Eksisterer altruistiske handlinger?

[Nihilist1]

Meningen med livet, er å fylle livet med mening, og gi det mening gjør vi ved å gjøre meningsfylte ting, som for eksempel redde et barn i nød, eller gjøre det man interesserer seg for.

Jeg har ikke lyst til å redde et barn i nød. Når jeg tenker tilbake, har jeg aldri vært så slem som da jeg var barn. Det samme gjelder for mange i klassen min. Vi var grusomme. Barn kan da få dø de, like mye som gamle.

 

Ting man interesserer seg for (dersom det fins) er en god grunn til å leve, men ikke en god grunn i seg selv til la hva samfunnet dikterer er god moral få diktere livet ditt.

Nei, dersom du trives med å være så hjerterå, så kan du godt bare være det... Men du er ikke helt frisk: Du mangler empati, og er sansynligvis ut i fra hva du sier en som lider av diagnosen; Psykopati. De fleste mennesker, om de ser at noen er i livsfare, vil få en kroppslig ubehagelig reaksjon. Denne reaksjonen gjør at de gjør alt for å redde f.eks. et barn som er i nød, som er i ferd med å drukne, for eksempel. En psykopat derimot, spesielt om han eller hun er nihilist, ville bare ha sett på mens barnet druknet, og kanskje moret seg over det....

Så da er vi enige da. Det er bare et spørsmål om hva du KAN, og hva som lønner seg å gjøre. Så når resten av dere ikke KAN, da er det bedre å la tanken være.

 

Man lider ikke av psykopati, nødvendigvis. Psykopati kan ta deg langt her i verden. Psykopater som er vellykkede mangler heller ikke empati. Hvordan tror du det er mulig å manipulere mennesker vellykket, dersom man ikke har kunnskap om hva de til enhver tid føler, eller kommer til å føle? Sympati derimot, det har de vel lite av. Jeg tror du bare ikke bruker ord riktig. Det blir som fysikere og ordet arbeid.

[тurbonєℓℓo]

Fordi det gagner oss mest å leve i flokk, som innebærer at vi ikke handler amoralsk på grunn av faren for sanksjoner.

Dessuten har vi flokkdyretikk, og føler lidelse av å påføre andre lidelse; empati.

Jo, men spm er om du velger nyttemaksimering som mål, og ikke som mål å være snille mot andre, så mener jeg det er mulig å gjøre dette bedre og mer taktisk smart, enn å være snill og god. I den virkelige verden fins det drøssevis av suksessfulle psykopater. Det er et spm om hvor stor risiko man er villig til å inngå.

Det nytter ikke å snakke med en nihilist om moral, da en nihilist mener at det ikke eksisterer noen moral eller et svar på rett og galt. Og denne mannen må jo være psykopat også siden han ikke ville ha hjulpet et barn som var i ferd med å drukne, men bare stått å sett på....

Å si at meningen med livet er å finne mening, er bare en påstand, like lite beviselig som å si at det ikke fins noen mening i livet.

Selvsagt kan man ikke bevise en mening... Om man kunne bevise det, er beviset meningsfullt? Ville det vært det mener jeg? Det er lett å bevise at milliarder av mennesker verden rundt føler at de gjør meningsfylte ting. Føler man det, så er det det som teller...

 

Meningen med livet er ikke å finne mening med livet, men meningen er å skape mening med og i tilværelsen. Meningen med livet er å skape seg et godt liv sammen med andre, samt gi det mening.

Hvis man sier at livet generelt er uten mening, ja, så blir det vår oppgave å fylle det med mening dersom vi ønsker å fylle det med mening da...

Jeg sier ikke at man skal oppføre seg som en drittsekk fordi moral ikke eksisterer.

Jeg etterspør argumenter for hva som blir viktig for deg, når det å oppføre seg moralsk ikke kan være et argument, når moral ikke eksisterer. Hvorfor ikke nyttemaksimere, er eneste grunnen at du ikke kan gjøre noe med hva du tør som baseline?

 

Hvem har hjernevasket deg til å mene at moral ikke eksisterer? Mener du at det ikke finnes: "moralsk verdifulle egenskaper eller gode handlinger". Eksisterer ikke dyd?

 

Jeg hadde denne tanken tilbake i 2006 og fant ut at det eneste argumentet mot å stjele, er at man ikke er komfortabel med risikoen, eller at risiko/nytteforholdet er galt. Jeg har slått meg til ro med det, forsøkt å stjele litt i butikken, men fant ut at det var bedre å stjele dyre saker få ganger, enn å stjele lite oftere. Det er vanskelig å bli komfortabel med stjeling, når man ikke har en riktig personlighet i utgangspunktet.

Er du kleptoman? Poenget er at det ikke er lønnsomt å stjele i butikker. Fordi "vinninga sannsynligvis går opp i spinninga"... Du kommer ikke langt med å være uærlig. Og hadde samfunnet vært som nihilistene hadde ønsket, så hadde vi ikke hatt noe rettsvesen, og folk som hadde tatt deg i å stjele ville kanskje ha hogd av deg begge hendene, slik at du ikke hadde mulighet til å stjele fra dem lenger... I det moderne samfunnet så er det fengselstraffer og høye bøter som gjør det ulønnsomt å stjele...

Jeg sier ikke at nyttemaksimering BØR være et mål, da det er en filosofisk umulighet å bevise at noe BØR i det hele tatt, for all del, man kan like godt legge seg ned å dø, som man kan lage kjøttfarse av små barn, eller redde en landsby. Men det FØLES deiligere å være den som vinner i livet, framfor å være en dumsnill idiot, med livsstrategi som degraderer deg til et kryp.

Slik du tenker, så vil det være mer sannsynlig at du misslykkes enn at du lykkes. Ved å tenke og handle etter en slik tankegang, så gjør du deg selv bare en bjørnetjeneste.

Nå tjener jeg 400k i året, så nå er det slutt på all stjeling. Ikke fordi jeg er så moralsk, men fordi neste stjelingsform for meg vil være mer alvorlige skatteundragelser og økonomisk svindel. Det ligger dessverre noen tiår framover i tid.

Så du skammer deg ikke over at du ikke er med i spleiselaget her i norden som vi alle setter så stor pris på? Gratis sykehus for alle som trenger det uavhengig av lommebok og så videre? Du har det like godt for det? Vel, hva med å bli dårlig likt? Syntes du det er morsomt å bli dårlig likt? Er penger mer verdifullt enn å ha venner, for eksempel?

