Gå til innhold

Hvilket Nintendo-spill spilte du sist?


Morfeo

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Det er super metroid jeg har kjøpt da...hvis du siktet til meg, glemte bare å skrive "super" andre gangen jeg nevnte det lol. Sitter dønn fast dog... har fått spilt en del mer A link to the past da, kommet til skyggeverdenen, men sitter bom fast i første tempel der og, også begynner jeg å hate at man ikke starter tilbake i templet hvis jeg har skrudd av maskinen, går bort masse unødvendig tid på å gå tilbake, gamle spill azz xD... sigh -_-!

Lenke til kommentar

Det er super metroid jeg har kjøpt da...hvis du siktet til meg, glemte bare å skrive "super" andre gangen jeg nevnte det lol. Sitter dønn fast dog... har fått spilt en del mer A link to the past da, kommet til skyggeverdenen, men sitter bom fast i første tempel der og, også begynner jeg å hate at man ikke starter tilbake i templet hvis jeg har skrudd av maskinen, går bort masse unødvendig tid på å gå tilbake, gamle spill azz xD... sigh -_-!

 

Når ungene ble sittende fast i slike spill, tagg de foreldrene om game guide blad eller Nintendo Power som hadde komplette kart, for å komme videre. Vi har det uendelige internettet med samme muligheten.

Syns ikke det er mye "juks" å finne et komplett kart for Super Metroid med alle dingsene plottet inn. De hadde jo slikt i blader alle ungene kjøpte uansett, det er ikke noen hemmelighet.

Endret av Bytex
Lenke til kommentar

Istedenfor å bare poste en liste så vil jeg skrive minianmeldelser fremover av diverse Nintendo spill jeg spiller på:

 

Da starter jeg opp "min" trend med å anmelde Kirby Epic Yarn

 

kirbysepicyarn.jpg

 

Historien går som følger. Det var en gang en liten rosa ballong ved navn Kirby. Han bor en plass som heter Dream World, der dine drømmer blir virkelig ifølge legendene i Dream World. Kirby er en karakter som alltid er livlig og tenker alltid positivt.

Men nok engang blir han satt ut på prøve i Epic Yarn.

 

Legenden sier at en lignende Kirby som er laget tråd skal komme for å redde Dream Land nok engang. Verdene han besøker er også laget av tråd.

Bossene og fiendene er også av tråd. Her må han komme seg over gresskledde verder, lavafylte strømmer, snøkledde fjell fylt med hemmeligheter man samler på, fiender du må ta hånd om, hoppe rundt og det som består i et plattformspill.

 

Kirby kan også forvandle seg til en bil, eller en tynn tråd, en brannbil, det meste kan skje i Dream Land.

Historien i seg selv er ikke akkurat velskreven, men her er det gameplayet og det visuelle som slår fra seg.

Dette er det mest livlige og mest kreative spillet innen det visuelle jeg har sett på Nintendo Wii. Fargene kommer rett i fjeset ditt, samtidig det gir deg et smil tilbake

 

Siste kommentarer:

Spillet utnytter Wii begrensninger til en utrolig nivå. Grafikken er superb og animasjonen super-glatt. Kirby Epic Yarn er et fantastisk spill som kan forskyve litt yngre enn erfarne spillere kan være komfortabel med, men de subtile nivå utfordringer og utrolig kreativ artistist stil er vel verdt opplevelsen.

Dette er et flott spill som omfavner tradisjonelle plattformbevegelser design på helt nye måter. Selv eldre spillere som jeg omfavner dette spillet med glede, det bør du også!

 

Så jeg vil gi spillet karakter 9 fordi det er en perle man bør ikke gå glipp av

Endret av iToMaN
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Beep Beep, Kirby's Epic Yarn er et herlig spill. Spilte igjennom Kirby's Return to Dreamland for en stund siden. Som også er veldig bra, men mere tradisjonelt som de gamle Kirby's Adventure spillene.

