Arbeidsgiver betaler ikke full lønn

[avlvl]

Dette gjelder min samboer, som jobber i en forholdsvis liten butikk. Den er den eneste av sitt slag i en liten by, og har godt grunnlag for drift. Problemet er at hun nå har 10-15.000 kr tilgode, de sier rett og slett at de ikke klarer å betale ut all lønnen. Hun får nå lønn som normalt, men etterslepet har hun ikke fått.

 

Hva slags pressmidler bruker man her? Hun skal forøvrig slutte i løpet av sommeren, på grunn av flytting.

 

Hun er ikke så flink til å stå på krava selv, og har foreløpig slått seg til ro med at de sikkert betaler så snart de kan.

 

Om det er evne eller vilje det står på, vet jeg ikke. Begge er vel like betenkelig.

[HKS]

Hva slags pressmidler bruker man her? Hun skal forøvrig slutte i løpet av sommeren, på grunn av flytting.

Hvis de ikke klarer å betale henne lønn så kan hun ta bedriften til skifteretten, altså å begjære de konkurs.

 

Lønn til de ansatte er det første som skal gjøres opp etter en konkurs.

[krikkert]

Raptor' timestamp='1308768374' post='17938001']

Hva slags pressmidler bruker man her? Hun skal forøvrig slutte i løpet av sommeren, på grunn av flytting.

Hvis de ikke klarer å betale henne lønn så kan hun ta bedriften til skifteretten, altså å begjære de konkurs.

 

Det skal litt mer til for å begjære noen konkurs enn at de ikke klarer utbetale etterslep på lønn til én ansatt.

 

Prosessen i dette tilfelle vil normalt være å skaffe seg et tvangsgrunnlag (for eksempel en fellende dom), og deretter be namsmannen om å tvangsinndrive kravet.

[what_no2000]

Siden hun skal slutte må dere også huske på at hun skal ha utbetalt:

 

• Feriepenger opptjent i fjor.
  
• Feriepenger opptjent i år (fra januar og frem til siste arbeidsdag).
  

 

Hvis arbeidsgiver mangler evne eller vilje til å betale lønn er dette også penger som man sannsynligvis selv må passe på at blir utbetalt.

[Atlanterhavet]

Prosessen i dette tilfelle vil normalt være å skaffe seg et tvangsgrunnlag (for eksempel en fellende dom), og deretter be namsmannen om å tvangsinndrive kravet.

Det er slett ikkje naudsynt med ein slik prosess når ein næringsdrivande ikkje gjer opp. Konkurslova §63 seier:

Dersom skyldneren har lovbestemt regnskapsplikt, eller har hatt slik regnskapsplikt i det siste år før konkursbegjæring ble innsendt, skal insolvens i alminnelighet antas å foreligge når konkurs begjæres av en fordringshaver som bevislig har krevd skyldneren for klar og forfalt gjeld og som minst 4 uker deretter har latt forkynne for skyldneren en oppfordring til å betale innen to uker. Konkursbegjæringen må i tilfelle være kommet inn til retten i løpet av de første to uker etter at betalingsfristen utløp.

I den betalingsoppfordring som skal forkynnes for skyldneren, skal skyldneren gjøres oppmerksom på fordringshaverens adgang til å begjære konkurs åpnet dersom betaling ikke skjer innen fristens utløp, og på at insolvens ved behandlingen av konkursbegjæringen i alminnelighet skal antas å foreligge når fordringshaveren har gått frem etter reglene i denne paragraf.

Altså: Fyrst ein purring på "klar og forfalt gjeld" (gjelda er klår gjennom arbeidskontrakten, og arbeidskontrakten syner og at ho er forfalt), så forkynning gjennom lensmannen ei oppmoding om å gjera opp innnan to veker.

 

Til vanleg skal han/ho som krev konkurs etter dette vilkåret deponera ein sum til trygging av buhandsaminga, men lønskrav er unnanteke dette. Siste stykket i §67 i konkurslova seiar:

Det skal ikke stilles sikkerhet etter første ledd når konkurs begjæres åpnet av skyldneren eller en arbeidstaker med fortrinnsberettiget fordring etter dekningsloven § 9-3.

Så i praksis: Løn er noko av det fyrste ein arbeidsgjevar ordnar opp i, om arbeidsgjevar ikkje ER insolvent. Med ein pågåande arbeidstakar tek det sju-åtte veker frå løna forfalt til konkursen er eit faktum!

Det skal litt mer til for å begjære noen konkurs enn at de ikke klarer utbetale etterslep på lønn til én ansatt.

Ja, det skal LITT meir til, men som ein ser skal det ikkje så MYKJE meir til. Etterslep i åtte veker til éin tilsett held rikeleg til konkurs - om arbeidstakar vil. Og handlar ikkje arbeidstakar snøgt nok, slik at kravet vert gamalt, hjelper ikkje lønnsgarantiforndet. Det er nemleg "fersk" løn som har høg prioritet i eit konkursbu.

[Serene]

 

Det skal litt mer til for å begjære noen konkurs enn at de ikke klarer utbetale etterslep på lønn til én ansatt.

 

 

 

 

Really? Da jeg drev eget fikk jeg engang konkursvarsel fra advokat pga manglende utbetaling av feriepenger til en person, et beløp på 4-5000, mener jeg å huske. Det forskjell mellom varsel og begjæring, men jeg mener å huske et firma som ble begjært konkurs fra en ansatt, og her gjaldt det en månedslønn. Har det inntrykket at de tar lønnsgjeld veldig alvorlig, i allefall ansattes rettigheter veldig alvorlig.

 

Gjeld til ansatte er vel også eneste gang de ikke krevet dette gebyret for å begjære noen konkurs, tror det ligger på 24-25 000?

 

Men jeg tror det er ganske enkelt her; ta kontakt med advokat som formulerer et krav til bedriften. Det koster kanskje 500-1000 kr, men de fleste tar en henvendelse fra en advokat svært alvorlig. Evnt fagforening, om hun er organisert. Man kan også skrive et slik varsel selv.

 

Mitt poeng er: Man begjærer ikke firmaet konkurs for å få pengene, man bare varsler om det, dvs truer først.

Endret 23. juni 2011 av Serene

[avlvl]

Takk for svar alle sammen! Har en mistanke om at pengene raskt blir utbetalt om vi skulle gå til det skritt å engasjere advokat, og/eller sende varsel om konkurs. Bra poeng å sikre seg at man får med seg alle feriepengene. Disse skal vel arbeidsgiver ha "fryst" på en egen konto, men man vet jo aldri...