Gå til innhold

Hjelp til kjøp av linse - 18-200mm


Anbefalte innlegg

Jeg har et Canon 400D speilrefleks kamera me div objektiver. Nå som ferien nærmer seg ser jeg "behovet" for en universal linse hvor man slipper og skifte mellom flere linser. Derfor tenkte jeg og slå til på en Sigma 18-200mm fra nettbutikken til eurofoto.

 

Mitt spm er: Passer denne til mitt kamera? Er det autofokus, og blir jeg fornøyd med bildekvaliteten?

 

link: http://kamera.eurofoto.no/product/kampanje/sigma-18-200mm-f-3.5-6.3-dc-for-canon/

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Den Sigma'n som jeg linket til koster 999,- Dem du linket til koster meg skjorta :)

Det er en grunn til det. For å få en god 18-200mm, så må du legge en del kroner på bordet.

 

Sigma'n ser ut som et godt alternativ til en billig penge.

Billig penge er vel det eneste som er positivt med det objektivet ...

 

Det er en grunn til at vi er negative; og det er at en 18-200mm er en komplisert konstruksjon, og skal du få den bra så vil det koste penger. Den utgaven du linker til mangler bildestabilisering; noe som du absolutt bør ha. Det er også en eldre utgave som ikke har fått noe særlig god kritikk.

 

Har du et begresnet budsjett; så vil jeg anbefale Canon's 18-135mm istedet for Canon's 18-200mm eller Tamrons 18-270mm. Andre superzoomer vil jeg ikke anbefale.

Endret av tomsi42
Lenke til kommentar

Billig penge er vel det eneste som er positivt med det objektivet ...

 

Lite og lett er også positivt. Bildene blir heller ikke så dårlige som mange skal ha det til - men det er ikke akkurat et fremragende objektiv. Men optisk er det ikke så mye svakere enn konkurrentene, faktisk er versjonen med bildestabilisering nesten dårligere. Uansett er superzoomer optisk noe ræl. Det er svakheter med AF, særlig mot største brennvidde, som jeg opplever som den største mangelen på Sigma 18 - 200.

 

Jeg har et som jeg kjøpte rett etter det kom på markedet, og særlig etter jeg byttet hus ser jeg flere mangler. Så jeg støtter klart opp om de anbefalinger gitt av andre her, med den levetiden som et godt objektiv har er det lite vits i å bruke penger på et objektiv som er middelmådig når det finnes bedre alternativer. Personlig klarer jeg meg helt fint uten bildestabilisering, men jeg ser svært godt poenget med å ha det - og svaner det noen ganger.

Lenke til kommentar

Klarer du å leve med et objektiv som har treg autofokus, problemer med å fokusere når det begynner og bli mørkt/overskyet samt noe fargebrytninger og kontrastene blir litt utvisket er det i orden.

 

Objektivet er ikke så dårlig at det er helt ubrukelig men har sine begrensinger som endel her på forumet ikke ønsker på sine objektiver, men på en annen side så må du opp i nærmere 4K eller mer for og få noe som er litt mer akseptabelt som superzoom så da kan du likegodt gå for den billigeste :)

Endret av Nautica
Lenke til kommentar

 

Uansett er superzoomer optisk noe ræl.

 

 

Det er fint hvis du kan poste noen eksempelbilder som illustrerer hva du legger i dine definisjoner.

 

Legger ved et bilde tatt med "noe optisk ræl" av en 18-200mm med FL=200 håndholdt, stående på brygga. Valgte dette som et motiv fordi vi alle(nesten) kan få tatt et slikt bilde og poste erfaringene her....og sammenligne?! Eller.. ?

 

post-226353-0-07010100-1308830191_thumb.jpg

Endret av flageborg
Lenke til kommentar

Legger ved et bilde tatt med "noe optisk ræl" av en 18-200mm med FL=200 håndholdt, stående på brygga. Valgte dette som et motiv fordi vi alle(nesten) kan få tatt et slikt bilde og poste erfaringene her....og sammenligne

Superzoomer er noe optisk ræl - de billige superzoomene er sammen med de billige telezoomene som Sigmas 70-300 og de billigste kitobjektivene er det det dårligste du får tak i.

 

Men - som jeg skrev i tidligere i tråden:

Om du blir fornøyd er det opp til deg å si. Hvis du skal bruke bildene i "lav" oppløsning til web tror jeg du blir fornøyd. :)

 

Skal du bruke bildene i lav oppløsning og til små trykk tror jeg du blir fornøyd. Skal du croppe inn, bruke bildet i høy oppløsning og/eller trykke stort, så blir det noe annet.