 

[тurbonєℓℓo]

Jeg har alltid argumentert for at det finnes ingen handlinger man gjør uten at man får noe igjen for det. Når jeg tenker meg om derimot, lurer jeg på om ikke altruistiske handlinger faktisk eksisterer. Det er ofte jeg ikke velger det valget som gagner meg mest, men så kan man jo argumentere at følelsen jeg får inni meg når jeg hjelper folk har høyere verdi enn det jeg hadde spart ved å ikke hjelpe personen det kanskje var snakk om.

Nettopp

 

Men jeg tør påstå at jeg har gjort altruistiske handlinger i mitt liv, hvor jeg har hjulpet mennesker som selv ikke vet at jeg har hjulpet dem, som til og med har mislikt meg i ettertid, hvor jeg ikke har tjent noen ting på dette.

Vel, og det du gjør når du gjør altruistiske handlinger er å utføre positiv egoisme. Ellers ville du ikke gjort dem. Du tenker at det er riktig å gjøre det, og det er da du (egoet) som mener det er riktig å gjøre det, derfor gjør du det. Og når du (egoet) har gjort det så føles det riktig. Om du ikke hadde gjort det, så ville det ikke føltes riktig ut. Din egen (egoet) følelse av rett og galt; F.eks. hjelpe mennesker som sannsynligvis ikke hjelper tilbake: for eksempel en du møter når du er på ferie for eksempel og som du ikke vil møte igjen, eller rett og slett mennesker som ikke hjelper igjen. Det gir deg en god følelse eller kanskje en følelse enn å være et litt bedre menneske enn de mennesker som ikke hjelper noen...

Det er vel gjerne slike handlinger som er altruistiske. Handlinger hvor personen du hjelper ikke vet dette selv. Hvis jeg i teorien har ingen følelser, men har fornuft og ser at et menneske trenger hjelp, kan da flokkdyrinstinktet mitt slå til, og jeg kan hjelpe denne personen bak ryggen dens, uten noengang å få ros for det jeg har gjort, kun for å hjelpe et medlem av rasen min?

Du får en god selvfølelse. Du føler at du har gjort noe nyttig for deg. Du går ikke rundt å føler at du er unyttig eller at det egentlig ikke er behov for deg i verden; Du føler at du gjør godt og at du gir andre noe, og dette kan du leve og ha det veldig godt med, mens det motsatte kunne du ikke ha hatt det spesielt godt med, om du skjønner hva jeg mener?

Garantert noen som vil argumentere for at dette ikke er altruistisk siden jeg har et formål, og det er å fremme rasen min, og hvis det er det dere mener, er jeg enig i at det finnes ingen slike handlinger. Men rent gode, og uegoistiske handlinger eksisterer, og trenger hverken å være basert på gevinst eller følelser, men rett og slett fordi du vil et annet menneske vel.

Og du vil et annet menneske vel, fordi du er et normalt og friskt oppegående menneske som tenker godt om medmennesker. Du vil sannsynligvis oppleve at mennesker er slik tilbake også. Du vil ha et mye bedre liv en nihilisten her på forumet. Nettopp fordi du tenker sunde tanker som er godt både for deg selv og for omgivelsene dine.

[Left Blank]

 

Det nytter ikke å snakke med en nihilist om moral, da en nihilist mener at det ikke eksisterer noen moral eller et svar på rett og galt. Og denne mannen må jo være psykopat også siden han ikke ville ha hjulpet et barn som var i ferd med å drukne, men bare stått å sett på....

 

 

Bare for å si kort om nihilisme - det er feil å si at de ikke har moral. Mange blander fatalisme med nihilisme desverre. Nihilister tror ikke det eksisterer en moral utenfor sosiale og mentale sammenhenger, at vi selv skaper kondisjonene for disse (samt alle verdier generelt). Det betyr ikke at man driter i andre mennesker og gjør det man vil (som fatalister) men heller at man tror på å skape sitt eget syn og sitt eget morale rammeverk. Nihilister vil sette sprørsmål ved alle de sosiale reglene etc. en fatalist kunne vært en person som ikke hjelper et barn som drukner.

 

 

Angående altruistiske handlinger så tror jeg det handler om definisjonene og premissene vi setter. Jeg tror helt klart man kan bli inspirert på et intellektuelt nivå til å hjelpe andre mennesker i nød, og være snille mot dem. Dette blir da en handling man gjør basert på det man vet om mennesker, situasjoner, språk, smerte og slike menneskelagde forståelser av verden. Men om man snakker om hva disse handlingene gjør primalt sett, for eksempel når vi hjelper noen så får vi en god følelse - da er den gode følelsen en egoistisk følelse i den forstand at bare vi føler den. Men på den andre siden så oppsto denaltruistiske handlingen utifra problemer og situasjoner /andre/ er i, og vi gjør det for dem. Hadde vi ikke hatt medfølelse så hadde vi aldri gjort noe for andre, og jeg tror ikke den eneste grunnen vi hjelper andre er for å få en god følelse. Det betyr at det er en blanding av følelsen av å hjelpe (som er en mindre egoistisk følelse en for eksempel å stjele noe for en god følelse) samt viten om at den andre personen får noe ut av det. Vi kan jo bare se verden ut ifra vårt eget synspunkt så det blir vanskelig å føle eller tenke noe utenom seg selv, men det betyr ikke at man ikke vil hjelpe andre på andre bakgrunner eller at det ikke handler om en selv.

Endret 30. juni 2011 av b3ta

[Nihilist1]

Når jeg tenker meg om derimot, lurer jeg på om ikke altruistiske handlinger faktisk eksisterer. Det er ofte jeg ikke velger det valget som gagner meg mest, men så kan man jo argumentere at følelsen jeg får inni meg når jeg hjelper folk har høyere verdi enn det jeg hadde spart ved å ikke hjelpe personen det kanskje var snakk om.

Min utheving. Egoisme. Ikke altruisme.

Hypotetisk altruisme: du er kjempeegoist i adferd, plutselig utfører du en handling som ikke er motivert av psykose, som du ikke har noen fordeler av, hverken materielt eller åndelig, som du ikke føler glede ved, som du har negative konsekvenser av, og som kommer andre til gode.

 

Men rent gode, og uegoistiske handlinger eksisterer, og trenger hverken å være basert på gevinst eller følelser, men rett og slett fordi du vil et annet menneske vel.

Helt uenig. Det å ville et annet menneske vel, dersom du ikke vil et tilfeldig menneske vel, er fullstendig egoistisk, da personen har en betydning for deg, og således økes potensielt velbehaget for deg. Så lenge noe har en positiv spin-off effekt for deg, er det egoisme iblandet.

