rydde opp i kostholdet først, deretter tenke trening. Jeg er lykkeligst når jeg ikke sitter inne alene med tankene mine, tipper det gjelder folk flest. Prøv å engasjer deg i en aktivet som er såpass krevende at du må fokusere på den. Gjerne mange timer i strekk.

[jevli]

Hvor gammel er du trådstarter?

 

Prøv å finn ting i livet som gjør deg lykkelig. Sett deg ned å tenk ut ting du har lyst til å gjøre for å føle deg bedre. Reise? Være kreativ? Begynne med en sport? Eller rett og slett bare skaffe seg en hobby?

 

Lykke til La oss høre hvordan det går

[V.I.C]

Jeg vet ikke hvordan det fungerer men dersom det er slik at behandlingstiden på søknaden drøyer såpass at du blir for gammel for BUP vil det ikke gå å søke voksen da(med tanke på at søknaden vil bli ferdigvurdert når du er gammel nok)?

 

Jeg skjønner godt at det er vanskelig... Har du vurdert tlfkontakt, for eksempel røde kors sin kontakttelefon for barn og unge(800 333 21). Der kan du spørre om denne problemstillingen din i forhold til alder. Det er klart at du skal kunne få hjelp selv om du er i en overgangsfase i forhold til systemet.

[sunnivamari]

Å rydde opp i kostholdet er lettere sagt enn gjort. Det går dypere enn å bare lage en plan og følge den. Jeg har prøvd, men det glir ut. Det kan vare en stund, men så går det over. Jeg har ikke spiseforstyrrelser, men heller ikke et videre normalt forhold til mat/kosthold.

 

Jeg er 17, snart 18. Jeg skal snart begynne å ri igjen, og gleder meg jo til det. Det var det ene som gjorde meg glad tidligere. Og jeg sykler mye, og ellers en del andre små hobbyer. Jeg får tid til alt, og gjort alt jeg vil. Så jeg skjønner ikke hvorfor det kommer så utrolig mange tunge tanker. Jeg vil gjøre alt bra, men ingenting blir så bra som jeg skulle ønske.

[sunnivamari]

Jeg vet ikke hvordan det fungerer. Det var bare den beskjeden jeg fikk. At jeg var både for gammel og for ung og at de ville vente og se. Så jeg sitter igjen med ingenting akkurat nå.

Vet ikke helt med de telefonene... Å snakke i telefon er ikke helt mi greie. Ikke det å snakke heller, egentlig. Aller helst ser jeg at alt bare ordner seg uten at jeg må si noe. Jeg er ekstremt dårlig til å ordlegge meg. Men jeg skjønner jo at jeg må. Men ikke til hvor, eller hvem. Litt surrete.

[Locrin]

Å rydde opp i kostholdet er lettere sagt enn gjort. Det går dypere enn å bare lage en plan og følge den. Jeg har prøvd, men det glir ut. Det kan vare en stund, men så går det over. Jeg har ikke spiseforstyrrelser, men heller ikke et videre normalt forhold til mat/kosthold.

 

Jeg er 17, snart 18. Jeg skal snart begynne å ri igjen, og gleder meg jo til det. Det var det ene som gjorde meg glad tidligere. Og jeg sykler mye, og ellers en del andre små hobbyer. Jeg får tid til alt, og gjort alt jeg vil. Så jeg skjønner ikke hvorfor det kommer så utrolig mange tunge tanker. Jeg vil gjøre alt bra, men ingenting blir så bra som jeg skulle ønske.

 

Jeg er en meget lat person, har heller ikke stort til viljestyrke å vise til. Jeg redder meg ved at jeg bor for meg selv og er dermed den eneste som handler inn. Med en gang jeg er på besøk hos noen, eller hjemme hos familie så skeier jeg ut. Men brorpartene av kampen foregår på butikken. Neste gang du går på butikken så laget du en handleliste som kun inneholder sunne ting. Deretter bruker du så kort tid i butikken du klarer. Det er der mange feiler, de blir stående ved kasseområdet der alt snopet står og klarer ikke beherske seg selv. Når har du gitt lite info om hvor akkurat ditt kosthold feiler, men dette er en god start. Selv fokuserer jeg på mat som smaker godt, men samtidig inneholder masse næringstoffer. I tillegg bruker jeg ikke de billligste råvarene som salatkylling, kjøttdeig fiskekaker osv, men rent kjøtt og grønnsaker. Det er måten man lager maten på som får grønnsaker til å smake godt, ikke det grønne i seg selv. Jeg spiser grønnsaker tilsvarende en medium salat til nesten hver middag, men synes fortsatt at grønnsaker er vanvittig kjedelig.

Endret 23. juni 2011 av -Zeitgeist-

[V.I.C]

Jeg vet ikke hvordan det fungerer. Det var bare den beskjeden jeg fikk. At jeg var både for gammel og for ung og at de ville vente og se. Så jeg sitter igjen med ingenting akkurat nå.

