Hvilket Nintendo-spill spilte du sist?

[Dext]

Metroid Prime serien. 1 og 2 på GC, som forøvrig er skikkelig nedtur etter å ha spilt 3'rn på Wii på kontrollsiden, men overall er alle 3 spillene noe som alle burde få med seg. Men skaff deg triology på wii hvis du kan, tror virkelig det løfter opplevelsen enda mer.

[MilKman']

Zelda: Ocarina of Time med emulator, hvis det er gyldig

 

Før det fullførte jeg Super Mario: Sunshine på Game Cube

[vikingkylling]

Jeg spiller Link to the past (når jeg gidder/husker på det/får tid) på emulator, så det teller. Det er spillet, ikke konsollen som er viktig.

[Are fra Moss]

Siste, i dag og i går: New Super Mario Bros Wii (slet med mellomslottet på verden 3, med roterende plattformer og gummiballherskeren, men klarte det til slutt)

 

Nest siste, i går: Super Mario Galaxy 2 (klarte aldri komet-versjonen av sklia i skogen)

 

Tredje siste Nintendo-spillet var nok over en uke siden. Da spilte jeg og broren min Donkey Kong Country Returns ferdig sammen, slo vekk styggen på verden 8, og oppdaget verden 9, hva nå enn det er.

[Philber Desanex]

Jeg får trå til med noe HELT annet. Det siste jeg spilte var Mario & Sonic at the Olympic Winter games. Har hatt det et år, men familien har ikke spilt det noe særlig før nå. Ble positivt overrasket når vi kom til bonusbanene.

 

Donkey Kong, Sonic, Knuckles, Mario, Peach, tails+++ er bra animert og miljøet er til dels på godt SM Galaxy nivå. Mye friskere og kulere enn Mii'ene i Sports /Resort spillene. Mange av øvelsene har en ganske bra dybde, og alpinøvelsene er gode "racing" spill. Velldig lite vill vifting med Wiimoten. De surrealistiske bonus-banene har morsomme Power-ups fra Mario Kart, SM Galaxy og Sonic. Barna blir 100% hekta. Det er i det hele tatt en stor produksjon.

 

WARNING: Ta spillet for det for hva det er. Det er et erketypisk casual-spill. Ikke noe jeg vil sitte mye med alene. Det kan være et gavetips til barnefamilier.

[vikingkylling]

Det siste jeg spilte var Soul of Darkness på 3DS via DSiWare. Det minner veldig mye om DS Castlevania, men har mer enn nok av unike ting som gjør det, øh, unikt. Brettene er lineære, og i stedet for en stor, åpen verden som i Castlevania på GBA og DS har vi vanlige brett her. Men vi kan gå tilbake og spille gamle brett om igjen om vi vil med nye våpen (tror jeg, har bare to våpen så langt), så det skulle vært rart om vi ikke kan gå tilbake til gamle brett med nytt utstyr og finne hemmeligheter. Og selv om det er et lite spill er det som sagt mange unike ting her. For eksempel kan man bruke et isspyd for å forvandle vann-elementer til is, så vi kan gå på dem. Senere kan vi bli et vann-elelemental selv og gå på vannet, lage en fontene eller noe sånt vi kan gå på og så videre. Selv grafisk er det veldig bra og i stil med Castlevania. Det kan definitivt være verdt å prøve mens vi venter på neste ekte Castlevania. Og da mener jeg ikke Lords of Shadow 2...

 

 

## siterng av fjernet innlegg redigert bort av ilpostino ##

Endret 16. november 2011 av ilpostino waits for Alice

[Are fra Moss]

Siste, i dag og i går: New Super Mario Bros Wii (slet med mellomslottet på verden 3, med roterende plattformer og gummiballherskeren, men klarte det til slutt)

 

Nest siste, i går: Super Mario Galaxy 2 (klarte aldri komet-versjonen av sklia i skogen)

 

Tredje siste Nintendo-spillet var nok over en uke siden. Da spilte jeg og broren min Donkey Kong Country Returns ferdig sammen, slo vekk styggen på verden 8, og oppdaget verden 9, hva nå enn det er.

 

Oppdatering... siste spilte er

 

The Legend Of Zelda: Skyward Sword

 

Elkjøp sendte ut spillet på mandag, og jeg fikk det i dag!