 

Bare for å si kort om nihilisme - det er feil å si at de ikke har moral.

Bare å gi opp diskusjon med "religiøse." Wikipedia er en bedre kilde. Dessuten: hva et menneske viser av moralsk adferd, kan være fullstendig forskjellig fra man man skulle tro ut ifra en persons intellektuelle tilnærming. Nihilisme er et redelig intellektuelt skeptisk ståsted til verden omkring, og forholder seg til solipsisme som ateisme til agnostisisme. Om man i tillegg er amoralist, fatalist osv er et annet spm.

[Nihilist1]

Angående altruistiske handlinger så tror jeg det handler om definisjonene og premissene vi setter. Jeg tror helt klart man kan bli inspirert på et intellektuelt nivå til å hjelpe andre mennesker i nød, og være snille mot dem. Dette blir da en handling man gjør basert på det man vet om mennesker, situasjoner, språk, smerte og slike menneskelagde forståelser av verden. Men om man snakker om hva disse handlingene gjør primalt sett, for eksempel når vi hjelper noen så får vi en god følelse - da er den gode følelsen en egoistisk følelse i den forstand at bare vi føler den. Men på den andre siden så oppsto denaltruistiske handlingen utifra problemer og situasjoner /andre/ er i, og vi gjør det for dem. Hadde vi ikke hatt medfølelse så hadde vi aldri gjort noe for andre, og jeg tror ikke den eneste grunnen vi hjelper andre er for å få en god følelse. Det betyr at det er en blanding av følelsen av å hjelpe (som er en mindre egoistisk følelse en for eksempel å stjele noe for en god følelse) samt viten om at den andre personen får noe ut av det. Vi kan jo bare se verden ut ifra vårt eget synspunkt så det blir vanskelig å føle eller tenke noe utenom seg selv, men det betyr ikke at man ikke vil hjelpe andre på andre bakgrunner eller at det ikke handler om en selv.

Jeg tror moral, altruisme og egoisme er forenklede ord, som oppstår på bakgrunn av at mennesker lever med fantasiforestillinger, og at det er mange som klamrer seg fast til just-world tanken.

 

Hva som i virkeligheten befinner seg bak adferden din, hva som skjer kjemisk i hjernen, hva likheten er mellom å berike seg selv igjennom å stjele, og likheten mellom å berike seg selv ved å redde noen opp fra en elv, samt unngå selvkritikk og fremmed kritikk ved å ikke handle, det er jeg ikke sikker på.

 

Jeg tror en stor del av forklaringen ligger i at organismen velger en livsstrategi. Når jeg sier strategi, så mener jeg da villighet til gi/vurdering av hva du tjener på. Her kommer svært mye inn i valgene du tar. Risikovillighet/engstelighet/intelligens/interesse for mennesker osv. Jeg er usikker på hvor mye oppdragelse betyr, men jeg leste noe om at unger holder seg unna leketøy dersom de får høre at det er galt å leke med dem, men ikke dersom de får høre at de får straff... Folk har vel lydighet i forskjellige former.

 

Utviklingen av fantasiene er lett å forstå. Det er vondt å svelge sin egen dumhet, sin feilbarlighet, at man handler som man gjør, fordi man ikke er selvstendig tenkende, men manipulert av omgivelser, og slave av genetisk programmering og varierende nevrotisk personlighet.

[Left Blank]

 

Jeg tror moral, altruisme og egoisme er forenklede ord, som oppstår på bakgrunn av at mennesker lever med fantasiforestillinger, og at det er mange som klamrer seg fast til just-world tanken.

 

Hva som i virkeligheten befinner seg bak adferden din, hva som skjer kjemisk i hjernen, hva likheten er mellom å berike seg selv igjennom å stjele, og likheten mellom å berike seg selv ved å redde noen opp fra en elv, samt unngå selvkritikk og fremmed kritikk ved å ikke handle, det er jeg ikke sikker på.

 

Jeg tror en stor del av forklaringen ligger i at organismen velger en livsstrategi. Når jeg sier strategi, så mener jeg da villighet til gi/vurdering av hva du tjener på. Her kommer svært mye inn i valgene du tar. Risikovillighet/engstelighet/intelligens/interesse for mennesker osv. Jeg er usikker på hvor mye oppdragelse betyr, men jeg leste noe om at unger holder seg unna leketøy dersom de får høre at det er galt å leke med dem, men ikke dersom de får høre at de får straff... Folk har vel lydighet i forskjellige former.

 

Utviklingen av fantasiene er lett å forstå. Det er vondt å svelge sin egen dumhet, sin feilbarlighet, at man handler som man gjør, fordi man ikke er selvstendig tenkende, men manipulert av omgivelser, og slave av genetisk programmering og varierende nevrotisk personlighet.

Jeg tror ikke man blindt skal tro på en verdimåling eller en mening, for da kommer man i en fantasiverden, men heller distansere seg fra verdien, og få et mer pragmatisk syn på hvorfor man gjør det man gjor, og hva man gjør, i forskjellige kontekster. Denne pragmatikken skaper mer spesifikke intensjoner og rasjonale grunner for aksjoner, samt et mer opplyst sinn. Generelle og såkalte "objektive" verdier skaper bare unntak og feiloppfatninger. Jeg tror også moral, altruisme og egoiske er forenklede utrykk, og at mye kommer tilbake til denne strategien du snakker om. Når det er sagt så er det litt ironisk at man KAN leve i en slik fantasiverden, om man har makten og innflytelsen til å opprettholde ignoransen, noe jeg syntes skjer i verden nå for tiden. Man kan fryse ut andre offentlig, ignorere fakta og rasjonell tenkning til gode for sin egen makt og selvfølelse, og da undertrykke mange mennesker som faller under den såkalte "djevelhatten" uten at noen kan hjelpe disse menneskene. Det at verden nå ser ut til å lede mer i nihilistiske tanekbaner (ihvertfall på internett), som egentlig vil si mere informasjon og mer nyansert håndtering av mennesker og situasjoner, er en bra ting, men er fortsatt mye som står igjen. Det ble kanskje litt off topic her men, ja som du sier, det er vanskelig å innse realiteten om seg selv, og da særlig når man er i omgivelser hvor man blir fryst ut og sett ned på om man prøver å gå utenfor reglene og mainstreamen...

[тurbonєℓℓo]

Det nytter ikke å snakke med en nihilist om moral, da en nihilist mener at det ikke eksisterer noen moral eller et svar på rett og galt. Og denne mannen må jo være psykopat også siden han ikke ville ha hjulpet et barn som var i ferd med å drukne, men bare stått å sett på....