 

Superzoomer har typisk en del distorsjon i begge ender (prøv å ta bilder med rette husvegger i kantene på 18 og 200mm, det er en del kromafeil (fargeforskyvelser i hjørnene), bokeh er typisk dårlig, dårlig lysstyrke etc.

Den store styrken til en superzoom er ikke bildekvalitet - du får mye bedre bildekvalitet av å kjøpe flere objektiver som til sammen dekker samme område - fordelen er den enorme fleksibiliteten i å endre brennvidde!

 

Sigmaene er ikke kjent for å være de beste superzoomene, men man får allikevel en hel del for pengene, og hvis du ikke skal bruke bildet i så høy oppløsning - de skal på facebook eller trykkes i 10x15cm bilder til fotoalbumet - så er de geniale!

 

 

Her er Sigmas 18-200 OS sammenlignet med 200mm fastoptikk - ta mouseover for å sammenligne. Legg merke til at superzoomen er på f/6.3 og fastoptikken på f/2.8.

 

 

 

Hvis du vil sammenligne bilder i lav oppløsning kommer Sigmaene bra ut, men skal du ha noe mer høyoppløst, så faller den igjennom. Skal du ikke bruke bildene i høy oppløsning - tut og kjør.

Lenke til kommentar

 

Uansett er superzoomer optisk noe ræl.

 

 

Det er fint hvis du kan poste noen eksempelbilder som illustrerer hva du legger i dine definisjoner.

 

Legger ved et bilde tatt med "noe optisk ræl" av en 18-200mm med FL=200 håndholdt, stående på brygga. Valgte dette som et motiv fordi vi alle(nesten) kan få tatt et slikt bilde og poste erfaringene her....og sammenligne

 

Nå er det greitt å legge med bilde - uten er det ikke mye å vurdere. Dog vil en sammenligning kun kunne gjøres skikkelig når man tar bilder av samme motiv med ulike objektiv (samme brennvidde) og viser dette i 100 % crop. Det vil også være stor forskjell i hvordan bildekvalitet oppleves mellom god og dårlig optikk avhengig av motiv.

 

Trondster har i stor grad svart, men jeg kan jo poengtere i mer detalj. Dette gjelder i stor grad for alle superzoomer.

 

* Stor distortions (fortegning) på de ytterste brennviddene. På 18 mm blir kantene fort konkave og på f.eks 200 mm konvekse. F.eks har et glimrende fastobjektiv en fortegning på under 0,5 % mens en superszoom ofte ligger opp mot 5 - 6 % i endene av brennvidde, og bare for noen få brennvidder er under 1 %.

* Ofte er skarpheten (oppløsningen) moderat. Den kan være bra og tildels glimrende i senter, men faller som oftest til dårlige verdier i kanten av bildet. Ofte er det også et svært lite blenderområde som gir skarpe bilder.

* Vignettering (dvs at bildene blir mørkere i ytterkanten, du ser "optikksirkelen") er markant på minste og største tele.

* Det finnes andre optiske problemer også.

 

Og i realiteten er dette en konsekvens av fysikkens lover når det gjelder lysbrytning. Å få til lysbrytning gjennom en rekke med linser slik at det treffer sensoren helt korrekt (ikke litt foran og litt bak) på alt fra 18 - 200 (270) mm og for hele bildesirkelen er i realiteten umulig (teknisk er det mulig - men det objektivet tror jeg ingen av oss hadde orket å dra på). Og skal man i tillegg unngå fortegninger etc - ja da har man i relaiteten en uløselig oppgave. Så en superzoom har alltid et begrenset område hvor den faktisk er optisk bra. Når den da ofte ikke er bedre en rimelige alternativer (heller dårligere), så blir det et bedre valg å kjøpe seg f.eks. 55-250 mm som kompliment til 18-55mm.

 

Her er sammenligning av Sigma 18-200 og Canon 55-250. 55-250 er skarpere over hele fjøla. Dette er ellers to objektiver som har omtrent samme pris.

 

Her er sammenligning av Sigma 18-200 OS og Canon 18-55 IS på 35mm. I senter er de omtrent like skarpe, men i utover mot kantene er forskjellen slående.

 

Men står valget mellom ikke å ta med seg kameraet fordi man reiser lett eller ta det med selv med middelmådig optikk, så velger jeg klart det siste. Derfor har jeg også en 18-200 mm. Men jeg kommer nok til å "bytte" dette ut med et lite systemkamera for reise.