[Pubé]

Mario Kart 64

[Bytex]

Tok en runde gjennom banene på Mario Kart Wii igår kveld. Hadde egentlig tenkt å bare sjekke, men så ble jeg sittende i 4 timer og få bedre tider enn sist. Er faktisk ganske moro å bruke ratt-kontrolleren til det, selv om classic controller gir mye mere presis svinging og sliding. Spiller man alene er ikke det så jævla viktig.

 

Artigere å sitte og veive med et ratt i lufta syns jeg.

 

Har blitt mye Wii-spilling i det siste, siden de siste shootemupene jeg posta på forrige side begge er til Wii også.

Batman Arkham city får vente Skal jeg spille 360 må jeg nemlig koble om komponentkablene bak TV'n. Skulle hatt en slags splitter så jeg kunne hatt begge kablene i samtidig. Finnes slikt?

 

Må jo være det til folk som har 10 konsoller under TV'n.

Endret 16. november 2011 av Bytex

[fnwilborn]

Kjøpte meg 3DS for et par uker siden. Kjøpte umiddelbart noen gamle klassikere i online-butikken; Mario Land 2, Kirby og MegaMan, og bestilte Ocarina of Time fra play.com. Den er kommet, men dagen før den kom kom jeg over et par supertilbud i min lokale Elkjøp-butikk; China Town Wars for 99 kr og Pokemon for 299 kr. Begynte med Pokemon, og er nå helt og totalt hektet og har ennå ikke fått rørt de andre to.

[Are fra Moss]

Skal jeg spille 360 må jeg nemlig koble om komponentkablene bak TV'n. Skulle hatt en slags splitter så jeg kunne hatt begge kablene i samtidig. Finnes slikt?

 

Må jo være det til folk som har 10 konsoller under TV'n.

 

Kunne denne vært noe for deg?

http://www.dealextreme.com/p/4-in-1-all-console-component-video-cable-for-wii-ps3-xbox-6555

[Bytex]

Høres ut som noe billig ræl:

 

"It has a really strage way of working, which takes some tinkering and repeated use to understand and get used to. For isntance, the wii input will not work if the xbox and ps2 are connected and in standby. HOWEVER, if you disconnect the xbox input, and shut the pwoer switch for a ps2 (the switch at hte back) then the wii output will come through. The worst part of this product is the xbox output. It shadows like crazy. Useless so I don't use that input."

 

Meninga er å ha både wii og xbox inne samtidig.

[wingeer]

Kjøpte meg Wii og forhåndsbestilte Skyward Sword i dag. Så det blir vel neste prioritet. Dessverre må jeg ha eksamen først. Selvtortur.

[vikingkylling]

Kjøpte Super Mario 3D Land i dag og har gått gjennom World 1. Så langt liker jeg det veldig mye, men asv en eller annen grunn ble jeg udødelig i det siste brettet i World 1. Som vanlig er det en bosskamp, så det ble litt kjedelig å bare gå rett gjennom hele brettet (bokstavelig talt, ingenting kunne skade meg) og banket bossen. Det var litt skuffende. Men tok brettet om igjen etterpå uten å være udødelig, og da ble det straks mye bedre. Fant også alle tre hemmelige mynter i det første brettet, men måtte lete litt. Liker sånt.

 

Edit: Noen andre som har opplevd at Goombaer står helt i ro av og til? Det skjer ofte med meg og er tydeligvis en bug. Det er ikke gamebreaking, men ganske irriterende. Og vi trengte virkelig et bra spill på 3DS nå, så et Super Mario med bugs er ikke en bra start.

Endret 20. november 2011 av vikingkylling

[John Fredrik]

Driver og veksler mellom Super Mario 3D Land og Mariokart 7 begge glimrende spill på 3DS

[Morfeo]

Jeg har vel ikke gitt noen oppdatering her på to måneder, så på tide å gå i gang. Hyggelig å se at tråden lever godt uten meg, og at flere skriver riktig gode inntrykk om spill. Fortsett gjerne med det! Eller skriv kortere om hva dere spiller, begge deler er hyggelig, genererer ofte diskusjon (som mellom Vikingkylling og meg selv ) og er generelt informativt og kan gi inspirasjon for oss til å sette i gang med spill som vi kanskje ikke ellers ville spilt. Uansett, her er ihvertfall de spillene jeg har fullført siste to månedene:

 

Det første spillet jeg tenkte jeg skulle skrive litt om er PC-strategispillet Civilization 4 (2005) som jeg spiller med begge ekspansjonene Warlords (2006) og Beyond the Sword (2007). Dette er ikke et spill man kan fullføre på samme måte som vanlige spill, ikke fordi man ikke kan "vinne", men fordi det er et spill man i mine øyne aldri blir ferdig med, så jeg kan derfor like godt skrive om det nå som på hvilken som helst annen oppdatering (jeg spiller også med en egenlaget mod som gir mulighet for opp til 50 civs og litt andre mindre endringer). En av mine største lidenskaper innen spill er nettopp strategispill, noe som ikke kommer så tydelig frem på dette forumet hvor jeg primært fyller rollen som Nintendo-ambassadør/fanboy, men for mange år mellom Snes og Wii var jeg primært en PC-gamer som spilte strategi- og adventurespill (ble ekstremt skuffet av spesielt N64), og Civilization-serien er nok den serien jeg har brukt mest tid på. Det første som er så fantastisk med denne serien er at det er turbasert, og slik er det til forskjell fra mer action-orienterte spill som Starcraft bare dine avgjørelser som bestemmer utfallet av spillet. Samtidig så er spillet mye mindre krigsbasert enn andre strategispill, og mesteparten av tiden bruker en faktisk på å bygge opp sitt land, eller sivilisasjon, og jeg tror mye av spillets appell ligger nettopp i at det ikke primært er et krigsspill, men et sivilisasjonsspill, Civilization. Videre er spillet ekstremt dypt, og det gir deg dermed følelsen av at valgene dine virkelig betyr mye, spesielt tidlig i spillet, og gjennom min spilling av det, så føler jeg ihvertfall at spillet er såpass balansert at en rekke ulike strategier faktisk kan lønne seg i de riktige omstendighetene. Dermed unngår Civilization å bli et strategispill hvor det gjelder å "knekke koden" for hvordan spillet ønsker du skal spille (slik veldig mange strategispill er), og dyktighet blir slik et spørsmål om å være fleksibel - slik det etter mitt syn bør være i et strategispill. Likevel fremstår spillets dybde likevel også som spillets største problem - i dobbelt forstand. For mer overfladiske spillere, så kan nok Civilization virke for tørt og tungvindt å sette seg inn i, mens for slike som meg, så har utviklingen i serien gått litt for sakte, og i stedet for å få stadig dypere spill med flere funksjoner, så har de etter Civ 4 dessverre gått motsatt vei med Civ 5. Civilization 4 er dog likevel ikke bare et fantastisk strategispill av de enkle grunnene jeg nevner - det er et av de beste spillene jeg noensinne har spilt, og anbefales på det varmeste til alle uansett hvilken type gamer du er. 10/10

 