Bare for å si kort om nihilisme - det er feil å si at de ikke har moral.

Det kan godt være. Kan godt hende jeg dro strikken litt for langt...

Det er jo feil å generalisere, så jeg trekker det gjerne tilbake. Det er individuelt... Beklager.

 

Mange blander fatalisme med nihilisme desverre. Nihilister tror ikke det eksisterer en moral utenfor sosiale og mentale sammenhenger, at vi selv skaper kondisjonene for disse (samt alle verdier generelt). Det betyr ikke at man driter i andre mennesker og gjør det man vil (som fatalister) men heller at man tror på å skape sitt eget syn og sitt eget morale rammeverk. Nihilister vil sette sprørsmål ved alle de sosiale reglene etc. en fatalist kunne vært en person som ikke hjelper et barn som drukner.

En meget god redegjørelse! Et pluss for den!

Angående altruistiske handlinger så tror jeg det handler om definisjonene og premissene vi setter. Jeg tror helt klart man kan bli inspirert på et intellektuelt nivå til å hjelpe andre mennesker i nød, og være snille mot dem. Dette blir da en handling man gjør basert på det man vet om mennesker, situasjoner, språk, smerte og slike menneskelagde forståelser av verden.

Vanligvis gjør man det instinktivt. Det ligger i vår natur, som art, som et "flokkdyr" å hjelpe andre mennesker i nød. Dersom vi ikke hadde gjort dette, eller det var vanlig å ikke hjelpe, så ville man ha blitt utryddet. Vår art har overlevd og formert seg veldig mye på grunn av samarbeid oss i mellom. Samarbeid gjelder også å samarbeide om å overleve, og man kan ikke gjøre det dersom man ikke bryr seg om andre. Bryr man seg ikke om andre, så bryr man seg i virkeligheten seg ikke om seg selv heller, for det er sammen med andre man stort sett lever...

Men om man snakker om hva disse handlingene gjør primalt sett, for eksempel når vi hjelper noen så får vi en god følelse - da er den gode følelsen en egoistisk følelse i den forstand at bare vi føler den. Men på den andre siden så oppsto den altruistiske handlingen utifra problemer og situasjoner /andre/ er i, og vi gjør det for dem. Hadde vi ikke hatt medfølelse så hadde vi aldri gjort noe for andre, og jeg tror ikke den eneste grunnen vi hjelper andre er for å få en god følelse. Det betyr at det er en blanding av følelsen av å hjelpe (som er en mindre egoistisk følelse en for eksempel å stjele noe for en god følelse) samt viten om at den andre personen får noe ut av det. Vi kan jo bare se verden ut ifra vårt eget synspunkt så det blir vanskelig å føle eller tenke noe utenom seg selv, men det betyr ikke at man ikke vil hjelpe andre på andre bakgrunner eller at det ikke handler om en selv.

Selvsagt hjelper man andre også når man ikke selv tjener på det. Men om man ikke hadde noen følelser eller noen grunn eller noe som helst som er årsak til at en ville ha gjort det, så gjør man det ikke. Da ville man som nihilisten på dette forumet, bare stått å sett på uten å gjort noe med det... Man gjør ting fordi man mener det er riktig. Man gjør ting for å være et godt menneske, eller for å bli sett på som et godt menneske. Man gjør ting for at man selv skal føle at man gjør ting riktig. Uansett hva man gjør, så gjør man det fordi: ett eller annet. Alt har en grunn/årsak. Det er intet negativt ved positiv egoisme i praksis. Hvis man ikke hadde brydd seg om man var et godt menneske eller ei, da er det mer sannsynlig at det mennesket ikke hadde brydd seg om å hjelpe noen heller.. Det å hjelpe noen gir faktisk på mange måter "heltestatus"... Redder du barnet til noen fra å dø, så blir du helt, og du kan føle deg vel i all fremtid. Kjører du på et barn, kan du ikke det....

 

 

[Flatlus]

Det har jeg aldri hørt om, hehe, har du?

Selvmord er en egoistisk handling i negativ forstand; Man tenker ikke på de etterlatte, men kun seg selv... Man tenker ikke på de som blir igjen og må leve livet ut med sorgen og slike ting, men kun seg selv.

Ja, Émile Durkheim nevner det som et eget kapittel i boken sitt essay om selvmord, men det kan selvfølgelig diskuteres om altruisme virkelig eksisterer.

Nei, det gjør ikke jeg heller... Det er mye man ikke klarer å se på som egoistisk.

Selvfølgelig, de er trent opp til å gjøre disse handlingene i disse situasjonene. De er overbevist om at de vil få status for å ofre seg, mens det ville vært feigt å gjøre det motsatte.

 

Trener militæret folk til å ofre seg?

[тurbonєℓℓo]

Det har jeg aldri hørt om, hehe, har du?

Selvmord er en egoistisk handling i negativ forstand; Man tenker ikke på de etterlatte, men kun seg selv... Man tenker ikke på de som blir igjen og må leve livet ut med sorgen og slike ting, men kun seg selv.

Ja, Émile Durkheim nevner det som et eget kapittel i boken sitt essay om selvmord, men det kan selvfølgelig diskuteres om altruisme virkelig eksisterer.

Okei. Har ikke hørt om den boken før.

Ja, og jeg mener det i alle fall kommer an på definisjonen av altruisme. Dersom altruisme defineres som det motsatte av egoisme, uansett om betydningen er positiv egoisme eller negativ egoisme, så er jeg uenig. I alle fall nå. Fordi jeg tror alt vi gjør har en bakenforliggende grunn. Jeg tror det ikke er tilfeldig at en person kaster seg over ei jernbanespor for å dytte et barn, som står midt i jernbanesporet, unna toget - slik at det er han selv og ikke barnet som blir tatt av toget. Det ser jo ut som ren og skjær altruisme, ikke sant? Men det er verken positiv egoisme eller negativ egoisme? Han redder jenta fordi han mener det er rett, (det finnes ikke noe som helst galt i det, det er bare rett og riktig) og fordi han (egoet) mener det er rett, så redder han jenta.. Han vet at han ikke kunne hatt det noe godt med seg selv dersom han bare hadde stått å sett på at jenta ble kjørt ned... Han ville ha lidd psykisk resten av livet og hatt dårlig samvittighet, derfor gjør han det... Om han rekker å tenke dette eller ikke, så gjør han det av følesen av at det er riktig, ergo en positiv form for egoisme. Som sagt: Det er intet negativt ved positiv egoisme - det er kun den negative egoismen som blir tolket å være negativ (ondskapsfull)...