 

Ellers spilte jeg igjennom

til PC, et ekstremt bra presisjons plattformer ala Super Meat Boy, men helt annerledes kontroll system og har et vidunderlig soundtrack.

 

Spilte igjennom Super Mario Land 3: Wario Land og Kirby's Block Ball som nylig kom ut på 3DS eShop, to av mine barndoms favoritter. Hadde ikke nok med coins/treasures i Wario Land så jeg fikk ikke det skikkelige slottet, blir nok til å gå tilbake og samle litt flere treasures.

 

Neste blir nok Rayman Origins, har Wii versjonen stående i hylla.

Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...

The Conduit

 

Wii eksklusiv fps utgitt av Sega i 2009.

 

Jeg hadde lyst på en fps til Wii for enkel, tradisjonell skytemoro med Motion Control. Goldeneye var førstevalget, men når jeg fant Conduit til 150,- kr på Expert avgjorde det saken.

 

Litt bakgrunnsinfo først:

Conduit har fått blandet mottakelse med 69% på Metacritics. Grafikken var veldig hypet på forhånd. Det ble sagt at den skulle ligne på XBox360-grafikk. Det er en kjerne av sannhet i det, for det ble utviklet en grafikkmotor som støttet bl.a. bump-mapping og dybdeuskarphet. Dette er kanskje uvanlig i Wii-spill, men gjør ikke Wii'en til en X360.

 

Min opplevelse:

Intro/bakgrunnshistorie er fort overstått og helt grei. Det er ingen ren "opplæringsdel" i starten av spillet, og det behøves heller ikke. Man blir kastet ganske direkte inn i fps-gameplay. Alle cutscenes er korte og kan skippes. Hvis man vil kan man plukke opp en del "historie" ved å lytte på radioer o.l. som er spredd rundt på banene.

 

Kontrollene er 100% intuitive. Man peker med Wiimot'en og styrer med analogstikken på Nunchucken som i Metroid. Granater kasted ved å svinge Nunchucken, men granaten går dit Wiimoten peker, så det blir presist. Melee-angrep på nærgående slemminger ved å skyve Wiimoten fremover. En liten, bestemt bevegelse holder.

 

Bevegelseskontrollen høres gimmicky ut, men faktum er at det fungerer 100% konsistent helt fra starten. (Ja, virkelig). Melee-angrep gjør man gjerne i lettere panikk. Da er det greit å slippe å tenke på hvilken knapp man skal trykke på. Kontrollene fungerer mye bedre enn Nintendos egne Metroid 3.

 

Grafikken er på høyt Wii-nivå, men ikke mer enn det. Det er mye glitches. Art-designet er ganske uoriginalt, men profesjonelt gjennomført. En flyplass ser ut som en flyplass, etc. Mennesker og aliens beveger seg naturlig. Level-design er bra.

 

Gameplayet er bra. De første oppdragene er litt ensformige og lette, men plutselig får man noen skikkelige utfordringer. Jeg ble sugd inn i spillet og måtte prøver igjen og igjen. Man dør mye og konsekvensen av å dø er akkurat passe irriterende. Man rykker tilbake til starten av kampen, men slipper å gjenta kjedelige transportdistanser. Denne balansen er viktig for å få til et morsomt spill.

 

Man har noen slags enkel gåteløsning. Bl.a. en "ASE" enhet som scanner omgivelsene for skjulte miner, brytere etc. Greit nok, men idéen er ikke utnyttet i særlig grad.

 

Dette spillet er motstykket til Metroid 3. Man trenger ikke investere noe tid for å komme inn i spillet, og man kan ha det gøy uten å føle at det er viktig å fullføre spillet. Historie og utforskning er spinkle greier, mens selve skytingen er morsommere.