Det neste spillet jeg fullførte, er et spill jeg allerede har skrevet en god del om over i Nintendo-caféen, nemlig det orginale Rayman (1995) til PS1. På overflaten er Rayman et fantastisk spill. 2D-gameplay, nydelig grafikk og vakker musikk, og dessuten både sjarmerende karakterer og historie. Spillet har likevel noen alvorlige problemer, som irriterte meg grenseløst da jeg spilte det. For det første så er spillet ekstremt tregt, Rayman beveger seg veldig sakte, og dine fiender beveger seg ofte relativt raskt. Dette gjør selvsagt at vi som er vant til Mario eller Sonic blir frustrerte, og det er også kilden til mange vanskelige situasjoner som strengt tatt burde vært enklere. Videre, så er kontrollen etter min mening mye dårligere enn den burde være. Rayman er som nevnt treg, men han har også voldsomt flytende hopp, og den forferdelig irriterende uvanen å falle bakover når han blir truffet. Brettene er generelt ganske inspirerte rent visuelt sett, men selve game-delen av de blir sjelden mer enn middels, det er dog likevel nok til at man ønsker å fortsette. Det verste med spillet er etter min mening likevel vanskelighetsgraden. Rayman har et finitt antall liv og continues, og når disse er brukt opp må du tilbake til første brett - til tross for at spillet benytter seg av en hendig save-funksjon. Dette gjør - irriterende nok - at man bør være ekstremt forsiktig med når man saver, for har du endelig klart et vanskelig brett etter å ha brukt fire continues på det, så får du ikke de fire continuesene tilbake til senere i spillet - og du bør altså kanskje fortsette å forsøke på brettet til du klarer det uten å miste noen. Vanskelighetsgraden bærer også preg av mye idiotiske ting som at plutselig spawner fiender rett foran deg som du ikke kan unngå første gangen, og at Rayman sitt arsenal føles veldig begrenset i forhold til sine fiender der han kjemper med bare nevene mot alt mulig rart. Likevel har Rayman sine sider, og i siste verden så får du også et move som gjør at du kan bevege deg raskere - noe som gjør hele spillet ufattelig mye bedre å spille. En av tingene jeg trodde jeg kom til å irritere meg mest over - nemlig at man må samle inn alle hemmelighetene på alle brettene for å møte siste bossen - og som gjør at du må spille gjennom brett flere ganger - ble faktisk en ganske positiv opplevelse fordi brett jeg tidligere hadde hatet, nå kunne cruises gjennom med Raymans nye hastighet - i mine øyne et tegn på at akkurat den power-upen burde kommet tidligere. Alt i alt gjorde denne siste runden gjennom alle brettene at mitt inntrykk av spillet ble betydelig bedre, og det viser at det ligger et godt spill i bunnen her. Bare synd at de første 2/3 av spillopplevelsen primært var preget av frustrasjon. Anbefales om du liker fargerike plattformspill som er vanskeligere enn de ser ut, eller om er interessert i spillhistorie, da Rayman tross alt var det mestselgende PS1-spillet i Pal-land, også kjent som Sony-land, og har derfor spilt en viktig historisk rolle blant annet i å etablere den orginale playstation-konsollen spesielt i Europa og her til lands. 5/10

 

Da Sega ga ut sin Master System-konsoll i 1985 var nesten alle utviklere signet opp på eksklusivitetsavtaler med Nintendo, så Sega ble tunget til å utvikle de fleste spillene til sine konsoller på egen hånd. Dette førte til at de gjennomførte en strategi hvor de i stedet for å bruke lang tid på noen få ekstremt gode spill, laget tonnevis med ganske gode spill. Denne strategien ble etterhvert delvis forlatt med blant annet Sonic the Hedgehog og Phantasy Star-serien (mens Shenmue er vel kulminasjonen av det motsatte hos Sega), men også til Mega Drive ga Sega ut en masse halvgode spill. Kid Chameleon (1992) er et slikt spill, designet av Segas amerikanske avdeling for det vestlige markedet (ledet av blant annet Mark Cerny som senere ble kjent for sitt arbeid hos Sony), og er ved øyekast et ganske vanlig plattformspill. Spillets store gimmick dog, er muligheten til å endre egenskaper gjennom å kle deg i ulike drakter du finner underveis - litt som Mega Man med andre ord, men her fullstendig underlagt enten hva designerne legger i din vei eller hvor lenge du klarer å beholde en spesielt bra power-up. Draktene er dermed spillets viktigste gameplay-mekanikk - og de er etter mitt syn designet meget bra (selv om noen, som Ninja-drakten ser kulere ut enn de faktisk er bra) ved å være godt balanserte og ved at alle har sine bruksområder som kommer til nytte i løpet av spillet. En måte de kommer til nytte på er gjennom at veien deler seg en rekke ganger i løpet av spillet, og du kan slik ta mange ulike veier gjennom det. Og da snakker jeg ikke om at det deler seg to eller tre ganger, det er mer snakk om 30-40 ganger hvor du kan gå ulike veier. Dette illustrerer også en annen ting: Spillet er ekstremt langt, og uten at jeg har sjekket det opp, så tipper jeg det er rundt 70 brett, alle av en viss størrelse. Dette er forsåvidt ikke mer enn noe slikt som Super Mario World, men her er det ikke noen muligheter for å lagre, og der har du spillets første gigantiske svakhet, og som gjør at man må være ekstremt dedikert for å komme gjennom. Videre så reagerer kontrollen mye mer enn man er vant til i plattformspill - noe som gjør Kid Chameleon tildels vanskelig å kontrollere, og siden designerne også har vært generøs med utfordringer du ikke kan unngå uten å vite om de, så gir det et riktig vanskelig spill som det skal godt gjøres å komme gjennom på en ekte Mega Drive. Level-designet er heller ikke veldig inspirert etter min mening, og kunne hatt godt av litt triming, og et spill som hadde bevart det beste og bare vært halvparten så langt ville etter min mening vært betydelig bedre. Dette er også det som gir den ultimate dommen over Kid Chameleon. Til tross for de kule draktene og den RÅ musikken som jeg har glemt å nevne, så er spillets kontroll for løs og brettene for generiske til at det blir mer enn et litt under middels plattformspill til en konsoll som allerede er fulle av det. Anbefales for Mega Drive-entusiaster som undertegnede. 5/10