Nei, det gjør ikke jeg heller... Det er mye man ikke klarer å se på som egoistisk.

Selvfølgelig, de er trent opp til å gjøre disse handlingene i disse situasjonene. De er overbevist om at de vil få status for å ofre seg, mens det ville vært feigt å gjøre det motsatte.

 

Trener militæret folk til å ofre seg?

Ja, sammen med all annen opplæring. Man "gir sitt liv" for nasjonen. Man er villig til å dø for nasjonen/landet. Man er som regel stolt av at man er villig til å dø for landet sitt. Noen er det uansett om det er rett eller galt å forsvare landet sitt...

[Flatlus]

Okei. Har ikke hørt om den boken før.

Ja, og jeg mener det i alle fall kommer an på definisjonen av altruisme. Dersom altruisme defineres som det motsatte av egoisme, uansett om betydningen er positiv egoisme eller negativ egoisme, så er jeg uenig. I alle fall nå. Fordi jeg tror alt vi gjør har en bakenforliggende grunn. Jeg tror det ikke er tilfeldig at en person kaster seg over ei jernbanespor for å dytte et barn, som står midt i jernbanesporet, unna toget - slik at det er han selv og ikke barnet som blir tatt av toget. Det ser jo ut som ren og skjær altruisme, ikke sant? Men det er verken positiv egoisme eller negativ egoisme? Han redder jenta fordi han mener det er rett, (det finnes ikke noe som helst galt i det, det er bare rett og riktig) og fordi han (egoet) mener det er rett, så redder han jenta.. Han vet at han ikke kunne hatt det noe godt med seg selv dersom han bare hadde stått å sett på at jenta ble kjørt ned... Han ville ha lidd psykisk resten av livet og hatt dårlig samvittighet, derfor gjør han det... Om han rekker å tenke dette eller ikke, så gjør han det av følesen av at det er riktig, ergo en positiv form for egoisme. Som sagt: Det er intet negativt ved positiv egoisme - det er kun den negative egoismen som blir tolket å være negativ (ondskapsfull)...

For min del, så synes jeg negativ egoisme høres bare ut som en svakere form for egoisme. Egoisme er noe som tydelig er en negativ egenskap i samfunnet, og når det skinner gjennom at du er egoistisk, har du på en måte mislykkes. Folk vil i verste fall starte å motarbeide deg...? Positiv egoisme er som å straffe seg selv for å dra fordel av det i ettertid.

 

Ja, sammen med all annen opplæring. Man "gir sitt liv" for nasjonen. Man er villig til å dø for nasjonen/landet. Man er som regel stolt av at man er villig til å dø for landet sitt. Noen er det uansett om det er rett eller galt å forsvare landet sitt...

Ja, det er en norm som sier at det er ærefullt å forsvare landet sitt, fordi at landet står sterkest under én leder. Her er altruisme på en måte en falsk egoisme, men hva skjer om de ikke velger å ofre seg? Hva hadde skjedd med Sveits og Sverige, som forholdt seg nøytrale, om nazistene hadde vunnet krigen?

[del_diablo]

Er ikke altruistiske handlinger per definisjon "onde" handlinger?

En altruistisk handling er per definisjon en handling du gjør for en annen person, uavhengig av hva handlingen er.

En soldat som voldtar på ordre handler altruistisk, det samme gjelder poltiet, eller f.eks advokater, eller hvem som helst egentlig. Handler du helt altruistisk så gjør du blindt hva folk sier til deg, og tenker ikke over det en gang. Det er først når man tenker over handlingen at den blir mindre altruistisk.

Vis jeg får en orde om noe, får avgjør om jeg skal følge den etter premisser(f.eks belønning), så har jeg gjordt en egoistisk handlinge for noen andre, dermed er ikke handlingen altruistisk.

Men vis spørsmålet er "eksiterer 100% altruistiske handlinger", så er svaret ja, de finnes, det er bare langt i mellom. Vis din mor eller far ber deg om å hente noe, og du gjør dette, uten å tenke over det, har du nettop gjordt en altruistisk handling.

[Flatlus]

Altruistiske handlinger blir i følge deg utført av mennesker som ikke stiller spørsmål om hvorfor de skal gjøre det? Da er man troverdig, man velger å gjøre noe for andre. Du nevner voldtekt. Dette er en altruistisk handling som hjelper en person som helt tydelig er _ond_. Om du blir beordret av FN til å gå inn i en fattig landsby og forsyne landsbyen med mat og drikke, er du da ond?

 

Brb butikken

[del_diablo]

Vis du tar i mot ordre for noen, og gjør dem, uten en baktanker, har du nettop gjordt en altruistisk handling.

Hva du gjør er irrelevant.

Du har gjordt noe, for noen. Dermed er handlingen altruistisk.

Drar du inn i en landsby, for FN, for å gi dem mat og drikke har du også gjordt en altruistisk handling, så lenge du ikke tanker noe mer på det.

Vis du gjør en handling for noe, eller noen, for å gjøre den handlinger for noe eller noe, så er handlingen altruistisk.

Vis du hjelper noen, for å hjelpe dem, så kan eller kan ikke handlinger være altruistisk ettersom hvorfor du utfører den.

 

Grunne til at altruisme er "ondt" er fordi det oppforder til å gjøre ting, helt uten om å tenke på det.

Ren altruisme er fravær av selvstendighet, en tomhet skal som kun følger omverdens krav til å følge den.

Endret 2. juli 2011 av del_diablo

[тurbonєℓℓo]

Okei. Har ikke hørt om den boken før.

Ja, og jeg mener det i alle fall kommer an på definisjonen av altruisme. Dersom altruisme defineres som det motsatte av egoisme, uansett om betydningen er positiv egoisme eller negativ egoisme, så er jeg uenig. I alle fall nå. Fordi jeg tror alt vi gjør har en bakenforliggende grunn. Jeg tror det ikke er tilfeldig at en person kaster seg over ei jernbanespor for å dytte et barn, som står midt i jernbanesporet, unna toget - slik at det er han selv og ikke barnet som blir tatt av toget. Det ser jo ut som ren og skjær altruisme, ikke sant? Men det er verken positiv egoisme eller negativ egoisme? Han redder jenta fordi han mener det er rett, (det finnes ikke noe som helst galt i det, det er bare rett og riktig) og fordi han (egoet) mener det er rett, så redder han jenta.. Han vet at han ikke kunne hatt det noe godt med seg selv dersom han bare hadde stått å sett på at jenta ble kjørt ned... Han ville ha lidd psykisk resten av livet og hatt dårlig samvittighet, derfor gjør han det... Om han rekker å tenke dette eller ikke, så gjør han det av følesen av at det er riktig, ergo en positiv form for egoisme. Som sagt: Det er intet negativt ved positiv egoisme - det er kun den negative egoismen som blir tolket å være negativ (ondskapsfull)...