 

Edit: At jeg bruker ræl som uttrykk skyldes nok også et jeg tar en del bilder (flertallet) med fastoptikk av god kvalitet. Da oppdager man forskjellene.

Endret av Bolson
Lenke til kommentar

Jeg kjøpte for et par år siden en Tamron 18-200 til et Nikon D40 som jeg har vært superfornøyd med.

 

Det endte med at det objektivet er det som har stått på kameraet siden... :)

 

 

edit: den kostet 2490 tror jeg det var. På Elkjøp i Lofoten på ferie siden det originale objektivet ble knust på en stein...

Endret av Doofenschmitz
Lenke til kommentar

Her er sammenligning av Sigma 18-200 OS og Canon 18-55 IS på 35mm. I senter er de omtrent like skarpe, men i utover mot kantene er forskjellen slående.

 

Etterhvert så har det blitt mye "nistirring" på akkurat de sidene du/dere nevner her, men det er mer interessant å se MED "real-life" BILDER hvordan slike forskjeller ser ut i praksis.

 

Det virker for meg som at "bevegelsesuskarphet" står for 99% av grunnene til å "vrake" et digitalt bilde i dag?!

Lenke til kommentar

Etterhvert så har det blitt mye "nistirring" på akkurat de sidene du/dere nevner her, men det er mer interessant å se MED "real-life" BILDER hvordan slike forskjeller ser ut i praksis.

 

Det virker for meg som at "bevegelsesuskarphet" står for 99% av grunnene til å "vrake" et digitalt bilde i dag?!

Hvis du er dårlig til å holde kameraet stille og velge lukkertid, så vil bevegelsesuskarphet kunne ødelegge mange av bildene dine, ja.

 

 

Prøv bilder med noe detaljert ute i kantene og hjørnene, og med rette linjer nær kantene, tatt på objektivets største blender. Det er spesielt ute i kantene/hjørnene det er store forskjeller.

 

Hvis du vil se hva god optikk kan yte i 100% crop kan du kikke i noen av de siste trådene i signaturen min, hvor jeg i flere utfordringstråder har i overkant mange bilder også vist med 100% crop. ;)

Lenke til kommentar

Det virker for meg som at "bevegelsesuskarphet" står for 99% av grunnene til å "vrake" et digitalt bilde i dag?!

Dårlig optikk har nok også en stor andel skyld. Etter å ha brukt både god og dårlig optikk i en del år, så kan jeg trygt si at de aller billigste objektivene skal man holde seg unna.

Lenke til kommentar

Her er sammenligning av Sigma 18-200 OS og Canon 18-55 IS på 35mm. I senter er de omtrent like skarpe, men i utover mot kantene er forskjellen slående.

 

Etterhvert så har det blitt mye "nistirring" på akkurat de sidene du/dere nevner her, men det er mer interessant å se MED "real-life" BILDER hvordan slike forskjeller ser ut i praksis.

 

Det virker for meg som at "bevegelsesuskarphet" står for 99% av grunnene til å "vrake" et digitalt bilde i dag?!

 

Nå er dette også "real-life" bilder, dvs det er tatt bilder av spesifikke testplansjer som viser fortegning og oppløsning. Slik sett viser de faktisk hva som skjer i praksis. Men som jeg nevnte vil hvordan man opplever svakhetene avhenge av motivet. Motiv med lite rette linjer og moderat med detaljer vil ofte se svært bra ut, mens bilder med rette linjer og mye detaljer ser av og til virkelig ille ut.

 

post-26625-0-49858300-1308834977_thumb.jpg

 

Se hvor tydelig buen på taket er her - den skal faktisk være rett, og oppfattes av oss når vi står der som rett. Objektiv: Sigma 18-200 på 18/7.1 lukkertid 1/125, ISO 100. Hadde jeg tatt det bildet med en 18-55 eller min Sigma 10-20 så hadde taket vært rett. For morro skyld legger jeg ved et bilde hvor jeg har brukt "Lens Correction" i Lightroom (for akkurat dette objektivet).

 

post-26625-0-26711300-1308835331_thumb.jpg

 

Men ved bruk av objektivkorreksjon gjør man faktisk bilde mindre skarpt - så det klarer ikke å kompensere fullt ut.

 

PS! Bildet i seg selv er ikke noe særlig, men det viser fortegning relativt godt.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...