 

Konklusjon: Jeg forstår at spillet ikke har fått bedre kritikerscore, selv om gameplayet er utmerket. Dette er en etablert sjanger med realtivt like spill. Da ender man fort opp med å telle glitches, sammenligne grafikk og "awsome factor". Når man leser anmeldelser (inkludert denne) er det fort gjort å tro at spillet er dårligere enn det er. Faktum er at det er en solid og morsom fps-opplevelse. Det er lenge siden sist jeg har blitt sugd inn i et spill på denne måten. Hver mission er en herlig utfordring når man kommer litt ut i spillet. Nå skal det sies at jeg ikke har spilt veldig mye moderne fps. Hjernen min sier at Bioshock er et bedre spill, men jeg har faktisk kost meg vel så mye med Conduit. IGN gav spillet 8.6/10 så det er vel flere idioter der ute som liker enkel moro.

 

De som i det hele tatt er nyssgjerrige på spillet kan trygt kjøpe det. De vil ikke bli skuffet. De som oppgraderer PC'en annenhver måned får satse på noe annet. Jeg ville ikke betalt 4-500 som enkelte butikker fortsatt prøver seg på.

 

Flerspiller har jeg foreløpig ikke testet, men det er en omfattende pakke med voice-chat og mange modi. Utviklerne har tydeligvis bestemt seg for å tilby en like solid pakke som de store titlene.

Endret av Philber Desanex
Lenke til kommentar

Et lite apropos: Goldeneye blir spilt en del over nettet. Der vil spillere som bruker Wiimote konkurrere med noen som Classic controller (analogstikker). Folkemeningen på nettet ser ut til å være at man må gå for Wiimote om man skal bli virkelig god. Her er en av mange som sier dette:

 

http://www.goldeneyeforever.com/blog/2010/11/10/goldeneye-wii-tips-preferred-controller/

 

Wiimote er altså ikke bare morsommere og mer virkelighetsnært enn analogstikker. Det er også mer effektivt.

Lenke til kommentar

Takk taterfyrings. Det finnes faktisk mange blodfans av Conduit serien der ute. HVS er visst rimelig fornøyd med salget av C1/C2, til tross for at hypen ikke slo helt til. De jobber med spill til Wii U, men sier ikke hva. Nå håper jeg de lager en skikkelig god Conduit 3.

 

Bare det ikke blir en CondUit. :p

Lenke til kommentar

Et lite apropos: Goldeneye blir spilt en del over nettet. Der vil spillere som bruker Wiimote konkurrere med noen som Classic controller (analogstikker). Folkemeningen på nettet ser ut til å være at man må gå for Wiimote om man skal bli virkelig god. Her er en av mange som sier dette:

 

http://www.goldeneyeforever.com/blog/2010/11/10/goldeneye-wii-tips-preferred-controller/

 

Wiimote er altså ikke bare morsommere og mer virkelighetsnært enn analogstikker. Det er også mer effektivt.

 

Det er interessant å lese, og noe alle vi som spiller Wii jevnlig egentlig kunne ha opplyst tvilerne om for lenge siden :) Selv er jeg mest glad i skytespill på PC, men elsket feks RE4 på Wii pga pekingen!

Lenke til kommentar

 

Det er interessant å lese, og noe alle vi som spiller Wii jevnlig egentlig kunne ha opplyst tvilerne om for lenge siden :) Selv er jeg mest glad i skytespill på PC, men elsket feks RE4 på Wii pga pekingen!

 

 

Har blitt litt Doom3 på PC den siste tiden, så jeg er ikke heelt avhengig av Wiimote jeg heller.

Lenke til kommentar

taterfyrings, hva synes du om Skyward Sword?

 

Jeg har ikke startet på det selv fordi jeg gjerne vil avslutte noen andre "prosjekt" først.