For min del, så synes jeg negativ egoisme høres bare ut som en svakere form for egoisme. Egoisme er noe som tydelig er en negativ egenskap i samfunnet, og når det skinner gjennom at du er egoistisk, har du på en måte mislykkes. Folk vil i verste fall starte å motarbeide deg...? Positiv egoisme er som å straffe seg selv for å dra fordel av det i ettertid.

Jeg mener negativ egoisme er det motsatte av positiv egoisme. Som nevnt tidligere. Mens positiv egoisme fører til et godt resultat både for en selv og andre, så fører negativ egoisme til det motsatte.

 

Det er den negative egoismen som er negativ egenskap i samfunnet.

Du må ha missforstått meg på ett eller annet punkt. Les gjerne igjennom alle eksemplene mine om du orker.

 

 

Ja, sammen med all annen opplæring. Man "gir sitt liv" for nasjonen. Man er villig til å dø for nasjonen/landet. Man er som regel stolt av at man er villig til å dø for landet sitt. Noen er det uansett om det er rett eller galt å forsvare landet sitt...

Ja, det er en norm som sier at det er ærefullt å forsvare landet sitt, fordi at landet står sterkest under én leder. Her er altruisme på en måte en falsk egoisme, men hva skjer om de ikke velger å ofre seg? Hva hadde skjedd med Sveits og Sverige, som forholdt seg nøytrale, om nazistene hadde vunnet krigen?

 

Vel, bare dersom man trives og mener landet har gode ledere... Dersom norge for eksempel var styrt av en diktatorisk tyrann som ønsket å gå til krig mot Sverige, ville det da vært ærefullt å "forsvare landet"? Man kjemper for demokratiet, og de gode verdiene landet har, men ikke for landejorda i seg selv, eller gjør man? .... Det er ingen som er "vinner" av en krig. Man vinner ingen ting i det store bildet. Det eneste man oppnår er å komme bedre ut av situasjonen, og motsatt noen kommer dårlig ut... Alle de som støttet Hitler & Co, ville ha vært meget stolte dersom Hitler-Tyskland hadde vunnet krigen... Om ondskapen ville de bare sagt: "det var nødvendig" .... På samme måte som Brittenes teppebombing der mange sivile liv gikk tapt, var nødvendig....

[Flatlus]

Jeg mener negativ egoisme er det motsatte av positiv egoisme. Som nevnt tidligere. Mens positiv egoisme fører til et godt resultat både for en selv og andre, så fører negativ egoisme til det motsatte.

 

Det er den negative egoismen som er negativ egenskap i samfunnet.

Du må ha missforstått meg på ett eller annet punkt. Les gjerne igjennom alle eksemplene mine om du orker.

Å dele med vennen sin kan være en markedsføringsteknikk for å "kreve" mer tilbake, ved å spille på samvittigheten. Det er selvfølgelig en lurere måte å fremstå på, enn som en slem egoist som bare er ute etter å lure folk og manipulere. Jeg får for eksempel kjempestore fordommer når jeg hører om folk som skal lese om hersketeknikker eller andre ting som skal gi egen vinning. Jeg tror at hersketeknikker aldri vil gi noe positivt utslag på livet til noen med mindre de stenger det ute av identiteten sin, slik at de nærmeste aldri får i det hele tatt et hint om at du er så "ond". Hersketeknikker kan i seg selv derimot, være en form for positiv egoisme.

 

 

Vel, bare dersom man trives og mener landet har gode ledere... Dersom norge for eksempel var styrt av en diktatorisk tyrann som ønsket å gå til krig mot Sverige, ville det da vært ærefullt å "forsvare landet"? Man kjemper for demokratiet, og de gode verdiene landet har, men ikke for landejorda i seg selv, eller gjør man? .... Det er ingen som er "vinner" av en krig. Man vinner ingen ting i det store bildet. Det eneste man oppnår er å komme bedre ut av situasjonen, og motsatt noen kommer dårlig ut... Alle de som støttet Hitler & Co, ville ha vært meget stolte dersom Hitler-Tyskland hadde vunnet krigen... Om ondskapen ville de bare sagt: "det var nødvendig" .... På samme måte som Brittenes teppebombing der mange sivile liv gikk tapt, var nødvendig....

Det er som du sier ikke forskjell på godt og vondt i en krig før slaget er ferdig, så de ville nok følt det ærefullt. Ikke alle kulturer som Islam (kan ingen andre ), prioriterer demokratiske verdier like mye.

[тurbonєℓℓo]

Å dele med vennen sin kan være en markedsføringsteknikk for å "kreve" mer tilbake, ved å spille på samvittigheten.

Jepp. Men spørsmålet er om det lønner seg i lengden. En blir lett upopulær tror jeg dersom man holder på slik. Det å være helt ærlig er derimot noe man ikke kan tape på... Er man ærlig og redelig, deler med andre, uten å kreve noe tilbake, .... så vil det gå personen eller en bedrift (det gjelder jo alt) mye bedre... Folk stoler på deg/den/det.

 

Det er selvfølgelig en lurere måte å fremstå på, enn som en slem egoist som bare er ute etter å lure folk og manipulere.

Folk som har sjulte hensikter og sånt, blir sjelden godt likt... Hva er viktigst? Penger eller venner? Penger eller god samvittighet? Selvfølelse? Liker man folk som går rundt å tenker på egen vinning? Eller er det folk man forakter? En som går rundt å syntes at "de rike har alt for mye skatt" - og som er rik selv, og har alt han/hun trenger - det er en person som i alle fall ikke burde klage dersom noe urettferdig skjer i livet hans/hennes... For eksempel er Frp-ere slik jeg ser det noen gjerrigknarker som kun tenker på seg selv og sin egen økonomi, istedet for å tenke at det beste er om alle burde ha like muligheter, rettigheter, og lik helsehjelp for eksempel, og at alle er med på å dra samfunnet i riktig retning via et spleiselag...

 

Hvilket parti vil en positiv egoist stemme på?

Hvilket parti vil en negativ egoist stemme på?