Vet ikke helt med de telefonene... Å snakke i telefon er ikke helt mi greie. Ikke det å snakke heller, egentlig. Aller helst ser jeg at alt bare ordner seg uten at jeg må si noe. Jeg er ekstremt dårlig til å ordlegge meg. Men jeg skjønner jo at jeg må. Men ikke til hvor, eller hvem. Litt surrete.

 

Det synes jeg isåfall er veldig merkelig... Nei, det er ikke alltid lett å snakke om seg selv og sine vansker det skjønner jeg godt. Jeg har for eksempel snakket en del med en sosionom ved familiekontoret om mitt samlivsbrudd som har hjulpet veldig. For meg så er det iallefall en motivasjo å vite at de har taushetsplikt og at de har en utdanning og erfaring på akkurat disse tingene, kontra et diskusjonsforum for eksempel...

[Konto brukes ikke]

Du høres egentlig litt ut som meg i siste innlegg, men det er ikke noen feil på noen av oss. Vi er bare mennesker.

[sunnivamari]

Jeg har også bodd på hybel i ett år nå, og vel... Jeg har brukt 250kr på mat i måneden i snitt. Om jeg spiser noe, så er det salat eller kylling. Jeg lar heller være, fordi jeg rett og slett ikke klarer å få meg til å spise. Det gjeldet også godteri og sjokolade osv.

 

Ja, at de har taushetsplikt hjelper vel litt. Jeg er vel litt redd for å få noe slengt i ansiktet som ikke er forventa.

[V.I.C]

Jeg tror ikke du vil oppleve å bli konfrontert med noe på den måten, de er jo der for å hjelpe deg. Men det er klart at det kan hende at du må erkjenne noen ting som ikke nødvendigvis er kjekt å erkjenne... Uansett så håper jeg det ordner seg for deg:)

[Locrin]

Jeg har også bodd på hybel i ett år nå, og vel... Jeg har brukt 250kr på mat i måneden i snitt. Om jeg spiser noe, så er det salat eller kylling. Jeg lar heller være, fordi jeg rett og slett ikke klarer å få meg til å spise. Det gjeldet også godteri og sjokolade osv.

 

Ja, at de har taushetsplikt hjelper vel litt. Jeg er vel litt redd for å få noe slengt i ansiktet som ikke er forventa.

 

Ser ut til at vi kanskje kan løse ett problem her i hvertfall. Hvis du spiser for kr 250 i måneden og fortsatt føler deg feit, så sitter fedmen i hodet, ikke kroppen. Skriv gjerne inn høyde og vekt hvis du synes det er greit.

[V.I.C]

Glemte å skrive det igår, men fordelen med telefonkontakt er at du kan velge å legge på når som helst, for eksempel dersom det blir for konfronterede for deg:)

[Antatra]

Jeg håper for din skyld at du spiser for mer enn 250,- i måneden.

 

Hvis du ikke gjør det, er nok også det en del av grunne til at du føler deg slapp, sliten og derfor negativ/utafor. Dette til tross for at du trener. Trening vil vel egentlig bare tære mer på kroppen din hvis du ikke spiser skikkelig.

 

Har du andre å snakke med om dette. Venner/familie etc?

 

Du sier at du ikke har stabilt humør, eller at det er vanskelig for deg å ha flere timer/dager hvor du er lykkelig.

 

Kan det hende at du fokuserer litt mye på akkurat dette, og derfor tenker at du ikke er lykkelig. De fleste går ikke rundt i konstant lykkerus, men det betyr ikke at de er ulykkelige.

[AnonymDiskusjon]

Kjenner meg veldig igjen i dette med følelser.

 

Jeg forstod ikke hvor distraherende det var å gå med veldig sterke, feil følelser som svingte for mye ut i utide.

Men så kom jeg da til psykiater, som ihvertfall skrev ut resept på stemmningsdempende middel (Tegretol). Dette gjorde at disse følelses-svingningene ikke slo så hardt ut lenger, slik at jeg maktet å få tankene over på noe annet, og konsentrere meg om det.

 

Samtidig så tok jeg litt fatt på selvforbedring og erkjennelse av mine dårlige sider, og har da litt som jeg har lykkes med allerede, og litt som kommer til å ta mer tid.

 

Det å ha venner som man kan stole på, og andre som er glad i en, hjelper også.

 

Postet av anonym: 260a45980edcb53686b12dd5ab1f8deb

[AnonymDiskusjon]

At man er trøtt/sliten/deprimert når man har lavt blodsukker, er IKKE RART.

Dette merker jeg selv, om jeg venter for lenge med å spise, blir jeg i dårlig humør, trøtt og føler meg helt "tung" i øyelokkene.

 

Det kan tenkes du kunne gjort noe de gangene du ikke har matlyst, f.eks. "varm opp" med en banan eller en yoghurt? PS. ikke lev på nudler, det er ikk enæring i slik mat.

 

Du må for all del ikke trene om du ikke inntar nok næringsstoffer, dette er farlig!

 

Postet av anonym: fd18947da1c335354ab4340099fa45a6