 

 

I starten av februar bestemte jeg meg så endelig for å gå tilbake til det spillet jeg hadde sett mest frem til på flere år, men som jeg dessverre måtte legge fra meg relativt fort pga mer seriøse forpliktelser, nemlig The Legend of Zelda: Skyward Sword til Wii. Skyward Sword er et spill som har fått generelt veldig god kritikk i media, men jeg føler likevel at det har vært et lite backlash mot spillet både hos utvalgte publikasjoner og spillere. Flere anmeldere syntes - til tross for til dels meget gode karakterer - å mene at spillet har en del svakheter som i en viss forstand gjør det til enten enda en "rehash" eller en "levning fra fortiden". Jeg er enig med disse og andre kritikere i at spillet er langt fra perfekt, men jeg mener likevel kritikken er ekstremt overdrevet og blekner totalt mot de mer sentrale og positive sidene spillet har. For det første så mener jeg den sentrale bruken av motion+ i seg selv gjør dette spillet til en helt annen opplevelse enn alle de tidligere spillene i serien, og selv om spillet åpenbart deler struktur med tidligere Zelda-spill, så gjør måten du både kjemper kamper og løser puzzles på nå at spillet ihvertfall i mine øyne føles veldig unikt. For det andre så virker det som om hele premisset for Zelda-spill - nemlig at de er puzzle-baserte og dermed har mer til felles med slikt som Portal, Mirrors Edge eller for den sakens skyld Monkey Island enn Skyrim, God of War eller andre spill som det oftere blir sammenlignet med - blir trukket frem som "arkaisk" eller lignende. Dette er for meg enda en uforståelig kritikk, da det er nettopp dette puzzle-elementet som gjør serien så unik, og det blir litt som å kritisere et skytespill for å ikke være et plattformspill eller noe tilsvarende urimelig.

 

Når det er sagt, Skyward Sword har svakheter, og jeg ønsker også å gå gjennom disse. Den første og viktigste svakheten er dessverre at uansett hvor mange ganger Nintendo sier at bevegelseskontrollen i Skyward Sword er perfekt, så blir det ikke sant. Til puzzles og de fleste items fungerer det utmerket, og også fightingen er for det meste meget god og fantastisk givende på en måte som ingen andre spill noensinne har klart før, men det faktum at de fleste fiender baserer seg på at man skal "lure" deres forsvar over på en side, for så raskt å skifte retning og slå fra den andre siden, gjør at selve retningsskiftet ofte blir registrert som et slag. Dermed blir spesielt fiendene med elektrisk sverd en skikkelig pain å kjempe mot, og det gjør at man blir helt unødvendig frustrert gjentatte ganger gjennom spillet. Det triste er at dette kunne enkelt vært fikset med den eksisterende teknologien ved at man feks holdt inne en knapp når man bare ønsket å bevege sverdet, og så slapp den når man ville at bevegelsen skulle registreres som et slag - eller noe lignende, og dette er rett og slett dårlig design-arbeid fra Nintendo - og den viktigste svakheten i hele spillet.

 

Fi er også helt ufattelig irriterende, og hun slår nesten Issun fra Okami i kampen om å bli mest irriterende sidekick noensinne i et slikt spill. I forlengelsen av dette, så behandler spillet oss ofte som idioter ved å forklare hver minste ting, og de beskjedene en får når man finner en ny råvare eller fem rupees som kommer på nytt hver bidige gang man har restartet spillet er rett og slett fornærmende og helt ufattelig at har kommet med.

 

Videre så er flygingen kjedelig og alt for treg med tanke på hvor lite som skjer i oververdenen, harpen er latterlig gimmicky, monster hunter lite-systemet lite utviklet, verden unødvendig oppdelt og en del ting i historien er dårlig forklart - som spesielt motivasjonen til spillets antagonist. Det verste med historien er dog hvordan den kollapser litt midtveis (før den riktignok tar seg voldsomt tilbake mot slutten), og det er nok mye av bakgrunnen for at mange har beskrevet mye av det som utføres her som "fetch-quests" - årsakene til at du må utføre oppgaver midt i spillet er oftere enn ikke helt latterlige, og selv om gameplayet er herlig, så bidrar ikke historien i midten på noen som helst måte til å gi deg motivasjon til å fortsette, og da utfører den i mine øyne ikke sine oppgaver overhodet.