 

Da jeg tidligere i høst bestemte meg for å gjøre et seriøst forsøk på å spille Sonic Colours til Wii, måtte jeg nesten tilbake til seriens røtter for å sammenligne, og til forskjell fra Colours, fullførte jeg faktisk det orginale Sonic the Hedgehog (1991). De fleste kjenner dette spillet, så jeg skal skrive kort. Spillets to hovedkonsepter er fart, og store, åpne brett med masse hemmeligheter, og hemmelighetene gir både alternative veier gjennom brettene, og muligheter til å finne diamanter som i prinsippet gir deg en bedre slutt - men også continues, og dermed god grunn til å lete. Etter mitt syn klarer det orginale Sonic the Hedgehog det mesterstykket det er å kombinere disse to tilsynelatende uforenlige spillmekanikkene - og kombinerer det med utmerket kontroll, flott grafikk og awesome musikk til å gi ikke bare et av Segas beste spill noensinne - men et av de beste uavhengig av år, konsoll, sjanger og utgiver. Anbefales for alle. 9/10

 

Jeg har faktisk fem spill til jeg tenkte jeg skulle skrive om, men jeg får ta det ved en senere anledning så det ikke blir for mye på en gang.

Endret 31. desember 2011 av taterfyrings

[Bruker-146784]

Spilte Super Mario 3D Land sist.

[SirKratoS]

Super Mario 3D Land og Mario Kart 7 spiller jeg for tiden, som gjør at jeg aldri mer gidder ta med meg min ipad til gaming på toget

[Jakoozie]

Kjøpte Super Mario 3D Land i dag og har gått gjennom World 1. Så langt liker jeg det veldig mye, men asv en eller annen grunn ble jeg udødelig i det siste brettet i World 1. Som vanlig er det en bosskamp, så det ble litt kjedelig å bare gå rett gjennom hele brettet (bokstavelig talt, ingenting kunne skade meg) og banket bossen. Det var litt skuffende. Men tok brettet om igjen etterpå uten å være udødelig, og da ble det straks mye bedre. Fant også alle tre hemmelige mynter i det første brettet, men måtte lete litt. Liker sånt.

 

Edit: Noen andre som har opplevd at Goombaer står helt i ro av og til? Det skjer ofte med meg og er tydeligvis en bug. Det er ikke gamebreaking, men ganske irriterende. Og vi trengte virkelig et bra spill på 3DS nå, så et Super Mario med bugs er ikke en bra start.

 

Grunnen til at du ble udødelig er nok at du døde nok ganger til å få gull-tenokudrakten. Er ment som et verktøy for noobs som sliter med spillet. Men du trenger ikke bruke power up-en.

 

Siste jeg har spilt på Nintendo er Skyward Sword. Fikk spillet til jul, og har såvidt fått prøvd det. Virker lovende, synes det er en veldig fin stemning i spillet til nå.

 

Før det spilte jeg en del Super Mario 3D Land, som rett og slett er herlig. Det eneste problemet med dette spillet er at jeg og dama har slåss om å bruke 3DS-en de siste ukene ... Hun har vunnet mesteparten av tiden

 

I tillegg har jeg såvidt begynt på Xenoblade Chronicles. Virker også svært lovende.

 

Uff, alt for mye spill å spille gjennom. Har fortsatt Skyrim, Deus Ex, Assassin's Creed: Revelations, Batman AC og Saint's Row the Third liggende mer eller mindre urørt på pulten. Og så var jeg dum nok til å kjøpe The Old Republic i tillegg. Gah!!

[samco]

:!: tydligvis riktig noob på mario? da er du virkelig elendig

 

Fikk ingen gold drakt selv men døde ikke en gang