 

Bare noen morsomme tanker bare for å få fart på debatten :-P

 

Jeg får for eksempel kjempestore fordommer når jeg hører om folk som skal lese om hersketeknikker eller andre ting som skal gi egen vinning. Jeg tror at hersketeknikker aldri vil gi noe positivt utslag på livet til noen med mindre de stenger det ute av identiteten sin, slik at de nærmeste aldri får i det hele tatt et hint om at du er så "ond". Hersketeknikker kan i seg selv derimot, være en form for positiv egoisme.

Selv så syntes jeg hersketeknikker høres ille ut. Hva er motsetningen til hersketeknikk? Forsøke å overbevise noen om noe uten å sjule hensikten? Eller hva er det? Ren overtalelsesteknikk, altså og forsøke å være diplomatisk?

 

Vel, bare dersom man trives og mener landet har gode ledere... Dersom norge for eksempel var styrt av en diktatorisk tyrann som ønsket å gå til krig mot Sverige, ville det da vært ærefullt å "forsvare landet"? Man kjemper for demokratiet, og de gode verdiene landet har, men ikke for landejorda i seg selv, eller gjør man? .... Det er ingen som er "vinner" av en krig. Man vinner ingen ting i det store bildet. Det eneste man oppnår er å komme bedre ut av situasjonen, og motsatt noen kommer dårlig ut... Alle de som støttet Hitler & Co, ville ha vært meget stolte dersom Hitler-Tyskland hadde vunnet krigen... Om ondskapen ville de bare sagt: "det var nødvendig" .... På samme måte som Brittenes teppebombing der mange sivile liv gikk tapt, var nødvendig....

Det er som du sier ikke forskjell på godt og vondt i en krig før slaget er ferdig, så de ville nok følt det ærefullt. Ikke alle kulturer som Islam (kan ingen andre ), prioriterer demokratiske verdier like mye.

Fatter ikke at noen i dagens samfunn ønsker å kjempe for diktatur og sharia... Fatter og begriper det ikke.. Og at det har noe med ære å gjøre... ikke det heller...

 

 

 

[Flatlus]

Jepp. Men spørsmålet er om det lønner seg i lengden. En blir lett upopulær tror jeg dersom man holder på slik. Det å være helt ærlig er derimot noe man ikke kan tape på... Er man ærlig og redelig, deler med andre, uten å kreve noe tilbake, .... så vil det gå personen eller en bedrift (det gjelder jo alt) mye bedre... Folk stoler på deg/den/det.

En med høy status i samfunnet må jo ha kommet dit på en eller annen måte? Flaks kan jo være en viktig faktor, men så lenge man klarer å skjule hensiktene sine kombinert ved å arbeide for de, har man klart det. De som blir upopulær er bare de som gjør feil, blir gjennomskuet og dermed motarbeidet.

Folk som har sjulte hensikter og sånt, blir sjelden godt likt... Hva er viktigst? Penger eller venner? Penger eller god samvittighet? Selvfølelse? Liker man folk som går rundt å tenker på egen vinning? Eller er det folk man forakter? En som går rundt å syntes at "de rike har alt for mye skatt" - og som er rik selv, og har alt han/hun trenger - det er en person som i alle fall ikke burde klage dersom noe urettferdig skjer i livet hans/hennes... For eksempel er Frp-ere slik jeg ser det noen gjerrigknarker som kun tenker på seg selv og sin egen økonomi, istedet for å tenke at det beste er om alle burde ha like muligheter, rettigheter, og lik helsehjelp for eksempel, og at alle er med på å dra samfunnet i riktig retning via et spleiselag...

 

Hvilket parti vil en positiv egoist stemme på?

Hvilket parti vil en negativ egoist stemme på?

 

Bare noen morsomme tanker bare for å få fart på debatten :-P

Penger og venner er jo det ideelle. Har man penger, kan man se rik ut og folk kan tro at personen har høy status. Å være intellektuell uten å være truende er også positivt. Da vil folk naturligvis prøve å bli kjent med personen? Når man da blir kjent med nye mennesker er det da viktig å ikke bli så godt kjent at de skjønner at man aktivt bruker hersketeknikker (bevisst) og målet er å komme høyest i hierarkiet.

 

Det som er synd er at bevisst bruk av hersketeknikker ofte fungerer dårlig. Man kan ikke bare lese en bok om hersketeknikker og skjønne hvordan det skal utføres til punkt og prikke, siden tolkningen av boken er subjektiv. Man må derimot observere en som er flink med hersketeknikker og forstå hva han gjør riktig og fungerer. Dette innebærer at man ikke skal bli kjent eller være aktivt sammen med denne personen, fordi han er bedre enn deg og man vil aldri få høyere autoritet enn han der og da. Dessuten tror jeg at det er lett for han å skjønne at personen prøver å imitere han (vil det gi han enda mer autoritet?)

 

Selv så syntes jeg hersketeknikker høres ille ut. Hva er motsetningen til hersketeknikk? Forsøke å overbevise noen om noe uten å sjule hensikten? Eller hva er det? Ren overtalelsesteknikk, altså og forsøke å være diplomatisk?

Ikke ignorere spørsmål som blir spurt, svare objektivt på alt... Dette høres ikke ut som hersketeknikker? Det som er kult, er at å stille spørsmål setter deg i en ramme av lav autoritet, mens å svare gir deg høy autoritet. Vil du karakterisere å 'ikke stille spørsmål' som en hersketeknikk da?

 

Vil ikke en diplomat ha autoritet? Da vil han vel aldri kunne være i stand til å megle om ingen er villig til å inngå resolusjonene hans? Hvorfor bruke overtalelsesteknikker som man vet at ikke fungerer?

 

Fatter ikke at noen i dagens samfunn ønsker å kjempe for diktatur og sharia... Fatter og begriper det ikke.. Og at det har noe med ære å gjøre... ikke det heller...

Det er vel ikke ære, men uenighet om at demokrati er veien å gå.

[тurbonєℓℓo]

Jepp. Men spørsmålet er om det lønner seg i lengden. En blir lett upopulær tror jeg dersom man holder på slik. Det å være helt ærlig er derimot noe man ikke kan tape på... Er man ærlig og redelig, deler med andre, uten å kreve noe tilbake, .... så vil det gå personen eller en bedrift (det gjelder jo alt) mye bedre... Folk stoler på deg/den/det.

En med høy status i samfunnet må jo ha kommet dit på en eller annen måte? Flaks kan jo være en viktig faktor, men så lenge man klarer å skjule hensiktene sine kombinert ved å arbeide for de, har man klart det. De som blir upopulær er bare de som gjør feil, blir gjennomskuet og dermed motarbeidet.

En med høy status har som regel gjort veldig mye bra for folk, og har bygget opp en fortjent respekt.