 

 

Det er med andre ord en god del ting som er galt med Skyward Sword, og noen, som hvordan spillet fornæmer spillerens intelligens gang etter gang er det for meg helt ufattelig at Nintendo har valgt å inkludere i spillet. Enda mer ufattelig blir det sett i lys av at resten av spillet er så fordømt godt, og det er helt uforståelig at det er kommet ut av den samme gjengen som har laget et spill som i nesten alt det gjør er så brilliant. For det første så er grafikken selvsagt fantastisk flott. Alle forstår at den impresjonistisk-inspirerte stilen er valgt for å "skjule" svakhetene i hardwaren, men det utrolige er at det funker - spillet ser virkelig fantastisk ut og stilen gir en helt egen stemning. Videre så kontrollen - som nevnt ovenfor - i det store og hele meget god, og det er utrolig forfriskende at noen tør å lage høybudsjettsspill som baserer seg på noe såpass splittende som bevegelseskontroll - salgstallene tatt i betraktning var det kanskje ikke det lureste Nintendo kunne gjøre - men ser en på hvor godt det virket og hvordan dette spillet åpner opp muligheter for fremtiden, så var det rett og slett et herlig valg i det som litt for ofte er en risiko-redd industri. Videre så har spillet - igjen hjulpet av motion+ - noe av det beste leveldesignet jeg har sett i et spill noensinne, og spesielt ørken-området og måten man manipulerer området der holder et slikt nivå som en nesten bare ser i Nintendo-spill, og det var nesten trist at områdene ikke var brukt enda mer når de var såpass intrikat designet.

 

Andre ting som er bra er itemsene hvor spesielt beetlen var fantastisk, at penger endelig betyr noe, den nydelige, orkestererte musikken, implementeringen av adventure pouchen som også ga spilleren litt strategi i form av hvilke hjelpemidler han ønsket å benytte seg av, bossfightene som var fantastiske (men alt for få) og sidequestene som i all hovedsak var givende (men igjen kanskje litt for få).

 

Historien var også en av de beste noensinne i et Zelda-spill spesielt med måten den hinter til ting som skjer i andre spill og at den forsøker å forklare forholdet mellom Zelda, Link og seriens evige antagonist, og både Ghirahim og Groose (som minnet meg om Seifer fra FF8) var veldig kule karakterer som jeg håper vi får se mer av senere.

 

Alt i alt er Skyward Sword et meget innovativt spill med fantastisk leveldesign, solid historie og en friskhet jeg sjelden ser i spill, og til tross for noen uforståelige svakheter, så veier de positive sidene i mine øyne såpass mye opp at det er et spill jeg mener alle bør spille. På en ti-poengsskala ville jeg vært tilbøyelig til å gi det topp score. Dog føles det ikke helt riktig heller, da spillet tross alt har en del svakheter, så på bakgrunn av Skyward Sword går jeg over til en hundrepoengsskala, og gir spillet 95/100.

Endret av taterfyrings
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Fighting reduseres egentlig til å få en hit så motstanderen stunnes, også bare hamre ivei med attacks til de dør. Tar alt for lang (og unødvendig) tid å vente på at de skal endre block til vertical eller horizontal, når man bare kan waile ivei uansett som i Twilight princess etc. Noen bossfights bruker mekanikken greit.

 

Det har fantastiske dungeons. Og en veldig "rar" badguy, en slags sascha baron-cohen homo vs sephiroth type som spretter opp nå og da og taunter deg. Og en ny na'vi som er enda mere annoying til tider.

Hun gneller tilogmed om at batteriet i wiimoten din er under halvveis.

Endret av Bytex
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...