Du kan jo komme høyt opp på falske premisser, men hva slags selvfølelse får man da? Blir man lykkelig av å ha en ufortjent autoritet? Det er hard jobbing som leder til høy status. For eksempel vil en lege bli svært respektert, og vil være en naturlig autoritet ovenfor pasienter for eksempel.

 

Oppskriften på å bli vellykket er hard jobbing. Det er litt flaks, men det er mesteparten hard jobbing, og en konkret målsetning man har satt seg. Har man skjulte hensikter så er man ikke ærlig, og må juge seg frem, man må være falsk, og man må stadig arbeide for å holde tingene skjult. Og ikke bare det: Man står konstant i fare for å bli avslørt... Lever man et godt liv da? Er det ikke mye bedre både for en selv og andre å leve ærlig uten noen skjulte hensikter? Alle ønsker jo å bli vellykket, men for enhver pris? Hva er poenget? En slik fyr vil jo ikke ha noe bedre livskvalitet enn andre, han vil bare lure seg selv... Han vil lure seg selv til å tro at han har noe å tjene på å ha skjulte hensikter...

 

 

Folk som har sjulte hensikter og sånt, blir sjelden godt likt... Hva er viktigst? Penger eller venner? Penger eller god samvittighet? Selvfølelse? Liker man folk som går rundt å tenker på egen vinning? Eller er det folk man forakter? En som går rundt å syntes at "de rike har alt for mye skatt" - og som er rik selv, og har alt han/hun trenger - det er en person som i alle fall ikke burde klage dersom noe urettferdig skjer i livet hans/hennes... For eksempel er Frp-ere slik jeg ser det noen gjerrigknarker som kun tenker på seg selv og sin egen økonomi, istedet for å tenke at det beste er om alle burde ha like muligheter, rettigheter, og lik helsehjelp for eksempel, og at alle er med på å dra samfunnet i riktig retning via et spleiselag...

 

Hvilket parti vil en positiv egoist stemme på?

Hvilket parti vil en negativ egoist stemme på?

 

Bare noen morsomme tanker bare for å få fart på debatten :-P

Penger og venner er jo det ideelle. Har man penger, kan man se rik ut og folk kan tro at personen har høy status. Å være intellektuell uten å være truende er også positivt. Da vil folk naturligvis prøve å bli kjent med personen? Når man da blir kjent med nye mennesker er det da viktig å ikke bli så godt kjent at de skjønner at man aktivt bruker hersketeknikker (bevisst) og målet er å komme høyest i hierarkiet.

Er man rik ... kan man være sikker på at alle de vennene egentlig er ordentlige venner? Hva om vennene bare egentlig setter pris på all luxusen man kan få ved å være hos den rike, og ikke den rike selv? Den rike kan være en som ingen egentlig liker, men som folk bare utnytter: Da vil man leve i et miljø med bare falskhet og dritt... Folk er bare vennen din fordi du har penger, og da kan de få ta litt del av den luksusen du omgir deg med, for eksempel... Meningen med livet er ikke å komme høyest opp i et hierarki, målet bør heller være å skape seg et godt liv sammen med andre...

 

Det som er synd er at bevisst bruk av hersketeknikker ofte fungerer dårlig. Man kan ikke bare lese en bok om hersketeknikker og skjønne hvordan det skal utføres til punkt og prikke, siden tolkningen av boken er subjektiv. Man må derimot observere en som er flink med hersketeknikker og forstå hva han gjør riktig og fungerer. Dette innebærer at man ikke skal bli kjent eller være aktivt sammen med denne personen, fordi han er bedre enn deg og man vil aldri få høyere autoritet enn han der og da. Dessuten tror jeg at det er lett for han å skjønne at personen prøver å imitere han (vil det gi han enda mer autoritet?)

Hersketeknikker er og forblir meningsløse. De tjener ikke til noe som helst annet enn falsk form for autoritet. Folk respekterer deg egentlig ikke, og den respekten de viser deg vil være falsk....

 

Selv så syntes jeg hersketeknikker høres ille ut. Hva er motsetningen til hersketeknikk? Forsøke å overbevise noen om noe uten å sjule hensikten? Eller hva er det? Ren overtalelsesteknikk, altså og forsøke å være diplomatisk?

Ikke ignorere spørsmål som blir spurt, svare objektivt på alt... Dette høres ikke ut som hersketeknikker? Det som er kult, er at å stille spørsmål setter deg i en ramme av lav autoritet, mens å svare gir deg høy autoritet. Vil du karakterisere å 'ikke stille spørsmål' som en hersketeknikk da?

Nope. Det er ikke alltid tilfellet. Å stille kritiske spørsmål, kan sette deg i en bedre posisjon, det kan gi deg høyre autoritet... Hvis du er lur, naturligvis... Hvis en person sier noe som ikke henger på greip, men sier det overbevisende med i et bestemt tonefall, så vil mange bare akseptere, fordi de ikke tørr annet. Dersom en annen derimot, stiller kritisk spørsmål, på en såpass god måte at andre skjønner det med en gang, momentant, så vil den som stiller det kritiske spørsmålet bli satt i sentrum, mens den som snakket overbevisende blir vendt ryggen til... Det var selvfølgelig et eksempel, men jeg ville bare illustrere at det ikke trenger å være slik at dersom du gjør sånn og sånn, så går alt som en dans på roser.... Det lønner seg å være ærlig, om man ikke er det, så vil man en eller annen gang møte seg selv i døra.... Og da kan man jo undres: "Var det verd det?"

 

Vil ikke en diplomat ha autoritet? Da vil han vel aldri kunne være i stand til å megle om ingen er villig til å inngå resolusjonene hans? Hvorfor bruke overtalelsesteknikker som man vet at ikke fungerer?

Fatter ikke at noen i dagens samfunn ønsker å kjempe for diktatur og sharia... Fatter og begriper det ikke.. Og at det har noe med ære å gjøre... ikke det heller...

Det er vel ikke ære, men uenighet om at demokrati er veien å gå.

Vel, ja.. Det er det jo... De ønsker seg mer islam og fundamentalisme, og det er jo ikke så rart... De vet jo ikke om noe bedre, siden de blir hjernevasket av både gamle bøker og mennesker med autoritet som de har skaffet seg på de måtene du her fremstiller. For å runde av: Vi vil ikke få noe godt samfunn dersom alle tenker slik. Altså er mer opptatt av hersketeknikker og manipulering og så videre. Vi får et godt samfunn dersom alle tenker på seg selv og andre (og andre!) ..... og på å skape seg selv et godt liv i samspillet med andre....